Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og Rigmor Aasrud, frå Høgre, Stefan Heggelund, leiaren Arve Kambe, Bente Stein Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, frå Framstegspartiet, Ingebjørg Amanda Godskesen og Erlend Wiborg, frå Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, frå Venstre, Sveinung Rotevatn, og frå Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø, viser til Representantforslag 93 S (2014–2015) om bedre muligheiter for Nav til å bruke skjønn og løyse feil som oppstår i enkle saker som ikkje omhandlar trygdesvindel.

Komiteen viser til at kompliserte reglar og juridisk, byråkratisk språk kan skape unødig forvirring og for stor avstand til borgaren. Komiteen understrekar at det til eikvar tid er viktig at reglane til Nav er forståelege og vert oppfatta som rimelege for brukarane. Samstundes vil komiteen peike på at det er naudsynt med tydelege reglar, slik at vurderingane ikkje blir for mange og for ressurskrevjande, og slik at ein ikkje opplever urimeleg forskjellsbehandling. I saker som ikkje handlar om trygdesvindel, og der det kan ha skjedd mindre feil, må det vere ein rimeleg proporsjonalitet mellom feil og sanksjon.

Komiteen viser til at det har blitt enklare og meir fleksibelt å kombinere uføretrygd og arbeid frå 2015, slik at det alltid vil løne seg å arbeide. Komiteen meiner at borgarar i saker som ikkje handlar om trygdesvindel, men om mindre feil som ikkje er gjort i vond tru eller aktløyse, ikkje skal sanksjonerast unødvendig hardt. Dette vil til dømes kunne gjere at borgaren vegrar seg for å auke sin eigen arbeidsinnsats. Det vil også vere øydsling av offentlege ressursar å køyre lange klagerundar på bagatellsaker, med risiko for kostbare rettssaker. Ei velfungerande forvaltning skal alltid stå til teneste for innbyggjaren.

Når det gjeld forslag 1, viser komiteen til svarbrev av 26. mai 2015 frå statsråd Robert Eriksson til arbeids- og sosialkomiteen, der reglane i folketrygdlova § 22-15 (om tilbakekreving av beløp som mottakaren ikkje hadde krav på) vert adressert, sitat:

«I disse sakene skal etaten foreta en konkret vurdering av om beløpet skal kreves tilbake, der beløpets størrelse er en del av vurderingen. Videre har etaten hjemmel til å la være å kreve tilbake det feilutbetalte beløpet dersom dette er mindre en 3 440 kroner, så fremt mottakeren ikke har opptrådd forsettlig eller grovt uaktsom.»

Når det kjem til den konkrete saka som vert vist til i representantforslaget, viser komiteen til brevet frå statsråden der det står, sitat:

«Dersom uførepensjonen er utbetalt med et for høyt beløp fordi mottakerens inntekt er høyere enn forutsatt da uføregraden og friinntekten ble fastsatt, kan for mye utbetalt uførepensjon kreves tilbake.»

Vidare står det:

«En utbetaling som vedkommende ikke hadde krav på, kan kreves tilbake etter folketrygdloven § 22-15 dersom den som har fått utbetaling forsto eller burde ha forstått at utbetalingen skyldtes en feil.»

Komiteen vil understreke at det må vere borgaren sitt ansvar å oppgje rett, pensjonsgivande inntekt, rekna etter skattelova § 12-2, slik at utrekningsgrunnlaget alltid er presist når ein skal få tildelt offentlege ytingar. Samstundes er det viktig at det frå Nav si side alltid vert gitt grundig og komplett rettleiing til borgaren.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, meiner at arbeids- og velferdsetaten har tilstrekkelege rammer for å kunne ta slike faglege og skjønnsmessige vurderingar i dag.

Fleirtalet viser vidare til forslag 2, og viser i den samanheng til kommentarane i svarbrevet frå statsråden, sitat:

«En lov- eller forskriftsendring for å gi etaten mulighet til å bruke skjønn, vil gjelde pensjonsgivende inntekt i kalenderåret 2014. Det betyr at det ikke vil være mulig å kunne innrette seg etter ev. nye regler. De som har hatt en planlagt arbeidsinntekt på akkurat 1 G, men som går litt over pga. skattemessige fordeler eller andre forhold de ikke var bevisste på, vil da komme bedre ut enn dem som bevisst har hatt arbeidsinntekt litt mindre enn 1 G for å ta høyde for skattemessige fordeler for å være på den sikre siden.»

