I meldingen beskrives regjeringens nye tiltak
for å styrke kapasitet, kvalitet og kompetanse i sykehjem, hjemmetjenester
og dagaktivitetstilbud. Regjeringen har allerede styrket investeringstilskuddet
til heldøgns omsorgsplasser og bevilget økte midler til kompetanseutvikling.
I tillegg vil regjeringen i samarbeid med KS utarbeide en plan som
bygger på en forutsetning om netto tilvekst av heldøgns plasser
i sykehjem og omsorgsboliger, etablere en forsøksordning med statlig
finansiering av omsorgstjenestene, bidra til spredning av forebyggende
hjemmebesøk for eldre, lovfeste rett til heldøgns pleie og omsorg, utarbeide
en ny Demensplan 2020 sammen med brukere og pårørende og etablere
et kvalitetsutviklingsarbeid for sykehjem.
For å gi et helhetlig bilde ble Omsorg 2020, regjeringens
plan for omsorgsfeltet 2015–2020, lagt fram samtidig med meldingen.
Omsorg 2020 omfatter allerede vedtatt politikk for å styrke kapasitet,
kvalitet og kompetanse i sykehjem, hjemmetjenester og dagaktivitetstilbud, og
følger opp Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg, som fikk
bred politisk tilslutning gjennom Stortingets behandling, jf. Innst. 447
(2012–2103).
gjennomføre en forsøksordning
med statlig finansiering av omsorgstjenestene
lovfeste rett til heldøgns pleie og omsorg
og vurdere om det bør fastsettes kriterier for heldøgns langtidsplass
i samarbeid med KS utarbeide en plan som
bygger på en forutsetning om netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser
bidra til spredning av forebyggende hjemmebesøk
for eldre
innføre kvalitetsindikatorer, bl.a. basert
på bruker og pårørendeerfaringer
igangsette et kvalitetsutviklingsarbeid
i sykehjem
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen sier de vil fortsette sin nye politiske
kurs, som gjennom klare prioriteringer og nye løsninger skal sikre
at brukerne får større innflytelse over egen hverdag, økt valgfrihet
og et tilstrekkelig mangfold av tilbud med god kvalitet. Staten
skal ta et større økonomisk ansvar for å sikre at kommunene bygger
ut tilstrekkelig kapasitet og kvalitet i omsorgstjenesten, og at
brukerne får et likeverdig tilbud. Det er satt i gang et utredningsarbeid
for å gjennomføre et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene,
som starter opp i 2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det er viktig å finne gode innretninger på finansieringen av den
kommunale eldreomsorgen. Disse medlemmer er bekymret
over de store forskjellene kommunene imellom når det gjelder å kunne
tilby tilstrekkelige og kvalitativt gode tjenester til den eldre
befolkningen. Derfor mener disse medlemmer at det
er bra å kunne tenke nytt om disse spørsmålene. Disse medlemmer vil
imidlertid peke på at Arbeiderpartiet er kritisk til regjeringens
utprøving av en politikk som innebærer en slags stykkprisfinansiering
og fjernstyring av eldreomsorgen. Disse medlemmer er
av den oppfatning at statlige tildelingskriterier, statlig finansiering
og statlig prismodell ikke er en ønsket utvikling. Disse
medlemmer mener en slik politikk vil gi økt byråkrati, feil
bruk av ressursene og svekke den lokale styringen av et viktig politikkområde.
