Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arild Grande, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Laila Marie Reiertsen og Ib Thomsen, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til Meld. St. 30 (2014–2015) En framtidsrettet filmpolitikk. I meldingen presenterer regjeringen sine filmpolitiske mål, forslag til endringer i tilskuddssystemet og tilskuddsforvaltningen, tiltak som skal bidra til økt tilgjengelighet, samt insentivordninger for å gjøre Norge mer attraktivt som innspillingsland. I meldingen tar regjeringen til orde for en konsolidering av regionale filmfond, og det foreslås overføring av oppgaver til de regionale filmsentrene. Regjeringen foreslår at Norsk filminstitutt (NFI) får det nasjonale ansvaret for formidling og tilgjengeliggjøring, men at tilskuddsforvaltningen til regionale filmtiltak for barn og unge som i dag ligger hos NFI, overføres til de regionale filmsentrene. Regjeringen foreslår at avgiftsmidlene i Norsk kino- og filmfond flyttes til statsbudsjettet under Kulturdepartementet, og at avgiftsmidlene brukes til formidling av filmkultur, herunder distribusjon og lansering av audiovisuelle produksjoner på relevante plattformer. I meldingen skriver regjeringen at Cinematekdrift vurderes skilt ut fra NFI, og at filmkommisjonsoppgavene avvikles. Regjeringen foreslår at Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) skilles tydeligere fra de regionale filmsentrene, at tilskuddet til ISFI videreføres, og at vilkår for bruk av det statlige tilskuddet utvides til også å åpne for at ISFI kan gi produksjonstilskudd til spillefilm og serier.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve nytenkningen for norsk filmpolitikk som foreligger i Meld. St. 30 (2014–2015), En framtidsrettet filmpolitikk, og den helhetlige og grundige gjennomgangen av hele produksjonskjeden i norsk filmindustri som ligger til grunn for nevnte stortingsmelding.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at regjeringen tar fire grep i filmmeldingen for å sikre at filmpolitikken både gir filmbransjen gode rammevilkår, publikum gode filmopplevelser, og samtidig har fleksibilitet til å møte både dagens og morgendagens utfordringer.

For det første foreslår regjeringen nye filmpolitiske mål som viser retning og visjon for norsk film. For det andre foreslås det et enklere og mer dynamisk tilskuddssystem som raskt kan tilpasses nye utfordringer, og hvor mer ressurser skal gå til filmskaping og mindre til byråkrati. For det tredje styrker regjeringen de regionale filmmiljøene både med en ny insentivordning, med en ny tilskuddsordning for konsoliderte filmfond, med regionalt filmkommisjonsarbeid og med tydeliggjøring av filmsentrenes ansvar. For det fjerde etablerer regjeringen en nasjonal statlig politikk for filmformidling.

Dette flertallet merker seg at norsk films posisjon står sterkt og er økende hos norsk publikum. Bransjen har også gjennomgått betydelig profesjonalisering de senere år, og både variasjon og kvalitet på norske produksjoner av film og TV-serier er god. Dette flertallet viser samtidig til hvordan flere uavhengige gjennomganger av tilstanden i norsk film har avdekket vesentlige svakheter i norsk filmbransje, på tross av at filmpolitikken har uttrykkt store kunstneriske og næringsmessige ambisjoner på dens vegne. Bransjen er fremdeles preget av små og økonomisk svake selskaper, noe som medfører betydelig sårbarhet til norsk filmnæring. Økningen i statlige tilskudd har ikke bidratt til den ønskede styrkingen og selvstendiggjøringen av næringen. Dette flertallet påpeker også at filmpolitiske virkemidler ikke er i stand til å møte fremtidens utfordringer på filmfeltet, med økende global konkurranse, endrede forventninger og brukermønstre hos publikum, og ny teknologi.

Dette flertallet deler regjeringens oppfattelse av at både filmbransjen og filmforvaltningen må tilpasse seg den digitale utviklingen, slik at norsk film klarer å beholde det store publikummet den har i dag, og samtidig nå ut til nye brukergrupper. Dette flertallet mener norsk film har et næringspotensial som i større grad bør realiseres.

Dette flertallet viser også til at Meld. St. 30 (2014–2015) tar nødvendige grep på flere viktige områder der det har manglet på politisk gjennomføringsevne. Spesielt ønsker dette flertallet å vise til at en filminsentivordning nå opprettes og igangsettes. Dette er en ordning som sørger for å tiltrekke større utenlandske produksjoner til Norge, noe som vil bidra til en styrking av norsk filmbransje og god markedsføring av Norge som innspillingsland og merkevare. Norsk filmbransje har etterlyst en slik ordning i lang tid, og det har vært forsøkt lansert i mange år. Det er derfor svært gledelig for dette flertallet at en filminsentivordning nå kommer på plass. Dette flertallet vil i denne anledning også vise til at filmmeldingen foreslår vesentlige forenklinger i støtteordninger til filmproduksjon og konsoliderer regionale filmfond som samtidig får et stort løft i budsjettet.

Dette flertallet vil videre fremheve at regjeringen har foreslått en helhetlig nasjonal filmformidlingspolitikk, et grep som har vært etterlyst av filmbransjen siden forrige filmmelding.

Forslaget innebærer at Norsk filminstitutt får et tydeligere ansvar for den nasjonale formidlingen av filmkultur, samtidig innebærer omstruktureringen at flere midler vil komme disse formålene til gode.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at St.meld. nr. 22 (2006–2007) Veiviseren representerte et taktskifte i filmpolitikken i Norge. Meldingen inneholdt store ambisjoner og tydelige mål for norsk filmpolitikk. Kombinasjonen av en dyktig og ambisiøs bransje, tydelige mål samt vekst i offentlige støtteordninger til film bidro til stor vekst og fremgang for norsk film. Norsk film har de senere årene høstet stadig økt internasjonal interesse og anerkjennelse. Det er viktig at denne veksten og utviklingen kan fortsette.

Disse medlemmer støtter mange av de tiltak som blir foreslått i Meld. St. 30 (2014–2015), men mener meldingen har vesentlige mangler når det gjelder mål for norsk film og ambisjoner på vegne av bransjen. Samtidig sier meldingen svært lite om hvordan myndighetene mer aktivt kan bekjempe ulovlig bruk av åndsverk, hvordan sikre rettighetshavere et rimelig vederlag, samt hvordan støtteordningene kan stimulere til mer forutsigbarhet for bransjen og bedre lønnsomhet for de ulike aktørene. Disse medlemmer ønsker dessuten et sterkere fokus på filmkunst og større mangfold i norsk film. Det er etter disse medlemmers syn behov for å forsterke innsatsen for å få bedre kjønnsbalanse i norske filmproduksjoner.

