Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren, Audun Otterstad og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen og Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og Oskar J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Simon Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, Eirik Sivertsen, Else-May Botten, Eirin Sund og Magne Rommetveit om bruk av nullutslippsteknologi i fergetransporten og bruk av ny teknologi i nærskipsfarten.
Komiteen mener det må innføres en nullutslippsvisjon for transportsektoren i Norge, og mener Norge må være ledende på å ta i bruk ny teknologi som reduserer utslipp i transportsektoren. Komiteen viser for øvrig til regjeringsplattformen som slår fast at:
«Regjeringen vil utarbeide krav om at alle nye offentlige kjøretøy, og alle nye drosjer, ferger, rutebåter og diesel tog, benytter lav- eller nullutslippsteknologi når teknologien tilsier dette.»
Komiteen viser til klimaforliket, Innst. 390 S (2012–2013), der det ble slått fast at norske utslipp av klimagasser skal reduseres til 45–47 millioner tonn i 2020. I 2014 var norske utslipp på 53,8 millioner tonn. De nasjonale utslippene fra transportsektoren utgjør om lag en tredjedel av norske utslipp. Skal klimaforlikets mål nås, er omfattende utslippskutt i transportsektoren avgjørende for å lykkes.
Komiteen viser også til Innst. 211 S (2014–2015), hvor Stortinget besluttet at Norge skal påta seg en felles forpliktelse med EU om minst 40 pst. utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 1990-nivå. I dette målet inngår reduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor på opp mot 40 pst. som selvstendig mål. Reduksjoner i klimagassutslipp fra transport er avgjørende for å nå dette målet. Komiteen viser videre til at miljøvennlig skipsfart er en av fem innsatsområder i denne stortingsmeldingen, og at Enova derfor har opprettet et eget program for grønn skipsfart som skal bidra til utvikling av ny teknologi og til utslippsreduksjoner i maritim sektor.
Komiteen viser til Innst. 147 S (2014–2015), der Stortinget vedtok:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at kollektivtrafikken i 2025 som hovedregel benytter null- eller lavutslippsteknologi eller klimanøytralt drivstoff.»
Komiteen viser til at Klima- og miljødepartementet har bestilt en utredning fra DNV-GL som skal identifisere barrierer mot bruk av lav- og nullutslippsteknologi i fylkeskommunale ferjesamband. Utredningen skal ferdigstilles innen utløpet av 2015.
Komiteen mener Norge har en spesiell forutsetning til å utvikle nullutslippsteknologier innen skipsfarten. Vi har innovative maritime miljøer og sterke samarbeidstradisjoner i norsk næringsliv som gjør det mulig å skape ny innovativ teknologi. Komiteen viser i den sammenheng til at olje- og gassnæringen sammen med det maritime miljøet har vært pådrivere i utviklingen av ny utslippsreduserende teknologi.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan utviklingen av ny teknologi for reduksjon av CO2-utslipp i fergesektoren kan akselereres, og ber regjeringen rapportere om dette arbeidet i revidert nasjonalbudsjett.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere om det vil være behov for å standardisere fergekontrakter, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med vurderingen i revidert nasjonalbudsjett.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere om det er nødvendig å innføre egne tilskuddsordninger rettet mot fylkeskommunene eller ytterligere styrke eksisterende ordninger for bruk av ny teknologi i offentlige anbud, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med vurderingen i revidert nasjonalbudsjett.»
Flertallet ber regjeringen senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett på egnet vis redegjøre for hvordan forslagene er fulgt opp eller tenkt fulgt opp.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer forslag fremsatt i Dokument 8:126 S (2014–2015):
«Stortinget ber regjeringen fremme sak om hvordan utviklingen av ny teknologi for reduksjon av CO2-utslipp fra fergetransporten kan akselereres.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke fergeforbindelser som egner seg for bruk av ren elektrisk drift, og i hvilken grad strømnettet må styrkes for å legge til rette for bruk av slik teknologi.»
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for bruk av ny teknologi og forutsigbare konkurranseforhold gjennom å innføre standardiserte fergeanbud.»
«Stortinget ber regjeringen påse at utvikling av ny og umoden teknologi for utslippsreduksjoner i skipsfarten tillegges vekt i utarbeidelsen av nytt mandat for Enova.»