Det er etter disse medlemmers mening langt enklere
og mer treffsikre måter å sikre eldreomsorgen på, som for eksempel
å vurdere et øremerket sektortilskudd til feltet, med beskrivelse
av tydelige krav til innhold og kvalitet som tjenestene skal baseres
på. Da vil man i stedet for å frata kommunen en betydelig del av
sitt virke og økonomiske handlingsrom gi dem ansvar for både tildeling, tilbud
og produksjon av tjenester.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet er imot statlig finansiering av eldreomsorgen. Dette
medlem mener ordningen er byråkratiserende, sentraliserende og
svekker det lokale selvstyret. Statlig finansiering av eldreomsorgen
vil bringe eldreomsorgen bort fra lokalsamfunnet og brukerne av tjenestene,
lokale initiativ og lokalt påvirkningsarbeid vil bli betraktelig
vanskeligere. Dette medlem mener kommunene, fundert
i Stortingets overordnede beslutninger og rammeoverføringer, skal
ha det fulle og hele ansvaret for den kommunale eldreomsorgen og
at det er i kommunene den beste kompetansen finnes. Kommune-Norge
har lang tradisjon som eiere, drivere og utviklere av norsk eldreomsorg. Dette
medlem vil understreke Stortingets ansvar for å legge til
rette for at kommunene kan gjøre denne jobben skikkelig; det forutsetter
en solid kommuneøkonomi der nye pålagte oppgaver følges opp med
ressurser.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til tidligere merknad om statlig
finansiering av eldreomsorgen, og finner det merkelig at Arbeiderpartiet
og Senterpartiet ønsker å øremerke en rekke midler på mange områder
samtidig som de mener staten ikke skal finansiere nettopp eldreomsorgen
fordi de mener det svekker det lokale selvstyret. I første omgang
er dette en forsøksordning, fordi det er nødvendig å se på innretningen
av fremtidig finansiering.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet kun har foreslått å øremerke midler til en
5-årig kommunal opptrappingsplan for psykisk helse og registrerer
at forsøk med statlig finansiering ikke er snakk om en opptrappingsplan
for å styrke eldreomsorgen, men å la staten overta ansvaret for
noe som Senterpartiet mener er og bør være et kommunalt ansvar.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at en god primærhelsetjeneste avhenger av nok penger til å drive
tjenestene, nok folk på jobb og en ledelseskultur som gir tillit,
og som lar sunn fornuft få forme og drive tjenestene. Fremtidens
helsetjenester frigjøres fra ideen om at nok en papirstandard vil
fjerne problemer, og demper ideene om at enda mer måling vil styrke
kvaliteten. Det som mangler er penger og folk, problemene løses ikke
før dette blir tatt på alvor.
Dette medlem mener de senere
årenes erfaringer tilsier sterkere statlig styring, mer øremerking
og sterkere tilsyn for å sikre at alle innbyggere får likeverdige
tjenester. Dette medlem viser til at regjeringens
«satsing» på skolehelsetjeneste og helsestasjoner er et eksempel
på at regjeringens politikk ikke fungerer; penger til disse formålene,
som ikke er øremerket, går ikke til en styrket skolehelsetjeneste
og bedre helsestasjoner.
Dette medlem vil at det skal
være enkelt for alle å anbefale sine barn et yrkesliv i helsetjenesten,
at det skal være trygghet for hele og faste jobber, for en trygg
og solid pensjon, og for at det er så mange kolleger på jobb at
ikke helsen ryker.
Dette medlem mener helsetjenesten
trenger en virkelig modernisering, bort fra gammelt tankegods om
deltidsstillinger, kommersialisering og markedsbasert oppstykking.
Det er på tide at de som trenger tjenestene blir viktigere enn sinnrike
systemer og måleordninger.
Komiteen viser til
at Husbankens investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser er
økt, for å møte de utfordringene samfunnet står overfor om noen
år, samt for å forbedre dagens tjenestetilbud. Ordningen kan benyttes
både til modernisering og utskiftning av eldre institusjonsbygg
og boliger med omsorgsformål og til bygging av flere slike bygg.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre påpeker
at dagens finansierings- og egenbetalingsordninger er ulike avhengig
av om tjenestemottakeren bor i eget hjem/omsorgsbolig, eller i institusjon.
Helse- og omsorgsdepartementet har derfor satt i gang et arbeid
med å utrede finansierings- og egenbetalingsordningene uavhengig
av boform. Utredningsarbeidet skal sees i sammenheng med regjeringens
ønskede mål om å hindre skjevfordeling mellom omsorgsboliger og
sykehjem og sikre raskere utbygging av flere omsorgsplasser ut fra
lokale behov.
Komiteen viser til at komiteen
i forbindelse med behandlingen av Morgendagens omsorg, Meld. St.
29 (2012–2013), jf. Innst. 477 S (2012–2013), understreket behovet
for at tilskuddsordningen også omfatter trygghetsboliger. Komiteen
uttrykte dette slik:
«Komiteen ser det som svært viktig at det settes krav
om at sykehjem og omsorgsboliger som bygges og moderniseres med
tilskudd fra Husbanken, blir tilrettelagt i små enheter. Boliger bør
plasseres i ordinære bomiljøer for bedre integrering og aktivitetsmuligheter
også for personer med demens og kognitiv svikt.