Disse medlemmer mener det bør være et mål å trappe opp midlene til filmproduksjon, fortrinnsvis ved at streamingaktører også bidrar. Tilskuddsordningene bør bidra til økt investeringsvilje, og til prioritering av filmkunst. Disse medlemmer mener videre at tilskuddsordningene bør stimulere til at kjønnsbalansen nærmer seg 50/50. Det vil etter disse medlemmers syn gjøre norsk film bedre ved at flere stemmer slipper til og flere historier blir fortalt. Disse medlemmer mener at NFI fortsatt skal ha ansvar innen filmkulturelle tiltak og formidling, og at støtte til filmfestivalene bør styrkes. Disse medlemmer mener det er ulogisk av regjeringen å foreslå at det nasjonale filmkommisjonsarbeidet skal avvikles og at ansvaret skal overlates til regionene, uten at midlene følger med, samtidig som det opprettes en ny filminsentivordning. Disse medlemmer mener at den nasjonale filmkommisjonen skal ha ansvar for å gjøre Norge mer attraktivt internasjonalt som innspillingsland, i samspill med regionene. Disse medlemmer ønsker økt satsing på nye talent innen film.

Komiteen viser til at komiteen i samtaler med partiene Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre har inngått et forlik om vesentlige punkter i filmpolitikken. Dette medfører at komiteens medlemmer fremfor å utelukkende flagge egne standpunkter, vektlegger behovet for økt samarbeid på tvers av partiene for å sikre norsk filmbransje økt forutsigbarhet. Komiteen vil derfor understreke at forliket på enkelte områder vil kunne avvike noe fra partienes primære standpunkter.

Komiteen viser til at film er et av våre viktigste kunst- og kulturuttrykk. Film kombinerer på en unik måte andre kunstformer som musikk, drama, litteratur og levende bilder. Film representerer på samme tid underholdning, et selvstendig kunstuttrykk og et medium som gjenspeiler historien og samtiden. Film handler også om identitet, fellesskap og tilhørighet, og er et av de kulturtilbudene som den norske befolkningen bruker mest. Et demokratisk samfunn forutsetter at kunst- og kulturlivet evner å bidra til en levende og kritisk offentlighet. Filmbransjen er en vesentlig arena for ytring og del av demokratiets infrastruktur. Komiteen viser til at dokumentarfilm, kortfilm, spillefilm og serier på ulike måter evner å speile samfunnet vi lever i. De ulike formatene har alle betydning for hvordan vi fortolker oss selv, vår samtid og vår historie. Samtidig er det gjennom serier den største delen av det norske publikummet får kontakt med ny norsk dramatikk. Komiteen deler derfor regjeringens ambisjon om å legge til rette for at det kan produseres gode norske filmer som fremmer norsk språk, kultur og fortellertradisjon også i fremtiden.

Komiteen viser til at den digitale utviklingen har medført mange endringer i produksjon, distribusjon og salg av film. Dette har hatt store konsekvenser for finansierings- og forretningsmodellene i bransjen. Filmbransjen selv er også endret, den er blitt en mer moden bransje, og det har vokst fram større og økonomisk mer solide produksjonsselskaper. Samtidig er det en bransje som også preges av mange små og økonomisk svake selskaper. Komiteen deler regjeringens syn på at det er behov for en gjennomgang av filmpolitikken.

Komiteen viser til at norsk films posisjon står sterkt. Mange år med høy publikumsandel i hjemmemarkedet og stadig økende interesse for norske historier, filmer og serier har bidratt til dette. Mulighetsrommet for norsk film er større enn noen gang. Samtidig står filmbransjen overfor store utfordringer. Markedet for filmer og serier er i voldsom endring.

Komiteen viser til at film er et komplekst kulturuttrykk, og mange filmer er kostnadskrevende å produsere. Det norske markedet er av en så begrenset størrelse at det ikke alene kan bære en nasjonal filmproduksjon. Interessen for norskspråklig film utenfor våre egne landegrenser er økende, men likevel begrenset. Samtidig må norske filmer og serier konkurrere på et internasjonalt marked. Norske produksjoner opererer i et marked hvor de til enhver tid blir sammenlignet med det mest påkostede av det som lages verden over, særlig med amerikanske storproduksjoner med sterke økonomiske interesser i ryggen og store markedsføringsbudsjetter. Uten statlige tilskudd ville det neppe blitt laget norsk film i det volumet og den kvaliteten som i dag er tilfellet. For å sikre norske filmproduksjoner av høy kvalitet basert på norsk språk og kultur har det derfor blitt ansett som nødvendig med offentlig støtte til slik virksomhet.

Samtidig vil komiteen understreke at filmbransjen er av de dyktigste innen kunst- og kulturfeltet til å skaffe privat finansiering. Sammen med betydelige offentlige tilskudd bidrar dette til å sikre et tilbud av gode norske filmer som fremmer norsk språk, kultur og fortellertradisjon.

Komiteen viser til at regjeringen vil legge til rette for norsk og internasjonal filmproduksjon i Norge. Norge skal være et attraktivt innspillingssted både for nasjonal og utenlandsk bransje. Det er av stor betydning for vår felles norske identitet at det skapes norske filmer og serier som styrker, bevarer og formidler norsk språk, identitet og kultur. Komiteen viser videre til at regjeringen ønsker et enkelt, effektivt og transparent tilskuddssystem, der tilskuddsordningene er fleksible og forutsigbare på samme tid. Komiteen slutter seg til dette.

Komiteen viser til at høy kvalitet er en forutsetning for at norske filmer og serier skal kunne konkurrere med tilbudet av store internasjonale produksjoner, både her hjemme og utover Norges grenser. For at publikum skal ha glede av filmene må de være tilgjengelige. Filmformidling handler om å tilrettelegge for og berike møtet mellom film og publikum, samt å gi filmene et liv utover den korte ferskvareperioden.

Komiteen slutter seg til regjeringens syn om at det er statens oppgave å sørge for stabile og forutsigbare rammebetingelser, mens det er bransjens oppgave å utvikle, produsere, markedsføre og selge filmene. Filmbransjen har endret seg siden de statlige filmvirkemidlene ble gjennomgått sist, og på mange områder har bransjen blitt mer profesjonell. Komiteen slutter seg til behovet for å forsterke denne positive utviklingen.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår 4 mål for filmpolitikken framover:

  • Mål 1: Et bredt og variert filmtilbud av høy kvalitet,

  • Mål 2: God formidling og tilgjengeliggjøring for publikum,

  • Mål 3: Solid publikumsoppslutning, og

  • Mål 4: En profesjonell filmbransje med sunn økonomi.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, merker seg at ideas2evidences utredning om økonomien i norsk filmbransje viser at tre av fire norske kinofilmer har en negativ avkastning på egenkapitalen og at over halvparten av disse har et underskudd på mer enn 50 pst. Disse underskuddene genereres hovedsakelig i film med forhåndstilskudd etter kunstnerisk vurdering og i enda større grad i filmer uten forhåndstilskudd. Flertallet ser at denne svake økonomien i produksjonsbransjen delvis henger sammen med den sterke økningen i produksjonsvolum. Utformingen av etterhåndsstøtten har gitt store insentiver til å sette filmer i produksjon uten forhåndstilskudd, og nesten alle disse filmene går med underskudd. Flertallet vil påpeke at forrige regjerings filmpolitiske kvantitative mål har stått i direkte motstrid til målet om en økonomisk bærekraftig filmbransje. Disse medlemmer har merket seg at det faglige rådet nå er å fjerne eller redusere volummålet for kinofilmproduksjon, samt å heve terskelen for tilgang til etterhåndstilskudd betraktelig.

