Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Sammendrag

Samferdselsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag om utbygging og finansiering av første utbyggingsetappe på rv. 23 Dagslett–x E18, prosjektet rv. 23 Dagslett–Linnes i Røyken og Lier kommuner i Buskerud.

Strekningen mellom Dagslett og Linnes er en flaskehals med dårlig standard. På rv. 23 videre inn mot Drammen er det køproblemer i rushtiden.

Ny firefelts veg mellom Dagslett og Linnes vil gi både framkommelighets- og trafikksikkerhetsgevinster. Kjørelengden vil bli redusert med 2,2 km. Med rv. 23 i delvis ny trasé i tunnel utenom bebyggelsen blir miljøulempene redusert, og lokalbefolkningen avlastes for gjennomgangstrafikk. Bedre standard og kortere kjøretid vil gjøre rv. 23 mer attraktiv som alternativ til vegnettet gjennom Oslo.

Prosjektet er omtalt i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 der det legges til grunn anleggsstart i første fireårsperiode. Det legges opp til anleggsstart i 2017 og trafikkåpning i 2021. I 2015 og 2016 vil det bli gjennomført prosjektering, grunnerverv og andre forberedende arbeider.

Dagens tofelts veg går i en bue mellom Dagslett i Røyken kommune og Linnes i Lier kommune. Verken vegbredde, kurvatur, avkjørsler, kryssløsninger eller fartsgrense tilfredsstiller dagens krav. Årsdøgntrafikken på strekningen varierer mellom 14 000 og 18 000 kjøretøy. Den høye trafikkmengden gir trafikksikkerhetsproblemer og miljøulemper for lokalbefolkningen.

I perioden 2005–2014 ble det registrert 51 ulykker med personskade mellom Dagslett og Linnes, hvorav 5 dødsulykker og 9 ulykker med alvorlig personskade.

Det er gjennomført ekstern kvalitetssikring (KS2) av prosjektstyringsunderlag, kostnadsoverslag og trafikkgrunnlag. Det er enighet om en kostnadsramme på 2 420 mill. 2015-kroner.

Samferdselsdepartementet legger til grunn Statens vegvesens forslag til styringsramme. Omregnet til 2015-prisnivå er styringsrammen 2 180 mill. kroner og kostnadsrammen 2 420 mill. kroner.

Prosjektets samfunnsøkonomiske netto nytte er beregnet til 5,2 mrd. kroner. Netto nytte over totale kostnader er beregnet til 1,7 mrd. kroner.

Forslag til opplegg for delvis bompengefinansiert utbygging av prosjektet rv. 23 Dagslett–Linnes ble behandlet av lokale myndigheter i 2014. Røyken og Lier kommuner behandlet saken i møter i kommunestyret hhv. 22. mai og 17. juni 2014. Buskerud fylkeskommune behandlet saken i møtet i fylkestinget 27. august 2014.

Det er gjort rede for trafikkgrunnlag i proposisjonens kapittel 4.

Finansieringsopplegget for rv. 23 Dagslett–Linnes omfatter statlige midler og bompenger. Den statlige andelen utgjør 37,6 pst. Forslag til finansieringsplan er vist i tabell 5.1.

Tabell 5.1 Finansieringsplan for rv. 23 Dagslett–Linnes

Mill. 2015-kr

2014–2017

2018–2023

Sum

Statlige midler

120

700

820

Bompenger

500

860

1 360

Sum

620

1 560

2 180

I Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 er det lagt til grunn 700 mill. kroner i statlige midler til prosjektet, omregnet til 2015-prisnivå. Kostnadsoverslaget er økt med om lag 240 mill. kroner etter framlegging av Meld. St. 26 (2012–2013). Samferdselsdepartementet går inn for at halvparten av økningen blir dekket med statlige midler. I finansieringsplanen er det derfor lagt til grunn 820 mill. kroner i statlige midler, fordelt med 120 mill. kroner i perioden 2014–2017 og 700 mill. kroner i perioden 2018–2023. Finansieringsopplegget bygger på toveis etterskuddsinnkreving i to automatiske bomstasjoner.

Det er lagt til grunn følgende takster i begge bomstasjonene (i 2015-prisnivå):

  • Lette kjøretøy (totalvekt t.o.m. 3 500 kg): 21 kroner

  • Tunge kjøretøy (totalvekt over 3 500 kg): 63 kroner

Det forutsettes at takstene reguleres i samsvar med prisstigningen.

Innkrevingsperioden er regnet til om lag 15 år. Brutto bompengeinntekter er beregnet til om lag 2 750 mill. kroner der om lag 1 360 mill. kroner er forutsatt benyttet til å dekke deler av investeringskostnadene, om lag 1 270 mill. kroner til å dekke finansieringskostnader og om lag 120 mill. kroner til å dekke innkrevingskostnader og kostnader til drift av bompengeselskapet.

Bompengeopplegget i denne proposisjonen er basert på en forutsetning om 6,5 pst. lånerente, i tråd med lokalpolitiske vedtak. Gjennom Prop. 119 S (2013–2014) er det åpnet for at den beregningstekniske renten i en overgangsperiode kan settes lavere, i intervallet mellom 6,5 pst. og renten på 10-års statsobligasjonslån forutsatt at det er lokal tilslutning til dette og at den fylkeskommunale garantien opprettholdes, samt at lokale myndigheter forplikter seg til å legge prosjektet inn i et av de nye bompengeselskapene når disse er etablert.

Gjennom sitt vedtak i fylkestinget har Buskerud fylkeskommune vedtatt å stille selvskyldnergaranti for et maksimalt bompengelån på 1 750 mill. 2014-kroner, med tillegg av 10 pst. av til enhver tid gjeldene hovedstol til dekning av eventuelle påløpte renter og omkostninger, jf. kapittel 3 i proposisjonen.