Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen og Eirin Sund, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Peter N. Myhre og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Marie Ljones Brekke, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, avholdt høring i saken 20. oktober 2015. I høringen deltok Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, Unge Funksjonshemmede, Barneombudet, Sentralt Ungdomsråd, UngOrg, Ungdommens fylkesting og fylkesutvalg i Hordaland, Press og Mandal kommune.

Komiteen viser til at alle høringsinstansene støttet hovedlinjene i forslaget om behovet for lovfesting av ungdomsråd og nasjonale retningslinjer for slike ungdomsråd.

Komiteen viser til at spørsmålet om lovfesting av lokale ungdomsråd er utredet i NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning, og at Kommunal- og regionaldepartementet, i samarbeidet med Arbeidsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet høsten 2013 sendte ut et høringsnotat om lovfesting av medvirkningsordning for ungdom.

Komiteen mener det er viktig at barn og unge gis mulighet til å medvirke, påvirke, reise egne saker og delta i demokratiske prosesser i lokaldemokratiet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at hvis det skal realiseres og innflytelsen skal bli reell, må myndighetene sikre arenaer og organer for å ivareta barn og unges rett til å bli hørt, både i individuelle saker og på systemnivå.

Komiteen viser til at barn og unges rett til å bli hørt er tydelig i barneloven §§ 31-33, i Grunnloven § 104 og i FNs barnekonvensjon artikkel 12. FNs barnekomité i Genève skriver også om viktigheten av at barn og unge blir hørt i ungdomsråd i sin generelle kommentar om artikkel 12 i barnekonvensjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener disse forpliktelsene og den åpenbare fordelen det er for samfunnet at barn og unge engasjerer seg, tar ansvar, deltar og blir hørt, gjør at det derfor ikke kan være opp til den enkelte kommune om en vil sikre dette eller ikke.

Flertallet mener derfor at det er riktig å lovfeste ordningen med ungdomsråd i kommunene, og flertallet støtter forslagene som foreligger.

Flertallet mener det er helt avgjørende at ungdomsrådene gis reell innflytelse og arbeidsvilkår som må til for å gjøre en god jobb på vegne av kommunenes barne- og ungdomsbefolkning. Dette vil forutsette at ungdomsrådene sikres økonomiske ressurser til sitt arbeid og at kommunene tar ansvar for at de unge får informasjon om hvilke saker og hvilke prosesser som er i gang i kommunene, og at kommunene legger til rette for aktiv medvirkning i saker på et tidspunkt i behandlingen som gjør påvirkning mulig. Flertallet påpeker at det vil være behov for opplæring, både i ungdomsrådet, i kommunestyret og den kommunale administrasjonen, om barnekonvensjonen og barns rettigheter. Flertallet understreker behovet for at det avsettes personalressurser og at det tas et politisk ansvar for å gi arbeidet høy legitimitet.

Flertallet understreker videre viktigheten av at en i arbeidet med lovfesting av ungdomsråd tilstreber representasjon av unge med ulik erfaring og livssituasjon, og at en må være særlig oppmerksom på grupper som verken er organisert eller gjør seg gjeldende i elevråd eller aktivisme. Flertallet kan som eksempel peke på betydningen av at unge med erfaring fra barnevern, minoritetsspråklige unge og unge funksjonshemmede er representert. I dag er praksis for rekruttering svært varierende der ungdomsråd er opprettet. Unge må selv kunne påvirke og velge hvem som skal sitte i rådet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre understreker videre viktigheten av at en i arbeidet med ungdomsråd og annen ungdomsmedvirkning tilstreber representasjon av unge med ulik erfaring og livssituasjon, og at en må være særlig oppmerksom på grupper som verken er organisert eller gjør seg gjeldende i elevråd eller aktivisme. Disse medlemmer kan som eksempel peke på betydningen av at unge med erfaring fra barnevern, minoritetsspråklige unge og unge funksjonshemmede er representert. I dag er praksis for rekruttering svært varierende der ungdomsråd er opprettet. Unge må selv kunne påvirke og velge hvem som skal sitte i rådet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at rådene gis rett til å ta politiske initiativ som kommunen må besvare, og mulighet til møte-, tale- og forslagsrett i kommunestyret.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det vil være behov for nasjonale retningslinjer som sikrer viktige overordnede hensyn som:

• Minimumsbestemmelser som skal gjelde alle kommuner og for eventuelle interkommunale samarbeid om ungdomsråd.