Flertallet finner det på denne bakgrunn bekymringsfullt å skulle fremme motsatte mål om sterkt økte volummål i norsk filmbransje, og vil advare mot dette. Flertallet vil fremheve at målet om sunn økonomi er grunnleggende for å kunne sikre en fremgangsrik og solid norsk filmnæring som både kan levere kunstnerisk høyverdig film og mer underholdningspreget film til det norske publikummet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Virke i sitt innspill til komiteen skriver følgende:

«Virke vil innledningsvis understreke at det overordnede målet med filmpolitikken må være at Norge har en konkurransedyktig variert filmbransje med god økonomi og forutsigbare rammevilkår.»

Videre skriver Virke at

«Stortinget bør opprettholde kvantifiserbare mål der det minst må produseres 25 norske spillefilmer i året samt etterspørre kvantifiserbare mål for dokumentar, TV og spill.»

Disse medlemmer slutter seg til dette.

Disse medlemmer mener det er viktig med tydelige mål for filmpolitikken. Dette vil bidra til økt aktivitet, og det forplikter statlige myndigheter i budsjettene.

Disse medlemmer er bekymret for at regjeringens ambisjon om færre mål i filmpolitikken i realiteten er et uttrykk for lavere ambisjoner på vegne av norsk film. Disse medlemmer fremmer følgende forslag til mål for hva filmpolitikken skal bidra til:

Hovedmål:

  • Norske kinofilmer skal vinne priser på internasjonale A-filmfestivaler

  • Norske dramaserier og spillefilmer skal eksporteres til utenlandsk marked, enten via visningssalg eller formatsalg (remake)

  • Økt lønnsomhet i hele verdikjeden

Delmål:

  • Det skal i Norge produseres gjennomsnittlig 25 kinofilmer årlig

  • Norske kinofilmer skal stå for minst 25 pst. av det totale billettsalget

  • Det skal i Norge i gjennomsnitt produseres 10 større tv-dramaserier i året

  • Det skal produseres i gjennomsnitt 10 norske barnefilmer i året

  • Både norske og internasjonale dramaproduksjoner skal velge Norge som produksjonsland

  • Styrke lovverk for å sikre rettighetshaverne

  • Bekjempe ulovlig utnyttelse av åndsverk

  • Mer mangfold foran og bak kamera

  • Andelen kvinner eller menn i nøkkelposisjoner skal være minst 40 pst.

  • Økt regional filmsatsing

  • Samisk film skal styrkes

Komiteen viser til at tilskuddssystemet er statens primære virkemiddel i filmpolitikken, gjennom årlige bevilgninger til filmformål, utforming av forskrifter og politisk styring via årlige tildelingsbrev til Norsk filminstitutt (NFI). Formålet med tilskuddsordningene er blant annet å fremme norske audiovisuelle produksjoner som kulturuttrykk og legge til rette for at det kan produseres gode norske filmer som fremmer norsk språk, kultur og fortellertradisjon. NFI forvalter de statlige tilskuddsordningene til utvikling og produksjon av film etter forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner fastsatt av Kulturdepartementet.

NFI gir tilskudd til kortfilm, dokumentarfilm, spillefilm og serier. Det er tilskuddsordninger for manuskriptutvikling, talentutvikling, prosjektutvikling, produksjon, utvikling og produksjon av flere filmer i en pakke, samproduksjon og lansering. Det gis også etterhåndstilskudd til kinofilm basert på besøkstall.

Komiteen viser til at samlet offentlig støtte i utgangspunktet ikke skal overstige 50 pst. av utviklings-, produksjons- og lanseringskostnadene. Unntaket er filmer med begrenset markedspotensial eller et produksjonsbudsjett på under 17,2 mill. kroner. Disse prosjektene kan få tilskudd opp til 75 pst. av utviklings-, produksjons- og lanseringskostnadene.

Komiteen viser videre til at en kinofilm som enten er av kunstnerisk karakter eller bruker eksperimentelt eller innovativt filmspråk, kan motta tilskudd på opptil 85 pst. av utviklings-, produksjons- og lanseringskostnadene. I disse tilfellene vurderer NFI at filmen har et spesielt høyt kunstnerisk potensial og særlig begrenset markedspotensial. Dersom en produksjon mottar offentlig tilskudd fra flere kilder i tillegg til tilskuddet fra NFI, skal den samlede støtten ikke overstige grensene fastsatt for den enkelte tilskuddsordning. Ingen prosjekter kan motta mer enn 35 mill. 2010-kroner i samlet offentlig tilskudd.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår at dagens system, hvor forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner i stor grad innretter tilskuddsordningene etter format (f.eks. tilskudd til kinofilm, kortfilm, dokumentar, serie osv.), forenkles og snus om, slik at tilskuddssystemet innrettes etter tilskuddstype og rekkefølge i produksjonsprosessen. Regjeringen foreslår at tilskudd til audiovisuelle produksjoner deles inn etter følgende tre stadier i produksjonsprosessen: tilskudd før produksjon, tilskudd til produksjon og tilskudd etter produksjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, merker seg at det lenge har vært behov for et mer fleksibelt tilskuddssystem, som er uavhengig av plattformen filmen lanseres på. Flertallet er tilfreds med at det foreslås et system som kun inndeles etter type tilskudd før, under og etter produksjon og at dette vil føre til en mer effektiv tilskuddsforvaltning som betyr at flere av midlene vil havne i produksjonen og ikke til forvaltningen. Flertallet merker seg at produksjonstilskuddet skal gis etter både en kunstnerisk vurdering og en markedsvurdering.

Komiteen viser til at formålet med å gi tilskudd til før-produksjon er å stimulere til utvikling av manuskripter og prosjekter av høy kunstnerisk og profesjonell kvalitet. Komiteen slutter seg til regjeringens syn om at tilskuddssystemet i større grad bør bidra til å styrke førproduksjonsfasen. Det vil kunne føre til økt kvalitet på sluttproduktet, og dermed bidra positivt til det filmpolitiske målet om et bredt og variert filmtilbud av høy kvalitet.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag om at prosjekter for forhåndstilskudd også framover kan vurderes etter to ulike metoder: kunstnerisk vurdering eller markedsvurdering. Kunstnerisk vurdering skal sikre et bredt tilbud av norske filmer av høy kvalitet innenfor ulike sjangre til ulike målgrupper. Markedsvurdering skal bl.a. stimulere til produksjon av film med høyt publikumspotensial.

