Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Øyvind Korsberg og Jørund Rytman, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre, Pål Farstad, har merket seg at forordningen regulerer ulike forhold knyttet til informasjonssystemet for det indre marked (IMI) og søker å oppnå fire hovedmål:

• å etablere et horisontalt rettsgrunnlag for IMI og fastsette felles regler for en mest mulig effektiv bruk av systemet

• å etablere et regelverk for personvern i IMI

• å legge til rette for fremtidig utvidet bruk av IMI innenfor nye saksfelt

• å klargjøre rollene til og forenkle kontakten mellom aktørene i IMI

Komiteen har også merket seg at EØS-komiteen den 30. april 2015 vedtok å innlemme europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1024/2012 om IMI-forordningen i EØS-avtalen, og dersom Stortinget samtykker, vil det innebære en plikt til å gjennomføre forordningen i norsk rett.

Komiteen er enig i at IMI vil lette forvaltningssamarbeidet mellom relevante myndigheter i EØS og mellom myndighetene og ESA/Europakommisjonen. Komiteen har merket seg at programvaren er gratis og enkelt tilgjengelig gjennom IMI-portalen på Europakommisjonens hjemmeside, og at IMI i dag blir benyttet som elektronisk verktøy ved administrativt samarbeid innen virkeområdene til flere direktiver, bl.a. yrkeskvalifikasjonsdirektivet, tjenestedirektivet, pasientrettighetsdirektivet og utsendingsdirektivet.

Nærings- og fiskeridepartementet er nasjonal IMI-koordinator i Norge. Departementet har dermed et overordnet ansvar for IMI i Norge og deltar i arbeidet på europeisk nivå.

Komiteen har merket seg at IMI så langt har fungert på ulovfestet grunnlag. For å legge til rette for et fremtidsrettet system som forenkler samhandlingen mellom myndighetene i EØS, fremmet Europakommisjonen et forslag til IMI-forordning. Videre har komiteen merket seg at Nærings- og fiskeridepartementet sendte Europakommisjonens forslag på høring med høringsfrist 30. november 2011. Av 25 høringsinnspill hadde åtte høringsinstanser konkrete merknader, og tilbakemeldingene var i all hovedsak positive.

Komiteen er enig i at erfaringene med IMI, sett fra norsk ståsted, har vært gode. Godt administrativt arbeid er vesentlig for forvaltningen av det indre markedet. IMI, slik det fungerer i dag, forenkler saksbehandlingen og reduserer administrative byrder gjennom grenseoverskridende aktivitet for forvaltning, bedrifter og borgere.

Komiteen har merket seg at IMI også innebærer en utveksling av personopplysninger, og at det reiser seg spørsmål knyttet til personvern. Under voteringen over forordningen i Europaparlamentet ble regelen endret slik at det nå er større rom for å undersøke nærmere om det er behov for å unnta et dokument fra offentliggjøring. Komiteen har videre merket seg at Nærings- og fiskeridepartementet mener at regelen, slik den nå er formulert, kan samordnes med offentlighetsloven. Komiteen er enig i at siden forordningen allerede har trådt i kraft i EU, bør lovendringen tre i kraft straks.

Komiteen har også merket seg at innføring og gjennomføring av forordningen ikke forventes å ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Eventuelle økte utgifter knyttet til forpliktelser i forordningen kan dekkes innenfor de gjeldende rammene til de fagansvarlige departementene.