• Rett til informasjon til riktig tid, og tilgang på sakspapirer og struktur på hvordan rådets syn skal framkomme og følge med i sakspapirer.

• Regler for bred og mangfoldig representasjon.

• Krav til ressurser avsatt til ungdomsrådene.

Innenfor disse nasjonale minimums retningslinjer er det viktig at barn og unge lokalt kan påvirke arbeidsform, hvordan rådet skal fungere og hvilke saker de skal engasjere seg i.

Flertallet støtter på denne bakgrunn og med premissene i denne innstillingen representantforslaget, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om lovfesting av ungdomsråd.»

«Stortinget ber regjeringen utforme nasjonale retningslinjer for ungdomsråd.»

Flertallet viser også til at det under komiteens høring ble tatt opp at i noen kommuner slås eldreråd og råd for mennesker med funksjonsnedsettelser sammen. Flertallet mener dette bryter med formålet rådene har og ber regjeringen klargjøre at dette er to ulike grupper som begge har krav på egne råd, og eventuelt endre lov- og regelverk, slik at dette blir sikret.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener barn og ungdoms medvirkning er viktig for demokratiutvikling og for å utvikle barne- og ungdomspolitikken i kommuner og fylkeskommuner. Disse medlemmer viser til kommunal- og moderniseringsministerens brev av 1. oktober 2015 hvor det fremgår at de aller fleste kommuner i dag har medvirkningsordninger, som for eksempel barne- og ungdomsråd. En undersøkelse blant alle kommuner i 2009 viste at om lag 80 prosent av kommunene har medvirkningsorgan for ungdom i en eller annen form, riktignok ofte med ulik organisering, ulike mandat og varierende møtehyppighet. Situasjonen i fylkeskommunene er i hovedsak som for kommunene, og kun én fylkeskommune oppgir å ikke ha et medvirkningsorgan for ungdom.

Disse medlemmer mener det betydelige omfanget av lokale medvirkningsordninger for ungdom viser at norske kommuner og fylker ønsker ungdoms innspill og engasjement velkommen. Det at et mindretall ikke har formaliserte ordninger kan ha ulike årsaker, og trenger heller ikke nødvendigvis bety at ungdom i disse lokalsamfunnene ikke blir hørt. Etter disse medlemmers oppfatning er det uansett lite som tilsier at det er behov for å pålegge kommunene en lovfestet etablering av ungdomsråd, uavhengig av de vurderingene både ungdom og andre gjør lokalt. Disse medlemmer har tillit til at hvis ungdommen selv og/eller de «voksne» i en kommune eller et fylke ser behov for å formalisere ungdoms medvirkning, så vil dette komme på plass, noe den omfattende utbredelsen av ungdomsråd, uten forutgående lovfesting, faktisk viser.

Disse medlemmer viser videre til at kommunal- og moderniseringsministeren i sitt brev til komiteen varsler et forslag om å samle regler om kommunal organisering i kommuneloven gjennom en generell bestemmelse om særlige medvirkningsordninger i kommunene, og at detaljerte regler for de enkelte ordningene fastsettes i forskrift. Disse medlemmer viser til at kommuner og fylker som har eller etablerer ungdomsråd, etter dette vil måtte følge regelverket, som også vil inneholde bestemmelser om valg av medlemmer, valgperiode, myndighet og funksjon for organet mv.

Disse medlemmer mener denne tilnærmingen gir gode rammer for medvirkning samtidig som handlingsrom for lokaldemokratiet ikke innsnevres. Disse medlemmer mener av samme grunner, og for øvrig med henvisning til brevet fra kommunal- og moderniseringsministeren, at representantforslaget ikke bør vedtas.