16. Nye og forsterkede tiltak i Omsorg 2020
I meldingen beskrives regjeringens nye tiltak for å styrke kapasitet, kvalitet og kompetanse i sykehjem, hjemmetjenester og dagaktivitetstilbud. Regjeringen har allerede styrket investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser og bevilget økte midler til kompetanseutvikling. I tillegg vil regjeringen i samarbeid med KS utarbeide en plan som bygger på en forutsetning om netto tilvekst av heldøgns plasser i sykehjem og omsorgsboliger, etablere en forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenestene, bidra til spredning av forebyggende hjemmebesøk for eldre, lovfeste rett til heldøgns pleie og omsorg, utarbeide en ny Demensplan 2020 sammen med brukere og pårørende og etablere et kvalitetsutviklingsarbeid for sykehjem.
For å gi et helhetlig bilde ble Omsorg 2020, regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015–2020, lagt fram samtidig med meldingen. Omsorg 2020 omfatter allerede vedtatt politikk for å styrke kapasitet, kvalitet og kompetanse i sykehjem, hjemmetjenester og dagaktivitetstilbud, og følger opp Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg, som fikk bred politisk tilslutning gjennom Stortingets behandling, jf. Innst. 447 (2012–2103).
gjennomføre en forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenestene
lovfeste rett til heldøgns pleie og omsorg og vurdere om det bør fastsettes kriterier for heldøgns langtidsplass
i samarbeid med KS utarbeide en plan som bygger på en forutsetning om netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser
bidra til spredning av forebyggende hjemmebesøk for eldre
innføre kvalitetsindikatorer, bl.a. basert på bruker og pårørendeerfaringer
igangsette et kvalitetsutviklingsarbeid i sykehjem
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen sier de vil fortsette sin nye politiske kurs, som gjennom klare prioriteringer og nye løsninger skal sikre at brukerne får større innflytelse over egen hverdag, økt valgfrihet og et tilstrekkelig mangfold av tilbud med god kvalitet. Staten skal ta et større økonomisk ansvar for å sikre at kommunene bygger ut tilstrekkelig kapasitet og kvalitet i omsorgstjenesten, og at brukerne får et likeverdig tilbud. Det er satt i gang et utredningsarbeid for å gjennomføre et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene, som starter opp i 2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig å finne gode innretninger på finansieringen av den kommunale eldreomsorgen. Disse medlemmer er bekymret over de store forskjellene kommunene imellom når det gjelder å kunne tilby tilstrekkelige og kvalitativt gode tjenester til den eldre befolkningen. Derfor mener disse medlemmer at det er bra å kunne tenke nytt om disse spørsmålene. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at Arbeiderpartiet er kritisk til regjeringens utprøving av en politikk som innebærer en slags stykkprisfinansiering og fjernstyring av eldreomsorgen. Disse medlemmer er av den oppfatning at statlige tildelingskriterier, statlig finansiering og statlig prismodell ikke er en ønsket utvikling. Disse medlemmer mener en slik politikk vil gi økt byråkrati, feil bruk av ressursene og svekke den lokale styringen av et viktig politikkområde. Det er etter disse medlemmers mening langt enklere og mer treffsikre måter å sikre eldreomsorgen på, som for eksempel å vurdere et øremerket sektortilskudd til feltet, med beskrivelse av tydelige krav til innhold og kvalitet som tjenestene skal baseres på. Da vil man i stedet for å frata kommunen en betydelig del av sitt virke og økonomiske handlingsrom gi dem ansvar for både tildeling, tilbud og produksjon av tjenester.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet er imot statlig finansiering av eldreomsorgen. Dette medlem mener ordningen er byråkratiserende, sentraliserende og svekker det lokale selvstyret. Statlig finansiering av eldreomsorgen vil bringe eldreomsorgen bort fra lokalsamfunnet og brukerne av tjenestene, lokale initiativ og lokalt påvirkningsarbeid vil bli betraktelig vanskeligere. Dette medlem mener kommunene, fundert i Stortingets overordnede beslutninger og rammeoverføringer, skal ha det fulle og hele ansvaret for den kommunale eldreomsorgen og at det er i kommunene den beste kompetansen finnes. Kommune-Norge har lang tradisjon som eiere, drivere og utviklere av norsk eldreomsorg. Dette medlem vil understreke Stortingets ansvar for å legge til rette for at kommunene kan gjøre denne jobben skikkelig; det forutsetter en solid kommuneøkonomi der nye pålagte oppgaver følges opp med ressurser.