Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

1. Sammendrag

I proposisjonen fremmes forslag (A) til lov om fastsettelse av referanserenter (s. 50) og forslag (B) til lov om endringer i finanslovgivningen mv. (s. 51–56). Merknader til de enkelte bestemmelsene som er foreslått, er omtalt i kapittel 12 i proposisjonen (s. 42–49).

Finansdepartementet fremmer i proposisjonen forslag til ny lov om fastsettelse av referanserenter.Regler for å fastsette pengemarkedsrenten Nibor og tilsvarende renter i andre land har stort sett vært overlatt til de involverte bankene og deres organisasjoner. Misbruk og manipulasjon er imidlertid avdekket i en rekke andre land, og det har vært reist spørsmål også ved Nibors troverdighet. I lovproposisjonen foreslås det nye lovregler om fastsettelse av såkalte referanserenter, så som Nibor, inntatt i en egen ny lov om fastsettelse av referanserenter. Lovforslaget er utarbeidet på bakgrunn av høringsnotat fra Finanstilsynet, og har til hensikt å bringe fastsettelsen av norske referanserenter under offentlig regulering og tilsyn. Etter forslaget skal fastsettelsen av allment brukte referanserenter organiseres forsvarlig, og administrator (den som er ansvarlig for fastsettelsen av referanserenten) og organiseringen skal godkjennes av Finansdepartementet. Det foreslås at Finanstilsynet skal føre tilsyn med fastsettelsen av referanserenter.

Forslaget til regulering av fastsettelse av referanserenter vil på nåværende tidspunkt i praksis omfatte ett rammeverk – Nibor. Forslaget innebærer at et offentligrettslig rammeverk for referanserenter vil sikre et klart rettslig grunnlag for offentlig inngripen dersom dagens praktisering ikke fungerer tilfredsstillende. Det legges til grunn at forslaget, gitt at det ikke etableres flere referanserenter, ikke vil medføre vesentlig økt ressursbehov hos Finanstilsynet.

Se forslag til lov om fastsettelse av referanserenter med nærmere omtale av bakgrunn, gjeldende rett, høring, vurderinger og forslag i proposisjonens kapittel 2.

Det fremmes forslag om at departementet gis hjemmel i verdipapirhandelloven til å fastsette nærmere regler om tillegg til prospekt i forskrift.

Forslaget til endring i verdipapirhandelloven om hjemmel til å fastlegge utfyllende tekniske regler om tillegg til prospekt i forskrift, forventes ikke å ha økonomiske og administrative konsekvenser av betydning for det offentlige eller de prospektpliktige.

Se forslag til nytt annet ledd i verdipapirhandelloven § 7-15 etter omtale av bakgrunn, høring, vurdering og forslag i proposisjonens kapittel 3.

Det foreslås at bestemmelsen i verdipapirfondloven § 6-11 oppheves. Bestemmelsen regulerer forvaltningsselskapets adgang til å låne ut finansielle instrumenter på vegne av verdipapirfondet. Departementet foreslår at bestemmelsen erstattes av en hjemmel til å gi regler i forskrift om bruk av teknikker for porteføljeforvaltning. Utlån av finansielle instrumenter fra verdipapirfondet anses som en av flere slike teknikker. Departementet foreslår også en endring i verdipapirfondloven § 6-10, slik at forvaltningsselskapet på vegne av verdipapirfondet kan stille fondets midler som sikkerhet for kontrakter som inngås for å oppnå en effektiv porteføljeforvaltning. Formålet med endringene er å bidra til at regelverket for utlån av finansielle instrumenter innrettes i samsvar med lånemarkedet slik det fungerer i praksis, og at det blir i tråd med utviklingen i EØS-området.

Endringene i § 6-10 og § 6-11 om utlån av finansielle instrumenter og sikkerhetsstillelse legger til rette for at utlånsvirksomheten fra norske verdipapirfond kan økes, noe som igjen kan øke fondenes avkastning. Endringene får ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige.

Se forslag til endringer i verdipapirfondloven § 6-10 og § 6-11, jf. proposisjonens kapittel 4 med nærmere omtale av bakgrunn, gjeldende rett, høring, vurderinger og forslag.

