12. Særskilte grupper
Regjeringen la i juni 2015 frem en tverrsektoriell strategi mot antibiotikaresistens. Dette er i tråd med anbefalingene fra Verdens helseforsamling og ekspertgruppen som har gitt regjeringen råd om hvordan Norge bør møte utfordringene med antibiotikaresistens.
Som et ledd i operasjonaliseringen av strategien mot antibiotikaresistens vil regjeringen i løpet av 2015 også fremme en handlingsplan i helsevesenet mot utbredelsen av antibiotikaresistente bakterier, med mål om å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 prosent innen utløpet av 2020.
Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere mulige løsninger for å innføre krav om diagnosekoder på alle antibiotikaresepter, herunder behov for juridiske og tekniske rammer.
Legemidler er ett av flere behandlingstilbud ved depresjon og bør alltid brukes i kombinasjon med andre tiltak som samtaleterapi, psykososial intervensjon mv. Pasienter som skal starte behandling med antidepressiva bør få både muntlig og forståelig skriftlig informasjon. Pasienten skal også tilbys tett oppfølging av effekt og bivirkning.
Bruken av vanedannende legemidler er mye hyppigere blant brukere av antidepressiva enn i befolkningen generelt. Det er behov for mer forskning der man blant annet kobler bruken av disse legemidlene til diagnoser.
Helsedirektoratet vil vurdere behovet for et oppdatert kunnskapsgrunnlag for medikamentell behandling av depresjon, særlig hos unge. Folkehelseinstituttet vil ved hjelp av Reseptregisteret, eventuelt med kobling til andre datakilder, studere bruken av antidepressiva blant unge nærmere, blant annet for å få mer kunnskap om hva som kjennetegner brukere og forskrivere av disse legemidlene.
Det er til dels store regionale forskjeller i bruken av vanedannende legemidler i Norge, og forskjellene holder seg over tid. Det er ikke dokumentert at dette skyldes forskjeller i sykelighet. De geografiske forskjellene reflekterer trolig ulik forskrivningspraksis eller terapitradisjoner.
Forbruket av vanedannende legemidler i Norge skiller seg ikke vesentlig ut fra forbruket i de andre nordiske landene.
Helsedirektoratet publiserte i april 2014 en oppdatert veileder om rekvirering og forsvarlighet av vanedannende legemidler. I oktober 2014 ble også en oppdatert nasjonal faglig veileder i bruk av opioider ved langvarige ikke-kreftrelaterte smerter utgitt av Helsedirektoratet. Som et ledd i implementeringen av veilederne vil Helsedirektoratet i løpet av våren 2015 ha gitt midler til et eget veiledningsopplegg for allmennleger om behandling med vanedannende legemidler.
Helsetilsynet har benyttet elektroniske verktøy for innsamling og sammenstilling av reseptdata i tilsynssaker siden 2005, men opplever at det er krevende å få tilgang til nødvendige data i legenes journalsystem. Reseptregisteret inneholder data om legers forskrivning, men bruken av slike data er avgrenset fra individrettet innsyn, jf. forskrift om reseptregisteret § 1-3 pkt. 3 som kun hjemler et overordnet tilsyn. I utredningen av en felles legemiddelliste bør det også vurderes om tilsynsmyndighetene kan få tilgang til data til bruk innenfor tilsynets ansvarsområde.
LAR er den behandlingsform for opiatavhengige som har best dokumentert effekt. Frafallsprosenten i LAR er langt lavere enn ved ikke-medikamentell behandling av opiatavhengige pasienter. Statusrapport fra SERAF (Senter for rus- og avhengighetsforskning) for 2013 viser at 2/3 av pasientene er rusfrie eller har oppnådd en betydelig bedring i sin livssituasjon.
Helsedirektoratet har fått i oppdrag å gjennomføre en femårig overdosestrategi der overdoser ved metadon er et viktig element. I tillegg vil Helsedirektoratet revidere den nasjonale retningslinjen for LAR. Ved denne gjennomgangen vil også henteordning for LAR-legemiddel bli vurdert.
Helse- og omsorgsdepartementet har i februar 2015 i brev til Statens legemiddelverk fastslått at det ikke gjelder en ubetinget rett til fritt apotekvalg i tilfeller der apotek utleverer LAR-legemidler på oppdrag fra spesialisthelsetjenesten. I slike tilfeller kan pasientens valg av apotek begrenses til de apotek som spesialisthelsetjenesten har inngått avtale om utlevering med.
Helsedirektoratet ga i 2012 ut Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder. Retningslinjen anbefaler at kvinner som blir gravide i LAR, fortsetter med LAR. I tillegg anbefaler den at gravide opiatavhengige som ikke er i LAR, søker oppstart i LAR.
I tråd med retningslinjene skal kvinner som er i LAR og som blir gravide, få tilbud om nedtrapping dersom de ønsker det – forutsatt at nedtrappingen kan gjennomføres under betryggende forhold.
Komiteen viser til målene i den nye nasjonale strategien mot antibiotikaresistens 2015–2020, og stiller seg bak disse. Norge skal redusere bruken av antibiotika, bruke legemidlene riktigere, øke kunnskapen om antibiotikaresistens og være en internasjonal pådriver innen dette arbeidet.
Bruk og feilbruk av antibiotika har ført til motstandsdyktige bakterier som representerer en alvorlig global helsetrussel. Vi risikerer en fremtid uten effektive antibiotika, der infeksjoner som i dag regnes som ufarlige, kan bli vanskelige å behandle. I helsesektoren er målet å redusere antibiotikabruken med 30 prosent innen 2020. Det er et mål at Norge skal bli blant de tre landene i Europa som bruker minst antibiotika til mennesker. Gjennomsnittlig forskrivning av antibiotika skal reduseres fra dagens 450 resepter til 250 resepter per 1 000 innbyggere per år. Forskrivning av antibiotika til luftveisinfeksjoner skal reduseres med tjue prosent.
