Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen,
og Eirin Sund, fra Høyre, Mudassar Kapur, Bjørn Lødemel, Ingjerd
Schou og Torhild Aabergsbotten, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari
og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigurd
Toskedal, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N.
Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
ser at Norge dette året kan forvente å motta over 20 000 flyktninger
og asylsøkere. Kommuner, frivillige organisasjoner, religiøse organisasjoner,
næringsliv, familier og enkeltpersoner deltar i mottak, bosetting
og integrering.
Komiteen understreker at som
mange andre europeiske land har Norge sett en sterk deltakelse og
støtte i arbeidet med mottak av flyktninger og asylsøkere.
Komiteen vil også påpeke at det
er en klar forståelse av at situasjonen vi ser i dag er et resultat
av voksende forskjeller mellom velfungerende stater og de som preges
av konflikter, vold, diktaturer og agitasjon.
Komiteen registrerer at det i
2015 har vært en kraftig økning i antall asylsøkere til flere europeiske
land. I perioden januar til juni 2015 kom det færre asylsøkere til
Norge enn i samme periode i 2014. I juli og august har det derimot
vært en kraftig økning. Økningen skyldes særlig at langt flere personer
fra Syria har søkt om asyl i Norge. I tillegg har det vært en sterk
økning i antall enslige mindreårige asylsøkere de siste månedene.
Per 31. august 2015 var det registrert om lag 8 300 asylsøkere til
Norge, derav i underkant av 2 000 som enslige mindreårige. Den kraftige
økningen medfører betydelige utfordringer for utlendingsforvaltningen,
noe som også kan gjøre situasjonen for personene som søker om beskyttelse
i Norge, vanskeligere.
Komiteen merker seg at det for
gjeldende budsjett 2015 er lagt til grunn en prognose på 11 000 asylsøkere
til Norge inneværende år. Beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen
(BGU) vil ha utarbeidet nye anslag først i begynnelsen av oktober.
Og komiteen ser at det i denne proposisjonen er lagt
til grunn en økning fra 11 000 til 16 000 asylsøkere til Norge i
2015.
Komiteen merker seg at det i
proposisjonen understrekes at det er svært stor usikkerhet knyttet
til hvor mange asylsøkere som vil komme til Norge fremover. Dersom
de siste ukers utvikling fortsetter ut året, vil antallet asylsøkere
i 2015 bli høyere enn dette tallet.
Komiteen viser til at det i 2015
har vært en kraftig økning i antall asylsøkere til Europa. I en slik
sammenheng har Norge en plikt til å hjelpe mennesker i nød og til
å gi beskyttelse fra forfølgelse, og dele ansvaret med Europa.
Komiteen gjentar og påpeker
særlig at tilstrømmingen til Norge har vært spesielt stor i sommer,
særlig i antallet enslige mindreårige asylsøkere. Per 31. august
2015 var det registrert om lag 8 300 asylsøkere, derav i underkant
av 2 000 som enslige mindreårige. Den kraftige økningen medfører
betydelige utfordringer for utlendingsforvaltningen, noe som også
kan gjøre situasjonen for personene som søker om beskyttelse i Norge,
vanskeligere.
Komiteen viser til Prop. 152
S (2014–2015), hvor det foreslås bevilgningsøkninger på til sammen
227 mill. kroner i inneværende statsbudsjett for å håndtere situasjonen.
Bevilgningsøkningene påvirker en rekke budsjettposter.
Komiteen registrerer at overføringene
er en del av de ODA-godkjente midlene. Komiteen viser
til at bruken av ODA-godkjente midler dermed følger en etablert
praksis, slik det også ble praktisert under forrige regjering.
Komiteen understreker at det
er svært stor usikkerhet knyttet til hvor mange asylsøkere som vil
komme til Norge fremover. Situasjonen må følges nøye og justeres
ved behov.
Komiteen registrerer også at
andre kapitler på statsbudsjettet vil kunne bli påvirket av den
økte tilstrømmingen, og at regjeringen vil komme tilbake til dette
i nysalderingen for 2015.
Komiteen viser til at det har
vært en kraftig vekst i antallet enslige mindreårige asylsøkere
til Norge. Komiteen viser også til at det statlige barnevernet
skal gi alle enslige mindreårige asylsøkere under 15 år tilbud om
opphold på et omsorgssenter.
Komiteen er kjent med at barne-,
ungdoms- og familieetaten (Bufetat) og private aktører har måttet
tilpasse seg svært raskt for å møte det økte behovet for plasser
i omsorgssentre.
Komiteen vil vise til at regjeringen
har foreslått en betydelig overføring til omsorgssentrene, pålydende
65 mill. kroner i 2015.
