2. Sammen med pasient, bruker og pårørende
I meldingen heter det at fremtidens helse- og omsorgstjenester skal utvikles sammen med pasienter, brukere og deres pårørende. Brukerne skal få større innflytelse over egen hverdag, gjennom mer valgfrihet og et større mangfold av tilbud. Målet er å skape tjenester som bidrar til at hver enkelt person får ivaretatt sine grunnleggende behov og mulighet til å leve et aktivt og godt liv i fellesskap med andre. Dette innebærer å ta i bruk brukernes ressurser på nye måter, med økt fokus på mestring og den enkeltes erfaringskompetanse som grunnlag for utvikling av tjenestene.
Dette prinsippet er allerede nedfelt i pasient- og brukerrettighetsloven. Derfor handler ikke dette om å gjøre lovendringer, men om å styre praksis slik at dette blir etterlevd. Samtidig ligger det store muligheter ved å ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsmetoder.
videreføre arbeidet med en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk og utvide denne til å omfatte hele den kommunale helse- og omsorgtjenesten
videreføre arbeidet med å utvikle en strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet
Komiteen viser til at de fleste innbyggere i større eller mindre grad er brukere av den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og dermed vil brukerrepresentasjon og forskningsbaserte brukerundersøkelser være viktige virkemidler. Brukermedvirkning bidrar også til å sikre legitimiteten til den offentlige tjenesteytelsen og til å sikre kvaliteten. Et ledd i åpenhet, tilgjengelighet og styrking av pasient- og brukerrollen er den offentlige helseportalen www.helsenorge.no.
Komiteen støtter at pasienter og pårørende i større grad tas med i beslutninger om egen behandling og mestring av eget liv.
Komiteen viser til at meldingen varsler at pårørende og frivillige skal få større og tydeligere plass i helse- og omsorgstjenesten fremover. Gjennom Pårørendeprogammet 2020 skal en rekke tiltak gjennomføres fram mot 2020. Målet med programmet er å synliggjøre, anerkjenne og støtte pårørende, samt bedre samspillet mellom helse- og omsorgstjenesten, brukeren og hans eller hennes nærmeste. Forskning og kunnskap om pårørende er et viktig satsingsfelt ved Universitetet i Stavanger etter et initiativ fra forskningsmiljøet for pårørendeforskning i 2013, hvor barn som pårørende får økt oppmerksomhet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke at pårørende og frivillige yter en stor innsats på omsorgsfeltet, og at nasjonal helsepolitikk må sørge for å synliggjøre, anerkjenne og støtte pårørende som står i krevende omsorgsoppgaver. Samspillet mellom den offentlige og den uformelle omsorgen må bedres, slik at kvaliteten i det samlede tjenestetilbudet også bedres. Det må legges til rette for å opprettholde pårørendeomsorgen minst på dagens nivå og gjøre det enklere å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn og unge, voksne og eldre med funksjonsnedsettelser eller alvorlig sykdom. Senterpartiet mener at omsorgslønnsordningen må styrkes, og at pårørende med omsorgsoppgaver får rett til avlastning og opplæring. Dette medlem viser til at regjeringen har sendt på høring forslag til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven (styrket pårørendestøtte) om å pålegge kommunen å tilby nødvendig pårørendestøtte til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid, og at plikt til å ha tilbud om omsorgslønn skal erstattes av en omsorgsstønad. Departementet vurderer at forslaget ikke vil ha økonomiske konsekvenser av betydning. Dette medlem avventer endelig forslag fra regjeringen, men er skeptisk til omlegging fra omsorgslønn til omsorgsstønad og at regjeringen ikke signaliserer vilje til at pårørendeomsorg skal være et økonomisk satsingsområde.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det i Prop. 1 S (2015–2016) er foreslått bevilget tilskudd til aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner og sosialt entreprenørskap. Arbeidsrettede tiltak og aktivisering i et arbeidsrettet løp er sentralt for rehabilitering og inkludering av personer med rusproblemer i arbeids- og samfunnsliv. Disse medlemmer mener det er behov for å styrke tilbud som kan bedre tilknytningen til arbeidslivet og bidra til en meningsfull hverdag, fremme mestringsevne og sosial inkludering for personer med rusproblemer.
Et mål for innsatsen er å styrke det frivillige arbeidet for dermed å bedre tilknytningen til arbeidsmarkedet, samt motvirke sosial ekskludering for personer med rusproblemer. Som et ledd i dette foreslås det derfor å styrke tilskudd til aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner med 15,5 mill. kroner og tilskudd til sosialt entreprenørskap med 4,5 mill. kroner i 2016.
Videre viser disse medlemmer til at det i Prop. 1 S (2015–2016) foreslås å videreføre momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner i 2016, med en bevilgning på 1,3 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser videre til at regjeringen mener det må legges bedre til rette for arenaer for dialog mellom ansatte, brukere og pårørende. Det er et ledelsesansvar å sørge for at ansatte får opplæring, sånn at de kan dra nytte av den ressursen som aktive brukere og pårørende representerer. Disse medlemmer mener kommunene bør ha et bevisst forhold til hvordan de sikrer bruker- og pårørendemedvirkning og organiserer slik involvering. Det kan vurderes om det er behov for å etablere permanente pårørende- og brukerutvalg hvor pasienter, brukere og pårørende kan ta opp saker av felles interesse.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre påpeker at regjeringen i denne meldingen foreslår å tydeliggjøre kommunenes plikt til opplæring av pasienter og pårørende. Opplæring er et sentralt element i for eksempel et rehabiliteringstilbud og helt nødvendig for å skape mestring.
Videre viser flertallet til at regjeringen har sendt på høring forslag om å utvide pleiepengeordningen ved å inkludere grupper av syke barn som i dag faller utenfor. Dette gjelder barn som ikke er livstruende eller svært alvorlig syke, men som har et kontinuerlig pleiebehov og barn med varig sykdom. Regjeringen vil forenkle dagens regelverk og gjøre ordningen mer fleksibel ved å øke graderingsmulighetene, slik at det skal bli lettere å kombinere pleieoppgaver og yrkesdeltakelse. Dette er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2015–2016). Målet er å styrke det sosiale sikkerhetsnettet for pårørende som tar vare på sine nærmeste. Pleiepenger og omsorgspenger skal kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive i forbindelse med barns sykdom. Pleiepenger kompenserer også for bortfall av arbeidsinntekt ved pleie av nærstående i livets sluttfase. Ytelsene beregnes som sykepenger.