Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kjell-Idar Juvik, Eigil Knutsen, Sverre Myrli, fung. leder Eirik Sivertsen og Karianne O. Tung, fra Høyre, Torill Eidsheim, Nils Aage Jegstad, Helge Orten og Torhild Aarbergsbotten, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Åse Michaelsen og Morten Stordalen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til at Samferdselsdepartementet i proposisjonen legger frem forslag om utbygging og finansiering av første utbyggingsetappe på rv. 23 Dagslett–x E18, prosjektet rv. 23 Dagslett–Linnes i Røyken og Lier kommuner i Buskerud.

Komiteen viser til at strekningen mellom Dagslett og Linnes er en flaskehals med dårlig standard og at verken veibredde, kurvatur, avkjørsler, kryssløsninger eller fartsgrense tilfredsstiller dagens krav. På rv. 23 videre inn mot Drammen er det køproblemer i rushtiden.

Komiteen merker seg at veien skal bygges som ny firefelts vei i delvis ny trase. Videre merker komiteen seg at kjørelengden vil bli redusert med 2,2 km, samtidig som veien vil gi både framkommelighets- og trafikksikkerhetsgevinster.

Komiteen viser til at prosjektet er omtalt i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 (NTP) der det legges til grunn anleggsstart i første fireårsperiode. Det legges opp til anleggsstart i 2017 og trafikkåpning i 2021, og at NTP dermed følges opp. Komiteen merker seg at det i 2015 og 2016 vil bli gjennomført prosjektering, grunnerverv og andre forberedende arbeider.

Komiteen merker seg videre at kostnadsoverslaget er økt med om lag 240 mill. kroner etter framlegging av Meld. St. 26 (2012–2013), og at Samferdselsdepartementet går inn for at halvparten av økningen blir dekket med statlige midler. Komiteen støtter dette.

Komiteen merker seg at det er gjennomført ekstern kvalitetssikring (KS2) av prosjektstyringsunderlag, kostnadsoverslag og trafikkgrunnlag. Komiteen merker seg videre at det er enighet mellom kvalitetssikrer, Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet om en kostnadsramme på 2 420 mill. 2015-kroner og en styringsramme på 2 180 mill. 2015-kroner. Komiteen slutter seg til dette.

Komiteen viser til at prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt, med en samfunnsøkonomisk netto nytte på hele 5,2 mrd. kroner, og at netto nytte over totale kostnader er beregnet til 1,7 mrd. kroner.

Endelig viser komiteen til at forslag til opplegg for delvis bompengefinansiert utbygging av prosjektet rv. 23 Dagslett–Linnes ble behandlet av lokale myndigheter i 2014, og at de berørte kommunene har gitt tilslutning til utbyggingen slik den er foreslått.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil vise til det vanskelige og til tider smertefulle skjæringspunktet mellom transportpolitiske prioriteringer og jordvernet. Begge er sentrale nasjonale hensyn, men det første får gjerne prioritet selv om det siste er mer avgjørende og kritisk for Norge, både nå og i framtiden. Flertallet vil på generelt grunnlag peke på behovet for å hegne om mest mulig dyrket mark, selv i en periode med store samferdselsutbygginger. Flertallet viser til at alle involverte aktører har et særlig krevende arbeid med å forene transportbehov og hensynet til norsk matvaresikkerhet.

Flertallet viser til at dyrkbar jord er en knapphetsressurs både på verdensbasis og i Norge. Hensynet til utbygging av industri, infrastruktur og boliger må balanseres bedre mot det langsiktige hensynet til matproduksjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det legges opp til bompengeinnkreving også på sideveier av hensyn til den generelle trafikksikkerheten. Disse medlemmer mener at etablering av slike bompunkt skal begrenses i størst mulig grad, og kun vurderes på bakgrunn av reelle trafikktall. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at etablering av slike bompunkter først skal vurderes etter en periode med trafikk på den nye veien og der de reelle trafikktallene kan legge grunnlag for vurderingen. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til bompengereformen som vil legge grunnlag for takstreduksjoner i bomprosjektene. Resultatene så langt for E18 i Vestfold, der lavere bomtakster er innført, viser at flere velger å bruke hovedveien slik at belastningen på sideveiene reduseres. Disse medlemmer forventer at bompengereformen vil kunne gi samme effekter også for andre veiprosjekter, slik at begrunnelsen for å innføre bompenger på sideveier bortfaller.

Disse medlemmer vil fremheve at bompengereformen vil gi lavere administrasjons- og finansieringskostnader som vil komme alle norske bilister til gode gjennom lavere bomtakster eller kortere nedbetalingstid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til lokale diskusjoner om bompengefinansiering av veiprosjekter, en finansieringsform som påvirkes av rentenivået. Et gunstigere rentenivå kan i store trekk føre til tre ulike fordeler: lavere bompengepris per passering, raskere nedbetaling av bompengegjeld eller ytterligere satsing på infrastruktur. Disse medlemmer vil på generelt grunnlag bemerke at det i denne sammenhengen er viktig å komme fram til løsninger som har god forankring blant dem som er mest berørt av bompengeprosjektet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser videre til at Stortinget har en vedtatt ambisjon om å øke matproduksjonen i takt med økningen i folketallet i Norge og et mål om at matproduksjonen skal øke med 20 pst. de kommende 20 årene.

Dette medlem viser til at regjeringen Stoltenberg II i sitt forslag til Nasjonal transportplan for 2014–2023 i større grad enn tidligere rettet søkelyset mot jordvernhensyn. Dette medlem mener det er nødvendig å følge opp dette og begrense inngrep i dyrket jord ved å føre en restriktiv linje for omdisponering av jord til samferdselsprosjekt samt ved å ta hensyn til jordvern ved valg av veistandard og trasé, og synliggjøre alternativer til inngrep i dyrket jord. Det er særlig viktig å prioritere slike hensyn tidlig i planleggingen. Dette medlem vil på generelt grunnlag peke på at man i tilfeller der dyrket jord blir bygget ned, søker å kompensere for dette ved fysiske tiltak. Dette kan gjøres ved helt eller delvis å opparbeide andre arealer som kan erstatte den matproduksjonsfunksjonen som de berørte arealene hadde. Dette medlem vil likevel sterkt understreke at primært må man imidlertid søke å unngå konflikter mellom samferdselspolitiske prioriteringer og jordvern. Avbøtende tiltak er sjelden en fullgod løsning.