Komiteen viser også til at regjeringen
har avsatt 0,5 mill. kroner til å drifte en nettside som skal gi
en samlet oversikt over mulighetene til å bidra og delta som frivillig
i arbeidet med mottak og integrering av asylsøkere og flyktninger.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til økningen i antall asylankomster
til Norge de siste månedene. Disse medlemmer har
forståelse for at flyktningsituasjonen utgjør en stor utfordring
for statlige etater og kommunene med tanke på mottak, registrering
og bosetting. Disse medlemmer viser til at Norge
har mottatt i overkant av 13 000 asylsøknader fram til og med september
2015.
Disse medlemmer registrerer at
det er flest asylsøkere fra Syria i 2015, men merker seg en tendens
i 2015 i likhet med Sverige og Finland, hvor det kommer stadig flere
asylsøkere fra Irak. I september kom det nesten tre ganger så mange asylsøkere
fra Irak (548) til Norge som det gjorde i de åtte første månedene
(197) i 2015.
Disse medlemmer forutsetter at
økt antall flyktninger og nye ankomstmottak ses i sammenheng med
behovet for bemanning, kompetanse og helsetilbud. Det er viktig
at kommunene har kapasitet til å ta imot flyktninger med respekt
og verdighet i hele mottakskjeden. I den sammenheng viser disse medlemmer også
til Prop. 1 S (2015–2016), hvor regjeringen varsler at den vil fremme
en tilleggsproposisjon der asylkjeden gjennomgås med sikte på håndteringen
av økte asyltilstrømninger i 2016. I behandlingen av Prop. 1 S (2015–2016)
vil disse medlemmer komme tilbake med merknader knyttet
til håndteringen av enslige mindreårige asylsøkere.
Disse medlemmer er tilfreds med
at regjeringen tar den akutte flyktningsituasjonen på alvor ved
å foreslå ekstrabevilgninger for å håndtere den store tilstrømmingen
av asylsøkere. Disse medlemmer merker seg at UDI
5. oktober 2015 anslo mottak av et sted mellom 20 000 og 25 000
asylsøkere i løpet av 2015, men at denne proposisjonen legger til
grunn 16 000 asylsøkere i 2015. Samtidig viser disse medlemmer til den
åpne høringen til komiteen 6. oktober 2015 hvor blant annet UDI
mente at det er begrenset hva som kan brukes i inneværende år, bortsett
fra opprustning av mottakskapasiteten, noe UDI allerede innehar
nødvendige fullmakter til å utføre uten ekstraordinær stortingsbevilgning.
Disse medlemmer viser til at
situasjonen for ankomstregistreringen er utfordrende. Særlig gjelder
dette de forholdene som asylsøkerne møter i Politiets utlendingsenhets
lokaler. Disse medlemmer viser til høringen hvor
Politidirektoratet påpekte utfordringene knyttet til ankomstregistreringen,
da kun et fåtall av asylsøkerne har reisedokumenter, og viktigheten av
ankomstregistrering blant annet med hensyn til samfunnssikkerheten.
Med bakgrunn i dette er disse medlemmer tilfreds
med at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til politiet med
50 mill. kroner for å opprettholde registreringsarbeidet, tolketjenester,
logistikk til/fra asylmottak og andre tiltak.
Disse medlemmer viser til proposisjonen hvor
tilskuddet til utleieboliger foreslås økt med 50 mill. kroner, noe
som vil være den tredje økningen av tilskuddet i inneværende år.
Økningen innebærer at det totalt for 2015 gis tilsagn til om lag
1 700 boliger, noe som vil bety en økning på over 70 pst. sammenlignet
med 2013. Videre er disse medlemmer enig med Husbanken
i at boligframskaffelsen er en stor utfordring for å bosette flere,
og er derfor fornøyd med økningen av tilskuddet.
Disse medlemmer ser med bekymring
på situasjonen for de enslige mindreårige asylsøkerne og det akutte
behovet for flere verger og nye plasser ved omsorgssentrene. Disse
medlemmer er tilfreds med at regjeringen ser utfordringen
og at den foreslår økte bevilgninger til vergemålsordningen og barnevernets
omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere. Disse medlemmer merker
seg at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vil komme
tilbake med forslag knyttet til kap. 856 Barnevernets omsorgssentre
for enslige mindreårige asylsøkere i forbindelse med nysalderingen
dersom anslagene i proposisjonen overstiges.
Disse medlemmer understreker
at det i lys av langt flere ankomster også er nødvendig å ta høyde
for og planlegge helhetlig rundt integrering av dem som har krav
på beskyttelse.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i Prop. 1 S (2015–2016) har varslet at det vil komme
et tilleggsnummer om hvordan den økte asyltilstrømmingen skal håndteres. Disse medlemmer mener
det er riktig å vurdere de tiltakene regjeringen fremmer i et helhetlig
budsjettforslag. Denne saken omhandler de økte midlene som er nødvendig
i 2015 for å håndtere et asylanslag opptil 16 000 asylsøkere i 2015. Disse
medlemmer avventer derfor ytterligere forslag fra regjeringen
dersom prognosene for 2015 blir ytterligere oppjustert.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
har merket seg at regjeringen har varslet at Norge har intensjon
om å delta i EUs relokaliseringsprogram. Flertallet forventer
at regjeringen kommer tilbake til dette spørsmålet i forbindelse
med behandlingen av varslet tilleggsnummer til statsbudsjettet for 2016.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at det først og fremst er
det store antallet ankomster over kort tid som sprenger mottakskapasiteten.