Komiteen viser til at etterhåndstilskuddet kan betraktes som en del av produksjonstilskuddet, som utbetales etterskuddsvis. Ordningen ble innført for å stimulere til økt privatkapital til filmproduksjon, til mer fokus på at filmene skal nå et stort publikum og til økte markedsinntekter for filmene. Etterhåndstilskuddet har vært vellykket som virkemiddel for å styrke privatkapitalen i norsk filmbransje, og det har også bidratt til å styrke markedsinntektene. Komiteen viser til at det de siste årene har vært en sterk vekst i antall filmer som lages uten forhåndstilskudd. Disse filmene har også krav på etterhåndstilskudd (og lanseringstilskudd).

Komiteen viser til at regjeringen i januar 2015 sendte på høring et forslag om å heve terskelen for etterhåndstilskudd fra 10 000 til 35 000 solgte kinobilletter, men at NFI gis adgang til å fastsette en lavere terskel for å oppnå etterhåndstilskudd for filmer som har mottatt forhåndsstøtte etter kunstnerisk vurdering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener terskelen på 10 000 solgte kinobilletter burde blitt opprettholdt, for å bidra til et mangfold av filmer, samtidig som det gir et godt insentiv for å tiltrekke private midler til norsk filmproduksjon. Disse medlemmer mener det bør utvikles ordninger som sikrer at andre film- eller tv-dramaprosjekter ikke må settes på vent som følge av kinosuksess.

Komiteen viser til at tilskudd etter produksjon dreier seg om alle typer tilskudd som utløses i den fasen som etterfølger produksjonsprosessen, i første rekke lanseringstilskudd. Etterproduksjonsstilskudd er et viktig virkemiddel for å styrke produsentenes arbeid med å få filmene ut til publikum og til å synliggjøre norske filmer både i Norge og i utlandet. Komiteen viser videre til at regjeringen legger opp til at NFIs tilskuddsordninger på dette området utformes på en måte som stimulerer til testing og utvikling av nye forretningsmodeller for filmdistribusjon, for å kunne bidra til økt synlighet for norske produksjoner i strømmetjenester og på andre plattformer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener kunstens og kulturens egenverdi må ligge til grunn for faglige prioriteringer også på filmfeltet, og vil ta avstand fra et instrumentelt kultursyn. Flertallet mener hensyn til fristilte kunstnere og vurderinger av kvalitet må ligge til grunn for vurderinger om produksjonstilskudd til film og tv-drama basert på en kunstnerisk vurdering. Flertallet har merket seg at Arbeiderpartiet, både i filminnstillingen fra sitt medieutvalg og i merknad til foreliggende innstilling, tar til orde for at filmpolitikken skal ta særlige hensyn til at kjennetegn ved yrkesutøvere i filmbransjen skal avgjøre hvorvidt de skal få realisert sine filmprosjekter. Flertallet anerkjenner de grunnleggende gode intensjonene ved forslaget, men mener film som et høyverdig kunstuttrykk vil bli vesentlig svekket dersom matriser for geografisk spredning, alder, minoritetsrepresentasjon og kjønnslikestilling skal erstatte de faglige vurderingene som må ligge til grunn for utvelgelse av filmprosjekter som skal motta produksjonsstøtte etter en faglig vurdering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener det er behov for å styrke innsatsen for å få bedre kjønnsbalanse innen norske filmproduksjoner. Offentlige støtteordninger bør i sterkere grad legge til rette for dette. Disse medlemmer mener det fortsatt bør være et mål at andelen kvinner eller menn i nøkkelposisjoner skal være minst 40 pst., og det langsiktige målet bør være å tilstrebe 50/50 kvinner og menn.

Disse medlemmer tror det vil gi bedre film og bidra til at flere viktige historier når det store lerretet, til glede for alle som er glad i god film.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å bedre kjønnsbalansen innen norsk film, samt opprettholde målet om at andelen kvinner eller menn i nøkkelposisjoner skal være minst 40 pst.»

Komiteen viser til at Norsk filminstitutt (NFI) ble etablert i sin nåværende form i 2008 for å sørge for en mer helhetlig forvaltning av den statlige filmpolitikken. NFI er statens forvaltningsorgan for filmsektoren, og er underlagt Kulturdepartementet. NFI ledes av et styre. Styret har det overordnede ansvaret for NFI, herunder det faglige, strategiske, administrative og økonomiske ansvaret. Virksomheten er Kulturdepartementets rådgivende organ på filmområdet, og forvalter de statlige filmvirkemidlene. NFI skal innenfor de prioriteringer, rammer og ressurser som til enhver tid er fastsatt av departementet, arbeide for å nå målene for den statlige filmpolitikken.

Komiteen viser til at Kulturdepartementet fastsetter forskriftene for tilskudd til audiovisuelle produksjoner, mens NFI gjennom forskriften er delegert myndighet til å fastsette underforskrifter. NFI fatter vedtak om tilskudd til prosjekter og tiltak innenfor tilskuddsordningene og i henhold til forskriftene. NFI tildeler også midler til andre filmfaglige formål.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg hvordan nye markedsaktører har utfordret eksisterende forretningsmodeller og strukturer i tv- og filmbransjen. Flertallet vil fremheve behovet for den nytenkningen som foreligger i den nye filmmeldingen om plattform- og sjangernøytralitet, og betydningen av at alle plattformer og kanaler kan brukes for å gi publikum tilgang til bredden i filmtilbudet. Fremtidens filmpolitikk må være robust nok til å kunne håndtere en bransje i rask endring. Flertallet vil påpeke at det er viktig at det mellom de forskjellige aktørene i dette markedet frivillig finnes frem til finansieringsløsninger. Flertallet vil påpeke det demokratiske prinsippet om at publikum er fri til å velge kanal på grunnlag av kvalitet og pris, og vil understreke at målet må være at tilbud og etterspørsel utgjør hovedmekanismen for produksjonsvolumet, supplert av det filmpolitiske virkemiddelapparatet.

Komiteen har, i samtaler med partiene Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, inngått følgende filmforlik:

Komiteen viser til at det har vært et rådende prinsipp i filmpolitikken i de fleste europeiske land, også i Norge, at de ulike leddene i verdikjeden som tjener penger på å formidle film og audiovisuelt innhold, og som har økonomiske fordeler av seernes forbruk av film og audiovisuelle produkter, skal bidra til å finansiere ny filmproduksjon og nye tiltak som fremmer filminteressen. Det er derfor nødvendig å diskutere hvordan både operatører innen strømmetjenester og andre sentrale aktører kan bidra til finansiering av ny film- og dramaproduksjon. De digitale omveltningene har gjort det nødvendig å finne nye, robuste forretningsmodeller i film- og tv-bransjen.

