Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Tom E. B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Erik Lundeby, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til forslagsstillernes ønske om å avskjære regjeringen mulighetene for å hente stortingsrepresentanter til å tjenestegjøre som statssekretærer for regjeringen. Komiteen mener det kan være ulike syn på hvor stort praktisk problem dagens ordning representerer, eller eventuelt har medført av fordeler. Spørsmålet blir imidlertid vanskeligere når det settes på spissen mer prinsipielt. Dagens ordning gir regjeringen mulighet til å påvirke personsammensetningen på en annen måte enn den velgernes dom tilsier. I tillegg svekker den det enkelte valgdistrikts (fylkes) egen preferanse av lokale kandidater. Man kan også tenke seg at det bak utnevnelsen til regjeringstjeneste kan foreligge ukjente partiarrangementer som på denne måten får en forrang fremfor velgernes sammensetning av nasjonalforsamlingen. Et hensyn som taler mot grunnlovsforslaget er at regjeringsapparatet i dag har vid tilgang til landets dyktigste og mest kompetente personer, og enhver begrensning i rekrutteringskretsen vil kunne få utilsiktede sperrevirkninger som oppleves konkret urimelig.

Komiteen viser til at det siden statssekretærordningen ble innført etter krigen, er utnevnt mer enn 800 personer, hvorav 89 også har bekledt stortingsverv på et eller annet tidspunkt. Det finnes ikke tilgjengelig statistikk over hvor mange som var aktive som stortingsrepresentanter idet de ble beskikket som statssekretærer. De reelle dobbeltfunksjonene innenfor en valgperiode antas å være langt mindre. Ettersom det er tale om praksis over mange stortingsperioder, er omfanget av problemet foreløpig overkommelig, men antallet statssekretærutnevnelser øker. Over halvparten er utnevnt etter år 2000, fra og med regjeringen Bondevik I.

Komiteen vil også vise til at Stortinget tidligere – for eksempel i spørsmål om møterett og møteplikt i Stortinget – ikke har ønsket å bidra til å utviske forskjellen mellom statsråder og statssekretærer, og at denne forskjellen fortsatt kan tenkes utvisket gjennom en parallell rekruttering av stortingsrepresentanter til både statsråd og statssekretær, gjennom en vedvarende praksis. Samtidig er rekrutteringen til Stortinget neppe tjent med at potensielle kandidater må ta i betraktning at de samtidig avskjærer seg fra tjeneste som statssekretær ved å stille seg til disposisjon for Stortinget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, vil etter en samlet vurdering anbefale at dagens ordning videreføres, men forutsetter at det utøves et politisk skjønn som tilsier en viss moderasjon i å rekruttere fra Stortinget. Dette er en bedre løsning fremfor et absolutt, konstitusjonelt hinder. Grunnlovsforslaget bifalles derfor ikke.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne er enig i at rekruttering av statssekretærer og politiske rådgivere fra Stortinget er et prinsipielt spørsmål som potensielt kan bli viktig ettersom regjeringenes bruk av statssekretærer og rådgivere øker. Dette medlem merker seg imidlertid at denne rekrutteringen så langt ikke har vært opplevd som problematisk i praksis, samtidig som det er et vektig argument å sikre regjeringer best mulig tilgang på kompetente folk. Dette medlem støtter derfor ikke forslaget om grunnlovsendring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre innser at utviklingen indikerer at det kan være et tidsspørsmål før antallet statssekretærer fra Stortinget blir et problem i den forstand at Stortinget personellmessig adskiller seg for mye fra det velgerne har bestemt. Man vil også over tid uthule prinsippet om at representantene forutsettes å sitte perioden ut, men med det tradisjonelle unntaket om å kunne motta internasjonale stillinger av høy viktighet for Norge.

Disse medlemmer vil etter en samlet vurdering og for å forebygge en slik utvikling, anbefale at dagens praksis ikke videreføres og støtter grunnlovsforslaget som innebærer at regjeringen ikke skal ha mulighet for å hente stortingsrepresentanter til å tjenestegjøre som statssekretærer.

Disse medlemmeranbefaler at romertall I, alternativ 2 A bifalles, slik at § 14 nytt annet ledd på bokmål og nynorsk vil lyde:

«Stortingsrepresentanter kan ikke utnevnes til statssekretærer.

–

Stortingsrepresentantar kan ikkje utnemnast til statssekretærar.»

Disse medlemmer vil sette som en betingelse for å støtte eventuelle endringer at de vedtas med øyeblikkelig virkning, men gjøres gjeldende fra begynnelsen av neste stortingsperiode, jf. romertall II, alternativ 2.