Siden juni 2015, da ankomsttallene begynte å øke for alvor, har
regjeringen reagert raskt. Nye mottaksplasser, mer helsepersonell
og økt grensekontroll er iverksatt. Når det gjelder den konkrete
situasjonen ved Politiets utlendingsenhet på Tøyen, er det i ferd
med å bli etablert et ankomstsenter i Råde som vil medføre en kraftig
forbedring. 227,1 mill. kroner foreslås som tillegg til statsbudsjettet
for 2015, blant annet for å styrke politiet, skaffe flere omsorgssentre
til enslige mindreårige, helsetiltak og flere utleieboliger. Samtidig
vil disse medlemmer berømme frivilliges innsats for
å bedre situasjonen rundt ankomst- og registreringspunktene.
Disse medlemmer viser til at
det allerede eksisterer et eget rundskriv om tilskudd til vertskommuner
for asylmottak eller omsorgssentre. Rundskrivet skal sikre et enhetlig
og godt tjenestetilbud til beboere i asylmottak og omsorgssentre.
Vertskommunene mottar i henhold til rundskrivet et tilskudd som
skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern,
tolk og administrasjon i forbindelse med at det drives et asylmottak
eller omsorgssenter i kommunen. Vertskommunetilskuddet skal bidra til
at kommunen kan legge til rette for at beboere i statlige asylmottak
også gis et tilbud innen forebyggende helsetjeneste, spesielt når
det gjelder psykososiale lidelser, oppfølging av vaksinasjonsprogrammer,
rådgivning innen kosthold og ernæring, samt mor/barn-kontroll.
Disse medlemmer viser til at
det er varslet en stor økning i asylankomster neste år. UDI har
i media denne uken vist til at det kan være tale om rundt 30 000
nye asylsøkere. Håndteringen av asyltilstrømmingen kommer til å
bli svært kostnadskrevende, og det brukes allerede i dag betydelige
ressurser for å sørge for godt mottak av de enslige mindreårige
asylsøkerne. Disse medlemmer vil avvente regjeringens tilleggsnummer
til Prop. 1 S (2015–2016) før det tas stilling til eventuelle endringer
i tjenestetilbudet for enslige mindreårige asylsøkere. Disse medlemmer viser
til at bevilgningen her foreslås før det vedtas konkrete forbedringer
i tilbudet, og mener diskusjonen om innholdet i tilbudet må komme
først.
Disse medlemmer mener det er
viktig at det i en ekstraordinær situasjon gis fleksibilitet i forvaltningen.
Derfor er det positivt at regjeringen har gitt politiet og UDI adgang
til å overskride sine budsjetter. Alle kommuner som har asylmottak
eller omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere får tilskuddsordninger. Samtidig
viser disse medlemmer til tilleggsnummeret til Prop.
1 S (2015–2016) som vil gi oppdaterte bevilgninger for 2016.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i Prop. 1 S (2015–2016) har varslet at det vil komme
et tilleggsnummer om hvordan den økte asyltilstrømmingen skal håndteres.
I den forbindelse forventer disse medlemmer at regjeringen
gjør en vurdering av vertskapstilskuddet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, mener Norge har et moralsk ansvar
og er konvensjonsforpliktet til å ta imot mennesker som flykter
fra krig og forfølgelse. Nå oppleves den største flyktningkrisen
etter 2. verdenskrig. Det påkaller ekstraordinær innsats også i
Norge. De som har behov for beskyttelse, skal få den beskyttelsen
de har krav på i Norge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen
har vært altfor sene med å forutse behovene og forberede hele asylkjeden
i Norge på den økningen som en måtte forstå ville komme.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, mener det er avgjørende at
vi lykkes med integreringen, og mener det er behov for å tenke nytt
og starte integreringsprosessen raskere. Vi må raskt gi alle som
skal bli i Norge plikter og rettigheter for å lykkes med integreringen.
Det er viktig å trekke dem inn i og gi dem mulighet til å bli en
del av våre små og store fellesskap. De som kommer til Norge må
bli gitt muligheten til å vite at dersom man skal leve i Norge,
tar man også del i det norske fellesskapet. At unge og voksne blir
gående med livet sitt på vent i norske mottak i måneder og år, gir
et stikk motsatt signal. I tillegg er det sløsing med fellesskapets
ressurser.
