Vedlegg
Jeg viser til brev av 28. mai 2015 der arbeids- og sosialkomiteen ber om statsrådens vurdering av forslag i dokument 8:122 S (2014-2015). Representantforslaget inneholder elleve forslag. Jeg vil kommentere forslagene etter en tilsvarende inndeling. Da forslagene gjelder tiltak som også sorterer under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, gis dette svaret i samråd med disse departementene.
1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at barnetrygd holdes utenfor utmålingen av sosialhjelp.
Jeg viser til at økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) er en subsidiær og behovsprøvd ytelse. Lovens system er at alle inntekter skal tas hensyn til ved utmåling av stønad. Hvis barnetrygd medregnes fullt ut som inntekt i beregningen av økonomisk stønad, må det tilsvarende tas hensyn til utgifter knyttet til barnet på utgiftssiden.
Ifølge kommunenes rapportering gjennom KOSTRA regner flertallet av kommunene barnetrygden som inntekt ved utmåling av økonomisk stønad, mens noen kommuner holder barnetrygden utenfor. Det er også variasjoner i kommunenes veiledende satser for barns livsopphold. Hvordan kommunene behandler barnetrygden ved beregning av stønad til barnefamilier, skal i prinsippet ikke ha betydning for størrelsen på utmålt stønad. Hvis barnetrygden medregnes som inntekt, skal det tilsvarende tas hensyn til utgifter knyttet til barnet på utgiftssiden. Kommunene må, uavhengig av beregningsmåte, foreta en vurdering av hva som er et forsvarlig livsopphold i det enkelte tilfellet. Hvis tjenestemottaker har barn, skal det etter gjeldende regelverk tas særlige hensyn til deres behov i disse vurderingene.
Dersom kommunene skal pålegges å holde barnetrygden utenfor ved utmåling av stønad, vil det måtte reguleres i loven. Hvis kommunene følger opp intensjonene med en slik lovbestemmelse, vil det i prinsippet innebære at samme utgifter dekkes to ganger, av staten som barnetrygd og av kommunen som økonomisk stønad. Jeg mener dette vil være uheldig. Så lenge loven ikke inneholder normerte satser vil en slik lovregulering dessuten ikke være en garanti mot at kommunene i praksis likevel velger å ta hensyn til en inntekt som barnetrygd. Mange kommuner vil trolig foreta en tilpasning i form av lavere veiledende satser for barns livsopphold. Eventuelle økte overføringer til kommunene for å kompensere for økte sosialhjelpsutgifter vil da ikke nødvendigvis komme barnefamiliene til gode.
Regjeringen fremmet 19. juni 2015 en lovproposisjon der det foreslås en endring i sosialtjenesteloven som medfører at kommunene skal holde barns inntekt fra arbeid i fritid og skoleferier utenfor ved vurdering av søknader om økonomisk stønad (Prop. 147 L (2014-2015)). Formålet med lovendringen er å bidra til at barn i familier som mottar økonomisk stønad på lik linje med andre barn vil kunne bedre sin egen situasjon gjennom inntekt fra arbeid og få nyttig erfaring fra arbeidslivet. Regjeringen mener at hensynet til en likebehandling når det gjelder barns inntekter veier tungt. Prinsippet om økonomisk stønad som en subsidiær ytelse fastholdes i forhold til andre typer inntekter.
2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke barnetrygden for enslige forsørgere.
Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg om støtten til barnefamiliene. Utvalget skal beskrive det offentlige tjenestetilbudet og overføringsordningene til familier med barn under 18 år, herunder bl.a. barnetrygd, foreldrepenger og engangsstønad. Utvalget skal særlig vurdere om det bør gjøres endringer i barnetrygden. Utvalget skal for eksempel vurdere om differensiering etter antall barn er formålstjenlig. Utvalget kan også drøfte ordningen med en ekstra barnetrygd til foreldre som ikke bor sammen. Utvalget skal også vurdere ulike modeller for omfordeling av barnetrygden slik at den i større grad målrettes mot fattige familier, for eksempel behovsprøving.
Utvalgets anbefalinger vil gi grunnlag for å vurdere eventuelle endringer i ordningene.
3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke søskentillegget i barnetrygden, med særlig vekt på familier med tre eller flere barn.
Det vises til svar på forslag 2.
4. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å justere opp barnetrygden i tråd med lønnsveksten.
Det vises til svar på forslag 2.
5. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke engangsstønaden.
Engangsstønaden er viktig for fattige familier, dersom mor ikke har opptjent rett til foreldrepenger gjennom yrkesaktivitet. Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren viser til at engangsstønaden ved fødsel og adopsjon har økt med 25 prosent fra 2013 til 2015. Den er fra 1. januar 2014 hevet fra 35 263 kroner til 38 750 kroner. I statsbudsjettet for 2015 er engangsstønaden hevet til 44 190 kroner fra 1. januar 2015. Eventuelle forslag om ytterligere økninger vil bli vurdert i forbindelse med framleggelsen av framtidige statsbudsjetter. Engangsstønaden vil være en del av det offentlige utvalgets samlede gjennomgang av støtten til barnefamiliene.
