Vedlegg
Jeg viser til brev 11. juni 2015 fra kommunal- og forvaltningskomiteen hvor jeg blir bedt om å gi min vurdering av Dokument 8:130 S (2014-2015) - Representantforslag fra stortingsrepresentantene Heidi Greni, Marit Arnstad og Kjersti Toppe om at kommuneloven endres for å fremme større åpenhet og bedre mulighet for deltakelse i lokaldemokratiet.
Representantforslaget går ut på at kommuneloven endres slik at kommuner og fylkeskommuner ikke har adgang til å velge parlamentarisk styringsform. Det er min anbefaling at Stortinget ikke går videre med dette forslaget.
Kommunelovutvalget er godt i gang med sitt arbeid, og skal blant annet foreta en helhetlig gjennomgang av kommuneloven med tanke på å styrke det kommunale selvstyret. Utvalget har blant annet i sitt mandat å vurdere om de "overordene styringsmodellene i kommuneloven legger til rette for bred og velfungerende politisk deltakelse og innsyn" og vurdere behovet for økt regulering av folkevalgtes innsynsrett. Utvalget skal levere sin rapport innen utgangen av 2015. Det er i utgangspunktet lite aktuelt eller hensiktsmessig å utrede eller foreslå en omfattende endring av kommuneloven med store konsekvenser for de aktuelle kommunene og fylkeskommunene før utvalget leverer sin rapport og den har vært på en alminnelig høring.
Inntil utvalget og etterfølgende høring eventuelt skulle gi grunnlag for noe annet, kan jeg ikke se at det finnes tilstrekkelig med argumenter mot at kommunene skal kunne velge å ha parlamentarisk styreform. Jeg kan heller ikke se at det finnes holdepunkter for at en opphevelse av kommunelovens adgang til å velge parlamentarisk styreform i kommuner og fylkeskommuner i seg selv vil være et formålstjenlig tiltak for å bidra til økt lokaldemokrati eller mer åpenhet.
Rapporten som forslagsstillerne viser til gir nyttig informasjon om praktiseringen i de parlamentarisk styrte kommunene og fylkeskommunene, og den får frem både fordeler og ulemper med parlamentarisme. Slik jeg leser den, er det imidlertid ikke lagt frem tilstrekkelig tungtveiende hensyn mot parlamentarisme til at den danner grunnlag for å endre kommuneloven i tråd med representantforslaget. Et moment jeg vil trekke frem er at nesten 2/3 av bystyrerepresentantene i Oslo, Bergen og Tromsø ønsker å fortsette med parlamentarisme, og det var også et klart flertall i fylkestingene for fortsatt parlamentarisk styring. Dette taler for at det er en ønsket løsning som i hovedsak er velfungerende. Det er etter min mening et av flere vektige argument mot å oppheve parlamentarisme som en alternativ styreform i kommunesektoren.