1. Sammendrag
- 1.1 Proposisjonens hovedinnhold
- 1.2 Ny organisering i den sentrale helseforvaltningen
- 1.3 Enkelte forslag om å effektivisere pasientskadeordningen
- 1.4 Økonomiske og administrative konsekvenser
Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i proposisjonen lovendringer som følge av omorganisering i den sentrale helseforvaltningen. Videre foreslår departementet å endre navnet på Nasjonalt folkehelseinstitutt til Folkehelseinstituttet, og det foreslås flere tiltak for å effektivisere pasientskadeordningen.
Regjeringen vil legge til rette for ny organisering i den sentrale helseforvaltningen med sikte på iverksetting fra 1. januar 2016, og omtalte dette i revidert nasjonalbudsjett, jf. Prop. 119 S (2014–2015). Endringene inngår i regjeringens arbeid for å effektivisere offentlig sektor, og målet er en mer brukerorientert helseforvaltning. Ny virksomhetsstruktur skal blant annet rendyrke rollene til Helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt innenfor forvaltning og kunnskapsproduksjon.
Regjeringen har også besluttet at Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten skal lokaliseres i Bergen. Etableringen i Bergen skal skje i løpet av en tre års overgangsperiode.
Etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 mottar Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (NAKS) i dag meldinger fra spesialisthelsetjenesten om betydelig personskade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen. Det meldes også fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade. NAKS behandler meldingene for å bygge opp og formidle kunnskap til helsepersonell, helsetjenesten, brukere, ansvarlige myndigheter og produsenter om tiltak som kan iverksettes for å forbedre pasientsikkerheten. Ved mistanke om alvorlig systemsvikt skal NAKS varsle Statens helsetilsyn. En melding til NAKS etter § 3-3 kan ikke i seg selv danne grunnlag for å innlede sak eller fatte vedtak om reaksjon overfor helsepersonell etter helsepersonelloven kapittel 11 eller for å begjære påtale etter helsepersonelloven § 67.
NAKS skal innlemmes i Nasjonalt folkehelseinstitutt. Videre skal instituttets rolle som kunnskapsprodusent i motsetning til myndighetsutøver rendyrkes. Departementet foreslår derfor å overføre oppgavene etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 fra NAKS til Helsedirektoratet. Dette innebærer å endre benevnelsen «Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten» til «Helsedirektoratet» i spesialisthelsetjenesteloven § 3-3, helsepersonelloven § 67a og helsetilsynsloven § 2.
Etter blant annet helsepersonelloven § 67a og helsetilsynsloven § 2 kan en melding etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 ikke i seg selv danne grunnlag for å innlede sak eller fatte vedtak om reaksjon overfor helsepersonell etter helsepersonelloven kapittel 11 eller for å begjære påtale etter helsepersonelloven § 67. Departementet anser dette for tilstrekkelig til å videreføre meldeordningens integritet, slik dette er tatt opp av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.
Sekretariatene for Pasientskadenemnda, Klagenemnda for behandling i utlandet, Preimplantasjonsdiagnostikknemnda og Statens helsepersonellnemnd (inkl. Apotekklagenemnda) skal samles i en felles og samlokalisert ny etat – Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Samlingen av sekretariatene innebærer ingen endringer i de enkelte nemndenes oppgaver og uavhengige stilling.
Det nye klageorganet blir en etat under Helse- og omsorgsdepartementet. Departementet vil imidlertid ikke kunne instruere i faglige spørsmål når etaten opptrer i funksjonen som sekretariat for nemndene. I saker der klageorganet opptrer som sekretariat for en nemnd, vil det være underlagt den aktuelle nemndens faglige instruksjon. Det følger av pasientskadeloven § 17 tredje ledd at saksforberedelsen for Pasientskadenemnda skal utføres av et eget sekretariat. Departementet foreslår å endre denne bestemmelsen slik at det fremgår av loven at Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er sekretariat for Pasientklagenemnda.
Statens alminnelige verneting er Oslo. I søksmål mot staten kan saksøker også velge å anlegge saken ved sitt alminnelige verneting. For fysiske personer er alminnelig verneting der vedkommende bor. I erstatningssaker kan saksøker også velge å anlegge sak «på det sted skaden oppstod, eller der virkningen inntraff eller vil kunne inntre».
Fordi Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten skal ha sekretariatsfunksjon for Pasientskadenemnda, Statens helsepersonellnemnd, Klagenemnda for behandling i utlandet og Preimplantasjonsdiagnostikknemnda og lokaliseres i Bergen, foreslår departementet å flytte det alminnelige vernetinget for disse nemndene fra Oslo til Bergen. Saksøker vil fortsatt ha mulighet for å velge et annet verneting etter reglene i tvisteloven.
Departementet er etter høringsrunden kommet til at det kan være hensiktsmessig å utsette ikrafttredelsen av den nye bestemmelsen i påvente av etablering i Bergen. Departementet foreslår derfor en hjemmel for Kongen til å bestemme senere ikrafttredelse for deler av lovendringene.
I tillegg til funksjonen som sekretariat for nemndene, foreslås i proposisjonen at det nye klageorganet får myndighet som klageinstans i enkelte saker som i dag behandles av Helsedirektoratet, Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) og Helse- og omsorgsdepartementet. Videre foreslås det at Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten blir klageinstans for vedtak truffet av HELFO etter nærmere angitte kapitler i folketrygdloven.
Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten skal bare ha oppgaven som klageinstans og ikke være overordnet organ for førsteinstansene. Klageorganet skal ikke kunne instruere førsteinstansene.
