Forslagsstillerne viser til at det norske spillmonopolet og Norsk Tipping ble opprettet i 1948 med utgangspunkt i myndighetenes behov for å bekjempe spillavhengighet og sosiale utfordringer som følge av spill og gambling. I tråd med pengespilloven skal Norsk Tipping avholde og formidle pengespill i betryggende former under offentlig kontroll, med sikte på å forebygge negative konsekvenser, samtidig som det gjennom rasjonell drift skal legges til rette for at mest mulig av overskuddet kan gå til samfunnsnyttig og humanitært arbeid, idrett og kultur.

Forslagsstillerne viser til at det er bred politisk enighet om at enerettsmodellen bør ligge fast, men det er ulike syn på hvilke og hvor store endringer som kan innføres uten at enerettsmodellen trues og mister sitt juridiske grunnlag.

Forslagsstillerne mener det er svært problematisk å åpne for flere private lotterier samtidig som Norsk Tippings enerett videreføres. Pengespilloven gir Norsk Tipping enerett til å avholde enkelte pengespill og lotterier. Eneretten er begrunnet i sosialpolitiske hensyn og er derfor lovlig etter EØS-avtalen. Lotteriloven tillater at private aktører kan avholde lotterier i begrenset omfang. Disse kan bare avholdes til inntekt for samfunnsnyttige eller humanitære forhold. Etter EØS-avtalen kan et begrenset privat lotterimarked tillates samtidig som en monopolmodell beholdes, men det er ingen klar avgrensning i EØS-retten av hvor stort det private lotterimarkedet kan bli før det utfordrer enerettsmodellen.

Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen inkludere Extraspillet under enerettsmodellen og Norsk Tipping, samt avklare statusen til pantelotteriet. Dette for å videreføre og styrke enerettsmodellen.

• 2. Stortinget ber regjeringen beskytte enerettsmodellen ved ikke å etablere nye store lotterier utenfor tippenøkkelen.

• 3. Stortinget ber regjeringen om ikke å innføre en ny lisensordning for pengespill som åpner for utenlandske spillselskaper.

• 4. Stortinget ber regjeringen sikre at Norsk Tippings spill faktisk bidrar til en ansvarlig og solidarisk spillpolitikk.

• 5. Stortinget ber regjeringen vurdere innføring av spillkort og registrering knyttet til alle digitale spill.

• 6. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan kommisjonærers praksis med utlån av spillerkort kan forhindres i større grad enn i dag.

• 7. Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å hindre utenlandsk internettrafikk også på spillområdet.

• 8. Stortinget ber regjeringen forsterke enerettsmodellen ved å hindre reklame for ulovlige spill på norske kanaler gjennom bruk av omgåelsesparagrafen.

• 9. Stortinget ber regjeringen vurdere et tak for administrasjons- og markedsføringsutgifter i det norske spillmarkedet. Dette bør gjøres for å sikre at overskudd fra spill i sin helhet går til frivillige og humanitære formål.»