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til tidligere merknad om statlig finansiering av eldreomsorgen, og finner det merkelig at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker å øremerke en rekke midler på mange områder samtidig som de mener staten ikke skal finansiere nettopp eldreomsorgen fordi de mener det svekker det lokale selvstyret. I første omgang er dette en forsøksordning, fordi det er nødvendig å se på innretningen av fremtidig finansiering.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet kun har foreslått å øremerke midler til en 5-årig kommunal opptrappingsplan for psykisk helse og registrerer at forsøk med statlig finansiering ikke er snakk om en opptrappingsplan for å styrke eldreomsorgen, men å la staten overta ansvaret for noe som Senterpartiet mener er og bør være et kommunalt ansvar.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at en god primærhelsetjeneste avhenger av nok penger til å drive tjenestene, nok folk på jobb og en ledelseskultur som gir tillit, og som lar sunn fornuft få forme og drive tjenestene. Fremtidens helsetjenester frigjøres fra ideen om at nok en papirstandard vil fjerne problemer, og demper ideene om at enda mer måling vil styrke kvaliteten. Det som mangler er penger og folk, problemene løses ikke før dette blir tatt på alvor.
Dette medlem mener de senere årenes erfaringer tilsier sterkere statlig styring, mer øremerking og sterkere tilsyn for å sikre at alle innbyggere får likeverdige tjenester. Dette medlem viser til at regjeringens «satsing» på skolehelsetjeneste og helsestasjoner er et eksempel på at regjeringens politikk ikke fungerer; penger til disse formålene, som ikke er øremerket, går ikke til en styrket skolehelsetjeneste og bedre helsestasjoner.
Dette medlem vil at det skal være enkelt for alle å anbefale sine barn et yrkesliv i helsetjenesten, at det skal være trygghet for hele og faste jobber, for en trygg og solid pensjon, og for at det er så mange kolleger på jobb at ikke helsen ryker.
Dette medlem mener helsetjenesten trenger en virkelig modernisering, bort fra gammelt tankegods om deltidsstillinger, kommersialisering og markedsbasert oppstykking. Det er på tide at de som trenger tjenestene blir viktigere enn sinnrike systemer og måleordninger.
Komiteen viser til at Husbankens investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser er økt, for å møte de utfordringene samfunnet står overfor om noen år, samt for å forbedre dagens tjenestetilbud. Ordningen kan benyttes både til modernisering og utskiftning av eldre institusjonsbygg og boliger med omsorgsformål og til bygging av flere slike bygg.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre påpeker at dagens finansierings- og egenbetalingsordninger er ulike avhengig av om tjenestemottakeren bor i eget hjem/omsorgsbolig, eller i institusjon. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor satt i gang et arbeid med å utrede finansierings- og egenbetalingsordningene uavhengig av boform. Utredningsarbeidet skal sees i sammenheng med regjeringens ønskede mål om å hindre skjevfordeling mellom omsorgsboliger og sykehjem og sikre raskere utbygging av flere omsorgsplasser ut fra lokale behov.
Komiteen viser til at komiteen i forbindelse med behandlingen av Morgendagens omsorg, Meld. St. 29 (2012–2013), jf. Innst. 477 S (2012–2013), understreket behovet for at tilskuddsordningen også omfatter trygghetsboliger. Komiteen uttrykte dette slik:
«Komiteen ser det som svært viktig at det settes krav om at sykehjem og omsorgsboliger som bygges og moderniseres med tilskudd fra Husbanken, blir tilrettelagt i små enheter. Boliger bør plasseres i ordinære bomiljøer for bedre integrering og aktivitetsmuligheter også for personer med demens og kognitiv svikt.
