21. Øyeblikkelig hjelp
Meldingen viser til at god tilgang til øyeblikkelig hjelp er av stor betydning for folks trygghet. Legevakten har over lang tid vært pekt ut som et svakt ledd i den akuttmedisinske kjeden. Regjeringen har derfor revidert akuttmedisinforskriften. Virkningene av denne vil følges nøye. Mange kommuner, særlig i distriktene, har utfordringer knyttet til å skaffe nødvendig kompetanse i denne tjenesten. Gode løsninger forutsetter et nært samarbeid mellom helseforetak og kommunene regionalt og lokalt. Regjeringen vil bidra til lokalt samarbeid gjennom sin styring av de regionale helseforetakene og ved å gi kommunene rammevilkår for gode løsninger. Kommunereformen er et viktig bidrag til å bedre rammevilkårene. I tillegg vil regjeringen bidra til en faglig styrket hjemmebasert helse- og omsorgstjeneste. Dette kan være et viktig supplement til legevakt og øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Ved godt samarbeid mellom tjenestene kan det etableres alternativ til innleggelse i sykehus eller et kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud.
innføre plikt til øyeblikkelig hjelp døgntilbud for pasienter med somatiske sykdommer fra 2016, og for pasienter og brukere med psykiske lidelser og rusproblemer fra 2017
helsedirektoratet skal revidere veilederen for etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgntilbud til også å gjelder pasienter og brukere med psykiske lidelser og rusproblemer
styrke kompetansen om vold, overgrep og akuttmedisin i legevakt. Den nye akuttmedisinforskriften stiller krav om at leger som skal ha legevakt alene uten bakvakt, og helsepersonell som arbeider sammen med lege i vakt, skal ha gjennomført kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen sier de vil ha en helse- og omsorgstjeneste som sikrer befolkningen likeverdig tilgang på forsvarlige tjenester når det haster på grunn av ulykker, skader eller akutt sykdom. Det forutsetter et godt samvirke mellom en rekke deltjenester: fastleger, legevakt, legevaktsentral, hjemmesykepleie og andre hjemmetjenester, ambulansetjenesten, AMK-sentral, distriktspsykiatriske sentre (DPS), ambulante team og sykehus. Lokalisering og dimensjonering av legevakt og ambulansestasjoner må sikre befolkningen et helhetlig og forsvarlig akuttilbud. Videre må samarbeidsavtalene være så konkrete at de kan fungere som et felles planleggingsverktøy, og det bør være dialog mellom helseforetak og kommuner om eventuelle endringer i tilbudet.
Flertallet påpeker at det er en risiko for at brukere med samtidig psykisk sykdom eller rusproblematikk og somatiske sykdommer ikke får nytte av et kommunalt øyeblikkelig hjelp-tilbud, fordi de vurderes primært å ha en psykisk sykdom eller ruslidelse og dermed ikke har rett til et slikt tilbud. Flertallet støtter at også rus og psykiske lidelser inkluderes i dette tilbudet fra 2017.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener at endring i akuttmedisinforskriften ikke gir noen garanti for en trygg og forsvarlig legevakttjeneste. Tiltakene som er foreslått i meldingen, er ikke tilstrekkelig for å sikre en god akuttmedisinsk beredskapstjeneste i kommunene. Med flere eldre og multisyke pasienter i kommunene vil det bli behov for flere sykebesøk, og utrykning fra legevakt og døgnberedskap må derfor styrkes. Norsk kompetansesenter for legevaktmedisin har vist at 80 pst. av legevaktene kun har én lege på vakt kveld, natt og i helgene. Det er stor usikkerhet om akuttmedisinforskriftens krav til bakvaktsordning er tilstrekkelig. Disse medlemmer ser svært alvorlig på at Norsk kompetansesenter for legevaktmedisin rapporterer at kun 36 pst. av legevaktene har legevaktbil, og av disse er det kun 29 pst. som er uniformert eller merket. Kun 15 pst. av legevaktene har en bil som er utrykningsgodkjent.
Komiteen mener det bør være fleksibilitet i organisering av akutt-tjenester for å imøtekomme lokale behov. Samtidig viser Norsk kompetansesenter for legevaktmedisin at kvaliteten ved legevaktene varierer for mye. Komiteen mener at kommunene bør utarbeide en akuttmedisinsk plan som tar utgangspunkt i en risiko- og sårbarhetsanalyse. Dette er særlig viktig for å få kommuner til å vurdere avstand og responstid som en potensiell risikofaktor for kommunens innbyggere. Kommunen bør forpliktes til å invitere berørte parter i utarbeiding av planen slik at den blir godt forankret og sikrer koordinering og oppgavefordeling mellom legevakt, spesialisthelsetjenesten og øvrige deler av primærhelsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil samtidig påpeke at krav til bakvaktsordning kun er en liten del av hva som må forbedres i legevaktsordningen. Disse medlemmer vet at det i mange kommuner er umulig å oppfylle krav til bakvakt på døgnbasis, og at dette derfor fører til sentralisering og lengre reiseavstand. Reiseavstand til legevakt på over en time svekker befolkningens kontakt med helsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil advare mot å utvide øyeblikkelig hjelp-tilbudet til pasienter med psykiske lidelser og rusproblemer før det er gjennomført en grundig evaluering av dagens øyeblikkelig hjelp-tilbud- i somatikken. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremlegge en evaluering av øyeblikkelig hjelp-tilbudet i kommunene før en utvider tilbudet til pasienter med psykiske lidelser og rusproblemer.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til merknad i Innst. 207 S (2012–2013), hvor det heter at:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det må være selvfølgelig at også de som er syke på grunn av en avhengighet eller en psykisk lidelse, skal ha det samme tilbudet som andre når det gjelder retten til et døgntilbud for øyeblikkelig hjelp.»
Flertallet er glade for at alle pasientgrupper, uavhengig av diagnose, fra 2017 skal ha like rettigheter i kommunene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at kommunene trenger nødvendig hjelp og finansiering for å håndtere sykere pasienter og vil samtidig sette spørsmålstegn ved om det som var gode intensjoner i samhandlingsreformen, har endt med at mennesker som fortsatt burde vært på sykehus, skrives ut for tidlig. Dette medlem vil understreke at prinsipper om organisering og reformprestisje ikke må komme før trygghet og helse for befolkningen.