Legemiddelindustrien informerer om reseptpliktige
legemidler til helsepersonell, som kan rekvirere eller utlevere
legemidler. Det er tillatt å rette reklame mot denne gruppen helsepersonell. Reklame
for reseptfrie legemidler kan også rettes mot allmennheten.
Disse reglene har grunnlag i EUs legemiddeldirektiv
som er tatt inn i norsk rett som følge av EØS-avtalen. Det stilles
klare krav til reklamens innhold. Reklamen skal være nøktern og
saklig, og fremme rasjonell bruk av legemidler.
Myndighetene har med grunnlag i reklamedefinisjonen
lagt til grunn en vid forståelse av hvilke aktiviteter som regnes
som reklame. Legemiddelindustrien (LMI) mener regelverket for legemiddelinformasjon
må tilpasses dagens informasjonssamfunn slik at legemiddelindustrien
gis adgang til å bidra med informasjon om sykdom og legemidler til
både helsepersonell og allmennheten.
Reklame for reseptfrie legemidler er ikke tillatt
i fjernsyn i Norge, men er tillatt i flere europeiske land, inkludert
Sverige og Storbritannia.
Det norske forbudet synes ikke lenger meningsfullt
for reseptfrie legemidler, og vurderingen er at en opphevelse ikke
vil ha større negative konsekvenser for folkehelsen. Regjeringen
har derfor med bakgrunn i dette endret forskriften.
LMI ønsker at informasjonsbrosjyrer fra Legemiddelindustrien
som deles ut etter at legemidlet er forskrevet, ikke skal regnes
som reklame. Slike brosjyrer vil kunne påvirke legens forskrivning
og bruken av legemidlet, og en slik aktivitet omfattes derfor av
reklameforbudet.
Helse- og omsorgsdepartementet ønsker ikke på nåværende
tidspunkt å åpne for at informasjonsmateriale fra industrien som
deles ut til pasienten etter forskrivning, ikke skal regnes som
reklame. Departementet foreslår at legemiddelindustrien inviteres
til et samarbeid med myndighetene for å lage pasientrettet informasjon
om legemidler.
Komiteen viser til
at pakningsvedlegget i dag er den eneste informasjonen om legemidler
som pasienten er garantert å få. Komiteen mener pakningsvedleggene
ofte er lite tilpasset brukerne og vanskelige å forstå. Det er behov
for mer brukertilpasset pasientinformasjon om det aktuelle legemiddelet
pasienten bruker. Videre er det behov for generell informasjon om
hvordan pasienten kan mestre sykdommen som legemidlet brukes mot.
Komiteen er positiv til at legemiddelindustrien inviteres
til et samarbeid med myndighetene for å lage slik pasientrettet
informasjon om legemidler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
viser til at Legemiddelindustrien (LMI) ønsker at nøytral informasjon
fra legemiddelprodusentene, som omtale av sykdommen og den aktuelle
legemiddelbehandlingen, ikke skal regnes som reklame. Dette tillates ikke
av norske myndigheter i dag. Flertallet merker seg
samtidig at land som bl.a. Danmark, Sverige, Finland, Nederland
og Storbritannia, tillater slik informasjon. Flertallet mener
at legemiddelindustrien bør få en større rolle i arbeidet for riktigere
legemiddelbruk, og mener det er riktig at legemiddelindustrien inviteres med
i dette arbeidet.
Komiteen viser til
forskningsprogrammene for kvinnehelse ved Universitetet i Oslo og
peker på at det er forskjeller i legemiddelbruk mellom kjønnene.
Samtidig er legemiddelbruk blant gravide en ekstra utfordring. Det
bør legges spesiell vekt på dette både i bivirkningsovervåking og
informasjonsarbeid. Samtidig må ordningen tryggmammamedisin.no sikres
videreføring.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet støtter regjeringen i å ikke åpne for at
informasjonsmateriale fra industrien som deles ut til pasienter
etter forskrivning, ikke lenger skal regnes som reklame.
Disse medlemmer er imot å tillate
reklame for reseptfrie legemidler på fjernsyn i Norge, slik regjeringen
har åpnet for. Disse medlemmer viser til forslag
i Dokument 8:125 S (2014–2015) om tiltak mot overforbruk og feilbruk
av reseptfrie legemidler, og om å ikke tillate fjernsynsreklame
for reseptfrie legemidler. Disse medlemmer er bekymret
for at TV-reklame vil bidra til feilbruk og overforbruk av slike
medikamenter.