7. Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget til regulering av konkurranseklausuler antas å føre til økt mobilitet og fleksibilitet på arbeidsmarkedet. Forslaget oppstiller vilkår for å inngå avtale om konkurranseklausuler. Det antas at dette både vil redusere bruken og omfanget av konkurranseklausuler. Arbeidstakeren vil ha krav på full kompensasjon i det tidsrommet klausulen gjøres gjeldende. Etter dagens rettstilstand er det antatt at konkurranseklausuler kan gjøres gjeldende i inntil ett år uten at arbeidstakeren har krav på kompensasjon. Forslaget vil medføre fordeler for arbeidstaker og besparelser for det offentlige fordi arbeidstaker ikke vil ha behov for dagpenger. Forslaget antas å påføre virksomheter som benytter konkurranseklausuler økte økonomiske kostnader. Det antas at taket på 18 ganger folketrygdens grunnbeløp vil begrense arbeidsgivers utgifter etter forslaget.
Noe økte administrative kostnader kan påberegnes for virksomhetene knyttet til behovet for revisjon av allerede inngåtte avtaler. Også forslaget om redegjørelsesplikt og beregningen av kompensasjon kan påføre arbeidsgiver økte administrative kostnader.
Det antas at forslaget til regulering av kundeklausuler vil bidra til økt mobilitet og fleksibilitet på arbeidsmarkedet. Det antas å ha positive effekter i form av at aktørene i markedet vil få økt valgfrihet.
Noen administrative kostnader i forbindelse med gjennomgang og revisjon av allerede inngåtte kundeklausuler vil kunne påberegnes. Kravet om redegjørelsen vil også kunne gi noe økte administrative kostnader. Det gjelder ikke noe krav om kompensasjon for at en kundeklausul kan gjøres gjeldende. Det vil være opp til partene selv å avtale kompensasjon.
Forslaget om forbud mot rekrutteringsklausuler vil ikke få økonomiske og administrative konsekvenser. Det antas at forslaget vil bidra til økt mobilitet på arbeidsmarkedet ved at virksomhetene forbys å inngå avtaler om ikke å ansette hverandres ansatte. I den grad det vil bli inngått rekrutteringsklausuler ved virksomhetsoverdragelse vil de økonomiske og administrative kostnadene være små.
Komiteen ber regjeringen følge utviklingen nøye i tiden etter at endringene er iverksatt og ha en god dialog med partene i arbeidslivet for å sikre at regelverket har et godt balansepunkt mellom å ivareta bedrifters behov for beskyttelse av kunnskap og kunder, samt den enkeltes rett til å søke og arbeide for seg selv eller for andre.
Komiteen viser til at i tillegg til nytt regelverk i arbeidsmiljøloven vil det også være annet lovverk som beskytter næringslivet, for eksempel straffeloven § 207 om krenkelse av forretningshemmeligheter og markedsføringsloven § 28 om bedriftshemmeligheter.