Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Vedlegg

Jeg viser til brev av 17. juni 2015 fra Kommunal- og forvaltningskomiteen med representantforslag fra stortingsrepresentantene Rigmor Aasrud, Arild Grande, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt og Jørgen Bekkevold om lovfesting av ungdomsråd. Svaret til komiteen er utarbeidet i samråd med barne-, likestillings- og inkluderingsministeren.

Medvirkning av barn og ungdom lokalt og regionalt er viktig for demokratiutvikling og for å utvikle barne- og ungdomspolitikken i kommuner og fylkeskommuner.

De aller fleste kommuner har i dag medvirkningsordninger, som for eksempel barne- og ungdomsråd. En undersøkelse blant alle kommuner i 2009 viste at om lag 80 prosent av kommunene har medvirkningsorgan for ungdom i en eller annen form. Vi vet at disse er svært ulikt organisert og har ulike mandat. Også møtehyppigheten varierer mye fra kommune til kommune. Situasjonen i fylkeskommunene er i hovedsak som for kommunene. Organisering og mandat varierer. Det er kun én fylkeskommune som i 2015 oppgir å ikke ha et medvirkningsorgan for ungdom.

Vi har i dag to lovregulerte medvirkningsordninger, for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Vi vet at det er mye usikkerhet og ulik praktisering av ordningene med ungdomsmedvirkning, noe som tilsier at vi bør få et regelverk på plass også for ungdomsmedvirkning.

Det er hensiktsmessig å samle regler om kommunal organisering i kommuneloven, i stedet for at ulike medvirkningsordninger reguleres i særskilte lover, administrert av forskjellige departementer. De grunnleggende reglene for organisering av medvirkningsorgan bør være like, men slik at den enkelte ordning blir tilpasset de ulike gruppene. Dette er særlig viktig ved lovfesting av en medvirkningsordning for ungdom. Her er mangfoldet stort og regelverket må ikke være til hinder for gode lokale løsninger.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, forbereder nå et høringsnotat med forslag om særlige medvirkningsordninger i kommunene med følgende hovedelementer: Kommuneloven får en generell bestemmelse om særlige medvirkningsordninger i kommunene, og detaljerte regler for de enkelte ordningene fastsettes i forskrift.

Eldre og personer med nedsatt funksjonsevne skal etter det kommende forslaget fortsatt ha en lovfestet rett til medvirkning, mens en tilsvarende lovfestet ordning for ungdom skal være frivillig for kommunene. Dersom en kommune ønsker å ha en slik medvirkningsordning, må den etter det kommende forslaget følge det regelverket som skal lages for denne medvirkningsordningen. De fleste kommunene har et medvirkningsorgan for ungdom. Vi mener derfor at denne tilnærmingen gir gode rammer for medvirkning samtidig som vi sikrer et handlingsrom for lokaldemokratiet.

Det tas sikte på å sende ut et høringsnotat om medvirkningsordningene i løpet av høsten 2015.

I NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning gikk utvalgets flertall inn for å utarbeide lovfestede, nasjonale retningslinjer for lokale ungdomsråd. Kommunene skulle ikke pålegges å ha et ungdomsråd, men dersom de hadde et slikt organ, måtte de følge retningslinjene om institusjonell forankring, administrativ støtte, aldersavgrensing, valgordning og mandat. Utvalgets mindretall foreslo å lovfeste ordningen med ungdomsråd, på lik linje med eldreråd. I høringen gikk et flertall av høringsinstansene inn for en lovfesting av et lokalt medvirkningsorgan, men det var delt oppfatning om hvordan dette skulle utformes. Flertallet gikk inn for å lovfeste at kommunene skulle ha et medvirkningsorgan, mens mindretallet ønsket å lovfeste retningslinjer for ungdomsrådene.

Som nevnt under pkt. 1 ønsker Regjeringen å lage et regelverk for en medvirkningsordning for ungdom. Vi vil foreslå en løsning hvor det er frivillig for kommunene om de ønsker å ha en slik ordning, men hvis de velger å ha det, må de følge lovens system. I forskriftene for en slik ordning vil det være bestemmelser om valg av medlemmer, valgperiode, myndighet og funksjon for organet osv. Det vil derfor være overflødig å ha nasjonale retningslinjer for ungdomsmedvirkning.