Flertallet mener at en rask og
effektiv saksbehandling både er viktig for å sikre at de som ikke har
krav på beskyttelse får avslag og kan returneres raskt, og for å
sikre at arbeidet med integrering og bosetting for dem som skal
bli i landet starter så fort som mulig.
Flertallet mener det er viktig
at etatene får mulighet til å utføre sine oppgaver på en faglig forsvarlig
måte og ha rom til å kunne foreta prioriteringer av oppgaver ut
fra viktighet.
I en ekstraordinær situasjon som den vi nå står midt
oppe i, er det etter flertallets mening avgjørende
å holde fast ved vårt ansvar innenfor rettsstatens rammer og internasjonale
forpliktelser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, registrerer at EU-kommisjonen har
varslet en rekke initiativ som handler om Europas håndtering av
flyktningkrisen. Det er viktig at Norge har en tett dialog med EU,
og særlig i de prosessene som handler om revisjon av Dublin-avtalen,
Schengen og annet regelverk som forplikter Norge.
Flertallet mener flyktningsituasjonen
krever et tett europeisk og internasjonalt samarbeid. Flertallet mener
Norge må bidra til at Europa klarer å håndtere dette på en verdig
måte og at Norge må ha en aktiv rolle når det gjelder de varslede
endringene i Dublin-avtalen om en permanent relokaliseringsmekanisme,
og med sikte på å få en mest mulig enhetlig praktisering av Dublin-regelverket. Flertallet registrerer
at regjeringen har varslet at den vil følge opp enigheten i EU om
å fordele ansvaret for 120 000 asylsøkere.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest legge fram
en sak for Stortinget om hvordan den følger opp enigheten i EU om
fordeling av ansvar for flyktninger og asylsøkere.»
Flertallet registrerer at Dublin-regelverket
er under sterkt press. Flertallet mener det ikke kan
aksepteres at det returneres til førsteland der asylsøkernes grunnleggende
rettigheter ikke ivaretas.
Flertallet mener at det nå også
er argumenter som taler for ikke å returnere syriske asylsøkere til
land som allerede har tatt en uforholdsmessig stor andel asylsøkere.
Komiteen fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen redegjøre for hvordan
Dublin-regelverket håndteres fra norsk side i den aktuelle situasjonen,
hensiktsmessigheten i å bruke ressurser på å returnere asylsøkere
til førsteland og mulige konsekvenser av ikke å gjøre det.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis forslag i Innst. 16 S (2014–2015)
om at Norge skulle ta initiativ til en felles og bedre ansvarsdeling
gjennom Dublin-avtalen i budsjettet for 2015.
Dette medlem viser videre til
forslag under trontaledebatten 2015 om å be regjeringen ta i bruk
den humanitære klausulen i Dublin-forordningen og behandle alle
asylsøknader fra syriske flyktninger i Norge, uavhengig av første
ankomstland, og om at flyktninger fra andre land enn Syria, som
har kommet først til land med stort press, får sine søknader behandlet
i Norge. Dette er tidligere blitt gjort for flyktninger med Hellas som
første ankomstland, og bør nå også gjøres for flyktninger som først
kom til Italia, Ungarn og andre pressområder.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, konstaterer at dagens asylsystem
og mottaksapparat ikke er tilpasset dagens nivå av asylankomster. Flertallet anerkjenner den
viktige jobben ansatte i mottaksapparatet har gjort i en akutt situasjon,
og vil særlig rose de frivillige organisasjonene som har gjort en
uvurderlig innsats for nyankomne flyktninger og asylsøkere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at regjeringens
oppfølging og evne til å tilpasse seg situasjonen har vært mangelfull,
på etterskudd og har satt asylsøkere, ansatte og frivillige i en
krevende situasjon. Disse medlemmer påpeker at det
har tatt lang tid for regjeringen å sette inn tiltak for å løse
den akutte situasjonen som har oppstått ved mottak av flyktninger
ved Politiets utlendingsenhet (PU) på Tøyen. Disse medlemmer mener
det må klargjøres hvem som har det overordnede ansvaret i fremtiden,
slik at slike situasjoner ikke oppstår igjen.
Disse medlemmer mener det er
på høy tid at det etableres et mottaksapparat som er bedre rustet
til å ta imot og registrere asylsøkere, og forutsetter at Politiets
utlendingsenhet sikres ressurser og arbeidsforhold som gjør det
mulig å gjennomføre registrering og ID-kontroll på en skikkelig
måte. Disse medlemmer understreker viktigheten av
at Politiets utlendingsenhet gis fleksibilitet til å sette inn ressursene
der det er størst behov.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er viktig at PU må kunne endre prioritering fra å nå måltall
for retur, til å bruke mer ressurser på ankomst, registrering og
alvorlig kriminalitet, slik tillitsvalgte i PU har påpekt er nødvendig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
har merket seg kritikken av regjeringens håndtering av situasjonen
knyttet til mottakssenteret på Tøyen under komiteens åpne høring
6. oktober 2015, og at det særlig etterlyses at noen må ta et overordnet ansvar
for at asylsøkere blir registrert, men også får dekket humanitære
behov som mat, klær, sanitære forhold og nødvendig helsehjelp. Flertallet forutsetter
at de svakhetene vi har vært vitne til ved mottakssenteret på Tøyen,
nå rettes opp når det skal etableres mottakssenter i Råde kommune.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er
viktig at vertskommuner for mottakssenter kompenseres for utgifter
til primærhelsetjeneste, og foreslår en engangsbevilgning på 4 mill.
kroner til kommunene Råde og Sør-Varanger hvor det er etablert mottakssenter.
