VEDLEGG 2
Jeg viser til e-post datert 30. november 2015 med følgende budsjettspørsmål til Kommunal- og moderniseringsdepartementet:
Spørsmål 1:
Hvilke styringskrav har Regjeringen lagt inn i statlig arbeidsgiverpolitikk for å sikre hele stillinger, jevnere kjønnsbalanse og rekruttering av mennesker med funksjonsnedsettelse og minoritetsbakgrunn i statlig virksomhet?
Svar:
Statlige arbeidsgivere er i utgangspunktet opptatt av å tilsette i heltidsstilling. En partssammensatt arbeidsgruppe fant i 2013 at det i det statlige tariffområdet kun i svært liten grad forekommer tilfeller av uønsket deltid. Andelen deltidsstillinger var på 16 pst. i staten og 26 pst. i arbeidslivet som helhet. Arbeidsgruppa foreslo blant annet at arbeidsgivere lokalt måtte legge til rette for og stimulere til heltid, og at de må sørge for at den enkelte som arbeider deltid får god informasjon om konsekvensene av dette. På bakgrunn av at partene har sett det som mest hensiktsmessig med lokale tilpasninger, har man ikke lagt opp til sentrale styringskrav for å sikre hele stillinger. Men det er kommunisert til virksomhetene at de må informere de ansatte om konsekvensene på pensjonsytelser av å være i deltidsstilling, at de må sørge for god dialog med organisasjonene ved utlysning av ledige deltidsstillinger, slik at det vurderes om det er mulig å øke andelen heltid, og at deltidsansatte blir godt informert om ledige stillinger internt.
I Statens personalhåndbok pkt 1.6 En inkluderende personalpolitikk preget av inkludering og mangfold heter det blant annet at «Staten skal ha en personalpolitikk preget av inkludering og mangfold. Vår rekrutterings- og ledelsespraksis skal ha en bred og inkluderende tilnærming. Ifølge kvalifikasjonsprinsippet er det den best kvalifiserte søkeren til en stilling som skal ansettes. Ved å søke etter kvalifiserte medarbeidere blant all den kompetanse som er tilgjengelig i samfunnet, uansett søkerens bakgrunn, sikrer vi nettopp at vi får tak i de beste medarbeiderne. Det er en sentral lederoppgave å sørge for at målet om mangfold er solid forankret i virksomhetens overordnede personalpolitikk, i den daglige ledelsen og i personalarbeidet. Særlig i arbeidet med ekstern profilering og rekruttering er dette viktig.»
Og videre: «Personer med nedsatt funksjonsevne og personer med innvandrerbakgrunn er underrepresentert i arbeidsstokken, og kvinner er underrepresentert i lederposisjoner i forvaltningen. Mangfold, likestilling og redusert diskriminering er nyttig og i virksomhetenes egen interesse. Men like viktig er det at statlige virksomheter skal gå foran når det gjelder å følge diskrimineringslovgivningen.»
I Statens personalhåndbok pkt. 8.21 er det gitt retningslinjer om likestilling. Der heter det blant annet at «Arbeidsgiver har ansvar for initiering, gjennomføring av, og rapportering om, likestillingstiltak i virksomheten, jf likestillingsloven § 1 a.» I det følgende er det gitt regler blant annet om gjennomføring av positiv særbehandling dersom et kjønn er underrepresentert og om utlysning av stillinger, herunder blant annet om at utlysningstekster skal utformes med sikte på å rekruttere søkere av begge kjønn.
I Statens personalhåndbok pkt. 1.6.1 Økt rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne heter det: «Regjeringen vil at statlige virksomheter arbeider systematisk og målrettet med mangfold i personalpolitikken og ansetter flere med nedsatt funksjonsevne. Mange med nedsatt funksjonsevne har høy utdanning og er godt kvalifiserte til stillinger i staten, men har vansker med å komme i betraktning, ofte på grunn av begrenset arbeidserfaring. Det er viktig at man i rekrutteringsarbeidet har en åpen og bred tilnærming, slik at den nedsatte funksjonshemmingen ikke blir tillagt for mye vekt.»
I Statens personalhåndbok pkt 2.3.2.5 Arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne er det en omtale om utforming av kunngjøringstekst særskilt med tanke på arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne. Her minnes det blant annet om at arbeidsgivere må være oppmerksom på at det gjelder en vidtrekkende plikt til å tilrettelegge arbeidsplass og arbeidsoppgaver for arbeidssøkere/arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne. Det vises også til tjml. forskrift § 9 der det heter at dersom noen av søkerne til en stilling oppgir å være funksjonshemmet/yrkeshemmet, skal det alltid innkalles minst èn slik søker til intervju, forutsatt at søkeren er kvalifisert til stillingen.