Komiteen viser videre til at flere europeiske land nå arbeider for å finne forretningsmodeller for samarbeid, innovasjon og produksjon av nasjonalt og europeisk audiovisuelt innhold i en digital tid. Det pågår en omfattende omlegging av finansieringsmodellene i en rekke land. Flere land har lagt avgifter på nasjonale tilbydere av strømmetjenester. I Frankrike er dette eksempelvis innført ved at en prosentandel av omsetningen til teleselskapene brukes til å investere i film. I Belgia er det tilbydere av innholdstjenester (on-demand-tjenester) som er pålagt plikter etter regelverket. Disse kan velge mellom å investere beløpet fra den fastsatte avgiftsprosenten direkte i nye innholdsprosjekter eller å betale det inn som en avgift til et fond. Erfaring fra Belgia viser at drøftinger mellom myndighetene og bransjen i seg selv kan fungere som katalysator for nye forretningsmodeller. I Danmark har det også vært diskusjoner om bidrag til ny filmproduksjon fra strømme- og abonnementstjenesteoperatører i forbindelse med den nye filmavtalen for 2015–2018. I den danske filmavtalen heter det at det forventes at markedet selv utvikler nye forretningsmodeller som imøtekommer den digitale utviklingen og medvirker til å skape et bærekraftig økonomisk fundament for produksjon av danske filmer, med milepæler i 2015 og 2016. Det har i Tyskland vært en diskusjon om å inkludere teleselskapene i finansieringsforpliktelsen, men det som foreløpig har fått mest oppmerksomhet, er et lovforslag om å avgiftsbelegge leverandører av strømme- og abonnementstjenester som er lokalisert utenfor nasjonalt territorium.

For å sikre fortsatt produksjon av, og tilgang til, norsk kvalitetsinnhold mener komiteen det er viktig med bærekraftige forretningsmodeller som gjør at de ulike partene med økonomiske interesser i produksjon, distribusjon og salg av slik produksjon ser nytten av gode samarbeidsløsninger. Komiteen viser i den forbindelse til at regjeringen har tatt initiativ til drøftinger med nye og gamle aktører i film- og tv-bransjen for å sette nye forretningsmodeller på dagsordenen. Kulturministeren, næringsministeren og EØS- og EU-ministeren avholdt i februar 2015 en rundebordskonferanse med filmprodusenter og -distributører, tv-selskaper og bredbånds- og strømmetjenesteleverandører samt Forbrukerrådet og Konkurransetilsynet. Komiteen støtter dette initiativet. Komiteen viser videre til at kulturministeren har oppfordret aktørene selv til å utvikle nye forretningsmodeller som tilpasses den digitale utviklingen og bidrar til å skape et bærekraftig økonomisk fundament for norsk innholdsproduksjon. Komiteen viser til at rapport fra Rundebordskonferansen er ventet i løpet av november, og komiteen imøteser innholdet i denne.

Komiteen viser til at AMT-direktivet artikkel 13 åpner for at medlemsstatene sikrer at on-demand audiovisuelle medietjenester fra medietjenestetilbydere under deres jurisdiksjon, når det er mulig, ved passende midler fremmer produksjon av og adgang til europeiske programmer.

Komiteen vil derfor understreke at dette arbeidet bør intensiveres. Komiteen vil uttrykke en klar forventning til at de ulike leddene i verdikjeden som tjener penger på å formidle film og audiovisuelt innhold, også bidrar til å finansiere nytt audiovisuelt innhold. Komiteen er kjent med at det er varslet revisjon av EUs AMT-direktiv, og ber regjeringen, så snart de nye reglene er klare, vurdere hvordan et medfinansieringsansvar best kan gjennomføres, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Komiteen mener det er et mål å legge til rette for økt filmformidling. Dette løpet strekker seg fra distribusjon, markedsføring og tilrettelegging av innhold via formidling i et kulturelt og pedagogisk perspektiv, til bevaring og tilgjengeliggjøring av filmarven. Hele denne prosessen er avgjørende for at filmkultur og filmkunst skal nå et størst mulig publikum. Komiteen mener det er viktig å legge til rette for at innholdet skal være tilgjengelig for publikum og for at produsenter og distributører skal kunne optimalisere filmenes inntjeningspotensial og generere inntekter til produksjon og distribusjon av nytt innhold. Videre vil komiteen understreke betydningen av å legge til rette for den mer ideelle, filmkulturelle formidlingen hvor hensikten er å formidle og tilgjengeliggjøre filmer med kulturell og kunstnerisk verdi som ikke nødvendigvis finner inntjening i markedet. Dette er tiltak som markedet i liten grad er i stand til å tilby uten stimulering fra det offentlige. Filmkulturell formidling handler også om å formidle filmhistorie og kunnskap om norsk og internasjonal film og å sette filmene inn i en større sammenheng.

Komiteen viser til at ansvaret for den filmkulturelle formidlingen i dag er delt mellom Film & Kino, Norsk filminstitutt og Nasjonalbiblioteket. Avgiften til Norsk kino- og filmfond, som forvaltes av Film & Kino, er sentral i denne sammenheng.

Komiteen viser til at Norsk kino- og filmfond (NKFF) ble opprettet av Kommunale Kinematografers Landsforbund (i dag Film & Kino) i 1970, og var fram til 1987 finansiert gjennom en frivillig avgift på 2,6 pst. av kinoenes billettinntekter. I 1987 ble avgiften lovfestet, etter forslag fra det daværende Kultur- og vitenskapsdepartementet. Avgiften ble da utvidet til også å gjelde omsetning av videogram, og satsen ble satt til 2,5 pst. av bruttoomsetningen ved framvisning, salg og utleie av film og videogram i næring. Avgiften for videogram ble seinere endret fra prosentsats til enhetssats. I dag er avgiften på 2,5 pst. av all omsetning av film på kino og 3,50 kroner per distribuerte videogram. I 2014 utgjorde inntektene om lag 48 mill. kroner, hvorav 26 mill. kroner fra kino og 22 mill. kroner fra fysiske eksemplarer (videogram).

Komiteen viser til at fondet forvaltes av organisasjonen Film & Kino i henhold til forskrift om film og videogram. NKFF og Film & Kino har i dag felles styre og landsmøte, men fondet har egne vedtekter fastsatt av Kulturdepartementet. Avgiftsmidlene finansierer Film & Kinos tilskuddsordninger og drift, inkludert oppgaver innen formidling av filmkultur som tidligere har vært finansiert over statsbudsjettet.