Komiteen
understreker at det fremdeles vil være behov for utbygging og ombygging
av omsorgsboliger og sykehjem, og støtter at dagens ordning i Husbanken
videreføres også etter 2015. Komiteen mener det er fornuftig og
ønskelig at ordningen vurderes utvidet til å omhandle utbygging
av trygghetsboliger og ikke bare tilbud for heldøgns omsorgstjenester.»
Komiteen mener dette behovet
fortsatt er til stede.
Komiteen viser til at de hjemmebaserte
tjenestene kan forebygge ytterligere funksjonssvikt og sykdomsutvikling,
samt bidra til å utsette sykehusinnleggelse. Om lag 25 pst. av landets
kommuner tilbyr forebyggende hjemmebesøk til eldre, og det har vært
en markant økning de siste tre årene. Formålet med hjemmebesøkene
er å bidra til å fremme helse og mestring gjennom forebyggende tiltak
og tidlig intervensjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen har varslet at de vil iverksette et systematisk kvalitets-
og utviklingsarbeid for sykehjem for å bedre kvaliteten i omsorgssektoren.
Arbeidet skal ses i sammenheng med meldingens øvrige tiltak for
å sikre kompetanse og kvalitet i omsorgssektoren, som Kompetanseløft
2020, innføring av kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesteloven,
veileder for bemanning, samt utvikling av kvalitetsindikatorer for
pleie- og omsorgssektoren og Kommunalt helse- og omsorgsregister
(Khor).
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, mener at kunnskapsbasert praksis er en forutsetning
for å kunne levere trygge og sikre helse- og omsorgstjenester av
god kvalitet. Flertallet er positive til at Kompetanseløft
2020 utvides til å omfatte hele den kommunale helse- og omsorgstjenesten
og ikke bare omsorgstjenesten. Samhandlingsreformen har hatt målbar
effekt, og flere pasienter får i dag god behandling i kommunene. Flertallet mener
det er behov for å styrke den helsefaglige ekspertisen i kommunene.
I meldingen foreslår regjeringen blant annet at spesialistkravet
til allmennleger som jobber klinisk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten,
skal utredes. Flertallet viser til Helsedirektoratets
rapport fra 2014 om at dette er ferdig utredet, og at spesialiteten
allmennmedisin er eneste spesialitet som stiller krav om etterutdanning
med fornyelse av spesialistgodkjenningen hvert femte år. Flertallet mener
dette vil være en viktig kvalitetssikring av legers kompetanse og
et godt tiltak for å sikre medisinsk ekspertise i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Sosialistisk Venstreparti påpeker at som følge av samhandlingsreformen sendes
pasientene til kommunen tidligere enn før, er sykere enn før, uten
at kapasiteten og kompetansen har vært tilstrekkelig bygd ut. Disse
medlemmer viser til en undersøkelse utført av Telemarksforsking
på vegne av Sykepleierforbundet, hvor 2 705 pleiere ble spurt om tidsbruk
og ressurser. Hele 75 pst. svarte at pasienter blir skrevet ut fra
sykehus for tidlig, og 72 pst. sier de ikke har nok tid til god
nok behandling. Ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene
opplever å være i kryssilden mellom en effektiv spesialisthelsetjeneste
og en kommune med betalingsforpliktelser om pasienten blir liggende
på sykehus lenger enn nødvendig i påvente av tilgjengelig plass
og nødvendige ressurser i kommunen. Disse medlemmer understreker
behovet for flere leger og større stillinger i pleieinstitusjonene
for å sikre den enkelte medisinskfaglig oppfølging ved behov. Disse
medlemmer mener det bør innføres bemanningsnormer for legedekning
ved sykehjem.
Disse medlemmer støtter regjeringens satsing
på kompetanseheving og rekruttering for å imøtekomme veksten i pleie-
og omsorgssektoren, men savner flere konkrete tiltak som bidrar
til å styrke bemanningen i dagens helse- og omsorgstjeneste i kommunen,
både i institusjonene og hjemmetjenestene. Disse medlemmer ser
behovet for å utrede en generell bemanningsnorm for antall ansatte,
men mener en slik norm også må favne hjemmetjenestene eller på annen
måte sikre at en norm ikke forårsaker vridninger i bemanningen –
fra en allerede utsatt hjemmetjeneste – over til institusjonsbasert
pleie.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
det er behov for å stimulere til et løft for geriatrien som fagfelt
og tilrettelegge for at flere ønsker å spesialisere seg innen geriatri,
som et sentralt område i dagens og morgendagens omsorgstjenester.
