1. Gjennomføring av budsjettpolitikken
Prop. 34 S (2015–2016) inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og gjør rede for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra regjeringen hittil i år. I kapittel 1 gjøres det rede for hovedtall i budsjettet for 2015. Kapittel 2 gir en oversikt over forslag til endringer i bevilgninger som gjelder skatter og avgifter. Øvrige utgifts- og inntektsendringer som foreslås i denne proposisjonen omtales i kapittel 3. Kapittel 4 gir en oversikt over statsregnskapet per 30. september 2015.
Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen av underskuddet korrigeres det bl.a. for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og ledighetstrygd. Endringen i dette underskuddet som andel av verdiskapingen i Fastlands-Norge er et forenklet mål på budsjettets virkning på økonomien.
I saldert budsjett 2015 utgjorde det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet 163,7 mrd. kroner. Målt ved endringen i dette underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge innebar budsjettet en etterspørselsimpuls på 1/2 prosentpoeng. Bruken av petroleumsinntekter ble beregnet å ligge 58,1 mrd. kroner under forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland i 2015 slik det ble anslått i saldert budsjett 2015.
Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2015 anslås nå til 168,2 mrd. kroner. Det er noe høyere enn lagt opp til i saldert budsjett i fjor høst og litt høyere enn anslått i nasjonalbudsjettet for 2016, men lavere enn anslått i revidert nasjonalbudsjett 2015, jf. tabell 1.1 i proposisjonen. Økningen i strukturelt, oljekorrigert underskudd siden saldert budsjett skyldes lavere anslåtte strukturelle skatter og avgifter, mens høyere inntekter utenom skatt mv. trekker i motsatt retning. Utgiftene utenom renter og dagpenger mv. er samlet sett om lag uendret sammenlignet med saldert budsjett.
Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2015 er 89,1 mrd. kroner under forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. av kapitalen i fondet ved inngangen til året. Underskuddet svarer til 2,6 pst. av fondskapitalen.
Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge anslås det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet å øke med 1/2 prosentpoeng fra 2014 til 2015. Dette er om lag som anslått i fjor høst.
Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter i 2015 anslås nå til 2,7 pst., målt fra regnskap for 2014. Dette er noe høyere enn anslått i saldert budsjett 2015, men lavere enn anslått i revidert nasjonalbudsjett 2015. Den nominelle, underliggende utgiftsveksten er beregnet til 5,3 pst.
Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2015 anslås til 235,7 mrd. kroner. Det er 72,3 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Overskuddet i 2015 er imidlertid høyere enn anslått i nasjonalbudsjettet 2016. Det skyldes at anslaget for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er satt mer opp enn anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet.
Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte tall for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2015 i stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2015. Mer fullstendige beregninger av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, basert på en gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges fram to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett. Finansdepartementets beregninger av strukturell, oljekorrigert budsjettbalanse er dokumentert på http://www.regjeringen.no/fin.
Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer den faktiske overføringen av olje- og fondsinntekter til statsbudsjettet som sørger for at statsbudsjettet går i balanse. For 2015 anslås dette underskuddet nå til 185,9 mrd. kroner.
Siden Stortinget vedtok statsbudsjettet for 2015 i fjor høst, er det oljekorrigerte underskuddet økt med 11,6 mrd. kroner. Dette skyldes i hovedsak at anslaget for faktisk betalte skatte- og avgiftsinntekter er redusert med 28,4 mrd. kroner. Lavere utgifter og høyere inntekter utenom skatt mv. trekker i motsatt retning.
Utgiftene utenom renter og dagpenger mv. øker samlet sett med 0,1 mrd. kroner fra saldert budsjett til nysaldert budsjett. Anslaget for utgifter til dagpenger mv. ble satt opp med 1,5 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2015, men anslaget reduseres med 0,3 mrd. kroner til nysalderingen. Anslåtte renteutgifter reduseres med vel 1,7 mrd. kroner fra saldert budsjett.
Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet i 2015 anslås nå til 228,7 mrd. kroner. Selv om anslaget for 2015 er satt opp etter at nasjonalbudsjettet 2016 ble lagt fram, er anslaget fortsatt 75,3 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett 2015. Dette skyldes i stor grad at anslaget for petroleumsskatter og -avgifter er nedjustert med til sammen 58,7 mrd. kroner. I tillegg er forventet netto inntekt fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) 17,0 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. I motsatt retning trekker økte utbytteinntekter fra Statoil på 0,4 mrd. kroner.
Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten blir i sin helhet overført til Statens pensjonsfond utland. Fratrukket tilbakeføringen som dekker anslaget for statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd ved nysalderingen, avsettes det 42,8 mrd. kroner i fondet i 2015. Medregnet renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond på 192,9 mrd. kroner, anslås det samlede overskuddet på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond til 235,7 mrd. kroner.
Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Fredrik Bjørnebekk, Prableen Kaur Marianne Marthinsen og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, Roy Steffensen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre, Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, tar omtalen til orientering, og slutter seg for øvrig til forslag til romertallsvedtak om folketrygdens finansieringsbehov, jf. forslag til vedtak II under kap. 7 Komiteens tilråding.
Komiteen viser til utenriks- og forsvarskomiteens innstilling knyttet til endringer i statsbudsjettet for 2015, jf. Innst. 145 S (2015–2016). Komiteen slutter seg til de respektive merknader og forslag i denne, og viser som følge av dette til forslag under kap. 5800 post 50 nedenfor.