Komiteen viser til at ansvaret for filmformidling og forvaltningen av virkemidlene har vært delt mellom kommunene ved Film & Kino og staten ved NFI. Komiteen mener i likhet med regjeringen at filmformidling bør utgjøre en viktig del av norsk filmpolitikk, og at det bør utvikles tydelige mål og virkemidler. Komiteen viser til at regjeringen foreslår at NFI får et overordnet nasjonalt ansvar for å iverksette den statlige politikken på filmformidlingsområdet, at NFI overtar forvaltningen av avgiftsmidlene som til nå har blitt fordelt gjennom Norsk kino- og filmfond (NKFF), samt at NFI får ansvaret for å kreve inn avgiften. Komiteen slutter seg til dette.

Komiteen vil understreke at avgiftsmidler som inntektsføres i statsbudsjettet, også i fremtiden skal kunne nyttes til disse formålene:

  • import og distribusjon av kvalitetsfilm

  • filmtiltak for barn og unge medregnet dubbing av film for barn

  • teksting og dubbing av film for barn på samisk

  • filmfestivaler

  • cinemateker utenfor Oslo

  • støtte til Norsk Filmklubbforbund og barnefilmklubber

  • film- og kinoteknisk rådgivning

Komiteen er kjent med at Kulturdepartementet og Film & Kino arbeider for å finne en løsning for å ivareta Bygdekinoen, og ber regjeringen melde tilbake til Stortinget om dette.

Komiteen viser til at kinoene mener det vil være konkurransevridende dersom de betaler inn en avgift som kan gå til støtte til formidling av audiovisuelt innhold forbeholdt andre plattformer enn kino. Komiteen støtter i utgangspunktet regjeringens forslag om å gjøre støtteordningene plattformnøytrale, men ber regjeringen utsette gjennomføringen av dette frem til det er avklart hvordan de ulike leddene i verdikjeden som tjener penger på å formidle norsk film og audiovisuelt innhold, vil bidra til å finansiere nytt audiovisuelt innhold. Komiteen understreker at dersom avgiftsmidler etter at et medfinansieringsansvar er på plass skal benyttes til formidlingstiltak på flere plattformer enn kino, må formålet også der begrenses til å sikre publikum et filmtilbud med god kvalitet og bredde, som utgjør et supplement til det kommersielle tilbudet.

Komiteen viser til at kino fortsatt er den viktigste plattformen for visning og formidling av film. Sammen med blant annet idrett og bibliotek er kinoen en viktig aktør i et levende lokalsamfunn, og det er derfor viktig å bidra til å opprettholde en desentralisert kinostruktur. Komiteen mener derfor at tilskuddsmidlene fortsatt skal nyttes til ulike tiltak innen film- og kinosektoren, som nevnt ovenfor.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår at den lokale publikumsaktiviteten ved Filmens hus avvikles, ved at Filmmuseet foreslås overført til en annen virksomhet med kompetanse innen museumsdrift, og at Cinemateket i Oslo i likhet med de øvrige cinematekene bør organiseres som en egen enhet. Komiteen er opptatt av at også nasjonale cinematekoppgaver kan ivaretas på en måte som sikrer fri og uavhengig kuratering. Den nødvendige bindingen mellom filmarkiv og nasjonale cinematekoppgaver gjør at komiteen allikevel mener at drift av cinemateket i Oslo fortsatt skal være et statlig ansvar, og ber regjeringen sikre dette. Komiteen mener derfor det ikke vil være hensiktsmessig å skille ut cinemateket i Oslo fra Norsk filminstitutt nå. Dersom dette på et senere tidspunkt blir aktuelt, ber komiteen om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med saken. Komiteen legger videre til grunn at Filmmuseets drift sikres i en virksomhet med god kompetanse på museumsdrift.

Komiteen viser til at regjeringen har som ambisjon at filmpolitikken bidrar til å styrke filmmiljøer i regionene. Formålet med de statlige tilskuddene til regional filmvirksomhet er å bidra til økt konkurranse, større mangfold og bedre kvalitet i norsk film gjennom en maktspredning og regionalisering av filmpolitikken. I tillegg skal de regionale filmvirksomhetene bidra til å dyrke fram sterke regioner i norsk kulturliv, slippe lokale krefter til, få flere stemmer i tale og gi barn og unge en inngangsport til filmkultur.

Komiteen viser til at den regionale filmsatsingen er en del av den samlede nasjonale filmpolitikken, og at de regionale filmvirksomhetene er viktige virkemidler for å oppnå de filmpolitiske målene. Alle regionale filmvirksomheter er initiert og eid av lokale og regionale myndigheter. Virksomhetene er organisert som aksjeselskaper, hvor eierne (kommuner og fylkeskommuner) styrer virksomheten i henhold til aksjelovens bestemmelser. Sentrene og fondene får sine statlige tilskudd under ulike forutsetninger, som følge av at de to typene virksomheter har ulike mål for sin virksomhet, jf. nærmere omtale nedenfor. Felles for begge virksomheter er imidlertid at de statlige tilskuddsmidlene i sin helhet skal gå til filmtiltak, og at driften av virksomheten må dekkes av andre (lokale/regionale) midler.

Komiteen viser til at de regionale filmsentrene har som formål å utvikle en regional filmkultur gjennom å bygge opp talenter, øke filmkompetansen blant barn og unge og bidra til å utvikle og profesjonalisere filmbransjen i regionen. Disse virksomhetene har dermed en klar kulturpolitisk begrunnet rolle og funksjon.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår at midler til regionale filmtiltak til barn og unge som i dag ligger hos NFI, fordeles direkte til de regionale filmsentrene og til Internasjonalt Samisk Filminstitutt.

Filmsentrene har også viktige oppgaver for utvikling av lokal og regional filmbransje gjennom tildeling av tilskudd til utvikling og produksjon av kort- og dokumentarfilm. De regionale filmsentrene er sentrale for oppbygging av filmkunnskap og filmkompetanse lokalt, for å bygge opp talenter regionalt, utvikle en regional bransje, og å øke interessen for filmkultur lokalt. Filmskaperes kompetanse bygges best gjennom faktisk produksjon. Midler til utvikling og produksjon av kort- og dokumentarfilm vil derfor være det viktigste virkemidlet de regionale filmsentrene har til å drive kompetanseutvikling. Sentrene sitter tett på de unge talentene, vil lettere enn nasjonale aktører kunne oppdage dem, se hvilke utfordringer de enkelte trenger, og derigjennom inspirere og utvikle deres talent. Komiteen vil understreke betydningen av Filmveksthuset Tvibit i Tromsø og Mediefabrikken i Akershus. Filmveksthuset Tvibit er Norges største senter for talentutvikling og ungdomsfilm og tilbyr nettverk, programmer, konkurranser, workshops og kurs til filminteresserte og talenter i hele Nord-Norge. Mediefabrikken i Akershus har jobbet med talentutvikling i Oslofjordregionen i snart 30 år og er en del av kulturvirksomheten til Akershus fylkeskommune. Mediefabrikken samarbeider med Viken filmsenter om talentutviklingstiltak og har aktiviteter som spenner fra videoverksted for arbeidsløs ungdom til ressurssenter for unge filmskapere, med målgruppe fra videregående skole til bransje. Mediefabrikken har også prosjektledelsen for Filmport.no, som er en felles portal for regionale filmsentre og andre som jobber med talentutvikling og unge filmskapere. Hver region har sin side der de kan kommunisere med sine brukere, informere om kurs, verksteder og andre aktiviteter, og profesjonelle filmskapere er knyttet til nettsamfunnet i rollen som mentorer.