6. Stortinget ber regjeringen styrke kvalifiseringsprogrammet, slik at flere får utdanning og hjelp til å komme seg i arbeid.
Kvalifiseringsprogrammet retter seg mot personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, som har ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden. Formålet med programmet er å bidra til at flere i målgruppen kommer i arbeid. Tilbudet skal gis til personer som vurderes å ha mulighet til å komme i arbeid gjennom tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging.
Kvalifiseringsprogrammet skal være arbeidsrettet og individuelt tilpasset. Det skal inneholde arbeidsrettet tiltak og arbeidssøking, og kan inneholde tiltak som kan være med på å støtte opp under og forberede overgang til arbeid. Fullføring av grunnskolen er et eksempel på opplæringstiltak som støtter opp under muligheten for arbeid og aktiv deltakelse i samfunnet. Det vil også være mulig å ta enkelte fag fra videregående skole i kombinasjon med arbeidsrettede tiltak for å fullføre en utdanning som fører til arbeid. Kvalifiseringsprogrammet skal imidlertid ikke brukes i ordinær utdanning som kan dekkes av studielån og stipend fra Statens lånekasse.
Kvalifiseringsprogrammet ble i innføringsfasen fra 2007 til 2010 finansiert gjennom et øremerket tilskudd til kommunene. Bevilgningen til formålet ble fra 2011 innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Antall deltakere i programmet var på dette tidspunkt, ved utgangen av 2010, om lag 8 800. Ved utgangen av 1. tertial 2015 var antall deltakere om lag 5 700.
Jeg viser til at kvalifiseringsprogrammet er en lovpålagt oppgave for kommunene og en rettighet for de som fyller lovens vilkår. Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomfører kompetansehevende og andre tilretteleggende tiltak for å bidra til at kommunene ivaretar sitt ansvar på en god måte, herunder gjøre programmet tilgjengelig for alle i målgruppen. Dette arbeidet følges videre opp i 2015.
7. Stortinget ber regjeringen styrke tiltaket Jobbsjansen, slik at flere får hjelp til å komme i arbeid.
Jobbsjansen retter seg mot alle innvandrere i alderen 18-55 år som ikke har tilknytning til arbeidslivet, som har behov for grunnleggende kvalifisering, og som ikke er omfattet av eksisterende ordninger. Hjemmeværende innvandrerkvinner som ikke er avhengige av økonomisk sosialhjelp, er en prioritert målgruppe for Jobbsjansen.
Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren deler representantenes vurdering av at Jobbsjansen er et godt virkemiddel for å få flere ut i jobb. Hun viser til at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2015 foreslo en utvidelse av Jobbsjansen i utvalgte kommuner. Forslaget innebærer grunnleggende kvalifisering for foreldre i lavinntektsfamilier med de samme rammene som introduksjonsprogrammet. Familiegjenforente til nordiske statsborgere vil prioriteres. Forsøket skal bidra til økt deltakelse i arbeidslivet, særlig for kvinner. Regjeringen foreslo i Revidert nasjonalbudsjett 2015 å øke bevilgningen til forsøket med 5 mill. kroner. Tiltaket inngår i Barn som lever i fattigdom. Regjeringens strategi (2015-2017) (tiltak 47b), som ble lagt fram 6. mai 2015.
8. Stortinget ber regjeringen utvide ordningen med gratis kjernetid i barnehage og SFO.
Tiltak som bedre moderasjonsordninger og gratis kjernetid for fire- og femåringer fra familier med lav inntekt, vil bidra til høyere barnehagedeltakelse.
Kunnskapsministeren viser til at Stortinget i 2015 innfører en ny nasjonal ordning med gratis kjernetid i barnehage for 4- og 5-åringer fra lavinntektsfamilier. Barna vil etter endringen trer i kraft få tilbud om gratis opphold i barnehage. Dette er et tiltak som trolig når de familiene der økonomien er avgjørende for ikke å velge barnehage. Alle 4- og 5-åringer i familier med inntekt under 405 000 kroner vil ha rett på gratis kjernetid ved innføringen 1. august 2015. Tiltaket inngår i Barn som lever i fattigdom. Regjeringens strategi (2015-2017) (tiltak 14a). Den nye ordningen med gratis kjernetid må ses i sammenheng med den nye nasjonale ordningen med minstekrav til reduksjon i foreldrebetaling for lavinntektsfamilier, som innebærer at alle husstander med inntekt på under 473 000 kroner vil ha rett på en reduksjon i foreldrebetalingen, og at foreldrebetalingen maksimalt skal utgjøre seks prosent av familiens person- og kapitalinntekt (tiltak 15 i strategien).