Disse medlemmer ber regjeringen senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett legge fram en egen sak for Stortinget, som redegjør for hvordan forslagene over er fulgt opp eller tenkt fulgt opp.
Komiteen mener at det offentlige kan ta i bruk sin sterke posisjon som innkjøper til å stille miljøkrav, som kan bidra til at næringen utvikler innovative løsninger som bidrar til å redusere utslipp. En slik utvikling vil kunne skape et konkurransefortrinn for norsk skipsfart og bli et eksportprodukt for norsk verftsindustri. Komiteen har merket seg at det var miljøkrav i anbudet stilt fra staten, som ledet til byggingen av verdens første el-ferge, Ampere, som i dag trafikkerer fergesambandet E39 Lavik–Oppedal i Sogn.
Komiteen viser videre til Stortingets vedtak i Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) der det ble slått fast:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle kommende fergeanbud har krav til nullutslippsteknologi (og lavutslippsteknologi) når teknologien tilsier dette.»
Komiteen har merket seg at statsråden i sitt svarbrev til komiteen av 12. oktober 2015, som er vedlagt, bekrefter at kravet til lav- eller nullutslippsteknologi allerede er lagt til grunn i alle fremtidige statlige fergeanbud når teknologien tilsier dette. Komiteen viser til at regjeringen har fulgt opp dette ved krav til lav- og nullutslipp i anbudet for fergestrekket Anda–Lote på E39 og forhåndsvarselet på anbudet Haljem–Sandvikvåg på E39.
Komiteen vil peke på at de fleste fergestrekninger i landet er fylkeskommunalt drevet. Komiteen mener derfor det bør utredes hvordan man gjennom f.eks. lov om offentlige anskaffelser mest effektivt kan stille krav til lav- og nullutslippsteknologi også for fylkeskommunale og kommunale ferger, med sikte på å innføre et slikt krav snarest mulig. Komiteen vil understreke at naturgass i denne sammenheng ikke kan regnes som lavutslippsteknologi, men at naturgass likevel kan brukes som reserve når biogass ikke er tilgjengelig i tilstrekkelig mengde.
Komiteen viser til erfaringene fra el-fergen Ampere, og peker på at el-ferger per i dag har vesentlig høyere kapitalutgifter, men samtidig vesentlig lavere driftsutgifter enn tradisjonelle dieselferger. Skal nullutslippsteknologi kunne konkurrere med nedbetalte dieselferger, må derfor anbudene være av en slik varighet at rederiene kan investere i ombygging eller nybygging av ferger og rutebåter.
Komiteen viser til at de fleste riksvegfergesamband i dag har en varighet på åtte–ti år. Komiteen har også merket seg at omlegging til lav- og nullutslippsteknologi vil innebære både nybygging av ferger og rutebåter og ombygging av eksisterende. Komiteen mener derfor det er viktig at anbudene tar høyde for dette både med hensyn til tidspunktet for når anbudet lyses ut og anbudets varighet.
Komiteen merker seg innspillene fra rederinæringen, som mener det er nødvendig med anbud av minst ti års varighet for å utløse nyinvesteringer. Komiteen viser også til innspill fra verftsindustrien om at det er nødvendig med minst to år fra anbudskontrakt tildeles til oppstart av fergedrift, om det skal være tilstrekkelig tid til å prosjektere og bygge nye fartøy. Komiteen vil be regjeringen sikre at disse innspillene tillegges vekt i statens og fylkeskommunenes anbudsprosesser. Komiteen mener det er viktig at det er god dialog mellom Statens vegvesen, fylkeskommunene og bransjen, som sikrer at kunnskap og erfaring om anbudsutsetting og drifting av ferger med nullutslippsteknologi deles.
Komiteen mener det er viktig å vurdere den samlede energibruken gjennom hele anbudsperioden, og at dette bør være en viktig del av vurderingene i en anbudsprosess.
Komiteen har merket seg at det er overordnede føringer som skal sikre at statens kjøp av fergetjenester er et viktig virkemiddel for å utvikle og implementere ny miljøvennlig teknologi i maritim sektor. Komiteen har også merket seg at det i forskningsprogrammene ENERGIX og Transport 2025 er gitt føringer for forsterket innsats på kunnskapsutvikling og løsninger som reduserer klimagassutslipp i transportsektoren.