Videre vil komiteen peke på betydningen av Den kulturelle skolesekken (DKS) og at dette viktige arbeidet kan videreføres.

Komiteen viser videre til at de regionale filmfondene i større grad er næringspolitisk begrunnet. Fondene har hatt som formål å bygge eller styrke en profesjonell filmbransje i regionen. De statlige tilskuddene til de regionale fondene har filmpolitiske mål: de skal bidra til økte midler til norsk film, sterke regionale filmmiljøer og større mangfold i uttrykksform og målgrupper i norsk filmproduksjon. Fondene skal nytte tilskuddsmidler fra staten til å investere i audiovisuelle produksjoner, primært innen kommersielle formater som langfilm og fjernsynsproduksjoner.

Komiteen viser til at det er en forutsetning for utbetaling av de statlige tilskuddene at virksomheten klarer å stille tilsvarende beløp fra regionale og/eller private aktører, såkalte matchingsmidler. De regionale filmfondene gir tilgang til ny, frisk kapital i norsk filmproduksjon.

Komiteen viser til at dagens prøveordning med tilskudd til regionale filmfond utløper 31. desember 2015. Komiteen registrerer at regjeringen foreslår å avvikle dagens prøveordning og at det innføres en ny ordning med statlige tilskudd til 2–3 konsoliderte filmfondsvirksomheter. Forslaget fra regjeringen innebærer at regionale fond kun tildeles midler fra den nye ordningen dersom de har konsolidert seg med andre fond.

Komiteen viser til at denne prosessen allerede er godt i gang, og støtter målet om å bygge bærekraftige regionale filmmiljøer, gjennom tilskudd til fond i regioner som har vist at de har levedyktige regionale filmmiljøer.

Samtidig har komiteen merket seg at Oslo-regionen ikke inngår i dagens fondsstruktur, men signaler tyder på at dette er under opprettelse. Komiteen vil understreke at konsolideringen som nå pågår ikke må stenge døra for at også Osloregionen kan finne sin naturlige plass i den nye filmfondsstrukturen, og ber regjeringen legge til rette for at eventuelt også Osloregionen kan opptas i den nye konsoliderte fondsstrukturen. Komiteen ber om at virkningene av konsolideringen av de regionale filmfondene evalueres etter tre år.

Komiteen viser til at flere store filmproduksjoner har vært interessert i å legge hele eller deler av innspillingen til Norge de siste årene. Norsk natur framheves ofte som det viktigste fortrinnet, men en voksende interesse for filmatisering av skandinaviske/nordiske historier de siste årene har trolig også bidratt til å øke interessen for Norge som innspillingsland. Komiteen viser videre til at innspill fra sentrale bransjeaktører imidlertid tyder på at høyt kostnadsnivå kombinert med mangel på insentivordning har ført til at flere internasjonale produksjoner, som det i utgangspunktet har vært aktuelt å legge til i Norge, har blitt lagt til andre land.

Komiteen merker seg i tillegg at det i de seinere årene har vært en økt tendens til at stadig flere norske filmer spilles inn helt eller delvis i andre land uten at det importeres flere utenlandske innspillinger til Norge. Europeiske insentivordninger bidrar til å forsterke utflaggingstendensen, og om lag en tredjedel av norske kinofilmers innspillingsdager legges til utlandet. Dette fører til redusert etterspørsel etter varer og tjenester fra den norske filmbransjen. På kort sikt svekker dette økonomien og konkurranseevnen til aktørene i den norske filmbransjen. På lengre sikt er det fare for at lite kontinuitet i norske produksjonsmiljøer fører til redusert kompetanse som følge av at det blir vanskeligere å rekruttere og ivareta talentene i filmbransjen.

Komiteen viser til at regjeringen i meldingen varsler at den vil vurdere nærmere en refusjonsbasert insentivordning for nasjonale og internasjonale produksjoner med virkning f.o.m. 2016. Komiteen viser videre til Prop. 1 S (2015–2016) kap. 334 post 72 (ny post), hvor regjeringen foreslår å sette av 45 mill. kroner til en slik ordning. Komiteen viser til at regjeringen foreslår at tilskudd fra insentivordningen ikke skal kunne kombineres med produksjonstilskudd fra Norsk filminstitutt (NFI), men skal kunne kombineres med henholdsvis før-produksjonstilskudd og etterproduksjonstilskudd fra NFI, og tilskudd fra regionale filmfond.

Komiteen viser til at forslaget fra regjeringen innebærer at budsjettrammen til insentivordningen må innrettes etter de årlige budsjettprosessene, og at det av den grunn vil være behov for å prioritere mellom kvalifiserte søkere dersom totalt søknadsbeløp overstiger fastsatt budsjettramme.

Komiteen mener det er positivt at det nå etableres en insentivordning for film.

Komiteen mener ordningen bør videreutvikles.

Komiteen viser til at den islandske ordningen innebærer halvårlige justeringer på rammen; ved ordinært budsjett og i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Komiteen ber regjeringen vurdere om det kan være behov for å justere rammen i revidert nasjonalbudsjett for å sikre en økt forutsigbarhet for bransjen.

Komiteen ber regjeringen vurdere tiltak og endringer i tilskuddsmidlene som stimulerer til at færre norske produksjoner flagges ut av landet, slik at flere aktører i den norske filmbransjen kan få flere oppdrag og økt inntjening. Komiteen ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med vurderinger knyttet til dette.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å avvikle det nasjonale filmkommisjonsarbeidet i NFI, og overlate ansvaret for nasjonale filmkommisjonsoppgaver til filmregionene. Komiteen mener det også i fremtiden bør være et nasjonalt filmkommisjonsarbeid, for blant annet å markedsføre den nye insentivordningen. Komiteen mener dette arbeidet bør utføres i et samarbeid mellom regionenes og bransjens eget arbeid på området.

Komiteen viser til at Internasjonalt Samisk Filmsenter ble etablert i 2007 med Kautokeino kommune som eier. I 2014 skiftet virksomheten navn til Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI), og Sametinget gikk samme år inn på eiersiden. ISFIs formål er å opprettholde og utvikle den samiske filmkulturen. Målgruppen er samiske filmarbeidere og produsenter både i Norge, Sverige, Finland og Russland. ISFI skal også arbeide for å fremme urfolksfilm og samarbeid mellom ulike filmmiljøer for urfolk i verden.