Komiteen understreker at det fremdeles vil være behov for utbygging og ombygging av omsorgsboliger og sykehjem, og støtter at dagens ordning i Husbanken videreføres også etter 2015. Komiteen mener det er fornuftig og ønskelig at ordningen vurderes utvidet til å omhandle utbygging av trygghetsboliger og ikke bare tilbud for heldøgns omsorgstjenester.»
Komiteen mener dette behovet fortsatt er til stede.
Komiteen viser til at de hjemmebaserte tjenestene kan forebygge ytterligere funksjonssvikt og sykdomsutvikling, samt bidra til å utsette sykehusinnleggelse. Om lag 25 pst. av landets kommuner tilbyr forebyggende hjemmebesøk til eldre, og det har vært en markant økning de siste tre årene. Formålet med hjemmebesøkene er å bidra til å fremme helse og mestring gjennom forebyggende tiltak og tidlig intervensjon.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen har varslet at de vil iverksette et systematisk kvalitets- og utviklingsarbeid for sykehjem for å bedre kvaliteten i omsorgssektoren. Arbeidet skal ses i sammenheng med meldingens øvrige tiltak for å sikre kompetanse og kvalitet i omsorgssektoren, som Kompetanseløft 2020, innføring av kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesteloven, veileder for bemanning, samt utvikling av kvalitetsindikatorer for pleie- og omsorgssektoren og Kommunalt helse- og omsorgsregister (Khor).
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at kunnskapsbasert praksis er en forutsetning for å kunne levere trygge og sikre helse- og omsorgstjenester av god kvalitet. Flertallet er positive til at Kompetanseløft 2020 utvides til å omfatte hele den kommunale helse- og omsorgstjenesten og ikke bare omsorgstjenesten. Samhandlingsreformen har hatt målbar effekt, og flere pasienter får i dag god behandling i kommunene. Flertallet mener det er behov for å styrke den helsefaglige ekspertisen i kommunene. I meldingen foreslår regjeringen blant annet at spesialistkravet til allmennleger som jobber klinisk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, skal utredes. Flertallet viser til Helsedirektoratets rapport fra 2014 om at dette er ferdig utredet, og at spesialiteten allmennmedisin er eneste spesialitet som stiller krav om etterutdanning med fornyelse av spesialistgodkjenningen hvert femte år. Flertallet mener dette vil være en viktig kvalitetssikring av legers kompetanse og et godt tiltak for å sikre medisinsk ekspertise i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti påpeker at som følge av samhandlingsreformen sendes pasientene til kommunen tidligere enn før, er sykere enn før, uten at kapasiteten og kompetansen har vært tilstrekkelig bygd ut. Disse medlemmer viser til en undersøkelse utført av Telemarksforsking på vegne av Sykepleierforbundet, hvor 2 705 pleiere ble spurt om tidsbruk og ressurser. Hele 75 pst. svarte at pasienter blir skrevet ut fra sykehus for tidlig, og 72 pst. sier de ikke har nok tid til god nok behandling. Ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene opplever å være i kryssilden mellom en effektiv spesialisthelsetjeneste og en kommune med betalingsforpliktelser om pasienten blir liggende på sykehus lenger enn nødvendig i påvente av tilgjengelig plass og nødvendige ressurser i kommunen. Disse medlemmer understreker behovet for flere leger og større stillinger i pleieinstitusjonene for å sikre den enkelte medisinskfaglig oppfølging ved behov. Disse medlemmer mener det bør innføres bemanningsnormer for legedekning ved sykehjem.
Disse medlemmer støtter regjeringens satsing på kompetanseheving og rekruttering for å imøtekomme veksten i pleie- og omsorgssektoren, men savner flere konkrete tiltak som bidrar til å styrke bemanningen i dagens helse- og omsorgstjeneste i kommunen, både i institusjonene og hjemmetjenestene. Disse medlemmer ser behovet for å utrede en generell bemanningsnorm for antall ansatte, men mener en slik norm også må favne hjemmetjenestene eller på annen måte sikre at en norm ikke forårsaker vridninger i bemanningen – fra en allerede utsatt hjemmetjeneste – over til institusjonsbasert pleie.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for å stimulere til et løft for geriatrien som fagfelt og tilrettelegge for at flere ønsker å spesialisere seg innen geriatri, som et sentralt område i dagens og morgendagens omsorgstjenester.
Disse medlemmer viser til at den største veksten i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene de siste årene har vært i hjemmetjenestene. Disse medlemmer merker seg at Legeforeningen peker på flere tiltak som vil kunne sikre bedre oppfølging av pleietrengende i hjemmet ved å sørge for godt samarbeid mellom fastleger og hjemmetjenesten etter modellen fra læringsnettverkene i KS. I denne modellen tilrettelegger kommunene for at fastlegene og hjemmetjenesten jobber strukturert sammen. Man har organisert hjemmesykepleien til bestemte legekontor, som både forenkler samarbeidet og sikrer at fagfolk blir bedre kjent. Disse medlemmer er kjent med at dette samarbeidet har sikret etablering av rutiner og holdninger som ivaretar samstemming av legemiddellister, legemiddelgjennomgang og tilpasset behandling. I gjennomsnitt har hver fastlege mellom 15 og 18 pasienter i denne gruppen. For mange av disse vil det være behov for oppfølging av et dynamisk team bestående av fastlege og hjemmesykepleier. Disse medlemmer mener et slikt samarbeid bør vurderes for å sørge for bedre trygghet for pleietrengende pasienter i eget hjem.
Disse medlemmer mener alle hjemmeboende eldre bør få tilbud om hjemmebesøk i sin kommune.
Disse medlemmer viser til Helsetilsynets rapporter, hvor det påpekes utfordringer og mangler i tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende. Det er spesielt behov for økt oppmerksomhet om utredning og diagnostisering av demens. Disse medlemmer understreker viktigheten av å sikre medisinskfaglig utredning av personer med demenssykdommer. Vi vet at det er store mørketall når det gjelder demensdiagnose, og at langt flere trolig har sykdommen uten at de har fått en diagnose. Disse medlemmer viser til at nyere undersøkelser viser at det fortsatt er opptil 50 pst. av alle beboere i sykehjem med sikre tegn på demens som ikke er blitt diagnostisert (Aldring og helse, 2015). Manglende kapasitet i primærhelsetjenesten og dårlig koordinering med spesialisthelsetjenesten er noe av årsaken. For å sikre medisinskfaglig utredning av personer med demenssymptomer må helsepersonell ha kompetanse på sykdommen. Disse medlemmer påpeker viktigheten av at arbeidet med å øke kompetansen om demenssykdommer blant ansatte i helse- og omsorgstjenestene i kommunen intensiveres ytterligere. Disse medlemmer understreker nødvendigheten av kompetanseplaner og internopplæring i kommunene. Helsetilsynet melder om at mange kommuner mangler slike planer og har dårlig informasjonsflyt internt. Disse medlemmer påpeker viktigheten av at dagens ordning med demensteam videreføres, da disse teamene har bygget opp en uvurderlig kompetanse.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti mener det må være lovpålagt med en medikamentgjennomgang ved alle sykehjem.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener videre at første medikamentgjennomgang må foregå innen tre uker etter sykehjemsinnleggelse for hver enkelt pasient og deretter på nytt ved tre til fire måneders intervaller. Medikamentgjennomgangen må foretas av pasientens lege i samråd med en annen lege, slik at det blir en kollegastøttet veiledning.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at ressurssituasjonen i omsorgstjenestene ser ut til å komme i bakgrunnen, mens det er stor oppmerksomhet rundt billige tiltak som å produsere veiledere og eksempelsamlinger. Dette medlem frykter at stadig mer oppmerksomhet rundt produksjon av papirer gjemmer bort de virkelige utfordringene i omsorgen. Dette medlem understreker at det er tid for å utrede og gjennomføre en bemanningsnorm i omsorgen, slik at alle eldre kan få trygge og verdige tjenester.
Dette medlem mener hjemmebesøk, en tillitsreform for bedre kvalitet, nok sykehjemsplasser og solide rettigheter for den enkelte er avgjørende. Regjeringens forslag til lovendring om rettigheter til sykehjemsplass ser ikke ut til å gjøre situasjonen verken verre eller bedre. Dette medlem mener det er på høy tid med forsterkede rettigheter heller enn symbolske endringer.