12. Tjenester til personer med psykisk helse- og rusproblemer
Meldingen påpeker at psykiske plager og rusproblematikk er blant de største helseutfordringene i Norge. Områdene har på nasjonalt nivå vært høyt politisk prioritert over lang tid. Likevel er det fortsatt et stort behov for forbedringer.
Kommunens ansvar for å tilby nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester omfatter alle pasientgrupper. For å understreke kommunens ansvar overfor personer med psykisk sykdom og rusmiddelproblem, ble disse bruker- og pasientgruppene særskilt nevnt i ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Tjenestetilbudet skal være forsvarlige og likeverdig over hele landet. Likevel beskrives det store forskjeller i tjenestetilbud til psykisk syke og personer med rusmiddelproblem fra kommune til kommune.
Utfordringsbildet tilsier at det er behov for kapasitets- og kvalitetsheving på alle nivåer; fra forebygging, tidlig innsats gjennom lavterskeltilbud, oppfølging av personer med lettere og moderate lidelser, hevet prioritering og fortsatt omstilling i spesialisthelsetjenesten og bedre oppfølging etter utskrivelse, bl.a. gjennom styrket samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste. For å få til dette må brukere og pasienter involveres og være sentrale i utformingen av tjenestene.
Regjeringen vil derfor styrke tjenestetilbudet til personer med rusproblemer og personer med psykiske helseutfordringer og vil tydeliggjøre kommunenes ansvar for å gi forsvarlige tjenester til mennesker med psykisk sykdom og rusproblematikk. Videre vil regjeringen gjennom kommunereformen skape kommuner som har kapasitet og kompetanse til å levere et bredere tjenestespekter, noe som også vil komme mennesker med psykisk sykdom og rusproblemer til gode.
rekruttere flere psykologer til kommunene gjennom å lovfeste kommunens plikt til å ha psykologkompetanse, innføre en ny finansieringsordning for kommunepsykologer frem til plikten trer i kraft i 2020 og få utarbeidet informasjonsmateriell for kommuner som ansetter psykologer
innføre kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud også for psykisk helse- og rusområdet fra 2017
ta sikte på en innføring av betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helse og rus, tidligst fra 2017
utarbeide en opptrappingsplan for rusfeltet
følge opp handlingsplanen for forebygging av selvmord og selvskading
vurdere en ny og varig finansieringsordning for aktivt oppsøkende behandlingsteam
styrke kompetansen om rus i den kommunale helse- og omsorgstjenesten
gjennomføre et forsøk med overføring av driftsansvar for DPS til kommuner
Komiteen viser til at regjeringen foreslår å innføre krav om psykologkompetanse i kommunene, som et ledd i å sikre en nødvendig kompetanseheving innen kommunenes psykisk helse- og rustjeneste. Arbeidet med å inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet er nærmere omtalt i Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter.
Komiteen viser til at mennesker med alvorlige psykiske helse- og rusproblemer i dag i for liten grad får sammenhengende og koordinerte tjenester. Det går på bekostning av helse, tilfriskningspotensial og livskvalitet for den enkelte og er samfunnsøkonomisk ulønnsomt. Erfaringer fra effektive tiltak, som f.eks. oppsøkende behandlingsteam og Jobbmestrende Oppfølging, er at også mennesker med alvorlige psykiske lidelser og betydelige rusproblemer kan nyttiggjøre seg behandling og delta i ordinært arbeid og aktivitet. Formålet med oppsøkende behandling etter ACT- modellen (Assertive Community Therapy) er å gi sammenhengende og helhetlige tjenester fra kommune- og spesialisthelsetjeneste til en pasientgruppe som ikke makter å oppsøke hjelpeapparatet, eller som ikke ser behov for det selv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti går imot å overføre DPS til kommuner. Disse medlemmer mener oppbyggingen av et fungerende og faglig forsvarlig psykiatrisk helsetilbud i spesialisthelsetjenesten er kommet godt i gang, og det er uklokt å eksperimentere med dagens ordning. En overføring til kommunen vil ikke bedre samhandlingen, bidra til mer koordinerte tjenester eller bedre ressursutnyttelsen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser i den forbindelse til Innst. 333 S (2014–2015), jf. Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner, hvor det påpekes at et DPS normalt vil være første kontaktpunkt med spesialisthelsetjenesten. Innenfor spesialisthelsetjenesten består psykisk helsevern for voksne av desentraliserte spesialisthelsetjenester ved distriktspsykiatriske sentre (DPS), mer spesialiserte sykehusavdelinger og privatpraktiserende avtalespesialister. DPS har et hovedansvar for å gi behandlingstilbud i et gitt geografisk område. For å få tilbud ved DPS forutsettes det vanligvis henvisning fra lege eller psykolog. Pasienter som ikke har rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten blir normalt tilbakeført til den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Flertallet viser til at det skal gjennomføres pilotprosjekt hvor spesialisthelsetjenesten fortsatt skal ha det faglige og juridiske ansvaret, mens kommunene skal stå for driften.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti forventer at psykologkompetanse også gjøres tilgjengelig for eldre.
Disse medlemmer er bekymret for konsekvensene med å innføre betalingsplikt for utskrivningsklare ruspasienter, uten at man samtidig har utviklet kvalitetssystemer som sikrer god medisinsk oppfølging i kommunene og gode bo- og aktivitetstilbud. Undersøkelsene fra Kunnskapssenteret fra 2014 viser at brukerne i liten grad er tilfreds med de kommunale tilbudene. Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon informerte på komiteens høring om at 40 pst. av pasientgruppen trenger reinnleggelse i løpet av det første året etter utskriving. Disse medlemmer mener det er behov for et betydelig løft i kommunene for å følge opp den behandlingen ruspasienter har fått i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer forutsetter at kommunene får tilført midler som gjør at de kan bygge opp kompetanse til å ivareta pasienter med avhengighetsproblematikk.
Disse medlemmer er positive til styrking av brukermedvirkning, likemannsarbeid og samarbeid med frivillige organisasjoner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener kommunene kjenner sine innbyggeres behov best og dermed er nærmest til å vurdere omfang og bredde i tjenestetilbudet. Som ledd i regjeringens varslede opptrappingsplan på rus er det foreslått 480 mill. kroner i statsbudsjettet for 2016, som er en betydelig satsing på feltet. I tillegg har regjeringen gjeninnført av «den gylne regel», som skal sikre høyere vekst i psykisk helse og rus enn i somatikk i hver helseregion. 400 mill. kroner av veksten i kommunenes frie midler er begrunnet med en økt satsing på rusfeltet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Psykologforeningen i sin høringsuttalelse påpeker at kommunal drift av DPS er et uegnet virkemiddel for bedre samhandling, effektiv ressursutnyttelse og mer koordinerte tjenester. Det har tatt år å bygge opp psykiske helsetjenester på spesialistnivå med de strukturer og den kompetansen tjenesten besitter i dag. Psykologforeningen er bekymret for at slike strukturendringer gjennomføres når oppbyggingen av DPS-ene ikke er tilstrekkelig bygd ut innen spesialisthelsetjenesten. Fremfor å overføre DPS-er til kommunehelsetjenesten etterspør Psykologforeningen ytterligere satsing på kompetanse i DPS-ene slik de er organisert i dag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets representantforslag om å avvikle foretaksmodellen og innføre folkevalgt styring av sykehusene, Dokument 8:96 S (2014–2015), jf. Innst. 377 S (2014–2015). Dette medlem understreker at med denne styringsmodellen ville DPS-ene vært underlagt regional folkevalgt styring og et bedre system for nødvendig samhandling med kommunehelsetjenesten. Dette medlem er imot å innføre kommunal betalingsplikt for disse pasientene så lenge et tilfredsstillende bo- og oppfølgingstilbud ikke finnes i kommunene. 58 pst. av pasientene i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og nesten halvparten av brukere av lavterskeltilbud for rusavhengige har en psykisk lidelse. En rapport utarbeidet av Norsk institutt for by- og regionforskning i 2015 viser at 60 pst. av TSB-pasientene har bolig og 40 pst. er bostedsløse ved avsluttet behandling. Halvparten av brukerne av lavterskeltilbud har bolig, og den andre halvparten er bostedsløse. Boligtilbudet til personer med psykiske lidelser må styrkes som del av en opptrappingsplan, og dette medlem viser i den forbindelse til Senterpartiets representantforslag om en 5-årig kommunal opptrappingsplan for psykisk helse, Dokument 8:41 S (2013–2014), jf. Innst. 271 S (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det kan være en fare for at tjenester og hjelp svekkes dersom spesialiserte tjenester desentraliseres. Disse medlemmer viser til at stadig nedleggelse av spesialiserte tilbud kan føre til mer sporadisk oppfølging av mennesker som trenger mer stabile rammer. Disse medlemmer støtter ikke en overføring av DPS til kommunene. Disse medlemmer vil også peke på at en kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helse og rus kan føre til for tidlige utskrivninger, med de alvorlige konsekvenser det vil ha. Disse medlemmer er ikke trygge på at dette er til beste for de menneskene som omfattes.