Disse medlemmer viser til at
den største veksten i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene de
siste årene har vært i hjemmetjenestene. Disse medlemmer merker
seg at Legeforeningen peker på flere tiltak som vil kunne sikre
bedre oppfølging av pleietrengende i hjemmet ved å sørge for godt
samarbeid mellom fastleger og hjemmetjenesten etter modellen fra læringsnettverkene
i KS. I denne modellen tilrettelegger kommunene for at fastlegene
og hjemmetjenesten jobber strukturert sammen. Man har organisert
hjemmesykepleien til bestemte legekontor, som både forenkler samarbeidet
og sikrer at fagfolk blir bedre kjent. Disse medlemmer er
kjent med at dette samarbeidet har sikret etablering av rutiner
og holdninger som ivaretar samstemming av legemiddellister, legemiddelgjennomgang
og tilpasset behandling. I gjennomsnitt har hver fastlege mellom
15 og 18 pasienter i denne gruppen. For mange av disse vil det være
behov for oppfølging av et dynamisk team bestående av fastlege og
hjemmesykepleier. Disse medlemmer mener et slikt
samarbeid bør vurderes for å sørge for bedre trygghet for pleietrengende pasienter
i eget hjem.
Disse medlemmer mener alle hjemmeboende eldre
bør få tilbud om hjemmebesøk i sin kommune.
Disse medlemmer viser til Helsetilsynets rapporter,
hvor det påpekes utfordringer og mangler i tjenestetilbudet til
personer med demens og deres pårørende. Det er spesielt behov for
økt oppmerksomhet om utredning og diagnostisering av demens. Disse
medlemmer understreker viktigheten av å sikre medisinskfaglig utredning
av personer med demenssykdommer. Vi vet at det er store mørketall
når det gjelder demensdiagnose, og at langt flere trolig har sykdommen
uten at de har fått en diagnose. Disse medlemmer viser
til at nyere undersøkelser viser at det fortsatt er opptil 50 pst.
av alle beboere i sykehjem med sikre tegn på demens som ikke er
blitt diagnostisert (Aldring og helse, 2015). Manglende kapasitet
i primærhelsetjenesten og dårlig koordinering med spesialisthelsetjenesten
er noe av årsaken. For å sikre medisinskfaglig utredning av personer
med demenssymptomer må helsepersonell ha kompetanse på sykdommen. Disse
medlemmer påpeker viktigheten av at arbeidet med å øke kompetansen
om demenssykdommer blant ansatte i helse- og omsorgstjenestene i
kommunen intensiveres ytterligere. Disse medlemmer understreker
nødvendigheten av kompetanseplaner og internopplæring i kommunene.
Helsetilsynet melder om at mange kommuner mangler slike planer og
har dårlig informasjonsflyt internt. Disse medlemmer påpeker
viktigheten av at dagens ordning med demensteam videreføres, da
disse teamene har bygget opp en uvurderlig kompetanse.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Sosialistisk Venstreparti mener det må være lovpålagt
med en medikamentgjennomgang ved alle sykehjem.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener videre at første medikamentgjennomgang
må foregå innen tre uker etter sykehjemsinnleggelse for hver enkelt
pasient og deretter på nytt ved tre til fire måneders intervaller.
Medikamentgjennomgangen må foretas av pasientens lege i samråd med
en annen lege, slik at det blir en kollegastøttet veiledning.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at ressurssituasjonen i omsorgstjenestene ser ut til å komme
i bakgrunnen, mens det er stor oppmerksomhet rundt billige tiltak
som å produsere veiledere og eksempelsamlinger. Dette medlem frykter
at stadig mer oppmerksomhet rundt produksjon av papirer gjemmer
bort de virkelige utfordringene i omsorgen. Dette medlem understreker
at det er tid for å utrede og gjennomføre en bemanningsnorm i omsorgen,
slik at alle eldre kan få trygge og verdige tjenester.
Dette medlem mener hjemmebesøk,
en tillitsreform for bedre kvalitet, nok sykehjemsplasser og solide
rettigheter for den enkelte er avgjørende. Regjeringens forslag
til lovendring om rettigheter til sykehjemsplass ser ikke ut til
å gjøre situasjonen verken verre eller bedre. Dette medlem mener
det er på høy tid med forsterkede rettigheter heller enn symbolske endringer.