1.1 Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen fremmes forslag til endringer i:

• lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse,

• lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.

• lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere.

Det foreslås at minstegrensen for rett til medlemskap i de tre pensjonsordningene reduseres til 20 pst. stilling av full stilling. I dag er minstekravet 35 pst. stilling for lærere og 14 timer per uke for øvrige i Statens pensjonskasse. I pensjonsordningen for sykepleiere er minstekravet i dag minst 14 timer per uke, mens den er 15 timer per uke i pensjonsordningen for apotekvirksomhet. 14 timer per uke tilsvarer 37,33 pst. stilling ved 37,5 timers arbeidsuke, og 15 timer tilsvarer 40 pst. stilling ved 37,5 timers arbeidsuke.

Det foreslås også å lovfeste retten til medlemskap når summen av stillingsandeler under minstegrensen samlet sett overstiger minstegrensen. Slik sammenslåing av stillingsforhold for vurdering av rett til medlemskap gjelder stillingsforhold som er tilknyttet samme pensjonsordning. I Statens pensjonskasse og i Pensjonsordning for apotekvirksomhet gir stillingsforhold under minstegrensen rett til medlemskap når summen av stillingsforholdene overstiger minstegrensen. For Statens pensjonskasses del er sammenslåing et resultat av praksis, mens dette er lovfestet i Pensjonsordning for apotekvirksomhet.

Det vises til proposisjonens kapittel 2 der det er redegjort for bakgrunnen for lovforslagene. I kapittel 3 er gjeldende rett gjort greie for, herunder:

• Dagens minstegrense for rett til medlemskap.

• Historisk utvikling av minstegrensen.

• Pensjonsordninger i andre land.

• Diskrimineringsreglene.

• Nærmere om Arbeidsrettens dom av 21. juni 2013.

• Minstegrense i private tjenestepensjonsordninger.

• Ulike statistikk.

Forslagene har vært på høring med frist 9. oktober 2014. Det vises til kapittel 4.1 og 4.2 der det er redegjort for høringsforslaget og høringsinstansenes merknader.

1.2 Reduksjon av minstegrensen for rett til medlemskap

Når det gjelder effekter av redusert minstegrense for pensjonsberegningen ,er dette detaljert gjort greie for i proposisjonens kapittel 4.3, herunder:

• Pensjonsytelser uten samordning (Alderspensjon, Uførepensjon og Etterlattepensjon).

• Reduksjon av pensjonsytelser på grunn av samordning.

• Samordning med andre tjenestepensjoner.

• Samordning av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning med alderspensjon fra folketrygden etter gamle opptjeningsregler.

• Eksempler på samordning av tjenestepensjon med folketrygd.

• Samordning av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning og alderspensjon fra folketrygden etter nye opptjeningsregler.

• Reduksjon av tjenestepensjon for arbeidsinntekt.

Departementets vurdering og forslag

Det er to aktuelle alternativer, enten å redusere den gjeldende minstegrensen til 20 pst. av full stilling eller å oppheve minstegrensen helt. De argumentene en mener er sentrale opp mot hva som vil være lovlig i forhold til diskrimineringsreglene i arbeidsmiljøloven og likestillingsloven, er vurdert.

Det vises til proposisjonens kapittel 4.4 der departementets vurderinger når det gjelder enten å redusere den gjeldende minstegrensen til 20 pst. av full stilling eller å oppheve minstegrensen helt er ytterligere redegjort for.

Ut fra en samlet vurdering foreslås det at minstegrensen bør senkes til 20 pst. av full stilling. Forslaget er innenfor gjeldende rammer i arbeidsmiljøloven og likestillingsloven. Lovforslaget om en 20 pst. grense innebærer derfor ikke ulovlig forskjellsbehandling av deltidsansatte eller kvinner. Det legges i denne vurderingen vekt på hensynet til at antall tilfeller der det betales premie til en pensjonsordning uten at det blir gitt pensjon, begrenses med en grense på 20 pst. Dette momentet er også vurdert opp mot fordelen de med lavere stillingsstørrelse kunne ha hatt med å være omfattet av regler om uførepensjon og etterlattepensjon. Gjennom å sette minstegrensen til 20 pst. av full stilling, begrenses også antall tilfeller der samlet alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen blir lavere som følge av den nye opptjeningen. Videre legges det vekt på at minstegrensen blir tilsvarende den som gjelder for private tjenestepensjonsordninger. Dette bidrar til likebehandling samt forenkling av pensjonsregelverket generelt.