Inndekning av forslaget vil eventuelt fremmes i behandlingen av
ny saldering av statsbudsjettet for 2015.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
571 | | Rammeoverføringer til kommunesektoren mv. | |
| 65 | Tilskudd til vertskommuner for ankomstmottak, bevilges
med | 4 000 000» |
Komiteen peker på
at barn er i en særlig sårbar situasjon i registreringsfasen, og
mener derfor at registreringsfunksjonen i PU må styrkes med barnefaglig
kompetanse raskt. Komiteen foreslår derfor 2 mill.
kroner i økning på Politidirektoratets driftsbudsjett til dette.
Inndekning av forslaget vil eventuelt fremmes ved behandlingen av
ny saldering av statsbudsjettet for 2015.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
440 | | Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 74 100 000» |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, påpeker betydningen av å unngå
et stort etterslep i registreringsarbeidet, og mener det er behov
for også å tenke nytt når det gjelder registrering og mottak av
asylsøkere.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en sak med mulige forenklinger i registrering og mottak av flyktninger,
mulige tiltak for å få ned saksbehandlingstider og andre forbedringer
som kan korte ned tiden fra ankomst til bosetting.»
Komiteen mener det
er avgjørende at saksbehandlingskapasiteten i UDI økes for å møte
et økende antall asylsøkere. Rask og effektiv saksbehandling er
både viktig for å sikre at arbeidet med integrering og bosetting
for dem som skal bli i landet starter så fort som mulig, og for
å sikre at de som ikke har krav på beskyttelse, får avslag og kan
returneres raskt.
Komiteen viser til at vi i dag
er langt unna å nå måltallene for saksbehandlingstid, og det synes klart
at det er et større behov enn det i dag er ressurser til. Komiteen viser
til at UDI på komiteens høring uttalte at det er behov for nye lokaler
før det kan ansettes nye saksbehandlere. Komiteen foreslår
derfor å styrke bevilgningen til UDI med 5 mill. kroner for å sikre
at saksbehandlingskapasiteten kan styrkes raskt. Inndekning av forslaget
vil eventuelt fremmes i behandlingen av ny saldering av statsbudsjettet for
2015.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
490 | | Utlendingsdirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 10 000 000» |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, ber regjeringen komme tilbake
i nysalderingen av budsjettet med forslag til bevilgninger som sikrer
at UDI kan starte prosessen med anskaffelse av nye lokaler, og at
det fortløpende kan ansettes det antall saksbehandlere det er behov
for.
Komiteen registrerer
at det kommer flere enslige mindreårige asylsøkere i Norge. Dette
er mennesker som må få et trygt tilbud i landet vårt. Komiteen støtter
regjeringens forslag til tilleggsbevilgninger til omsorgssentre
for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år.
Komiteen viser til at flere av
organisasjonene på komiteens høring understreket behovet for å styrke
bemanningen og den barnefaglige kompetansen på mottak for enslige
mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Dette er en sårbar gruppe
som kan bli utnyttet av kriminelle eller bli ofre for kriminalitet,
og komiteen mener det er svært bekymringsfullt at
det nå meldes om stadig flere barn som forsvinner fra mottak.
På grunn av den akutte situasjonen med en drastisk
økning i ankomster av enslige mindreårige asylsøkere, foreslår komiteen å
styrke bevilgningen til kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 21
spesielle driftsutgifter, asylmottak med 48 mill. kroner i tillegg
til Prop. 152 S (2014–2015). Inndekning av forslaget vil eventuelt
fremmes ved behandlingen av ny saldering av statsbudsjettet for
2015.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
490 | | Utlendingsdirektoratet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter økes med | 48 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er
behov for å skjerpe kravene til voksentetthet og barnefaglig kompetanse
i mottakene for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år,
og mener at tilleggsbevilgningen på 48 mill. kroner til UDI skal
gå til dette formålet. Disse medlemmer ber regjeringen
i tilleggsnummer for statsbudsjettet for 2016 fremme konkrete forslag
til hvordan dette kan gjøres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, mener det er avgjørende for barns
rettssikkerhet at det er et tilstrekkelig antall verger tilgjengelig.
