Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kjell-Idar Juvik, Eigil Knutsen, Sverre Myrli, fung. leder Eirik Sivertsen og Karianne O. Tung, fra Høyre, Torill Eidsheim, Nils Aage Jegstad, Helge Orten og Torhild Aarbergsbotten, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Åse Michaelsen og Morten Stordalen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til Prop. 149 L (2014–2015), der regjeringen har lagt fram forslag til lov om intelligente transportsystemer innenfor vegtransport mm.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, ser svært positivt på at regjeringen legger frem forslag til ny lov om intelligente transportsystem.

ITS er et viktig bidrag til å nå transportpolitiske mål, og flertallet ser at EUs direktiv som ble innlemmet i EØS-avtalen i 2010, har skissert et godt rammeverk for innføring av ITS i Europa. Men Samferdselsdepartementet har i særlovgivningen på vegtransportområdet ikke hatt noen velegnet lovhjemmel til å gjennomføre de forordninger EU-kommisjonen utarbeider. Flertallet ser det som viktig å få på plass en lov som vil kunne skape et hjemmelsgrunnlag for å sikre at ITS-applikasjoner og tjenester skal kunne fungere koordinert og sammenhengende nasjonalt og også på tvers av grenser i EU.

Det er naturlig at lovens virkeområde blir avgrenset mot saker som gjelder nasjonal sikkerhet og som er nødvendige av forsvarshensyn. Komiteen slutter seg til at siden ITS-lovens hovedhensikt er å sikre gjennomføring i norsk rett av ITS-direktivet, vil det være hensiktsmessig at også denne utformes som en rammelov.

Komiteen ser at ITS-direktivet ikke i seg selv innebærer noen forpliktelser for medlemslandene til å innføre spesifikke ITS-applikasjoner eller ‑tjenester. For at man i fremtiden skal nyte godt av det potensialet ITS kan ha for problemløsning i transportsektoren, er komiteen opptatt av å sikre en utvikling som bidrar til informasjonsflyt også på tvers av transportformene, og at det tas høyde for at ITS ikke bare vil ha et transportteknisk formål.

Et annet flertall i komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er opptatt av at det legges til rette for en rask og god implementering av ITS i transportsektoren, og at ulike aktører på en positiv måte kan bidra til den teknologiske utviklingen.

Komiteen ser at det er ulike hensyn som skal ivaretas ved både utvikling og bruk av ITS, og oppfordrer sterkt til at de pågående diskusjonene i EU vedrørende utfordringer den digitale politikken nå står overfor, følges tett, det være seg tjenester over landegrenser, geoblokking, delingsøkonomi, forenklet VAT, standardisering, opphavsrett og personvern. Komiteen er opptatt av at man så langt det lar seg gjøre, ligger i forkant med å fremme norske interesser på de ulike områdene og at det gjøres vurderinger av hvilke konsekvenser innstillingene i EU vil kunne få for Norge, også direkte relatert til ITS.

Komiteen vil i denne sammenheng vise til at elektronisk trafikkovervåkning også har skapt mye personverndebatt i Norge.

Komiteen vil også vise til at flere av høringsinstansene påpeker at bruk av ITS innebærer at man må gjøre en vurdering av personvernhensyn og at i den sammenheng vil formålsbegrensning være viktig.

Komiteen mener at bruken av rammelov setter særlige krav til en grundig personvernvurdering når nye ITS-applikasjoner eller tjenester skal tas i bruk.

Komiteen understreker betydningen av at personvernet skal veie tungt. Det bør derfor vurderes om formålet med en tjeneste kan oppnås ved anonyme opplysninger og om tjenester kan baseres på frivillighet. Komiteen legger til grunn at behandlingen av personopplysninger i forbindelse med driften av ITS-programmer og ‑tjenester skal gjennomføres i samsvar med gjeldende personvernlovgivning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet ser flere fordeler med den løsningen som er nedfelt i ITS-direktivet, all den tid dette i hovedsak dreier seg om fornuftig teknisk samkjøring. Dette medlem vil imidlertid minne om at systemet kan ha konsekvenser på andre felter, siden samkjøringen trolig vil gjøre det enklere for utenlandske transportører å operere i Norge. Dette kan i sin tur ha følger for viktige utfordringer som er velkjent i norsk politisk virkelighet, som «sosial dumping» og kabotasjetransport. Dette medlem mener regjeringen må komme tilbake til Stortinget på en passende måte, hvis det skulle vise seg at ITS-direktivet får uheldige konsekvenser.