Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen og Eirin Sund, fra Høyre, Mudassar Kapur, Bjørn Lødemel, Ingjerd Schou og Torhild Aarbergsbotten, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigurd Toskedal, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, understreker at personvern handler om retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger. Dette er retten til privatlivets fred.

Komiteen viser til at alle mennesker har en ukrenkelig egenverdi. Enkeltmennesket har rett på en privat sfære som man selv kontrollerer, hvor den enkelte kan handle fritt uten tvang eller innblanding fra staten eller andre mennesker.

Komiteen minner om prinsippet som er forankret i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 8, hvor det heter:

«Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.»

Komiteen minner om at Stortinget den 13. mai 2014 vedtok å styrke vernet om den personlige integritet, ved å ta bestemmelsen om personvern inn i Grunnloven.

Hva Datatilsynet angår, viser komiteen til at det skal medvirke til at den enkelte ikke skal bli krenket gjennom bruk av opplysninger som kan knyttes til han eller henne.

Datatilsynet ble etablert 1. januar 1980, og er et uavhengig forvaltningsorgan administrativt underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Etaten er både tilsyn og ombud i personvernsaker.

Komiteen mener Datatilsynets og Personvernnemdas årsmeldinger gir en god oversikt over virksomheten i 2014 og de prioriteringene og de problemstillinger som har preget arbeidet.

Komiteen viser til at Datatilsynet i tillegg til de lovpålagte oppgavene som konsesjoner, kontroll og tilsyn også driver en utstrakt informasjons- og veiledningsvirksomhet.

Komiteen viser til at Datatilsynet i tillegg har valgt å arbeide mer inngående med noen temaer som stiller samfunnet overfor noen særskilte utfordringer og som går ut over meldingsperioden. Her nevner meldingen personvernutfordringer i helsesektoren, skole- og utdanningssektoren, justissektoren og digitalisering av offentlig sektor.

Komiteen mener det er positivt at det arbeides langsiktig med disse områdene.

Komiteen vil særlig peke på det viktige arbeidet som gjøres for å øke kunnskapen om personvern i barnehager og skoler. Dette handler ikke bare om å sikre gode rutiner for hvordan personopplysninger skal behandles, men også om å øke kunnskapen om nettvett og personvern blant barn og unge som tilbringer mye tid i sosiale medier.

Komiteen viser til at EU nå er i sluttfasen med å vedta en ny forordning om personvern. Dette er et viktig arbeid som også vil påvirke Norge. Det vil i tiden som kommer være viktig at norske personvernmyndigheter prioriterer både iverksetting, bygging av nødvendig kompetanse og utadrettet informasjon høyt.

Komiteen viser til at datalagringsdirektivet som ble vedtatt i EU i 2006 og vedtatt implementert i norsk rett av Stortingets flertall i 2010, er kjent ugyldig av EU-domstolen i 2014. I henhold til utredningen for Samferdselsdepartementet og Justisdepartementet av professor Hans Petter Graver ved UiO og advokat Henning Harborg fra Advokatfirmaet Thommesen av 1. oktober 2015 lar norsk datalagringsregelverk, som ikke har trådt i kraft, seg mest sannsynlig ikke forene med Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at det er prosesser på gang fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) og EU-domstolen som ventelig vil avklare rettstilstanden når det gjelder datalagring og personvern. Flertallet mener det er naturlig å vurdere det norske regelverket når en slik avklaring har funnet sted.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener det styrker personvernet at datalagringsdirektivet, og den norske tilpassingen til det, ikke lenger er aktuelt å gjennomføre i Norge.

For komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er det viktig å bekjempe alvorlig kriminalitet på en effektiv måte, innenfor rammene av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og med respekt for personvernet.

Komiteen viser til at den teknologiske utviklingen medfører stadig nye utfordringer for personvernet, og mener derfor at det offentliges ansvar for å ivareta borgernes personvern blir stadig viktigere. Datatilsynet og Personvernnemnda er helt sentrale i dette arbeidet, og komiteen mener årsmeldingene som er lagt frem viser at det er lagt ned en betydelig innsats på en rekke områder. Komiteen vil fremheve Datatilsynets ombudsrolle, herunder tilsynets evne og vilje til å bidra med kunnskap på personvernområdet og delta i viktige debatter, som etterretningens adgang til å drive mer generell overvåkning på Internett og det internasjonale engasjementet knyttet til Big Data.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener det er grunn til bekymring over at styringen av tilgang til pasientopplysninger i elektroniske pasientjournaler ikke er tilfredsstillende. Det vises til at Datatilsynet i forbindelse med tilsyn av tre sykehus avdekket alvorlige brudd på bestemmelser om tilgangsstyring. Disse medlemmer mener det er bekymringsfullt når Datatilsynet stiller seg spørrende til om helsesektoren er klar for å ivareta kravene som er nødvendig for å åpne for tilgangene som ble gitt i ny pasientjournallov.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, er opptatt av barn og unge, som ofte er storforbrukere av digitale medier og derfor er særlig utsatt for overvåkning og urettmessig deling av personopplysninger og annen sensitiv informasjon. Flertallet vil derfor fremheve viktigheten av Datatilsynets arbeid overfor barn og unge, og ser med bekymring på at barnehage og skoler ikke har tilfredsstillende rutiner for å oppfylle pliktene i personopplysningsloven. Alle registreringer om et barn gjennom et helt utdanningsløp utgjør til sammen et sett med opplysninger som gir et omfattende og detaljert bilde av barnets utvikling, samt faglige og sosiale atferd. Registreringene skjer uten barnets samtykke, og opplysningene kan enkelt spres og misbrukes til andre formål enn de var tiltenkt. Flertallet mener at både skole- og barnehageeiere, ansatte, barn og foreldre må ha en sterk bevissthet rundt personvern, og at Datatilsynets veiledningsarbeid på området er svært viktig.