Strålevernet skal organiseres som en etat i Helsedirektoratet. Strålevernet ivaretar i dag direktoratsoppgaver for Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Organisering som etat i Helsedirektoratet med egen direktør og eget budsjett og tildelingsbrev, vil ikke endre de øvrige departementenes styringsmulighet på eget saksområde.
Den nye organisatoriske løsningen innebærer at Strålevernet beholder forvaltnings- og tilsynsoppgavene som det har etter lov og forskrifter (atomenergiloven, strålevernloven og forurensningsloven). Det foreslås å legge oppgavene i strålevernloven til Helsedirektoratet, som departementet så vil instruere til å organisere virksomheten slik at disse oppgavene utøves av Strålevernet som en etat i Helsedirektoratet. Strålevernet skal kunne treffe avgjørelsene med selvstendig avgjørelsesmyndighet og i eget navn.
Det foreslås at Helse- og omsorgsdepartementet skal fortsette som klageorgan for Strålevernets vedtak både etter strålevernloven og atomenergiloven. Når Statens strålevern utøver myndighet etter forurensningsloven, vil Klima- og miljødepartementet være klageinstans.
Helsedirektoratet skal etter forslaget ha instruksjonsrett overfor Strålevernet på strålevernlovens område, men ikke på atomenergilovens område. Strålevernet skal fortsatt være øverste faglige sikkerhetsmyndighet på atomenergilovens område. Dette området er nært knyttet til konsesjonssakene som besluttes av Kongen i statsråd og som flere departementer har interesser i, og saksfeltet berører i stor grad andre områder enn helse. For å tydeliggjøre dette foreslår departementet en endring i atomenergiloven § 10.
For å unngå tvil om hvilken instans som er klagemyndighet, foreslår departementet å endre strålevernloven § 22 slik at det uttrykkelig framgår at departementet avgjør klager over enkeltvedtak truffet av andre instanser enn kommuner.
Statens strålevern skal fortsatt være direkte underlagt departementet i saker etter atomenergiloven, og departementet skal være klageinstans ved klage på vedtak etter loven. Departementet foreslår en ny bestemmelse i § 57a der det tydeliggjøres at departementet er klageinstans ved klage på Statens stråleverns vedtak etter atomenergiloven.
Nasjonalt folkehelseinstitutt ble etablert i 2002 som følge av en sammenslåing av flere mindre etater og enkeltavdelinger. Både instituttets ansatte, samarbeidspartnere og media tok med seg gamle navnevaner og forkortelser.
Departementet foreslår å endre navnet til Folkehelseinstituttet, med FHI som forkortelse. Den engelske varianten blir som før – Norwegian Institute of Public Health (NIPH). Navnebyttet krever endringer i flere lover.
Departementet foreslår også å endre benevnelsen «Sosial- og helsedirektoratet» og «Sosial- og helsedirektoratets» til «Helsedirektoratet» og «Helsedirektoratets» i enkelte bestemmelser i smittevernloven. Ved en inkurie er dette ikke endret tidligere.
Pasientskadeloven regulerer retten til erstatning for skader som er voldt i institusjon under spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Etter pasientskadeloven er det Kongen som oppnevner nemndas leder, nestleder og medlemmer med varamedlemmer. Nemndas leder skal ha juridisk embetseksamen. Funksjonstiden for leder og medlemmer er tre år. Kongens myndighet til å oppnevne nemnda er delegert til Helse- og omsorgsdepartementet.
I den enkelte sak skal nemnda settes med fem medlemmer etter en sirkulasjonsordning som fastsettes av nemndas leder. To av de fem medlemmene skal være medisinsk sakkyndige, et av medlemmene skal være brukerrepresentant og et av medlemmene skal ha juridisk embetseksamen.
Departementet foreslår i proposisjonen at Pasientskadenemnda skal få større frihet til å organisere virksomheten sin. En mer fleksibel ordning vil legge til rette for en mer effektiv bruk av ressursene. Hovedregelen skal være at Pasientskadenemnda settes med tre medlemmer ved behandlingen av den enkelte sak. For å sikre en betryggende behandling av de mest kompliserte og prinsipielle sakene, skal Pasientskadenemndas leder kunne bestemme at nemnda i den enkelte sak skal settes med fem medlemmer.
Lederen av nemnda i den enkelte sak skal ha juridisk embetseksamen, og det foreslås at dette fremgår av lovteksten. Videre foreslås det at ett medlem skal være brukerrepresentant og det foreslås at nemnda som hovedregel skal settes med medisinsk sakkyndig medlem. Pasientskadenemnda skulle fortsatt kunne delegere avgjørelsesmyndighet til sekretariatet.
Departementet foreslår å avvikle dagens lovpålagte sirkulasjonsordning. Pasientskadenemndas leder skal dermed kunne bestemme hvilke av de oppnevnte medlemmene som skal delta i behandlingen av den enkelte saken.
Alle som mener at de er påført et økonomisk tap som følge av en pasientskade, kan fremme krav om erstatning. Skade av ikke-økonomisk art og tap under 5 000 kroner erstattes ikke etter pasientskadeloven. Kravene skal derfor ikke behandles av NPE.
Departementet foreslår at den nedre grensen for behandling av krav etter pasientskadeloven endres til 10 000 kroner, og foreslår at endringen får virkning for krav som fremmes etter at lovendringen er trådt i kraft.
Endringene inngår i regjeringens arbeid for å effektivisere offentlig sektor. Målet er en mer brukerorientert helseforvaltning. Samtidig vil reformen over tid skape grunnlag for effektivisering og en samlet reduksjon i kostnader.
De budsjettmessige konsekvensene av reorganiseringen av den sentrale helseforvaltningen og etablering av klageorganet i Bergen er presentert i Prop. 1 S (2015–2016).