13. Tjenester til personer med kronisk sykdom
Helse- og omsorgstjenesten vil i årene fremover møte flere brukere med kroniske lidelser som vil kreve langvarig oppfølging. Det er de fire ikke-smittsomme sykdommene hjerte- og karsykdommer, diabetes, kroniske lungesykdommer og kreft som bidrar mest til for tidlig død. Når det gjelder tap av livskvalitet og årsaker til uførhet utgjør psykisk sykdom og kroniske muskel- og skjelettlidelser de viktigste årsakene.
Økningen i forekomst av ikke-smittsomme, kroniske sykdommer har først og fremst sammenheng med at det blir flere eldre. Likevel er situasjonen den at bedre levekår og levevaner gjennom livet har bidratt til at eldre i dag er sprekere og lever lenger enn tidligere. Endringen kan knyttes til en pensjonisttilværelse med relativt god helse, mye fritid og god økonomi som historisk sett er en ny fase i livet og er økende.
Én eller flere kroniske sykdommer er ikke nødvendigvis til hinder for at en bruker eller pasient kan oppleve høy livskvalitet eller leve et aktivt og godt liv, være i arbeid og klare seg selv hjemme. Det som kjennetegner de fire nevnte ikke-smittsomme sykdommene, spesielt diabetes og KOLS, er at forebygging, god medisinsk behandling og rehabilitering over tid kan påvirke prognosen og redusere konsekvensene av sykdommene.
at brukerne i større grad skal få ta del i beslutninger om egen behandling
tilrettelegge for etablering av primærhelseteam for å styrke det forebyggende tilbudet, pasientopplæringen og sikre brukerne mer aktiv oppfølging i tråd med nasjonale faglige retningslinjer
tydeliggjøre kommunenes ansvar for pasient- og pårørendeopplæring i helse- og omsorgstjenesteloven
legge til rette for at IKT og teknologiske hjelpemidler i større grad benyttes i kommunale helse- og omsorgstjenester, bl.a. gjennom etablering av et nasjonalt prosjekt for behandling og pleie hvor kronisk syke blir fulgt opp av helsepersonell på avstand ved hjelp av velferdsteknologiske løsninger
Komiteen legger vekt på at målet for tjenestene i møtet med brukere med risiko for, eller allerede etablert kronisk sykdom, er å avdekke dette tidsnok til at eventuelle muligheter til forebygging eller behandling ikke blir forringet. Målet må være å hjelpe brukeren til et best mulig liv, der denne opplever å mestre livet i tråd med egne mål, unngår forverring, komplikasjoner og innleggelser i sykehus, samt forblir i arbeid og er selvhjulpen lengst mulig. Brukerne bør få tjenestene de trenger, særlig de tjenestene de trenger ofte, så nærme der de bor som mulig. Den største delen av oppfølgingen og koordineringen bør bli ivaretatt av primærhelseteamet (fastlegen) i samarbeid med brukeren selv.
Komiteen viser til at med god oppfølging i kommunene kan behovet for spesialisthelsetjenester reduseres ytterligere. Bruk av ny teknologi som telemedisinske konsultasjoner, eventuelt ambulante spesialisthelsetjenester, kan bidra til å flytte de spesialiserte tjenestene nærmere der pasientene bor og til å styrke kompetansen ved den kommunale tjenesten. Alle som har behov for oppfølging i spesialisthelsetjenesten, skal fremdeles få det.
Komiteen viser til at Helsedirektoratet i tildelingsbrevet for 2015 ble bedt om å etablere et nasjonalt prosjekt for behandling og pleie, hvor kronisk syke blir fulgt opp av helsepersonell på avstand ved hjelp av velferdsteknologiske løsninger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at Nasjonalt KOLSråd etterlyser kvalitet i behandling og rehabiliteringstilbud i kommunehelsetjenesten. KOLS forårsaker flere innleggelser på sykehus i Norge enn snittet i Europa. Bedre tilbud i kommunene kan motvirke dette. Fastlegene har for lite kunnskap om diagnosen og for lite systematisk oppfølging. Det bør etableres et nasjonalt kvalitetsregister for personer med KOLS, slik man har for diabetes. Helt siden Nasjonal strategi for KOLSområdet 2006–2011 har det vært etterlyst tilbud om lungerehabilitering, hjelp til røykeslutt, ernæringsråd og psykososial støtte i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at fastlegene må få et tydeligere ansvar for at kronisk syke pasienter raskt får en individuell plan og systematisk oppfølging. Opplæring om, og mestring av, egen helse bør få økt oppmerksomhet, og spesielt i overgangen mellom barn og voksen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke betydningen frivilligheten og frisklivs- og mestringstilbud har for folkehelsen generelt og for kronikere. Disse medlemmer savner en tydelig satsing på frivilligheten og beskrivelse av dens rolle som samarbeidspartner for helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Disse medlemmer mener også det er beklagelig at regjeringen ikke har vist vilje til å satse på frisklivs- og mestringstilbud.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet påpeker at det er opp til kommunene å tilby frisklivs-, lærings- og mestringstilbud. Likevel påpeker disse medlemmer at regjeringen er opptatt av å stimulere til videre etablering av frisklivstilbud og har dermed fortsatt tilskuddsmidler til formålet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre viser til en rapport fra Nordens Velfærdscenter fra februar 2013 som oppgir at 70–80 pst. av helseutgiftene i de nordiske landene gjelder kronikere, og at det er en felles utfordring for de nordiske landene at antallet kronikere vil stige sterkt de neste årene. Disse medlemmer er særlig opptatt av at Norge utvikler telemedisin og mobil helse som et strategisk satsingsområde for å møte utfordringene vi står overfor i både forebygging, behandling og oppfølging av kroniske lidelser og psykisk uhelse. I tillegg til å gi brukerne et bedre tilbud vil dette også være en anledning til å gi et kompetanseløft for mange ansatte i primæromsorg, ernæringssektor og i ideell sektor. Den store gevinsten, både for pasienten og samfunnet, er å gi så mye ansvar og kompetanse til pasienten som mulig.
Komiteens medlem fra Venstre vil lovfeste retten til å bli fulgt opp på avstand (telemedisin) dersom man har to kroniske lidelser eller mer.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen nedsette et lovutvalg for å utrede en lovfestet rett til å bli fulgt opp på avstand dersom man har to kroniske lidelser eller mer.»
Dette medlem registrerer at implementeringen av velferdsteknologi i primærhelsetjenesten tar tid. Et stort antall ulike IKT-plattformer, mangel på standardisering og nasjonal styring, ulike rutiner, varierende kompetanse og ulike innkjøpsrutiner er noen av årsakene som trekkes fram. Dette medlem viser til at Venstre ønsker et forsøk med en «bibliotekordning» for velferdsteknologi, hvor forsøkskommuner kan leie utstyr for en periode for å prøve ut. En slik ordning vil kunne bidra til å teste utstyr mot egne plattformer, avklare kompetansebehov og redusere risiko ved framtidige investeringer – blant annet.