Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Vedlegg

Jeg viser til Kommunal- og forvaltningskomiteens brev av 12. oktober dette år med det vedlagte representantforslaget 1 S (2015-2016) fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Karin Andersen.

Forslaget går ut på å innføre et nytt system for bosetting av flyktninger etter modell fra Danmark. Forslaget innebærer at man går bort fra dagens frivillighetsmodell til lovpålagt bosetting i kommunene. Det tar utgangspunkt i den aktuelle flyktningsituasjonen og den økte tilstrømningen av flyktninger og asylsøkere.

Som det fremgår av representantforslaget, ble et lignende forslag sendt på høring av regjeringen Stoltenberg II i mars 2011. Forslaget ble ikke fulgt opp av regjeringen Stoltenberg II etter høringen.

Statsminister Erna Solberg holdt en helhetlig redegjørelse for Stortinget om dagens flyktningsituasjon og den økte tilstrømningen av flyktninger til Norge 13. oktober i år. Hun understreket at dagens situasjon er krevende, også når det gjelder de mange utfordringene kommunene står overfor som følge av det økte behovet for bosetting. Samtidig berømmet hun kommunene for innsatsen de nå gjør for å imøtekomme det økende behovet, en innsats som er basert på frivillighetsprinsippet. Så langt i år, per 20. oktober, har kommunene stilt 11 600 plasser til disposisjon for bosetting av flyktninger. Ved utgangen av september var det bosatt 7 003 flyktninger, dvs. 29 prosent flere enn på samme tid i 2014. Til sammenligning ble det i ble det i hele 2012 bosatt 5 742 flyktninger. Dette tilsier at vi i år vil få rekordhøy bosetting, og viser at det store flertallet kommuner tar ansvar og bidrar aktivt til å løse den nasjonale oppgaven som bosetting og integrering av flyktninger er. Ved utgangen av september var det 5 122 bosettingsklare flyktninger i mottak. Det er for mange, men vi har redusert antalllet fra 5 443 ved utgangen av 2013.

Regjeringen har gitt kommunene bedre rammevilkår for bosettings- og integreringsarbeidet, blant annet gjennom en samlet økning i integreringstilskuddet på 300 mill. kroner siden 2014, og et ekstra tilskudd på 50 mill. kroner i tillegg til integreringstilskuddet fordelt på de kommuner som gjør en særskilt innsats i 2015. Integreringstilskuddet dekker nå om lag 90 prosent av kommunenes kartlagte utgifter til bosetting og integrering, og det har ikke vært tilsvarende god dekning siden 2009. Husbankens tilsagnsramme til utleieboliger er økt med 467 millioner kroner fra 2013. Satsingen på utleieboliger har økt fra om lag 1 000 utleieboliger per år i 2013 til 1700 i 2015.

Regjeringen følger situasjonen og utviklingen på flyktningområdet tett, jf. statsministerens redegjørelse. Også i den situasjonen vi har nå, har regjeringen vurdert at det er gjennom en frivillighetslinje vi kan skape best mulig rammebetingelser for kommunenes bosettings- og integreringsarbeid. Det er i kommunene arbeidet med integrering skjer. Det er kommunene som må gjøre jobben, og det er kommunene selv som best kan vurdere sin egen kapasitet til å ta imot flyktninger og gjennomføre norskopplæring og introduksjonsprogram i samsvar med regelverket. Etter min vurdering er et integreringsarbeid basert på frivillighet det som gir best resultater og fører til god integrering. Jeg har, og vil fortsatt ha, en tett kontakt med kommunesektoren om disse spørsmålene.