3. Aktører i legemiddelmarkedet
Det er mange aktører i legemiddelmarkedet. De viktigste er pasientene, legemiddelindustrien, forskrivere og annet helsepersonell, apotek og myndighetene.
For å skape pasientens helsetjeneste og legge til rette for at pasienter og brukere bedre kan mestre et liv med sykdom, må det arbeides med kunnskapsformidling og informasjonssystemer som gjør innbyggerne i stand til å fatte gode beslutninger om egen helse.
Legemiddelindustriens viktigste rolle er å utvikle, produsere, markedsføre og selge legemidler. Legemiddellovgivningen definerer hva som er legemiddelreklame og hvordan reklamen skal utformes. Reklamen er regulert for å sikre at den er balansert og bidrar til rasjonell bruk av legemidler.
Et av de viktige virkemidlene for å oppnå god kvalitet ved behandling med legemidler er å sørge for gode utdanninger for alle typer helsepersonell.
Rekvirering omfatter ordinering av legemidler til egen praksis, helseinstitusjon og pasient. Leger og tannleger kan rekvirere reseptbelagte legemidler. Noen bestemte helsepersonellgrupper har en begrenset rekvireringsrett.
Farmasifaget dekker kunnskap knyttet til legemidler og legemiddelbruk. Farmasøytisk kunnskap er sentral i apotekvesenet og i andre sammenhenger der det er nødvendig å veilede og følge opp bruken av legemidler. Kunnskapen inngår også i et bredt spekter av forskningsområder og danner grunnlaget for farmasøytisk industri.
Apotekloven skal sikre forsvarlig utlevering av legemidler til sluttbruker. Den skal bidra til riktig legemiddelbruk og sikre at alle deler av landet har tilgang til legemidler og farmasøytiske tjenester, som har god kvalitet og rimelig pris.
Både de regionale helseforetakene og kommunene er aktører i legemiddelmarkedet. En stor del av forskrivning og bruk av legemidler foregår innenfor disse virksomhetene.
Statens legemiddelverk er fagetat for legemidler, og har ansvar knyttet til godkjenning av legemidler, herunder vurdering av søknader om markedsføringstillatelse og vurdering av søknader om klinisk utprøving av legemidler.
Komiteen mener at brukermedvirkning og pasientinformasjon er sentralt for å oppnå de legemiddelpolitiske målene. Tilstrekkelig informerte pasienter er viktig for riktig legemiddelbruk.
Tilfanget av nye legemidler, sammen med en mer spesialisert behandling, tilsier at behovet for oppdatert kunnskap er stort. Farmasøyter er en sentral yrkesgruppe innen feltet, og det må legges til rette for utdanning av et tilstrekkelig antall farmasøyter i Norge. Komiteen mener at helsepersonell som befatter seg med legemidler i sin yrkesutøvelse, må ha tilgang på oppdatert informasjon. Tverrfaglige team vil være et sentralt element i fremtidens helsevesen, og farmasøytisk kompetanse må være tilgjengelig der det er behov.
Det finnes en rekke offentlige aktører som bidrar til legemiddelinformasjon, og komiteen mener det fortsatt er potensial for bedre samordning av disse. Produsentnøytral legemiddelinformasjon og beslutningsstøtte er viktig for å sikre riktig legemiddelforskrivning.
Komiteen vil understreke at de helsepersonellgruppene som har forskrivningsrett, er svært viktige for å sikre rett legemiddelbruk. Det samme gjelder personellgrupper som leverer ut legemidler til pasienter. Fastlegene og sykehusleger har et særskilt ansvar for å sikre god informasjon til pasienter om den aktuelle legemiddelbruken.
Komiteen mener det vil bli et økende behov for farmasøyter i framtiden som følge av utbygging av apotektjenester, mer avansert legemiddelbehandling, mer tverrfaglig og desentralisert arbeid i helsevesenet og utvikling av legemiddelindustri. Grunnet vedvarende farmasøytmangel i Norge rekrutteres en betydelig andel farmasøyter fra andre land.
Komiteen mener behovet for farmasøyter må vurderes i lys av ambisjonene i legemiddelmeldingen, og ber regjeringen vurdere dette i forbindelse med tildeling av nye studieplasser.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at farmasifaget dekker kunnskap knyttet til legemidler og legemiddelbruk. Dette medlem er bekymret for at det er skapt usikkerhet rundt videreføring av farmasistudiet i Bergen. Norge har i dag fem læresteder som tilbyr farmasiutdanning. Universitetet i Oslo og i Bergen har 5-årig integrerte masterprogrammer. Dette medlem vil understreke viktigheten av gode utdanningsinstitusjoner og tilstrekkelig med studieplasser, og ber regjeringen sikre at farmasistudiet i Bergen kan videreføres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er enig med regjeringen i at bedre informasjon om legemidler til pasient og helsepersonell vil bidra til at risikoen for feilbruk av legemidler reduseres og til bedre etterlevelse av behandlingen. Disse medlemmer viser til at Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell er en oppslagsbok om behandling med legemidler, basert på norsk tradisjon og klinikk, som hjelper klinikere til å treffe terapivalg basert på faglig kunnskap. Norsk legemiddelhåndbok fullfinansieres over statsbudsjettet. Disse medlemmer mener at Norsk legemiddelhåndbok fortsatt må prioriteres som et viktig bidrag for å sikre uavhengig, nøytral og korrekt informasjon om legemiddelbruk og legemiddelvalg i norsk helsetjeneste, og at tilgangen til denne informasjonen må forbli gratis for brukerne.