Høsten 2013 ble det også startet et forsøk med gratis deltidsplass i aktivitetsordningen (skolefritidsordningen (SFO)). Formålet med forsøket er å se om gratis aktivitetsskole (AKS) kan gi elever bedre forutsetninger for å lykkes i skolen, og om det kan føre til at skolekretsen blir mer attraktiv. Forsøket blir gjennomført for elever på 1.-4. trinn på Mortensrud skole i Oslo. Kommunen har parallelt jobbet med kompetanseheving av ansatte på AKS Mortensrud, og innført en rekke læringsfremmende aktiviteter. Kommunen har som mål at forsøket kan legge til rette for at elever får bedre forutsetninger for å lykkes i skolen, og at undervisning, leksehjelp og aktivitetsskolen samlet gir bedre læringsutbytte. Forsøket med gratis deltidsplass i aktivitetsskolen, som en del av Handlingsprogram Oslo Sør, blir ført videre med en bevilgning på til sammen 4,2 mill. kroner i 2015 over budsjettene til Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Forsøket evalueres. Tiltaket inngår i Barn som lever i fattigdom. Regjeringens strategi (2015-2017) (tiltak 17).
9. Stortinget ber regjeringen styrke bostøtteordningen for barnefamilier.
Regjeringen ønsker en god og fleksibel bostøtteordning. Formålet med bostøtten er å sikre personer med lave inntekter og høye boutgifter en egnet bolig. Bostøtten bidrar til å øke botryggheten for 28 000 husstander med barn. Kommunal- og moderniseringsministeren viser til at bostøtten ble forbedret ved siste årsskifte gjennom økte grenser for boutgifter. I Barn som lever i fattigdom. Regjeringens strategi (2015-2017) har Regjeringen signalisert at den vil vurdere ytterligere styrking av bostøtten (tiltak 12). Det vil være naturlig å se på dette i forbindelse med statsbudsjettarbeidet.
10. Stortinget ber regjeringen sikre at alle barn har tilgang på utstyrslån til fritidsaktiviteter og at barn fra økonomisk vanskeligstilte familier har tilgang på ordninger tilsvarende opplevelseskort, organisert enten i regi av det offentlige eller i regi av frivillige organisasjoner.
Regjeringens mål er at alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomi, skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst en organisert fritidsaktivitet. Denne målsettingen er nedfelt i Barn som lever i fattigdom. Regjeringens strategi (2015-2017). Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren har invitert KS, Frivillighet Norge og idretten til et møte for å få etablert dette som et felles mål (tiltak 39 i strategien). Løsningen for å nå barn vil variere fra kommune til kommune, og frivillige organisasjoner og idretter som allerede får offentlig støtte forventes å bidra i de ulike løsningene.
I 2014 ble en ny nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom etablert. Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren opplyser at innsatsen innenfor ordningen i inneværende regjeringsperiode er styrket med nær 100 mill. kroner. Etter forslag fra Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2015 er ordningen styrket med ytterligere 10 mill. kroner (tiltak 28 i Barn som lever i fattigdom. Regjeringens strategi (2015-2017)). Tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn er styrket med 5 mill. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015 (tiltak 29 i Barn som lever i fattigdom. Regjeringens strategi (2015-2017)). Sistnevnte tilskuddsordning retter seg inn mot inkludering av utsatte barne- og ungdomsgrupper og -miljø i levekårsutsatte områder i de større byene. Begge ordninger tilrettelegger for inkludering og deltakelse i ferie- og fritidsaktiviteter for barn og ungdom fra økonomisk vanskeligstilte familier. Utstyrslagre og opplevelseskort kan etableres med støtte fra disse ordningene.
Jeg viser til at kommunene også kan søke om tilskudd til denne typen tiltak innenfor ordningen for å forebygge og redusere fattigdom blant barn, unge og barnefamilier som er i kontakt med de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen (tiltak 30 i Barn som lever i fattigdom. Regjeringens strategi (2015-2017)).
11. Stortinget ber regjeringen styrke tilbudet om støtte til ferie for barn i økonomisk vanskeligstilte familier.
Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren viser til at alle landets kommuner kan søke om midler til ferietiltak for fattige, barn, ungdom og familier gjennom nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom, som etter Revidert nasjonalbudsjett 2015 er økt til 147 mill. kroner (tiltak 28 i Barn som lever i fattigdom. Regjeringens strategi (2015-2017)). En stor andel av midlene går til ferieaktiviteter for barn og ungdom. Det gis også øremerkede tilskudd til Ferie for alle i regi av Røde Kors. Tilskuddet til Ferie for alle ble styrket med 3,5 mill. kroner for tilskuddsåret 2015, og er nå på totalt 11 mill. kroner.