Komiteen viser til at Norge har en aldrende nærskipstrafikkflåte, og at mange skip vil erstattes i årene som kommer. Komiteen har merket seg at regjeringen i Prop. 1 S (2015–2016) foreslår å bevilge 40 mill. kroner til grønn fornyelse av norsk nærskipsflåte gjennom Innovasjon Norge. Komiteen viser til at virkemiddelapparatet for å fremme miljøvennlige løsninger ikke vil være det samme for nærskipsfarten som for ferjene, da førstnevnte utgjøres av private aktører i et kommersielt marked mens sistnevnte inngår i et offentlig transporttilbud.
Komiteen har merket seg at regjeringen i sin maritime strategi «Maritime muligheter – blå vekst for grønn fremtid» vil sørge for et gebyr- og avgiftsregime som styrker en miljøvennlig skipsfart. Komiteen mener det er viktig at regjeringen går i dialog med nærskipsfartsrederiene for å finne ut hvordan vi kan etablere langsiktige rammevilkår som sikrer en omlegging av nærskipsfartsflåten til nullutslipp. Komiteen viser til at flere havner også på eget initiativ har innført miljødifferensierte priser.
Komiteen mener det er nødvendig å kombinere miljøkrav med positive virkemidler for å sikre et grønt skifte i nærskipstrafikkflåten.
Komiteen peker på at de største mulighetene for raske utslippsreduksjoner oppnås gjennom utslippskutt i eksisterende fergeflåte. Eksisterende ferger kan ombygges både til hybridferger, til ladbare hybridferger og tilpasses med små eller ingen endringer til å benytte biodiesel. Komiteen ber regjeringen sikre at det finnes gode virkemidler for å ivareta dette i ny avtale med Enova.
Komiteen viser til at NOX-fondet spiller en viktig rolle i omstillingen av den eksisterende fergeflåten i lav- og nullutslippsretning. Komiteen viser til at NOX-fond-ordningen har virket etter hensikten, og at vi i dag har utslipp innenfor våre forpliktelser etter Gøteborg-protokollen. Komiteen ønsker å videreføre NOX-fond-ordningen med nye reduksjonsmål for næringen, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om dette på egnet måte.
Komiteen merker seg at rederiene får utgifter knyttet både til utbygging av nett og til effektleddet ved investering i el-nettet. Komiteen ber regjeringen om å vurdere tilpasninger i regelverket som bedre fordeler utgiftene med utbygging over ulike anbudsperioder, og som i større grad tar hensyn til den samfunnsmessig optimale fordelingen mellom batteripakker og lading direkte over nett.
Komiteen peker på at en rekke fergestrekninger i dag ikke anses som egnet for ren elektrisk drift. I den anledning mener komiteen det er viktig at andre nullutslippsløsninger som kan være egnet for lengre strekk, testes ut. Komiteen mener regjeringen bør benytte utviklingskontrakter til å få inn anbud på hydrogenferger og andre nullutslippsteknologier.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles strenge krav til støy og NOX- og partikkelutslipp i anbudsprosessene.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at utvikling av ny og umoden teknologi for utslippsreduksjoner i skipsfarten tillegges vekt i utarbeidelsen av ny avtale og mandat for Enova.»
«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til tiltak for økt bruk av lav- og nullutslippsteknologi i nærskipsfarten, og komme tilbake til Stortinget med dette.»
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at nye fergeanbud utlyses så tidlig som mulig, uten å avslutte tidligere inngåtte kontrakter, for å sikre god tid til nybygging og utbedring av ferger og rutebåter.»
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, foreslår videre:
«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som sikrer at alle fylkeskommunale og kommunale ferger og hurtigbåter benytter lav- eller nullutslippsteknologi ved nye anbud og på ruter i egenregi.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener Norge har en spesiell forutsetning for å kunne ta en verdensledende rolle innenfor null- og lavutslippsteknologi i den maritime delen av transportsektoren. Disse medlemmer viser til at representantforslaget på en god måte underbygger en målsetting om at den maritime kompetansen kan utnyttes til å innta en verdensledende posisjon i null- og lavutslippsteknologi innenfor skipsfarten.
Disse medlemmer viser til forslag 1 i representantforslaget, hvor man ber regjeringen fremme sak om hvordan staten kan bidra til at nullutslippsteknologi kan benyttes i kommende fergeanbud, og at disse anbudene fremskyndes i tid. Disse medlemmer viser til at omtalen av hvordan staten kan bidra også handler om statens rolle og bidrag overfor fylkeskommuner og kommuner som benytter ferger.
