Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Roald Aga Haug, Kjell-Idar Juvik, Sverre Myrli, Eirik Sivertsen og Karianne O. Tung, fra Høyre, Torill Eidsheim, lederen Linda C. Hofstad Helleland, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Åse Michaelsen og Morten Stordalen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Siri Engesæth, viser til Prop. 138 L (2014–2015) om forslag til endringer i yrkestransportloven (lovbruddsgebyr knyttet til tildelingen av tjenestekonsesjonskontrakter).

Komiteen viser til at lovframlegget har vært sendt på allmenn høring, og 22 av høringsinstansene har avgitt høringssvar i saken. Komiteen har merket seg at departementet har hensyntatt deler av høringssvarene i sitt forslag til endringer i yrkestransportloven.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, støtter de endringer departementet selv har foretatt etter høringsinnspill.

Komiteen viser til at det er oppdragsgiver som må følge prosessreglene for tildeling av enerett og/eller godtgjøring ved kontrakt om en slik offentlig tjeneste. Tildeling av konsesjonskontrakter for transporttjenester etter yrkestransportloven kan for det første være gjort direkte av statlige eller (fylkes-) kommunale organ. For det andre kan tildelingen bli gjort av et administrasjonsselskap som handler på vegne av det offentlige organet, jf. yrkestransportlova § 23. Komiteen har merket seg at de fleste fylkeskommuner har konkurranseutsatt, eller er i ferd med å konkurranseutsette kontrakter om offentlig kollektivtransport som følge av kollektivtransportforordningens artikkel 8 nr. 2. Komiteen viser til at tildeling av kontrakter om offentlig tjenester for transport på veg ifølge kollektivtransportforordningen skal være i samsvar med reglene om konkurranseutsetting i artikkel 5 i forordningen innen 3. desember 2019.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, ser behov for å gjøre endringer i yrkestransportloven for bedre å sikre etterlevelse av regler som skal kunne sikre åpenhet og ikke-diskriminering i forbindelse med tildeling av konsesjonskontrakter som gjelder transporttjenester etter yrkestransportloven. Lovframlegget åpner for at Samferdselsdepartementet skal kunne pålegge offentlige oppdragsgivere et lovbruddgebyr dersom de bryter regler som skal sikre åpenhet og ikke-diskriminering i forbindelse med tildeling av tjenestekonsesjonskontrakter som gjelder transporttjenester etter yrkestransportloven. Flertallet har merket seg at lovbruddgebyret bare vil bli pålagt dersom bruddet på regelverket er konstatert ved dom i en norsk domstol, ved dom i EFTA-domstolen eller ved innrømming fra norske styresmakter etter behandling av saken i EFTAS overvåkningsorgan (ESA). Flertallet har videre merket seg at lovbruddgebyret ikke skal overstige 15 pst. av kontraktsverdien og at det ved utmåling av gebyret skal tas hensyn til ulike forhold i sakens anledning.

Flertallet viser til at staten i dag ikke har noen lovhjemmel for sanksjonsmulighet når det gjelder brudd på regler for åpenhet og ikke-diskriminering for tjenestekonsesjonskontrakter, i motsetning til for tjenestekontrakter som faller inn under regelverket om offentlige innkjøp. Flertallet støtter derfor fremlegget til endringer i yrkestransportloven, og viser til at forslaget vil bidra til en større likebehandling av tjenestekontrakter og tjenestekonsesjonskontrakter.

Flertallet har derfor merket seg at det er en klar tendens til at oppdragsgivere tildeler tjenestekontrakter i stedet for tjenestekonsesjonskontrakter på transportområdet. Til tross for at forslaget til lovhjemmelen i Prop. 138 L (2014–2015) ikke vil gjelde for tjenestekontrakter og dermed vil få en noe mer avgrenset virkning, slutter flertallet seg til forslaget om de omtalte endringene i yrkestransportloven og departementets begrunnelser for disse.

Komiteens medlem fra Senterpartiet har konkludert med at regjeringens forslag til endring av yrkestransportloven i denne sammenheng virker lite hensiktsmessig. Det synes for eksempel som regjeringens gebyrordning kunne vært mer treffende for enkelte forhold som nå ligger et stykke tilbake i tid.

Dette medlem vil understreke at Norge ikke har noen forpliktelse til å innføre et lovbruddsgebyr av den typen regjeringen foreslår. Norske myndigheter skal sørge for at brudd på EØS-reglene rettes, men det kan gjøres på andre og mer lempelige måter enn det regjeringen foreslår. Dette medlem mener regjeringen burde sett nærmere på andre løsninger enn lovbruddsgebyr etter de prosedyrer som er foreslått.

Dette medlem er særlig kritisk til at regjeringen etter forslaget kan ilegge lovbruddsgebyr ved ensidig innrømmelse fra norske myndigheter etter behandling i EFTAs overvåkningsorgan. Dette er betenkelig ut fra hensynet til involverte parters rettssikkerhet.