Dette er også viktig for å sikre at politiet og utlendingsmyndighetene kan
gjøre sin jobb med registrering og saksbehandling. Flertallet merket
seg at Fylkesmannen i Oslo og Akershus under komiteens åpne høring
6. oktober 2015 var tydelig på at de økte bevilgningene i Prop.
152 S (2014–2015) må følges opp med økte bevilgninger i statsbudsjettet
for 2016. Flertallet ber regjeringen følge situasjonen
nøye, slik at ikke andre grupper som har behov for verger nå blir
nedprioritert, og at det om nødvendig følges opp med tilleggsbevilgninger
allerede i nysalderingen av budsjettet for inneværende år.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Fylkesmannen har tilsynsansvar for barnevernsinstitusjoner
og at dette ansvaret ikke må nedprioriteres i en så sårbar fase
hele dette feltet er i nå. Dette medlem ber regjeringen
i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2015 styrke
fylkesmannsembetene med kapasitet til økt tilsyn.
Komiteen mener det
er viktig å gjøre overgangen fra flyktning til deltaker i det norske
samfunnet så rask og god som mulig. Komiteen påpeker
at fellesskapet er en av enkeltmenneskets viktigste ressurser. Vi
må som samfunn tydeliggjøre bærebjelken i samfunnskontrakten – at
alle mennesker har plikter og rettigheter.
Komiteen mener tiden på mottak
skal bidra til forberedelse på hva som venter i det norske samfunnet,
med vekt på språk og samfunnsforståelse. Komiteen mener
tydeligere krav og tilbud om aktivitet på asylmottakene vil bidra
til at de som skal bli i landet, blir best mulig rustet til å komme
i jobb og bli aktive samfunnsdeltakere så raskt som mulig.
Komiteen viser til at en stadig
større andel av dem som sitter på mottak kommer til å få opphold
i Norge, og mener dette taler for å starte integreringen raskere
enn i dag. Komiteen mener økt bruk av midlertidig
arbeidstillatelse vil være et viktig tiltak for å øke aktiviseringen og
motivasjonen for å lære seg norsk. Komiteen viser
til at det i dag er krav om å ha gjennomført intervju for å kunne
søke om midlertidig arbeidstillatelse. På grunn av kapasitetsutfordringer
i UDI øker nå ventetiden for å få gjennomført intervju drastisk,
dette gjelder særlig de såkalte innvilgelsessakene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, mener derfor det bør vurderes om
kravet til intervju skal utgå og/eller om dette kravet kan erstattes
av andre krav som ikke avhenger av saksbehandlingskapasiteten i
UDI.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet understreker at vilkåret i utlendingsloven
§ 94 om at det ikke er tvil om søkerens identitet, fortsatt skal
opprettholdes.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en vurdering av forslag til nye kriterier som gjør det enklere
å få midlertidig arbeidstillatelse mens asylsøknaden er til behandling.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til egne forslag om ny bosettingsordning for å sikre rask og
god integrering, jf. Representantforslag 1 S (2015–2016).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at barnehager er et av de sikreste virkemidlene
for å fremme språkopplæring og integrering. Flertallet mener
det må være et mål at alle barn i asylmottak sikres barnehageplass.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det bør samarbeides med frivillige organisasjoner for å tilby norsk
språktrening til barn i asylmottak som ikke kommer inn under ordningen
med rett til barnehageplass.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, mener frivilligheten spiller
en viktig rolle i integreringsarbeidet, og vil berømme alle dem
som bidrar til bedre integrering i sine lokalsamfunn. Flertallet ber regjeringen
utvide modellen med finansiering og støtte til frivillige organisasjoner
som driver aktivitetstilbud for barn og unge, for å inkludere flere
integreringstiltak i ordningen.
Flertallet mener det er avgjørende
at det offentlige spiller på lag med frivilligheten, og viser til
at flere organisasjoner på høringen mente at regjeringens forslag
om 500 000 kroner til en nettside kunne brukes på mer fornuftige
måter. Flertallet ber derfor regjeringen gå i dialog med
de frivillige organisasjonene slik at disse pengene kan brukes på
en mest mulig fornuftig måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at vertskommunetilskuddet
for kommuner som nå har asylmottak, må økes, blant annet for å sørge
for økt kapasitet i primærhelsetjenesten. Disse medlemmer foreslår
derfor å styrke denne bevilgningen med 50 mill. kroner som et engangstilskudd. Inndekning
av forslaget vil eventuelt fremmes ved behandling av ny saldering
av statsbudsjettet for 2015.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
490 | | Utlendingsdirektoratet | |
| 60 | Tilskudd til vertskommuner for asylmottak, forhøyes med
| 50 000 000» |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at mange av asylsøkerne
som nå kommer til Norge, har utdanning og kompetanse som vi har
behov for.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener derfor
at den enkeltes utdanning og kompetanse bør kartlegges innen en måned
etter ankomst, og ber om at regjeringen allerede i tilleggsnummer
til statsbudsjettet for 2016 begynner arbeidet med å sette hele
utdanningssystemet i stand til å gi nødvendig påfyll av kompetanse.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at utdanning og kompetanse bør kartlegges så raskt som mulig etter
ankomst.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er stor variasjon
i flyktningenes tidligere erfaring med undervisning. Enkelte har
høyere utdannelse, mens andre ikke kan lese eller skrive. Dette
krever også bredde i norskundervisningen. Flertallet mener
bedre kartlegging av flyktningenes kompetanse også kan bidra til
at flyktningene får en norskopplæring som i større grad er tilpasset
hva de har forutsetninger for.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det også
er nødvendig at NOKUT styrkes slik at man sikrer en raskere godkjenning
av utenlandsk fagkompetanse. Det er i denne sammenheng nødvendig
å kartlegge behov for tilleggsutdanning for å tilfredsstille norske
kompetansekrav.