Fleirtalet viser til at ved fråfall av saker med mindre feil, for dei som er omfatta av det tidlegare regelverket for uførepensjon før innføring av ny uføretrygd i 2015, kan det bli tale om svært vanskelege skjønnsvurderingar som sikrar likebehandling av like tilfelle.

Fleirtalet har forståing for at den enkelte kan oppleve det som vanskeleg og urimeleg å måtte betale tilbake store beløp på grunn av mindre feil. Men slik regelverket og moglegheitene for bruk av skjønn er på området i dag, er det vanskeleg for fleirtalet å sjå korleis nye og meir skjønnsmessige reglar skal skape større rettsvisse og rettferd for borgaren. Ei utviding av slingringsmonnet for friinntekt med eit gitt beløp vil i praksis medføre at friinntekta vert utvida med det same beløpet. Det vil etter fleirtalet sitt syn vere vanskeleg å finne gode og haldbare kriterier for ei eventuell skjønnsvurdering som forslagsstillarane etterlyser, som samstundes sikrar lik behandling av like tilfelle.

Flertallet støtter forslagsstillernes syn på at det i noen enkelttilfeller kan virke urimelig at man ikke bare tilbakekreves for det beløpet som går utover friintekten, men at man i tillegg risikerer betydelig nedsatt uføregrad, med store konsekvenser for vedkommendes fremtidige inntekt. Flertallet viser til at ny uføretrygd fra 1. januar 2015 gjør at slike situasjoner ikke lenger vil oppstå. En regelendring som opphever konsekvensene for uføregraden av mindre overskridelser av friintektsgrensen, vil ifølge statsrådens svarbrev bare kunne gjelde for året 2014, noe som vil kunne oppfattes som svært urimelig for dem som har opplevd slike situasjoner tidligere.

Komiteen viser videre til folketrygdloven § 21 og forvaltningsloven § 11 om Navs veiledningsplikt overfor brukerne, som innebærer at brukerne, om nødvendig etter Navs eget tiltak, skal få den veiledningen de har behov for, men at dette ikke alltid er tilfelle, se for eksempel Sivilombudsmannens undersøkelsessak 2007/713, publisert 7. mai 2009, https://www.sivilombudsmannen.no/kap-v-referat-av-saker/39-arbeids-og-velferdsetatens-veiledningsplikt-og-utrednings-og-informasjonsplikt-article374-2472.html. Komiteen forutsetter at dette er et arbeid som følges opp som en del av den daglige virksomheten i Nav.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at arbeids- og velferdsetaten ikke har tilstrekkelige rammer for å kunne ta slike faglige og skjønnsmessige vurderinger i dag. Svaret fra statsråden og eksempelet som nevnes i representantforslaget viser at det er behov for endring i lov eller forskrift for å sørge for at borgernes beste blir ivaretatt i denne typen saker. Nav burde få mer rom for skjønn til å ordne opp i saker der det er åpenbart urimelig for borgeren at man må betale tilbake store beløp og få nedsatt uføregrad som følge av mindre feil.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre og eventuelt legge fram nødvendig forslag slik at Nav har rammer til å ta faglige og skjønnsmessige vurderinger til brukernes beste i saker der det har skjedd mindre feil som åpenbart ikke er trygdesvindel.»

Dette medlem viser til forslag 2 og kommentarene i statsrådens svarbrev der det står at, sitat:

«De som har hatt en planlagt arbeidsinntekt på akkurat 1 G, men som går litt over pga. skattemessige fordeler eller andre forhold de ikke var bevisste på, vil da komme bedre ut enn dem som bevisst har hatt arbeidsinntekt litt mindre enn 1 G for å ta høyde for skattemessige fordeler for å være på den sikre siden.»

Dette medlem viser til at det i dette eksempelet var referert til et tilfelle der en person har vært veldig nøye med å ha arbeidsinntekt under 1 G, men der en teknisk beregnet fordel som personen ikke kunne vite om, gjorde at personen kom over inntektsgrensen.

Dette medlem mener det er alvorlig at den enkelte kan komme i en vanskelig livssituasjon på grunn av små feil eller manglende opplysninger fra Nav, uten at borgeren med rimelighet kan lastes for situasjonen eller kan sies å ha hatt til hensikt å begå overtredelse av regelverket. Derfor må Nav få større muligheter til å vise skjønn.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Nav frafaller saker med mindre feil, som ikke er trygdesvindel, for dem som er omfattet av det tidligere regelverket for uførepensjon før innføringen av ny uføretrygd i 2015.»