Disse medlemmer viser til at det kan medføre økte kostnader for fylkeskommunene om de blir pålagt nye anbudskrav knyttet til fremskyndete anbud og nullutslippsteknologi.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som sikrer at alle fylkeskommunale og kommunale ferger og hurtigbåter benytter lav- eller nullutslippsteknologi ved nye anbud og på ruter i egenregi. Det etableres en egen tilskuddsordning som dekker merkostnadene knyttet til dette.»
«Stortinget ber regjeringen fremme sak om hvordan staten kan bidra til at nullutslippsteknologi kan benyttes i kommende fergeanbud, og at disse anbudene fremskyndes i tid.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet kan ikke støtte et forslag fremsatt av flertallet – om å iverksette tiltak som sikrer at alle fylkeskommunale og kommunale ferger og hurtigbåter benytter lav- eller nullutslippsteknologi ved nye anbud og på ruter i egenregi – uten at økte kostnader er dekket. Dette medlem mener derfor at det må etableres en tilskuddsordning rettet mot fylkeskommunene for bruk av ny teknologi i offentlige fergeanbud når et krav om slik teknologi blir satt i verk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener på bakgrunn av lavkonjunkturen som foreligger innenfor petroleumsnæringen og den maritime sektoren, at det er viktig å stimulere til utvikling som kan gi bedre grunnlag for framtidig posisjon.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget ber regjeringen innføre et større program for teknologiutvikling innenfor lav- og nullutslippsteknologi i skipsfarten, herunder ferger og nærskipsfart, slik at norsk maritim sektor kan videreutvikle en ledende posisjon internasjonalt på dette området. Spesielt bør erfaringene innenfor hydrogen og elektrisk framdrift vektlegges.»
Komiteen viser til Rapport no. 2015-0500 fra DNV-GL på oppdrag fra Energi Norge, som anslår et investeringsbehov på 900 mill. kroner for å elektrifisere 52 fergesamband. For å fjerne usikkerhet i anbudsprosessen knyttet til oppgraderingsbehov i strømnettet og tidsbruk for å gjennomføre eventuelle utbedringer, er det viktig at dette kartlegges i forkant av anbudsutlysning.
Komiteen har merket seg at en rekke ferjer i riksvegnettet og fylkesvegnettet opererer på relativt korte strekninger, og har en driftsprofil som gjør det mulig å drifte med ren elektrisk drift. Komiteen viser til at alle nettselskap etter energiloven er pålagt å knytte forbruk til nettet med mindre det er driftsmessig uforsvarlig.
Komiteen peker på at ladepunkter for ferjer vil på lik linje med annet forbruk bli knyttet til nettet gjennom det lokale nettselskapet under vanlige betingelser for tilknytning. Komiteen vil understreke at det er viktig at eventuelle oppgraderinger av strømnettet vurderes som en del av anbudsprosessen. Komiteen legger til grunn at muligheter og utfordringer for elektrifisering av transportsektoren, herunder ferjer, omtales i den bebude Energimeldingen fra regjeringen.
Komiteen mener det er positivt at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslås redusert el-avgift for el-fartøy over 400 tonn. Komiteen vil be regjeringen vurdere om det er hensiktsmessig å redusere den nedre grensen på 400 tonn, slik at også mindre fartøy, som rutebåter, omfattes av den nye og lavere el-avgiften.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere om det er hensiktsmessig å oppheve grensen på 400 tonn for fartøy som får lav el-avgift, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Komiteen viser til at mange fylkeskommuner mener det vil være kostnadskrevende å legge om til nullutslippsferger. Etter komiteens vurdering tyder erfaringene fra Oppedal–Lavik på at dette ikke alltid er tilfelle, utover kostnadene knyttet til oppgradering av nettet. Komiteen vil også gi ros til Oslo kommune og Akershus fylkeskommune for å gjennomføre 100 pst. fossilfri kollektivtransport fra 2020.
Komiteen mener at fylkene og kommunene spiller en viktig rolle i gjennomføringen av et grønt skift i ferge- og rutebåttrafikken, og er derfor positive til at Enova støtter omleggingen til lav- og nullutslipps ferge- og rutebåttrafikk, og vil be regjeringen sikre at dette arbeidet prioriteres videre.