Disse medlemmer ber regjeringen
om å vurdere mulighetene for at studenter innenfor relevante fag
involveres i opplæring slik at nyankomne kan kvalifiseres raskere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at mange kommuner mener
at mangelen på boliger er et hinder i arbeidet med å bosette flyktninger,
og støtter derfor regjeringens forslag til økt bevilgning til tilskudd
til utleieboliger. Flertallet ber regjeringen følge
nøye med på behovet for å oppjustere denne bevilgningen i nysalderingen, dersom
kommunene nå søker om et større antall boliger enn det er midler
tilgjengelig for Husbanken.
Flertallet mener det i tillegg
til nybygging og rehabilitering av eksisterende bygg er nødvendig å
hente ut en større del av potensialet i det private utleiemarkedet. Flertallet viser
til at kommunene i dag kan benytte bostøtten til dette formålet,
og at Husbanken på høringen antydet at det her kan være et underforbruk
i kommunene i dag. Flertallet vil også be regjeringen
vurdere om en styrking av bostøtten vil kunne gjøre det enklere
for kommunene å hente ut potensialet som er i det private leiemarkedet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til egne forslag i budsjettet om vesentlig styrking både i
bostøtte og tilskudd til flere boliger, og ber regjeringen vurdere
ytterligere økning i tilskuddene i salderingsproposisjonen for 2015.
Komiteen viser til
at økende asylankomster også fører til et større press på organisasjoner som
gir rettshjelp og rettledning til asylsøkere. Etter komiteens mening
er det viktig å styrke kapasiteten i disse organisasjonene, og komiteen foreslår
derfor at bevilgningen økes med 2 mill. kroner. Inndekning av forslaget
vil eventuelt fremmes i behandlingen av ny saldering av statsbudsjett
for 2015.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
470 | | Fri rettshjelp | |
| 72 | Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak, forhøyes med
| 2 000 000» |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
påpeker at vellykket integrering er en investering for framtiden. Flertallet mener
det er viktig at kommunene får økonomisk støtte i form av styrket kommuneøkonomi,
slik at de kan gjøre et arbeid som fellesskapet har nytte av over
tid. Flertallet mener det er svært positivt at kommunene
i større grad bosetter mennesker som har fått opphold. Rask bosetting
er avgjørende for en vellykket integrering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til punkt
i Representantforslag 135 S (2014–2015) om at:
«I forbindelse med statsbudsjettet for 2016 vil regjeringen
foreslå ytterligere tiltak for å stimulere integrerings- og bosettingsarbeidet
i kommunene. Avtalepartene skal konsulteres.»
Disse medlemmer forutsetter at
forliket følges opp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
mener det er særlig viktig raskt å bosette og integrere barn. Flertallet mener
derfor det er svært uheldig at regjeringen har økt kommunenes egenandel
for kommunale barnevernstiltak for enslige mindreårige. Dette har
ført til at mange kommuner har bygd ned kapasiteten som vi nå virkelig
har behov for. Flertallet viser til at statsråd Solveig Horne
på komiteens høring sa at departementet nå er i dialog med KS for
å finne løsninger, og vil understreke viktigheten av at dette skjer
raskt. Flertallet forutsetter at regjeringen kommer tilbake
i tilleggsnummer til budsjettet for 2016 med forslag som vil
styrke kommunale barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
det er betydelige forskjeller mellom kommunene i hvor godt de lykkes
med integreringen. Disse medlemmer mener det er viktig
å hente ut erfaringene fra kommunene som lykkes best og overføre
denne kunnskapen til andre kommuner. Disse medlemmer mener
også det må forskes mer på hva som fungerer og ikke. Anvendt regional
forskning på dette feltet vil kun være med og belyse helt konkret
hvordan folk jobber i kommunene der hvor man lykkes best. Disse
medlemmer ber derfor regjeringen vurdere hvordan regional forskning
på integrering kan styrkes og hvordan samarbeidet mellom forsknings-
og praksisfeltet kan bidra til en mer kunnskapsbasert integrering. Samtidig
bør det etableres nettverk for kompetanseoverføring mellom kommunene,
og det må sikres en god informasjonsflyt og kunnskapsutveksling
mellom det offentlige, frivillige organisasjoner og arbeidslivets
parter. Disse medlemmer ber derfor regjeringen omtale hvordan
dette arbeidet skjer i dag, og hvordan dette kan styrkes ytterligere
i tilleggsnummer til statsbudsjettet for 2016.