Komiteen ber regjeringen forbedre overvåking og analyse av forekomsten av antibiotikaresistente bakterier hos mennesker, i mat, i relevante dyrepopulasjoner og i representative miljøer. Komiteen mener det er behov for å øke kunnskapsnivået og kompetansen om bruk av antibiotika i befolkningen og hos forskrivere. For å sikre at befolkningen informeres om fornuftig antibiotikabruk, kan det blant annet vurderes informasjonskampanjer rettet mot befolkningen for å unngå unødvendig bruk. Et annet tiltak er å gjennomføre fylkesvise smittevernkonferanser for kommuneleger og annet helsepersonell i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, med fokus på implementering av faglige retningslinjer for forskrivning av antibiotika.
Komiteen mener forskrivningspraksis for antibiotika kan forbedres i alle sektorer og viser til at man i Stortingets vedtak nr. 425 av17. februar 2015 anmodet regjeringen om «snarest å innføre krav om diagnosekoder ved forskrivning av antibiotika på alle typer resepter».
Komiteen mener man kan oppnå bedre infeksjonskontroll ved å forbedre overvåkning og analyse av forekomsten av resistente bakterier, både i kliniske isolater, bærerskap i den friske delen av befolkningen og forekomsten av infeksjoner i helsetjenesten. Komiteen ber regjeringen arbeide for å sikre høy vaksinasjonsdekning, og støtte arbeidet med utvikling av nye og bedre vaksiner globalt.
Komiteen støtter at regjeringen gjennom tiltak i handlingsplanen mot antibiotikaresistens i helsetjenesten igangsetter et system for tilbakemelding til allmennleger om antibiotikabruk i egen praksis herunder tilbud om kollegabasert veiledning av antibiotikaforskrivning. Komiteen ber regjeringen vurdere tilsvarende systemer for tannleger og dyrehelsepersonell.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten, med det mål å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 prosent innen utløpet av 2020, ble fremmet av regjeringen den 7. januar 2016, som oppfølging av Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst. 156 S (2014–2015), jf. Dokument 8:2 S (2014–2015). Dette medlem mener overordnet at handlingsplanen er svært god og inneholder mange viktige tiltak både for primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, som det blir avgjørende å følge opp i praksis. Dette medlem er imidlertid skuffet over at handlingsplanen ikke omhandler innføring av diagnosekoder på antibiotikaresepter, selv om det står som aksjonspunkt i den nasjonale strategien. I tillegg er det tydelig omtalt i Legemiddelmeldingen.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest mulig innføre diagnosekoder på alle typer antibiotikaresepter, eller på annen måte sørge for at opplysninger om diagnose inngår i Reseptregisteret.»
Dette medlem savner tydeligere tiltak for å sikre mer kunnskap og informasjon i befolkningen om rett antibiotikabruk. Dette medlem mener også at handlingsplanen burde vært mer klar på resistensutfordringene ved økt pasientmobilitet, og tiltak for å sikre rett antibiotikaforskrivningspraksis hos medisinerstudenter utdannet i utlandet og hos utenlandske leger som søker jobb i Norge. Dette medlem mener det blir avgjørende i det videre arbeid å styrke de to kompetansesentrene i Norge som arbeider for å fremme rasjonell og begrenset bruk av antibiotika: Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) og Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten (KAS).
Komiteen viser til at de regionale helseforetakene skal etablere tilbud om medikamentfri behandling innen 1. juni 2016 for pasienter innen psykisk helsevern. Det skal også gis tilbud om planmessig nedtrapping av legemiddelbehandling for de pasientene som ønsker det. Komiteen viser til at bruken av psykofarmaka er økende blant unge pasienter. Det er fortsatt behov for mer kunnskap om denne bruken, og komiteen mener dette er en uheldig utvikling som må overvåkes nøye. Det vises for øvrig til at kognitiv behandling fortsatt er førstevalg ved behandling av depresjoner.
Det var ved utgangen av 2014 7 430 opiatavhengige i aktiv LAR-behandling. LAR er den behandlingsformen for opiatavhengige som har best effekt. LAR bidrar til å redusere antallet overdosedødsfall i Norge. Komiteen viser til at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å revidere den nasjonale retningslinjen for LAR.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at regjeringen i meldingen skriver at det er registrert en økning i antall overdosedødsfall som hovedsakelig skyldes inntak av metadon, og at det i 2013 var like mange overdosedødsfall med metadon som med heroin. Flertallet mener at medikamentlekkasje fra LAR er en uønsket utvikling, og viser til Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplan for rusfeltet, og til Stortingets behandling av denne.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre erfarer at de menneskene som kommer inn i LAR og blir substituert med medisiner, endrer status fra kriminell til pasient og har bedre livskvalitet og overlevelse. Disse medlemmene mener at LAR-pasientene må få fullverdige substitusjonstilbud. På den måten vil rusavhengige få en reell mulighet til å komme inn under helsebehandling, og ikke bare de som tolererer Subutex eller Metadon. Disse medlemmer mener en revidering av den nasjonale retningslinjen for LAR bør gi større fleksibilitet i bruken av substituerende medisiner, og at medisinskfaglige vurderinger må ligge til grunn for helsehjelpen som tilbys denne pasientgruppen.
Komiteen vil understreke det regjeringen skriver i meldingen om behovet for mer forskning på området LAR-behandling under graviditet.
Komiteen ber regjeringen stimulere til norsk deltakelse i internasjonale offentlig-private forskningssamarbeid, slik som for eksempel Innovative Medicines Initiative og de planlagte programmene om antibiotikaresistens, samt innen beredskap for pandemier.