Komiteen viser videre til at ISFI har mottatt statstilskudd siden 2009, tildelt over samme kapittel og post i statsbudsjettet som de regionale filmvirksomhetene. ISFI skiller seg imidlertid fra de regionale filmsentrene ved at virksomheten er rettet mot samisk film og filmkultur, og således ikke er geografisk avgrenset på samme måte som de regionale filmsentrene. Fra og med statsbudsjettet for 2012 har den nasjonale statusen blitt understreket i budsjettproposisjonen.

For å tydeliggjøre at ISFI ikke er et regionalt filmsenter, og samtidig gjøre det lettere å sikre driftsmidler fra andre enn eierkommunen, satte virksomheten i 2014 i gang en omorganiseringsprosess og endret navn til Internasjonalt Samisk Filminstitutt. ISFI ønsker også å få mulighet til å gi tilskudd til produksjon av samiske spillefilmer og serier, noe dagens formålsbestemmelser fra departementet ikke gir rom for.

Komiteen viser til at virksomheten er i dialog med blant annet Sametingene i Sverige og Finland samt Nordisk råd, og den har hatt møter med det svenske kulturdepartementet. Målsettingen er å få på plass avtaler som sikrer framtidig driftsfinansiering av ISFI. ISFI er allerede et etablert kompetansesenter for samiske filmarbeidere i Norge, Sverige, Finland og Russland, og komiteen stiller seg positiv til ISFIs arbeid for å styrke sin posisjon også i disse landene. Komiteen slutter seg til regjeringens vurdering om at det vil styrke ivaretakelsen av urfolkkultur at landene som har en samisk befolkning, sammen søker å finne en bærekraftig økonomisk modell for ISFI.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å flytte tilskuddet til ISFI til annen tilskuddspost i budsjettet for 2016 for å tydeliggjøre at ISFI ikke er et regionalt filmsenter. Samtidig foreslår regjeringen at dagens vilkår for bruken av det statlige tilskuddet justeres, bl.a. for å åpne for at ISFI kan gi produksjonstilskudd til spillefilm og serier. Regjeringen vil samtidig videreføre prinsippet om at de statlige tilskuddsmidlene skal gå til filmfaglige tiltak og prosjekter, og at driften av senteret må dekkes av eiere og samarbeidspartnere. Komiteen slutter seg til dette.

Komiteen viser til at regjeringen støtter Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) sitt initiativ for å trekke inn de øvrige nordiske landene med en samisk befolkning i drift og finansiering av instituttet. Komiteen viser til at det nylig er tatt et initiativ fra Nordisk råd om et sterkere nordisk engasjement for ISFI. Komiteen ber regjeringen bidra til initiativet for å sikre et sterkere engasjement for og økonomiske bidrag til ISFI fra de øvrige nordiske landene.

Komiteen slutter seg til målet om at tilskuddssystemet bør bidra til at norsk film i størst mulig grad er tilgjengelig for alle. Tilgang til norsk film er med på å oppfylle det enkelte menneskets behov for identitet og tilhørighet. Komiteen mener at alle grupper i samfunnet bør få like muligheter til gode kunst- og kulturopplevelser.

Komiteen mener synstolking er et viktig tiltak for å gjøre filmer tilgjengelig også for blinde og svaksynte. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår at det innføres et krav om synstolking av filmer i forskriften om tilskudd til audiovisuelle produksjoner. Komiteen slutter seg til dette. Komiteen ber i tillegg regjeringen vurdere behovet for å utvikle støtteordninger for teksting av dubbede barnefilmer.

Komiteen viser til at fire av de ti mest besøkte filmene på kino i 2014 var norske barne- og familiefilmer. Barnefilmene har i snitt tre ganger så høyt besøk som andre filmer, og dette øker det totale besøket på norske kinoer. Komiteen mener at norske barnefilmer er en nøkkel til å rekruttere publikum som vil ta med seg gode opplevelser på kino videre i oppveksten og som voksne, men peker på at det stor variasjon i antall og tilbud. Komiteen viser til at det i Danmark øremerkes 25 pst. av filmstøttemidlene til barne- og familiefilmer, og ber regjeringen vurdere ordninger som kan stimulere til økt antall norskproduserte barne- og familiefilmer.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår at det innføres et hurtigslusesystem («fast track») for søknadsbehandling som et ledd i forenklingen av tilskuddsforvaltningen for etablerte filmprodusenter, og at ordningen vil være innrettet mot etablerte, profesjonelle og suksessfulle produksjonsselskaper og filmskapere som kan måles ut fra tidligere oppnådde resultater («track record»). Komiteen registrerer at regjeringen legger opp til at disse aktørene for eksempel kan gis en forenklet søknadsprosess og prioritet i tildelingsrundene.

Komiteen vil understreke viktigheten av at et slikt hurtigslusesystem ikke sementerer etablerte og tradisjonelle produksjonsmiljøer og maktfaktorer i bransjen. Systemet må innrettes slik at det bygger på kvalitetskriterier, kunstnerisk kvalitet og internasjonal suksess.

Komiteen har, i samtaler med partiene Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, inngått følgende filmforlik:

Komiteen er bekymret over at Sverige og Norge er i verdenstoppen i illegal bruk av film og tv. Samtidig bør det understrekes at Norge er på topp i Skandinavia når det gjelder lovlig bruk av digitale filmtjenester. Dette kan ha sammenheng med at Norge har best utbygd bredbåndsnett. Komiteen viser til at det ble registrert økt bruk av lovlige tjenester etter dommen mot Pirate Bay m.fl. – og etter at PopCorn Time stengte. Komiteen ber regjeringen gjennomgå relevant lovverk for å sikre oppdatert regelverk med nødvendige sanksjonsmuligheter for å sikre effektivt vern av opphavsrettigheter og bekjempelse av ulovlig bruk.

Komiteen er kjent med at de nye beskyttelsestiltakene i åndsverkloven som Stortinget vedtok i 2013, lå til grunn for at norske rettighetshavere tidligere i år fikk rettens medhold slik at flere nettsteder med ulovlig innhold nå er blokkert. Komiteen er videre kjent med at regjeringen etter innspillsmøte og skriftlige innspill om kort tid vil legge frem høringsnotat om hovedrevisjon og modernisering av åndsverkloven.

Komiteen ber regjeringen sikre at en ny åndsverklov vil gi et oppdatert rammeverk som kan sikre at en mer effektiv beskyttelse av opphavsrettigheter og rettighetshaverne blir ivaretatt med den forestående lovendringen. Komiteen vil understreke behovet for at dette arbeidet ivaretar generelle rettssikkerhetsprinsipper. Komiteen vil samtidig utfordre bransjen til å utvikle mer brukervennlige og attraktive alternativer for lovlig bruk av film og tv.

Forrige kapittelNeste kapittel