Disse medlemmer viser til at
mange kommuner vegrer seg mot å bosette flyktninger fordi de frykter
at mislykket integrering, store helseproblemer og traumer i fremtiden
kan belaste barnevern og sosialbudsjett. Disse medlemmer mener
at staten bør bidra i større grad til å avlaste kommunene når det
gjelder særlig ressurskrevende flyktninger og asylsøkere.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede og legge
frem for Stortinget forslag til ordninger som reduserer den økonomiske
risikoen for kommunene dersom en flyktning ikke kommer seg i aktivitet som
forutsatt.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti registrerer at regjeringen
foreslår å gjennomføre finansieringen av alle tiltak som kan føres
som ODA-godkjente overføringer, gjennom kutt i bistandsbudsjettet.
Det er imidlertid ikke anført hvilke konkrete tiltak som disse kuttene
går ut over. Disse medlemmer er skeptisk til en slik
form for reduksjon i vedtatt bistand over Utenriksdepartementets
budsjett.
Disse medlemmer viser til at
hjelpearbeidet i nærområdene til Syria utføres under svært vanskelige
forhold og med for få ressurser. Frivillige organisasjoner har bedt
Norge om å øke hjelpen til nærområdene med 3 mrd. kroner som kanaliseres
gjennom FN-systemet og de humanitære organisasjonene som opererer
i flyktningleirene. Disse medlemmer mener Norge må
bidra med økte bevilgninger i denne størrelsesorden til hjelpearbeidet
i Syrias nærområder.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
kommunene har vist stor vilje til å bosette flere flyktninger. Dette stiller
imidlertid store krav til kommunene, spesielt når det gjelder å
skaffe til veie hensiktsmessige boliger til flyktninger som bosettes. Disse medlemmer mener
det må vises større fleksibilitet i støtten som gis til boligtiltak,
både når det gjelder tilpassing av Husbankens generelle retningslinjer
og når det gjelder vilkårene for støtte til etablering av kommunale
utleieboliger. Private utleiere må i større grad trekkes inn i ordningene,
også gjennom tilskudd til rehabilitering av boliger for utleieformål
til flyktninger. I mange kommuner er det ledig boligmasse som kan
gjøres tilgjengelig for bosetting av flyktninger.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er glad de fleste kommunene
nå har meldt inn kapasitet til bosetting av flyktninger, men det
er fortsatt kommuner som kan ta et større ansvar. For mindre kommuner
vil etableringskostnadene for å inngå avtaler om boliger og oppstart
av introduksjonsprogram oppleves som høye. Det bør derfor vurderes
om det kan gis en form for oppstartsstøtte til nye kommuner som
inngår i bosetting av flyktninger.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i statsbudsjettet for 2016 vil fremme en rekke
tiltak for å styrke integreringen av flyktninger i det norske samfunnet. Forslaget
om en integreringsmilliard skal bl.a. sikre økt støtte til arbeidet
i de frivillige organisasjonene, styrket språkopplæring og flere
tiltak i kommunene for å styrke bosettingsarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Prop. 152
S (2014–2015) foreslås avsatt 500 000 kroner til IMDI for etablering
av en nettside rettet mot frivillig sektor. I komiteens åpne høring
ble det fra de frivillige organisasjonenes side anført at en slik
nettside eventuelt bør etableres i organisasjonenes egen regi, og
at Frivillighet Norge kan være en hensiktsmessig koordinator av
tiltaket. Disse medlemmer mener pengene til informasjonstiltak
overfor frivillig sektor burde vært disponert på en måte som involverer
organisasjonene sterkere i tiltaket.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at bevilgningen over kap. 162 Overgangsbistand
er blitt sterkt redusert de siste årene og at det dermed er blitt
vanskelig å finne midler under dette kapitlet til viktige prosjekter, ikke
minst i Afrika sør for Sahara. Dette medlem støtter
derfor ikke forslaget om å redusere denne bevilgningen med 30 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
uenig i at kutt i bistandsposter skal finansiere hjelp til flyktninger
i Norge og videreføring av redningsoperasjonen i Middelhavet, dersom
det ikke kan dokumenteres at dette er midler som ikke vil kunne
brukes til gitte formål inneværende år. Dette medlem vil
derfor gå imot disse kuttene nå og be regjeringen i salderingsproposisjonen
dekke inn økte kostnader.