For å styrke det inkluderende arbeidslivet i staten, har det blitt gjennomført trainee-program for personer med nedsatt funksjonsevne i flere omganger. Videre har det blitt utarbeidet veiledningsmateriell og tilgjengeliggjort e-læringsverktøy om mangfoldsrekruttering. Som det fremgår av Prop. 1 S (2015–2016) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet (s. 49) starter departementet og Direktoratet for forvaltning og IKT opp et nytt traineeprogram for personer med nedsatt funksjonsevne og høyere utdanning våren 2016. Dette medfører økt hyppighet i gjennomføringen av traineeprogrammer. Ambisjonen er at antall deltakere samlet kan øke selv om antall deltakere per program er stabilt.
I Statens personalhåndbok pkt. 1.6.3 Økt rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn heter det blant annet at «Det er et overordnet mål at statlige etater skal rekruttere flere personer med innvandrerbakgrunn. Det er begrunnet både i at virksomhetene selv har nytte av et mangfold i personalstyrken for å oppnå en god tjenestekvalitet, men også i at statens virksomheter må etterleve diskrimineringslovgivningen. De statlige virksomhetene må arbeide systematisk for å utnytte bredden av kompetanse i hele befolkningen når de skal finne fram til og rekruttere kvalifiserte medarbeidere. Ved å sikre at rekrutteringsarbeidet også omfatter personer med innvandrerbakgrunn, vil staten øke mulighetene for å rekruttere dyktige ansatte.»
Og videre heter det: «Statlige virksomheter skal innkalle minst en søker med innvandrerbakgrunn til jobbintervju, forutsatt at søkeren er kvalifisert, se PM-2010-08. Dersom det er søkere med innvandrerbakgrunn som ikke er innkalt til intervju/ innstilt, skal dette forklares i innstillingen.»
Spørsmål 2:
Hvor stort handlingsrom mener Regjeringen kommunesektoren har for å gjennomføre sin del av klimaforliket?
Svar:
I det lokale klimaarbeidet spiller kommunene en sentral rolle, og er gitt en rekke oppgaver og virkemidler som gir stort handlingsrom i arbeidet med å redusere utslippene av klimagasser. Klima- og miljødepartementet har et hovedansvar for oppfølging av klimaforliket, herunder klimaarbeidet i kommunene. I mitt svar legger jeg størst vekt på å omtale de virkemidlene som Kommunal- og moderniseringsdepartementet har et særlig ansvar for.
For å få oversikt over mengder og kilder til klimagassutslipp og hvordan disse kan reduseres i den enkelte kommune, er kommunene gjennom en statlig planretningslinje pålagt å gjennomføre helhetlig og langsiktig klima- og energiplanlegging. Planleggingen skal omfatte alle deler av kommunens virksomhet og ansvarsområde, både som myndighetsutøver og som virksomhetseier. Planleggingen bør ta utgangspunkt i konkrete og ambisiøse mål for utslippsreduksjoner i kommunen, og målene bør følges av vurderinger av hvilke tiltak og virkemidler som må til for at de skal innfris.
Kommunene har pekt på at de ikke har statistikk som viser klimagassutslippene i kommunene, noe som vanskeliggjør planleggingen og gjennomføringen av klimatiltak. Regjeringen har derfor foreslått 6,4 millioner kroner i budsjettet for 2016 til et slikt formål.
Rollen som planmyndighet gir kommunen en særlig viktig posisjon og mulighet til å bidra til å redusere utslippene av klimagasser. Alle beslutninger om lokalisering og utforming av næringsvirksomhet, boliger og infrastruktur vil påvirke energibruk og utslipp fra transport og bygninger i lang tid fremover. Det er derfor avgjørende at kommunene benytter sin myndighet og sitt handlingsrom på dette området til å drive en «klimasmart» planlegging for fremtiden.
I tråd med statlige planretningslinjer for bolig areal- og transportplanlegging, er det avgjørende at kommunene i samarbeid med fylkeskommunene sørger for gode kollektivløsninger. Det er også viktig at det etableres utbyggingsmønstre som gir korte avstander og redusert behov for bilbruk, konsentrert boligbygging og høy grad av arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkt.
Tilsvarende vil kommunen som virksomhetseier kunne påvirke utslippene av klimagasser gjennom å ta i bruk fornybar energi i egne bygg, samt bidra til økt utbredelse av lavenergibygg og passivhus i tilfeller hvor kommunen er utbygger, grunneier eller selger av areal. Kommunen kan på lignende måte velge å ta i bruk lavutslippskjøretøy i egen virksomhet, samt legge til rette for bruk av slike kjøretøy gjennom etablering av ladestasjoner i kommunen.
For å ytterligere å stimulere til at kommunene får utnyttet sitt handlingsrom på dette området, er det i budsjettforliket foreslått at det skal etableres en belønningsordning for klimatiltak i kommunene på Klima- og miljødepartementets budsjett med en bevilgning på 100 millioner kroner i 2016.