Det er ikke realistisk å etablere en tilbakebetalingsordning av premie til dem som ikke oppnår pensjonsutbetaling, eller som får lavere samlet pensjon på grunn av den nye opptjeningen. Det er ikke gitt hvilket tidspunkt en slik tilbakebetaling eventuelt skal skje fra, siden det vil kunne avhenge av pensjoneringstidspunkt og pensjonsopptjening. Det antas å være svært vanskelig og komplisert å få en slik ordning til å fungere etter hensikten.

Det forutsettes at de med tariffavtalt offentlig tjenestepensjon og bystyret i Oslo kommune foretar en egen vurdering av om minstegrensen skal endres i samsvar med hva som foreslås innført for Statens pensjonskasse, Pensjonsordning for apotekvirksomhet og Pensjonsordning for sykepleiere.

Med en minstegrense på 20 pst. stilling bør medlemskap vurderes ut fra summen av stillingsforholdene. I lys av de klare advarslene som kom frem i høringen, foreslås det imidlertid at muligheten for sammenslåing begrenses til den enkelte pensjonsordning, og ikke på tvers av pensjonsordningene. For de tre lovfestede ordningene vil det bare være pensjonsordningen for sykepleiere som da får nye regler å forholde seg til. I tilfeller der arbeidstakeren har varierende uketimetall (dagarbeid eller turnusarbeid), vil stillingsandelen som innrapporteres variere etter hva som regnes som full stilling.

1.3 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Det foreslås at ikrafttredelsen bestemmes av Kongen. Det tas likevel sikte på at iverksetting kan skje med virkning fra 1. januar 2016, med forbehold om at det kan ta noe lengre tid å få implementert de administrative tilpasningene som må gjøres. Det er ikke behov for overgangsbestemmelser.

1.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

En endring av minstegrensene vil kunne ha betydning for pensjonsutbetalingen til den enkelte. I hvilken grad dette vil medføre høyere, lavere eller uforandret pensjon, avhenger av vedkommendes opptjening både i tjenestepensjonsordningen og i folketrygden, og hva slags pensjon som gis. Andelen som ikke får alderspensjon utbetalt som følge av samordningsreglene (såkalte null-pensjonister), vil øke som følge av en redusert minstegrense.

For Statens pensjonskasse er det anslått at økte pensjonsutbetalinger som følge av at minstegrensen senkes til 20 pst. av full stilling, vil være ca. 2 mill. kroner det første året, til om lag 60–80 mill. kroner når endringen er fullt innfaset etter 30–40 år. For pensjonsordning for apotekvirksomhet anslås de økte pensjonsutbetalingene til å utgjøre 1–2 mill. kroner når endringen er fullt innfaset. Det anslås på usikkert grunnlag at økte utgifter i pensjonsordningen for sykepleiere med en 20 pst. grense, kan utgjøre i størrelsesorden 20–40 mill. kroner fullt innfaset. Endringen vil innebære økte premieinntekter i om lag samme størrelsesorden som kostnadene. I motsetning til økningen i pensjonsutbetalingene som vil komme gradvis over tid, vil økt premieinntekt fullt ut gi seg utslag allerede fra endringstidspunktet. For Statens pensjonskasses del er premieinntektene anslått å øke med om lag 40 mill. kroner i 2016. Årsaken til at premieinntektene avviker fra fullt innfasete pensjonsutbetalinger, er at om lag en tredjedel av virksomhetene under Statens pensjonskasse ikke betaler pensjonspremie.

Når det gjelder de administrative konsekvensene, har Statens pensjonskasse anslått kostnaden til systemutvikling til 0,6 mill. kroner. For øvrig antas at en minstegrense på 20 pst. vil videreføre dagens administrative nivå.