I proposisjonen foreslås det en ny bestemmelse i verdipapirfondloven § 6-7 om verdipapirfonds adgang til å kombinere ulike plasseringer overfor én utsteder. Forslaget gjennomfører EØS-regler som tilsvarer UCITS-direktivet (europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/65/EF) art. 52(5) annet ledd i norsk rett.

Endringen i verdipapirfondloven § 6-7, som åpner for at verdipapirfond kan anvende ulike investeringsalternativer samtidig overfor samme utsteder innenfor 35 pst. av fondets eiendeler, gjør det mulig for UCITS-fond etablert i Norge å kombinere investeringer i obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av selskap i samme konsern som fondets depotmottaker. Obligasjoner med fortrinnsrett anses å ha relativt lav kredittrisiko, slik at endringen vil gi fondene noe mer fleksibilitet, uten at det åpner for høy kredittrisiko.

Se forslag til nytt femte ledd i verdipapirfondloven § 6-7 med nærmere omtale av bakgrunn, gjeldende rett, høring, vurderinger og forslag i proposisjonens kapittel 5.

Finansdepartementet fremmer i proposisjonen forslag til endringer i finanstilsynsloven § 9 om utlikning av Finanstilsynets utgifter. Forslaget innebærer en forenklet ordning for utlikningen, hvor graden av skjønn blir mindre, og reglene for utlikningen i større grad fastsettes i lov og forskrift. Det foreslås å videreføre hovedprinsippet om utlikning av tilsynets utgifter på de institusjonene som er underlagt tilsyn, etter omfanget av tilsynsarbeidet. Departementet foreslår også å oppheve den gjeldende bestemmelsen om at tilsynets forslag til utlikning må godkjennes av departementet. I forslaget legges det opp til at departementet i forskrift gis hjemmel til å fastsette mer detaljerte regler om fordeling av utgiftene innenfor hver gruppe. Forslaget innebærer også endring i reglene om hvem utgiftene til tilsyn med atferdsreglene i verdipapirmarkedet skal fordeles på, samt regler om fordeling av utgifter knyttet til det generelle arbeidet med infrastruktur i verdipapirmarkedet.

Forslaget om endring av finanstilsynsloven § 9 om utlikningen av Finanstilsynets utgifter forventes å ha begrensede økonomiske og administrative konsekvenser for myndighetene. Behovet for å bruke ressurser hos myndighetene til å forvalte den endrede bestemmelsen i finanstilsynsloven vil være svært begrenset. Departementet viser til at forslaget vil kreve noe ressursbruk i forbindelse med utarbeidelse av ev. utfyllende forskriftsbestemmelser. Lovforslaget legger opp til et enklere regelverk, som vil kunne legge til rette for en enklere forvaltning. Endringen vil medføre større forutberegnelighet hva gjelder utlikning av tilsynsutgifter for institusjonene under tilsyn.

Se forslag til endringer i finanstilsynsloven § 9, revisorloven § 9-2a og regnskapsførerloven § 9 tredje ledd første punktum, jf. nærmere om bakgrunn, gjeldende rett, høring, vurderinger og forslag i proposisjonens kapittel 6.

Finansdepartementet legger frem forslag om innføring av en hjemmel i den nye finansforetaksloven som innebærer at departementet kan gi forskrift om plikt for finansforetak om å lenke til prisopplysninger i nettbaserte prisportaler.

Se forslag til ny § 16-10 i finansforetaksloven, og proposisjonens kapittel 7 for nærmere omtale av bakgrunn, gjeldende rett, vurderinger og forslag.

I proposisjonen fremmes forslag om endringer i finansforetaksloven §§ 17-13 annet ledd, 18-2 første og tredje ledd, 21-9 første ledd og 21-11 første ledd, etter omtale i proposisjonens kapittel 8.

I proposisjonen er det med omtale i proposisjonens kapittel 9 fremmet forslag om gjennomføring i norsk rett av forordning 248/2014 (grensekryssende betalinger i euro) ved en ny henvisning i finansavtaleloven § 9 tredje ledd.

Etter omtale i proposisjonens kapittel 10 fremmes det forslag om oppheving av gjenværende bestemmelser i eiendomsmeglingsloven 1938, opprettinger/endringer i tinglysingsloven, revisorloven, eiendomsmeglingsloven, verdipapirfondloven, foretakspensjonsloven, lov om individuell pensjonsordning, finansforetaksloven mv., tjenestepensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven.