Oversikten nedanfor viser budsjettforslaget frå regjeringa i Prop.1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) for rammeområde 18.

90-poster vert behandla av finanskomiteen utanfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapittel og postar i rammeområde 18

4.1 Innleiing

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 18 frå komiteens fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, er ført opp under Tilråding frå komiteen under kapittel 6 i innstillinga. Dette forslaget summerer seg til kr 167 134 068 000, som er det nettobeløpet som er vedteke for dette rammeområdet ved handsaminga av Innst. 2 S (2015–2016). Nettobeløpet avviker frå regjeringas forslag i Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Sjå tabell 3a.

Komiteen viser til at medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti ikkje fremmar forslag innanfor den vedtekne ramma, da dei respektive opplegga frå desse fraksjonane for disponering av ramme 1 avvik frå det vedtekne nettobeløpet. Sjå tabell 3a. Det vert vist til Innst. 2 S (2015–2016) hvor dei alternative budsjettforslaga til Arbeiderpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti går fram. Der hvor desse avvik frå Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillinga.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot forslaget frå fleirtalet til vedtak om løyvingar under ramme 18.

4.2 Generelle merknader

4.2.1 Generelle merknader frå Høgre og Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet, og støtter regjeringens arbeid for styrket lokaldemokrati. Kommunene har ansvaret for grunnleggende velferdstjenester for alle. Disse medlemmer mener det er viktig at kommunene sikres mulighet til å gi et godt velferdstilbud og legger til rette for vekst og nye arbeidsplasser i hele landet.

Disse medlemmer viser til at regjeringens økonomiske opplegg for kommunesektoren legger til rette for at kommunene og fylkeskommunene kan tilby flere og bedre tjenester.

Disse medlemmer mener at en robust og forutsigbar kommuneøkonomi er viktig for at kommunene skal kunne ivareta sine oppgaver. Robuste kommuner er også viktig for å styrke lokaldemokratiet. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av at regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 7,3 mrd. kroner (i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) økt til 7,4 mrd. kroner) regnet fra inntektsnivået i 2015 etter Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett 2015. Det innebærer at styrkingen av kommuneøkonomien med 1,2 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2015 videreføres i kommunesektorens inntektsgrunnlag i 2016.

Disse medlemmer viser til at av den samlede inntektsveksten er 4,7 mrd. kroner frie inntekter. Regjeringen legger opp til en vekst i kommunenes inntekter som setter dem i stand til å styrke velferdstilbudet. Det reelle økonomiske handlingsrommet for kommunene er bedre i årene 2014–2016 enn i de tre foregående årene under regjeringen Stoltenberg. Veksten i frie inntekter omfatter blant annet midler til satsinger på rusomsorg, helsestasjoner og skolehelsetjenesten, et mer fleksibelt barnehageopptak og fornying og opprustning av fylkesveiene.

Disse medlemmer viser til at utover realveksten i frie inntekter foreslår regjeringen økt rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner til en ekstra time naturfag i grunnskolen, økt lærlingtilskudd og likeverdig behandling av kommunale og private barnehager.

Disse medlemmer viser til at det foreslås å bevilge 100 mill. kroner til å dekke engangskostnader i kommuner hvor det i 2016 fattes nasjonale vedtak om sammenslåing.

Disse medlemmer vil videre understreke betydningen av at regjeringen øker bevilgningene med ytterligere 200 mill. kroner for å ruste opp fylkesveiene, over fylkeskommunenes budsjetter. Bevilgningene er dermed økt med ca. 1,2 mrd. kroner siden regjeringsskiftet i 2013.

Desse medlemene viser til at regjeringen legger opp til ein skattevekst på 7,1 pst. frå 2015 til 2016. Dette heng mellom anna saman med at skatteøret er auka med 0,45 prosentpoeng til 11,8 pst. for å oppnå 40 pst. andel av kommunane sine samla inntekter frå skatt på formue og inntekt. Desse medlemene merker seg vidare at regjeringen signaliserer at den vil foreta ein ny vurdering av kommuneøkonomien i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Desse medlemene synest det er eit positivt signal og riktig utifrå den situasjonen Norge er i med fleire usikre faktorar. Kommunesektoren kan difor vera trygg på at alle element i kommuneøkonomien blir vurdert i revidert nasjonalbudsjett.

Desse medlemene registrerer at Arbeiderpartiet omtaler det økonomiske opplegget for 2016 som stramt. Dette til tross for at budsjettframlegget stort sett er motteke positivt av kommunesektoren på dei fylkesvise KS-samlingane. Desse medlemene viser også til tabellen som syner at når ein trekker vekk demografi, pensjonskonstnader utover deflatoren og andre bindingar, er handlingsrommet i årene 2014–2016 større for kommunesektoren enn dei tre føregåande åra før det.

4.2.2 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil prioritere en sterk og forutsigbar kommuneøkonomi for å sikre en bedre skole og eldreomsorg. Disse medlemmer vil bruke handlingsrommet i norsk økonomi til å investere i framtiden. Kunnskap og muligheter for alle må gå foran store og usosiale skattekutt. En grunnleggende forutsetning for et samfunn der velferden kommer alle til gode, er en god kommuneøkonomi.

Disse medlemmer viser til at Høyre/Fremskrittsparti-regjeringens viktigste prioritering har vært skattekutt. De overlater de vanskelige valgene til lokale folkevalgte i en tid hvor kommunene står overfor store utfordringer. Utviklingen går i feil retning. Mens kommunene i gjennomsnitt hadde en vekst i de frie inntektene på 1,8 pst. i perioden 2006–2013, vil veksten med regjeringens opplegg for 2016 være på kun 1,3 pst. i perioden 2014–2016.

Disse medlemmer viser til at kommunen skal løse mange oppgaver i årene som kommer. Sterk befolkningsvekst, flere eldre, byer som vokser, lokalsamfunn som trenger nye vekstimpulser, bosetting av flyktninger og klimaendringer er noen av de utfordringene samfunnet vårt må møte. Disse medlemmer vil gi kommunene muligheter til å møte de forventningene som Stortinget og befolkningen har til dem på en rekke områder.

Heldigvis ser det ikke ut til at årets skattesvikt blir så betydelig som de første prognosene tilsa. Dette er bra for tjenestene i kommunene og innbyggerne. Disse medlemmer viser imidlertid til at regjeringen legger seg på et ambisiøst skatteanslag for kommunene for 2016. Da må regjeringen være beredt til å stille opp med kompensasjon, dersom anslagene viser seg å være gale.

Disse medlemmer mener regjeringen har lagt fram et stramt økonomisk opplegg for kommunesektoren for 2016. Det gjør at prioriteringene blir tøffere og kvaliteten på velferdstjenestene blir redusert. Regjeringens opplegg for kommuneøkonomien har allerede gått utover velferdstjenestene, og i flere kommuner kuttes det i eldreomsorg og lærerressurser – stikk i strid med hva Høyre og Fremskrittspartiet lovte i valgkampen. Derfor prioriterer Arbeiderpartiet i alternativt statsbudsjett totalt 3 mrd. kroner mer til kommunesektoren.

Disse medlemmer vil ha en rettferdig kommuneøkonomi som sikrer et likeverdig tjenestetilbud over hele landet. Det er store forskjeller i kommunenes skatteinntekter, og det må fortsatt være en betydelig utjevning mellom kommunene. Lokalsamfunn med store utfordringer med rask tilflytting, rask fraflytting eller demografiske utfordringer må tas særlig hensyn til.

God kommuneøkonomi er en grunnleggende forutsetning for gode skoler. Det er kommunene som eier norske skoler og som kjenner sine skoler best. For å satse på skolen mener disse medlemmer vi må sørge for at den enkelte kommune har handlingsrom til å kunne prioritere, styrke og utvikle sine skoler.

Disse medlemmer vil ha en sterk offentlig fellesskole som gir læring, trivsel og mestring i barn og unges hverdag, og som gir alle elever gode muligheter videre i livet. Skolen er blant våre viktigste arenaer for å skape et rettferdig samfunn. Fremdeles er det systematiske forskjeller i hvor mye elever lærer og altfor mange som faller ut av videregående opplæring. Vi vil ha en skole som gir alle elever de utfordringene, den hjelpen og den støtten de trenger for å lykkes med læring og utvikling.

Disse medlemmer viser til fem viktige tiltak for å styrke skolen. Samtlige av disse satsingene avhenger av at kommunene har råd til å gjennomføre dem. En god skole er den beste investeringen vi kan gjøre i framtiden, for den enkelte elev og for framtidig velferd og verdiskaping. Derfor er disse 5 tiltakene også gode argumenter for hvorfor vi må styrke kommunene:

• 1. En lese-, skrive- og regne-garanti

  Arbeiderpartiet vil sikre at alle elever får den hjelpen og tilretteleggingen som trengs for å kunne lese, skrive og regne før de går ut av 2. klasse.

• 2. Flere lærere

  Læreren er den viktigste ressursen for elevenes læring. Gode lærere må ha tid til å bruke kunnskapen sin til å følge opp hver enkelt elev. Arbeiderpartiet står bak Stortingets enstemmige satsing på etter- og videreutdanning, men det trengs også flere lærere i klasserommene.

• 3. En helhetlig skoledag

  Arbeiderpartiet vil ha en helhetlig skoledag der opplæring, skolefritidsordning, god leksehjelp, kulturaktiviteter og fysisk aktivitet gir elevene et godt heldagstilbud, bedre læring og mer trivsel.

• 4. Styrke skolehelsetjenesten

  En god skolehelsetjeneste bidrar til trygghet og trivsel i skolehverdagen, det kan forebygge frafall og forebygge helseproblemer senere i livet. Derfor vil Arbeiderpartiet ha flere helsesøstre og et styrket skolehelsetilbud, slik at alle elever kan være trygge på å få den hjelpen og støtten de trenger.

• 5. Et løft for yrkesfagene

  Arbeiderpartiet vil gi yrkesfagene et helt nødvendig løft. I dag er det bare én av tre som begynner på yrkesfag, som fullfører et fagbrev. Norge må utdanne flere fagarbeidere for å dekke det store behovet i framtiden. Arbeiderpartiet vil blant annet øke lærlingtilskuddet, gi yrkesfaglærerne et løft, investere i bedre utstyr på skolene og sikre en mer praksisnær opplæring der elevene får prøve seg tidligere i arbeidslivet.

Disse medlemmer mener barnehager er bra for barna, trygt for småbarnsforeldrene og viktig for nærings- og arbeidslivet. Dessuten bidrar barnehagene til likestilling mellom kvinner og menn, og gir solide bidrag til integreringen. I barnehagen legges grunnlaget for videre utdanning, slik at forskjeller kan utjevnes.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil utvide retten til barnehageplass til å gjelde alle barn født før 31. desember. Disse medlemmer vil finansiere dette ved å bruke regjeringens forslag om 400 mill. kroner til såkalt fleksibelt opptak til to årlige barnehageopptak. I tillegg foreslår vi å bevilge nye 250 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets mål er et samfunn som fremmer god helse for alle, forebygger sykdom, utjevner sosiale forskjeller og gir alle barn og unge en god start i livet. Det viktigste helsearbeidet handler om det som gjøres før folk blir syke, i det samfunnet vi alle er en del av – der vi lever våre liv. Å investere i gode barnehager, skoler, helsestasjoner, skolehelsetjeneste, nærmiljø og eldrehelse er derfor investeringer i vår felles framtidige helse. Alt dette skjer i kommunen. En sterk kommuneøkonomi er avgjørende for trygge og gode helse- og omsorgstjenester i kommunen.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår en forpliktende opptrappingsplan for demensomsorg og har som mål å lovfeste plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens. Disse medlemmer viser i tillegg til forslag om å sørge for økt kompetanse om demenslidelser og hvordan god oppfølging kan gis. Videre vil disse medlemmer fremheve viktigheten av at det forskes på årsaker til demens, og foreslår i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016 å styrke dette forskningsfeltet.

Disse medlemmer mener at pilotering er et godt virkemiddel for omstilling og innovasjon innen helse. Disse medlemmer ønsker at det gjøres forsøk med et øremerket sektortilskudd til kommunene, der kommunene selv står for både tildeling, tilbud og produksjon av tjenester, jf. Arbeiderpartiets merknader i budsjettinnstillingen fra helse- og omsorgskomiteen.

Disse medlemmer mener at alle skoler skal utformes på en måte som tar hensyn til tryggheten, helsen, trivselen og læringen til elevene. Rentekompensasjonsordningen har siden den ble innført i 2002 bidratt til en generell standardheving og styrking av elevene og lærernes arbeidsmiljø. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en fortsatt offensiv satsing på opprusting av skolebygg. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen om å styrke rentekompensasjonsordningen med 25 mill. kroner (investeringsramme på 5 mrd. kroner).

Disse medlemmer mener vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem og kriminalitet som skaper utrygghet for svært mange mennesker. Disse medlemmer mener det er viktig at det legges til rette for at kommunene kan jobbe forebyggende mot vold og at ofre for vold får den hjelpen de trenger. Disse medlemmer viser til sine egne satsinger i alternativt budsjett når det gjelder barnevern, skolehelsetjeneste, barnehus, flere kommunale boliger og mer frie midler til kommunene. Disse medlemmer mener kommunene har en viktig koordinerende rolle i arbeidet mot vold, og viser til at det finnes veiledere for kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner, og at det er kompetansemiljøet som kan bidra til å bedre kommunenes arbeid på dette området.

4.2.3 Generelle merknader frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at kommunene er de viktigste leverandørene av velferdstjenester i landet vårt. Dette medlem noterer seg at regjeringen i statsbudsjettforslaget la inn en betydelig vekst i kommunenes rammeoverføringer. Det er samtidig en kjensgjerning at økte tildelinger skal dekke opp både for pris- og lønnsvekst og for økte utgifter ved endret demografisk utvikling. Det medfører at en rekke kommuner sitter igjen med svært lite eller ikke noe handlingsrom til nye satsinger. Dette medlem vil understreke at det påhviler Stortinget et betydelig ansvar for å snakke sant om dette, slik at man ikke skrur opp forventninger i befolkningen til at kommunene nå har fått økninger som vil kunne medføre økt satsing på en rekke områder. Da blir våre lokalpolitikere «sittende igjen med Svarte-Per».

Dette medlem minner om at omleggingen av inntektssystemet for fylkeskommunene fikk særlige dramatiske utslag for noen distriktsfylker, som i tillegg til store avstander har mange fergeruter. Det gjelder særlig Nordland, Troms og Sogn og Fjordane. Dette medlem er tilfreds med at stortingsflertallets intensjon ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i vår om å øke tapskompensasjonen til disse fylkeskommunene, ble ivaretatt i budsjettavtalen.

Dette medlem er glad for at regjeringen denne gangen ikke foreslo å svekke kompensjonsgraden til kommunene for ressurskrevende tjenester. Man skal likevel merke seg at heving av innslagspunktet for kompensasjonsordningen medfører betydelige ekstrautgifter for en del kommuner. Dette medlem er kjent med at tallet på brukere av ressurskrevende tjenester er økende. Det er selvsagt et mål både med tanke på det enkelte menneske og samfunnsøkonomien at man forebygger en del av dette behovet bedre enn i dag. I svært mange tilfeller handler imidlertid dette om reelle tjenestebehov, som hardt trafikkskadede og sterkt funksjonshemmede. Det er ikke ønskelig at tjenestene for disse menneskene reduseres. Dette medlem mener imidlertid at det kan være hensiktsmessig å foreta en grundig analyse av hva veksten i ressurskrevende tjenester skyldes, og derved avdekke hvorvidt deler av denne kan motvirkes med tidligere eller annen type innsats. Dette medlem vil understreke at svaret på utfordringen ikke er å si at kommunene må ta større del av kostnaden.

4.2.4 Generelle merknader frå Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener kommunesektoren er underfinansiert i forhold til de oppgaver den er pålagt og de stadig nye oppgaver regjeringen mener kommunene og fylkeskommune skal løse. Det vises til Senterpartiets alternative budsjett hvor overføringene til kommunesektoren samlet sett økes med 5,786 090 mrd. kroner, herunder 3,535 079 mrd. kroner over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Dette er nødvendig for å sikre en finansiering av velferdstilbudet til innbyggerne.

Dette medlem viser til at kommunesektoren er gitt ansvar for våre viktigste velferdsytelser, som skole, omsorg, sosiale tjenester og hoveddelen av samferdsel og kulturtiltak. Kommunesektoren er også en hovedarena for folks deltakelse i samfunnsformingen. Folkestyret er under økende press. Sentralisering av makt gjennom rettsliggjøring og regelstyring fører makt fra det lokale til det sentrale.

Dette medlem understreker Senterpartiets vilje til å sikre en fordelingspolitikk som gir like muligheter grupper imellom og distrikter imellom. Senterpartiet ønsker å styrke lokaldemokratiet gjennom å ha en høy terskel for statlig øremerking, rettighetslovgivning og regelstyring av kommunesektoren. En størst mulig del av de kommunale inntektene skal være frie inntekter som underlegges lokal prioritering.

Dette medlem mener det er behov for reformer i kommunesektoren gjennom å desentralisere oppgaver fra statlige myndigheter til kommunene og fylkeskommunene, og gjennom å styrke det lokale folkestyret for å gi flere muligheter til å delta i utviklingen av samfunnet og det lokale tjenestetilbudet. Regjeringens forslag til kommunereform svarer ikke på disse utfordringene, men bidrar til sentralisering av bosettingen og svekket folkestyre. Sanering av flertallet av landets kommuner er blitt viktigere enn å tilføre mer makt og myndighet til kommunesektoren.

Dette medlem mener regjeringens forslag om statliggjøring av skatteinnkrevingen kommer i konflikt med de uttalte ambisjonene fra regjeringen om å styrke lokaldemokratiet gjennom flere oppgaver til kommunene. Det er beklagelig at regjeringen på nytt fremmer forslag som stortingsflertallet har avvist og som har møtt sterk motstand både i kommunene og i berørte fagmiljø.

Dette medlem viser til Senterpartiets forslag til styrking av overføringene til fylkeskommunene i sitt alternative budsjett. Ved omlegging av kostnadsnøklene for fylkeskommunene i 2015 oppstod det skjevvirkninger som et samlet storting mener må rettes opp gjennom innføring av en tapskompensasjonsordning. Senterpartiet mener tapskompensasjonen som foreslås fra regjeringen ikke er tilstrekkelig. Det er spesielt kystfylkenes ansvar for båt- og ferjedrift som i de nye kostnadsnøklene er underfinansiert. Senterpartiet foreslår derfor i sitt alternative budsjett å øke disse fylkenes rammer.

4.2.5 Generelle merknader frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at ramme 18 settes til 168 743 195 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 2 150 900 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen, jf. Prop. 1 S (2015–2016), samt tilleggsproposisjoner 1–2. Konkrete endringer på rammeområde 18 i forhold til regjeringens forslag følger av omtale og tabeller under.

Kommuner og fylkeskommuner er selvstendige folkevalgte forvaltningsnivåer, og har ansvaret for grunnleggende velferdstjenester som skole, barnevern og helse- og omsorgstjenester. Dette medlem er derfor opptatt av at kommuner og fylkeskommuner sikres gode rammevilkår og at det lokale selvstyret respekteres gjennom en betydelig økning i frie inntekter.

Dette medlem viser til at Venstres liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig trenger samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper sosial urettferdighet. Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier.

Dette medlem viser til at Venstre gjennom flere år har arbeidet målrettet for å redusere fattigdom, særlig den som rammer barn. Dette medlem viser til at det i dag er store forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at forskning viser at lave sosialhjelpssatser gir flere langtidsbrukere, mens høye sosialhjelpssatser hjelper vanskeligstilte videre i livet. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative budsjett der det er foreslått en opptrapping til en nasjonal minstenorm for sosialhjelp med virkning fra 1. januar 2016, som medfører en økt bevilgning på 550 mill. kroner. Dette medlem viser til at det i Venstres alternative budsjett i første omgang er foreslått å øke de veiledende satsene i sosialhjelpen med 10 pst. eller tilsvarende en økning på ca. 850 kroner pr. mnd. for en enslig sosialhjelpsmottaker med ett barn.

Dette medlem er kjent med at flere undersøkelser viser at barn fra ressurssvake familier har store fordeler av å gå i barnehage og at det er vist store positive langtidseffekter på utdanning og yrkesdeltakelse av barnehage. Dette medlemvil understreke at disse effektene er klart størst for barn som kommer fra hjem der utdanningsnivået er lavt, og der familien har andre psykososiale utfordringer.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett der det på denne bakgrunn er foreslått å bevilge 192 mill. kroner for 2016 til 2 100 flere barnehageplasser enn det som følger av regjeringens forslag. Samlet vil overføringene gi 5 500 nye barnehageplasser, og gi grunnlag for to årlige barnehageopptak og en rett til barnehageplass i august året etter for alle barn født før 31. desember.

Foreldre med lav utdanning og inntekt benytter barnehage mindre enn foreldre med høy utdanning og inntekt. For å skape like muligheter mener derfor dette medlem at det må arbeides målrettet for at særlig barn fra mindre ressurssterke hjem går i barnehage. Dette medlem mener det også vil bedre barnas læring i skolen, øke andelen som fullfører videregående skole, og øke andelen som tar høyere utdanning.

Dette medlem mener at et viktig tiltak for å skape like muligheter også for barn i lavinntektsfamilier er å innføre gratis kjernetid for barn fra lavinntektsfamilier, slik at det ikke er økonomien som avgjør hvorvidt et barn går i barnehage. Dette medlem viser til at det som følge av budsjettforliket for 2015, mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ble innført differensiert foreldrebetaling og gratis kjernetid for 4- og 5-åringer i lavinntektsfamilier fra og med 1. august 2015. Dette medlem mener det er naturlig å utvide tilbudet om gratis kjernetid til å omfatte treåringer. Dette medlem vil understreke at barnehagen er en viktig sosialiseringsarena, og at alle barn uavhengig av foreldres inntekt bør få tilbud om barnehageplass som en viktig og nødvendig forberedelse for videre utdanningsløp. Derfor ønsker dette medlem nå å utvide ordningen med gratis kjernetid i barnehager til også å gjelde 3-åringer og heve inntektsgrensen for å komme inn i ordningen fra 405 000 kroner til 486 750 kroner. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett for 2016 der det er foreslått bevilget til sammen 48 mill. kroner til formålet. Dette medlem viser til at de aller fleste barn i dag går på en skolefritidsordning og at dette også er en viktig arena for inkludering og sosialt fellesskap, men at mange ikke har råd til å betale oppholdsbetalingen. Dette medlem ønsker derfor å differensiere oppholdsbetalingen på skolefritidsordningen på samme måte som for barnehager og viser til Venstres alternative budsjett der det er foreslått å sette av 75 mill. kroner til dette. Dette medlem viser for øvrig til at det også under ramme 6 er foreslått 100 mill. kroner til utvidelse av ordning med gratis deltidsplass i SFO/AKS. Ordningen vil med dette kunne utvides til å omfatte flere skoler i Drammen, Bergen, Stavanger og Trondheim.

Dette medlem mener at å inntektsgradere oppholdsbetalingen i både barnehage og SFO og å innføre gratis kjernetid for lavinntektsfamilier er gode målrettete tiltak for å bekjempe fattigdom. Dette medlem vil understreke at dette bare er noen få av alle Venstres tiltak for å redusere fattigdom i barnefamilier, og vil nevne at det også under ramme 6 er foreslått bevilget 75 mill. kroner for å gi alle 4- og 5-åringer i asylmottak rett til en barnehageplass. Det vises for øvrig til ramme 2, jf. Innst. 14 S (2015-2016), for nærmere beskrivelse av barnehageområdet.

Dette medlem viser til at skolehelsetjenesten mange steder har for dårlig kapasitet. Skolehelsetjenesten er en god, forebyggende og samfunnsøkonomisk billig måte å gi helseråd og tjenester til barn og ungdom på. Mange unge har i dag utfordringer utenom det som har med selve undervisningssituasjonen å gjøre, og behov for råd, veiledning og støtte på mange ulike områder. Det er mange barn og unge som sliter med psykiske og fysiske vansker, og problemer i hjemmesituasjonen, og som bør møtes på lavest mulig nivå av trygge, kompetente voksne. Dette medlem mener at mange mindre utfordringer kan løses tidlig, og at skolehelsetjenesten har en viktig forebyggende rolle. Dette medlem mener det forebyggende arbeidet som skolehelsetjenesten utfører er svært viktig og mener det er nødvendig med en styrking av tjenesten. Dette medlem foreslår i sitt partis alternative budsjett å bevilge 167,5 mill. kroner til 250 nye stillinger i skolehelsetjenesten. Videre foreslår dette medlem i sitt partis alternative budsjett at det bevilges 50 mill. kroner til videreutdanning av skolehelsepersonell, for å dekke økende behov for kompetanse innen psykisk helse, samt opplæringsbehov i forbindelse med utvidet rekvisisjonsrett til utskriving av prevensjon.

Dette medlem mener helsestasjonene står i en særlig gunstig posisjon til å være en støtte for småbarnsforeldre. Helsestasjonene er den offentlige tjenesten som kommer tettest og tidligst i kontakt med barn og deres foreldre, og kan oppdage eventuelle støttebehov tidlig. Dette medlem viser i den forbindelse til at det er lite uenighet i fagfeltet på de første leveårenes betydning for hjernens utvikling og derigjennom hvilke forutsetninger barnet får for å lykkes videre i utdanningsløpet og videre inn i voksenlivet. Dette medlemmener at ny forskning på barns utvikling gjør det helt nødvendig å satse langt tyngre på forebygging enn før, og mener det både vil gi det enkelte barn en høyere livskvalitet og føre til store samfunnsøkonomiske besparelser. Dette medlem mener det er behov for en nasjonal opptrappingsplan for helsestasjonene og viser til at det i Venstres alternative budsjett er foreslått å sette av 167,5 mill. kroner til 250 nye stillinger ved helsestasjonene som en videreføring av den påbegynte opptrappingen. Dette medlem mener helsestasjonene på kort sikt bør ha gode muligheter for å drive oppsøkende virksomhet og tilby foreldreveiledningskurs og annet forebyggende arbeid. På den måten mener dette medlem at det er mulig å unngå at små utfordringer får utvikle seg til alvorlige problemer, noe som vil avlaste det øvrige hjelpeapparatet.

Dette medlem viser til at det er bred politisk enighet om at barnevernet skal styrkes, og at en systematisk opptrapping av den kommunale barnevernstjenesten er nødvendig. Det er det kommunale barnevernet som først møter barnet, og derfor mener dette medlem at det kommunale barnevernet må sikres gode rammebetingelser. Dette medlem mener kommunene må få et mer helhetlig ansvar for barnevernet og er av den oppfatning at en gradvis overføring av Bufetats oppgaver regionalt til kommunene må ses i sammenheng med kommunereformen og opprettelsen av større og mer robuste kommuner. Dette medlem støtter regjeringens styrking av Bufetat i dette statsbudsjettet, fordi flere barn trenger institusjonsplasser, forsterkede fosterhjem og andre tiltak. Dette medlem mener at ettervern må utgjøre en viktig og avgjørende del av et helhetlig barnevern. I dag er ettervernet både mangelfullt og tilfeldig. Dette medlem mener det er uheldig at barn ikke har en sterkere rett til ettervern. Dette medlem viser til at det er store variasjoner og ulik praksis i kommunene og store forskjeller på hvor mye ressurser kommunene bruker på ettervern. Dette medlem viser til at barnevernet har som funksjon å utøve et offentlig foreldreskap. Dette medlem mener samfunnet, når de ikke tilbyr et godt nok ettervern, forventer at barnevernsbarn skal klare seg bedre under langt dårligere betingelser enn annen ungdom. Dette medlem mener det må jobbes systematisk for å styrke ettervernet og viser til at det i Venstres alternative budsjett på denne bakgrunn er foreslått en generell styrking av tiltaksutvikling i kommunalt barnevern med 75 mill. kroner. Dette medlem viser videre til at det under ramme 2, jf. Innst. 14 S (2015–2016), er foreslått å bevilge 140 mill. kroner til den kommunale barnevernstjenesten, som øremerkes til 100 nye fagstillinger. Totalt styrkes den kommunale barnevernstjenesten med 215 mill. kroner sammenlignet med regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem viser til at regjeringen har lagt fram en ambisiøs plan om at det norske samfunnet skal være universelt utformet innen 2025. For å oppnå dette må eksisterende bygg, anlegg, uteområder m.m. oppgraderes. Dette medlem mener det er viktig at undervisningsbygg prioriteres høyt. Dette medlem mener at universell utforming er et gode for alle og en helt nødvendig forutsetning for at funksjonshemmede barn og ungdom skal få samme mulighet som andre til å gå på nærskolen, og til å velge fag og skoler etter interesser og evne. Dessverre viser det seg at svært mange av landets undervisningsinstitusjoner i stor grad er utilgjengelige for funksjonshemmede, og at svært mange grunnskoler og videregående skoler har betydelige mangler. Dette medlem mener det må satses betydelig på å øke tilgjengeligheten i eksisterende bygningsmasse om målet om et samfunn som gir likeverdige muligheter for alle skal nås. Dette medlem viser til at det vil koste kommunene 1,8 mrd. kroner at alle undervisningsbygg er universelt utformet innen 2025 og tilsvarende 900 mill. kroner for fylkeskommunene. Det er etter dette medlems syn en helt nødvendig investering, og det haster med å komme i gang. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative budsjett der det er foreslått å bevilge 270 mill. kroner til universell utforming av undervisningsbygg.

Dette medlem er positiv til at regjeringen i større grad behovsprøver stipendene i videregående opplæring slik at de treffer de elevene som trenger det mest. Dette medlem mener dagens ordning med ikke-behovsprøvd stipend i videregående opplæring skal erstattes med et behovsprøvd stipend på inntil 750 kroner i måneden. Dette medlem viser til at dagens ordning slår særlig uheldig ut for elever på bygg- og anleggsteknikk og vil foreslå at det ikke-behovsprøvde stipendet på bygg- og anleggsteknikk økes til 7 000 kroner årlig. Dette medlem viser til forslaget om ny ordning i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016.

Dette medlem viser at opplæring i bedrift er viktig for å kunne gi ungdom den kompetansen de har behov for i yrkeslivet. Dette medlem er bekymret for at mangelen på læreplasser er med på å øke frafallet fra videregående opplæring. For å løse denne utfordringen mener dette medlem det er nødvendig med et bredt spekter av tiltak for å stimulere bedrifter både i privat og offentlig sektor til å ta inn flere lærlinger. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett der det er foreslått både å øke lærlingtilskuddet med 5 000 kroner per ny lærlingekontrakt, eller tilsvarende 95 mill. kroner over statsbudsjettet, i tillegg til økningen på 2 500 kroner som er foreslått av regjeringen.

Dette medlem viser til regjeringens forslag om en time ekstra naturfag på 1.–7. trinn, og viser til Venstres alternative budsjett der det er foreslått å omprioritere denne timen til en ekstra uketime som den enkelte skole selv kan velge å disponere utfra ressurser, behov og utfordringer.

I kommuneproposisjonen for 2015 ble det lagt frem en ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunene, som medfører en omfordeling av inntekter mellom fylkeskommunene. For fylkeskommunene som taper mest på omleggingen er det innført en tapskompensasjonsordning. Dette medlem mener at kompensasjonsordningen må forsterkes for å unngå kutt i tapsrammede fylkeskommuner innenfor blant annet videregående opplæring og kultur. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett for 2016 der det er foreslått en økning av kompensasjonsbeløpet med 60 mill. kroner.

Dette medlem mener det er behov for fornyelse og opprustning av deler av fylkesveinettet, og viser til Venstres alternative budsjett der det er foreslått å bevilge 5 mill. kroner til planlegging av FV 609 Askvoll kommune.

Dette medlem viser til at regjeringen på ny har fremmet forslag om at staten skal overta skatteoppkreverfunksjonen som i dag ligger i kommunene, og at det derfor er trukket ut 630 mill. kroner fra kommunerammen. Dette medlem støtter ikke regjeringens forslag og viser til nærmere omtale og begrunnelse under rammeområde 20 i Innst. 5 S (2015–2016). Dette medlem foreslår derfor å utvide kommunerammen med 630 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at småkommunetilskuddet som gis til de minste kommunene ikke er prisjustert i regjeringens forslag, og at det i stedet er lagt opp til en nominell videreføring. Dette medlem mener forslaget i praksis innebærer et kutt i småkommunetilskuddet, og foreslår å bevilge 24 mill. kroner til prisjustering av tilskuddet.

Dette medlem viser til at regjeringen har foreslått et engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunene, som ledd i en tiltakspakke for økt sysselsetting. Dette medlem støtter forslaget og mener ordningen bør utvides til å omfatte vedlikehold og rehabilitering av bygg som kan benyttes som midlertidige asylmottak, for å bedre mottakskapasiteten som følge av økt antall asylsøkere. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke tilskuddet med 50 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å redusere sin egen foreslåtte bevilging fra 500 til 200 mill. kroner under begrunnelsen av at økte asylankomster vil stimulere til økt aktivitet i de samme kommunene. Dette medlem følger regjeringens argumentasjon et stykke på vei, men mener at mer enn en halvering av ordningen er vel dramatisk. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett der det er foreslått at ordningen reduseres fra 500 til 400 mill. kroner.

Mange kommuner med behov for investeringer har utfordringer knyttet til lånefinansiering. Utfordringen er at det er blitt vanskeligere å få lån bl.a. som følge av økte soliditetskrav til Kommunalbanken og en særnorsk vekting av kommunelån. Dette medlem viser til at norske kommunelån har en vekting på 20 pst., mens den er null i EU. Dette medlem viser til at Bergen og Stockholm nylig tok opp hvert sitt lån samtidig. Påslaget på lånet til Bergen kommune var på 57 basispunkter (0,57 prosentpoeng) – mens Stockholm fikk det samme lånet med bare 15 basispunkter som påslag. Dette medlem ber regjeringen om å fjerne den særnorske vektingen av kommunelån, eventuelt å innføre en ordning hvor staten garanterer for kommuners lån slik at vektingen er unødvendig. Merkostnadene med dagens system er beregnet til et sted mellom 600–700 mill. kroner for kommunene. Dette medlem vil, i påvente av at ordningen med vekting av kommunelån avskaffes, innføre en midlertidig ordning for 2016 hvor staten garanterer for kommunelån slik at kommunene vil få lån med bedre betingelser og vil med dette bli bedre rustet til å foreta nødvendige investeringer. Innsparingen foreslås delt med 2/3 til kommunene og 1/3 til staten. Dette medlem legger derfor til grunn et nedtrekk av kommunerammen på 200 mill. kroner.

Dette medlem viser til Innst. 2 S (2015–2016) hvor følgende forslag ble fremmet:

«Stortinget ber regjeringen snarest avvikle den særnorske ordningen med vekten av kommunelån.»

Dette medlem viser til at Venstre foreslår utsettelse av regjeringens forslag om avkorting av pensjon for ektefeller, som er nærmere omtalt under ramme 7, jf. Innst. 15 S (2015-2016). Det vil på denne bakgrunn ikke være behov for kompensasjon til kommunene for økte pensjonskostnader, og dette medlem viser til Venstres alternative budsjett for 2016 der det som følge av dette er foreslått et trekk i kommunerammen på 15 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Venstre går imot regjeringens forslag om å øke den laveste merverdiavgiftssatsen fra 8 til 10 pst., se nærmere omtale under ramme 21, jf. Innst. 3 S (2015–2016). Det vil på denne bakgrunn ikke være grunnlag for å kompensere fylkeskommunen for merkostnader knyttet til økning av merverdiavgiftssatsen, og dette medlem viser til Venstres alternative budsjett der det som følge av dette er foreslått et trekk i kommunerammen på 142 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjett samlet har foreslått følgende konkrete endringer under rammeområde 18, Rammetilskudd mv. til kommunesektoren:

4.2.6 Generelle merknader frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at akkurat nå er det viktigere enn noen gang å gi kommunene bedre muligheter til å løse oppgavene sine. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti at kommunene får til sammen over 6 mrd. kroner mer enn det regjeringen foreslår over ulike budsjettposter. Dette medlem foreslår også at kommunene dekkes fullt ut for utgifter til å bosette flyktninger.

I vanskelige tider er det viktigere enn ellers at kommunene bidrar til å være en stabil og stor driver i økonomien og arbeidsmarkedet. Da får man samtidig gjort mange viktige oppgaver, som å få flere lærere i skolen, så det blir nok tid til å hjelpe alle barna bedre.

Det kan ansettes flere i omsorgen, så de som trenger omsorg og pleie kan være trygge og bli ivaretatt, enten man trenger sykehjem eller får hjelp hjemme.

Dette medlem viser til at kommunene har en nøkkelrolle i å bosette og integrere mennesker som får bli i Norge fordi de fyller kravene til asyl. Da må kommunene få en langt større del av de pengene som nå går til årelange, dyre og skadelige opphold på mottak. Da kan flyktningene bosettes raskt og komme i gang med språkopplæring og arbeid raskere. Mange flere vil kunne bidra raskere og positivt til kommunene de bor i, hvis vi får ned ødeleggende, passiviserende og kostbar ventetid.

Dette medlem viser til at kommunene skal gi god kvalitet på skoler og omsorg, sikre barnehageplass og godt barnevern, gi gode kulturtilbud, ta sitt klima- og miljøansvar, og være en god samarbeidspartner og tilrettelegger for næringslivet. Kommunen skal også sikre boliger både til vanskeligstilte og til flyktninger, og drive godt integreringsarbeid og bidra til gode lokalsamfunn for mennesker og næringsliv. Dette medlem understreker at dersom kommunesektoren skal klare alle oppgavene sine godt, er god økonomi viktigere enn størrelsen. Dette medlem mener kommunesektoren må få en større andel av totaløkonomien og pengene må fordeles rettferdig over hele landet.

Dette medlem viser derfor til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har prioritert en kraftig økning i kommuneøkonomien. I tillegg kommer øremerkede midler til kommunenes arbeid med rus og psykiatri, og økning og øremerking av midler til helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Dette medlem mener en større andel av samfunnets ressurser må brukes på oppvekst og utdanning. En trygg oppvekst og god utdanning til alle bidrar til like muligheter og til å utjevne forskjeller i samfunnet. Investeringer i oppvekst og utdanning er de mest lønnsomme investeringer et samfunn kan gjøre, og mye mer langsiktige enn investeringer i skattekutt. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der hele det brede utdanningsløpet styrkes. Barnehagen prioriteres gjennom flere plasser, lavere makspris og to opptak, så flere barn kan ta del i det viktige tilbudet barnehagen gir. Grunnskolen styrkes gjennom økt lærertetthet, mer fysisk aktivitet og ett gratis skolemåltid og øremerkede stillinger til skolehelsetjenesten.

Dette medlem mener veien til bedre omsorg forutsetter nok ansatte på sykehjem og i hjemmetjenesten, ikke privatisering. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det settes av 175 mill. kroner til økt bemanning og rett til hele stillinger i eldreomsorgen. Videre viser dette medlem til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett settes av 100 mill. kroner til en tillitspott og 100 mill. kroner til et prosjekt om en ekstra halvtime i eldreomsorgen som de eldre sjøl skal bestemme hva skal brukes til.

Dette medlem påpeker at kommunene har en nøkkelrolle i integrering av flyktningene. Da må bosetting skje raskt. Penger som i dag brukes til å passivisere folk i mottak må gå til kommunen slik at integreringen kan starte fra dag én. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å styrke integreringstilskuddet til kommunene, og en helt ny bosettingsmodell. Videre viser dette medlem til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett også styrker kommunene med 400 mill. kroner for å kunne sikre god kvalitet på oppfølgingen av alle asylsøkerne som nå kommer, og øker kommunenes refusjon til kommunale barnevernsutgifter til enslige mindreårige asylsøkere til 100 pst.

For kommunesektoren samlet viser dette medlem til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett øker inntektene med om lag 5 mrd. kroner utover regjeringens forslag. I tillegg kommer økte midler til integreringstilskudd, høyere refusjon for utgifter til barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere, slik at satsingen blir på over 6 mrd. kroner mer enn regjeringens opplegg.

Dette medlem mener Sosialistisk Venstrepartis kommunesektorsatsing vil gi muligheter til å styrke tilbudet til innbyggerne der de bor. Det vil sikre gode, offentlige fellesløsninger, og hindre kutt i velferdsgoder. Dette medlem mener den store forskjellen mellom partiene handler om hvor høyt man vil prioritere velferd. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti setter verdien av en god skole, kamp mot fattigdom og god omsorg høyest. Det er ikke skoleeleven, hjelpepleieren eller bestemor som er for dyr. Det som mangler er mot og evne til å prioritere det som er viktigst.

Dette medlem viser også til at kommunen får økte utgifter med økt bosetting av flyktninger, men de får også mange nye innbyggere. Sikrer vi rask bosetting, mer språkopplæring, arbeidstillatelse og statlig dekning av kommunale utgifter, vil god integrering bli mye enklere og mange flere vil raskt kunne bidra i samfunnet. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett sikrer dette gjennom forslag på ulike poster i budsjettet, økning i integreringstilskuddet, i kompensasjonen for barnevernsutgifter, boligtilskudd, vertskommunetilskuddet og generell økning i kommunerammen. I tillegg viser dette medlem til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett legges inn en sysselsettingspakke som rammeøkning på 500 mill. kroner mer enn regjeringen.

Dette medlem viser til at kommunene kan spille en nøkkelrolle i miljøarbeidet dersom de får ressurser til det. Kommunene kan tilrettelegge for at innbyggerne og offentlige instanser kan ta miljøvennlige valg, og dessuten styrke arbeidet med å tilpasse seg farlige klimaendringer. Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslås 170 mill. kroner mer til klimatiltak og klimatilpasning i kommunesektoren.

Dette medlem viser til at innenfor Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettopplegg er det rom for:

• To barnehageopptak i året og flere barnehageplasser til erstatning for bortfall av kontantstøtte og makspris på 1 750 kroner (år 2005 kroner).

• Økt lærertetthet 1.–4. trinn (562 mill. kroner).

• Skolemat og frukt (575 mill. kroner).

• Øremerkede helsesøsterstillinger og 100 mill. kroner i økning. (300 mill. kroner).

• Halv time fysisk aktivitet i skolen (260 mill. kroner).

• Øremerkede midler til rusomsorg (400 mill. kroner).

• Økt bemanning og hele stillinger (175 mill. kroner).

• Tillitsreform (100 mill. kroner).

• Tidskonto med en halv time ekstra i eldreomsorgen (100 mill. kroner).

• Senke innslagspunktet for ressurskrevende tjenester (64 mill. kroner).

• Fjerning av avkortning av sosialhjelp mot barnetrygd for vanskeligstilte familier (350 mill. kroner).

• Mot sentralisering av skatteinnkrevingen (630 mill. kroner).

• Klimatiltak og tilpasninger i kommuner og fylkeskommuner (170 mill. kroner).

• Nasjonalt bibliotekløft (200 mill. kroner).

• Tiltak og kvalifiseringsprogram for vanskeligstilte (50 mill. kroner).

• Sysselsettingspakke i kommunene og reversering av regjeringens kutt i foreslått sysselsettingspakke (800 mill. kroner).

• Kommunale ekstrautgifter som følge av økt antall flyktninger. (400 mill. kroner).

• Ekstraordinær bevilgning til Sør-Varanger i forbindelse med økt antall flyktninger (50 mill. kroner).

• Økt satsing på barnevernet (200 mill. kroner).

• Økning i integreringstilskuddet til 100 pst. av kommunale utgifter fra 1. juni 2016 (415 mill. kroner).

• 100 pst. statlig dekning av kommunale utgifter til barnevernstiltak for barn under 15 år som søker asyl alene (400 mill. kroner).

• Støtte til bredbånd i distriktene (60 mill. kroner).

• Kollektivsatsing i fylkeskommunene (200 mill. kroner).

• Flere lærlingeplasser (100 mill. kroner).

• Økt kompensasjon for endringer i kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene (140 mill. kroner).

Dette medlem mener Sosialistisk Venstrepartis kommunesektorsatsing vil gi muligheter til å styrke tilbudet til innbyggerne der de bor. Det vil sikre gode og moderne offentlige fellesløsninger. Kommunene er avgjørende viktige for å sikre at folk kan bo og drive næringsvirksomhet der de selv ønsker. Dette medlem mener at inntekter og utgifter må utjevnes sterkere mellom rike og fattige kommuner og at dette er nødvendig for å sikre likeverdige tilbud over hele landet. Dette medlem er sterkt uenig med regjeringen i dreiningen mot mindre utjevning, svekkelse av distriktsprofilen og det store presset som nå legges på å få slått kommuner sammen. Dette medlem konstaterer at regjeringen og samarbeidspartiene er mer opptatt av å tegne nye kommunekart enn av å sikre økonomien og kvaliteten i velferd, omsorg og skole. Dette medlem støtter frivillig kommunesammenslåing og kan ikke se at regjeringens planer og prosess rundt kommunereform er noe godt utgangspunkt for mer demokrati og bedre velferd.

Omstilling og privatisering

Dette medlem mener at regjeringen fører en politikk hvor omstilling og effektivitet forveksles med privatisering, og hvor målet er å legge til rette for at omsorg skal bli satt ut på anbud. Dette medlem mener dette er feil bruk av fellesskapets midler. Det vil ikke sikre kvaliteten på velferd og omsorg, og heller ikke sikre at pleietrengende faktisk får den hjelpen som de trenger av kommunene, eller at fellesskolen blir så god at ingen føler behov for å velge seg vekk fra den.

Dette medlem mener offentlige oppgaver løses best når de ansatte har tid og mulighet til å bruke sitt faglige skjønn i arbeidet sitt. Mange ansatte opplever i dag at deres faglige handlingsrom begrenses av byråkratiske krav eller markedsprinsipper som griper inn i deres arbeidshverdag. Tiden den ansatte bruker i møtet med eleven, pasienten eller andre innbyggere, blir spist opp av andre og mindre viktige oppgaver – enten det er i skolen, i barnehagen, i helsevesenet, i politiet eller i Nav.

Dette medlem mener tiden er inne for en tillitsreform, der de ansattes faglige handlingsrom styrkes på bekostning av markedsprinsipper og byråkratisk kontroll. Dette medlem sier nei til privatisering av offentlige tjenester, og vil redusere antall mål og rapporter i det offentlige. Grunnbemanningen i det offentlige må styrkes, slik at de ansatte får bedre tid til sine kjerneoppgaver. God kommuneøkonomi er avgjørende for å nå dette målet.

Dette medlem viser til behovet for omstillingsarbeid for å gi innbyggerne best mulig velferd og de ansatte et godt arbeidsmiljø med mindre sykefravær og utstøting. Utviklingsarbeidet må skje i nært samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. Omsorgs- og opplæringsoppgaver er ikke en vare som kan settes ut på anbud, på linje med kjøp av inventar. Arbeidstakernes lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår må ikke svekkes som følge av konkurranseutsetting av offentlige tjenester eller samarbeid med frivillig sektor.

Dette medlem mener ideelle organisasjoner er et nyttig supplement til det offentlige tilbudet. Mange ideelle aktører har lang erfaring, høy kompetanse og stort engasjement, og kan både bidra med nye løsninger og være en pådriver for utvikling i det offentlige tilbudet. Sosiale entreprenører kan bringe med seg erfaringer og perspektiver som vil supplere og fornye det offentlige tilbudet. Dette er nå også særlig aktualisert i arbeidet med å bosette og integrere flyktninger.

Dette medlem viser til at kommersialisering og privatisering kan medføre hemmelighold og at viktige kvalitetsindikatorer ikke er offentlig tilgjengelig med begrunnelse i bedriftshemmeligheter. Dette medlem vil også minne om at private institusjoner i dag ikke har krav om å følge forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven på samme måten som offentlige institusjoner. Dette medlem viser også til at private institusjoner kan unnlate å delta i kommunale eller statlige satsinger og felles brukerundersøkelser. Dette medlem mener åpenhet rundt mangfoldet av metoder, innovasjon og nyskapning vil kunne bidra til videreutvikling av tjenestetilbudet, mens manglende åpenhet og ansvar på like vilkår med det offentlige, kan påvirke rettssikkerheten for innbyggere som bruker tjenestene hos private.

Dette medlem viser til forslag om dette under behandlingen av Innst. 53 S (2015–2016) om å be regjeringen fremme nødvendige lovforslag som, uavhengig av kommunal eller ikke-kommunal drift, sikrer full åpenhet rundt sentrale kvalitetsindikatorer, herunder bemanningssituasjonen, ved tjenester kommunene har ansvaret for, samt at sentrale deler av lovverk som gjelder det offentlige, også gjøres gjeldende for private institusjoner.

Arbeidsgiverpolitikk

Dette medlem vil påpeke at en god kommuneøkonomi er en viktig forutsetning for å tiltrekke seg og beholde gode arbeidstakere. Behovet for arbeidskraft for å løse velferdsoppgaver i åra framover vil øke sterkt, og konkurransen om arbeidskraften øker. Kravene til arbeidsgivere vil øke både når det gjelder å legge til rette for et godt og interessant arbeidsliv, og det å kunne følge opp ansatte med videre- og etterutdanning. Det er nødvendig å ha tilstrekkelig bemanning slik at det ikke oppstår helse- og belastningsskader.

Dette medlem mener det må lages bemanningsnormer i omsorg og skole som sikrer nok kvalifiserte ansatte til å gjøre de viktige jobbene, og viser til egne forslag om økt lærertetthet i skolen.

Dette medlem vil framheve at en styrking av kommunesektorens inntekter vil øke sysselsettingen samtidig som det vil øke arbeidstilbudet. Dette er viktig nå når arbeidsledigheten stiger og det er behov for å få flere inn i arbeidslivet. Mange jobber i offentlig sektor anses blant annet å være attraktive for kvinner, og gjør at de melder seg på arbeidsmarkedet. Økt sysselsetting gir økt verdiskaping.

Dette medlem vil også understreke kommunesektorens betydelige ansvar for å rekruttere og beholde seniorer og mennesker med funksjonsnedsettelser. Videre er det nødvendig at kommunesektoren tar et større ansvar når det gjelder å være lærebedrift i yrkesopplæringene og treningsarena for arbeidsledige med behov for arbeidstrening.

Skole

Heldagsskolen er framtidas viktigste reform for læring, sosial utjevning og folkehelse. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2016 med forslag om å øke lærertettheten i 1.–4. trinn i grunnskolen til 15 elever pr. lærer som en start på en slik reform i hele skoleløpet. Ressursnormen vil sikre lærerne bedre tid til undervisning og tilpasset opplæring. Videre vises det til forslag om å innføre frukt og grønt for alle elever, innføre en halvtime fysisk aktivitet hver dag og et brødmåltid for de minste.

Dette medlem viser til erfaringen fra regjeringen Stoltenberg II hvor økte midler til skolehelsetjenesten og helsestasjonene ikke ble øremerket, med den effekt at mye av midlene ble brukt til andre tjenester. Dette medlem mener derfor de økte midlene til skolehelsetjenesten og helsestasjonene, og til styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser, må øremerkes.

På fylkeskommunenes budsjett foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett en styrking på 100 mill. kroner til å oppfylle elevenes behov for å få lærlingplass.

Barnehage

Barnehagen er den beste arenaen for lek og læring for de minste barna.

Dette medlem vil gjeninnføre makspris i barnehage så barnehagen blir billigere for alle, innføre to barnehageopptak og bygge flere barnehageplasser, og dette medlem viser til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2016 om dette. Dette medlem viser også til at Sosialistisk Venstreparti foreslår å gi alle barn mellom 1 og 6 år i asylmottak rett til barnehageplass.

Dette medlem ønsker at en større andel av barnehagene skal drives av kommunene og at behovet for barnehager i hovedsak skal dekkes i samarbeid mellom kommunene og nonprofit drevne barnehager.

Dette medlem viser til at det er både kommersielle og ikke-kommersielle private aktører som driver barnehager i tillegg til offentlig drift. Mange har mangslungne organiseringsformer og intrikate konsernstrukturer som gjør at barnehagesektoren framstår som uoversiktlig. Dette medlem viser til at det er dokumentert at flere kommersielle barnehager tar ut store summer av driften, ikke som utbytte, men gjennom ulike selskapsstrukturer som på ulike måter er involvert eiendom og med krysseierskap og at noen av de største er lokalisert i skatteparadis, slik at de heller ikke bidrar til fellesskapet de får sine inntekter fra.

Dette medlem mener det er grunn til å endre finansieringsmodellen, slik at kommunene må stille krav om likeverdige lønns- og arbeidsvilkår i private som i kommunale barnehager og at det må bli åpenhet og innsyn i profitt fra velferd og viser til egne representantforslag om dette.

Dette medlem vil styrke kommunenes muligheter til å sikre kvaliteten og gode, likeverdige lønns- og arbeidsforhold i alle barnehager. Sosialistisk Venstrepartis mål er å innføre en lov tilsvarende den som i dag gjelder for privatskoler, som hindrer eiere å ta utbytte eller verdier ut på andre måter.

Klima

Dette medlem vil vise til forpliktelser i klimaforliket om å redusere klimautslippene og at regjeringen sektor etter sektor unnlater å følge dette opp. I Stortingets klimaforlik fra 2012 slås det fast at kommunene kan spille en viktig rolle for å redusere klimagassutslippene. Videre er det et enormt behov for klimatilpasninger i kommunene. Til tross for dette inneholder ikke regjeringen opplegg en egen satsing på dette.

Dette medlem viser til at det ikke er vanskelige barrierer som hindrer arbeidet med klimatiltak i kommunene, men heller mangelen på insentiver og klare styringssignal fra sentralt hold. Dette blir bekreftet i en rapport fra Vestlandsforskning, laget for KS, Barrierer for tverrsektorielle lokale klimatiltak. Her finnes også råd til kommunene og staten, om hvordan en kan forbedre klimaarbeidet.

Rapporten belyser både drivere (gulrøtter) og barrierer for lokale klimatiltak. En hovedkonklusjon er altså at det ikke først og fremst er barrierene som hindrer tiltak, men fraværet av positive drivere. Eksempler på slike drivere er en samordnet statlig politikk, klare og konsistente styringssignal og målretta statlige støtteordninger.

Dette medlem viser videre til at KS anslår potensialet for årlig utslippskutt til minst 1,3 millioner tonn (330 mill. kroner) til 2020. (http://klimaostfold.no/images/klima-ostfold/tiltaksomrader/00_-_RAPPORT_kvantifisering_lokale_klimatiltak_-_v_2_4_-_endelig.pdf)

Det er et betydelig potensial som er viktig å få realisert. Skal Norge nå klimamålene og klimaforliket må virkemidler for å utløse de store og viktige utslippskuttene i kommunesektoren tas i bruk. Det kan være både pålegg og utslippskrav, men også økonomiske belønningsordninger.

Dette medlem mener det er fire tiltak som må på plass raskt og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette en nasjonal låneordning for kommunale og fylkeskommunale bygg tilsvarende den Oslo kommune har, for å fase ut fossil oljefyring.»

«Stortinget ber regjeringen opprette en finansieringsordning for lokale klimatiltak som skal støtte kommuner og fylkeskommuner i å gjennomføre prosesser for klimavennlig omstilling.»

«Stortinget ber regjeringen legge inn nødvendig statlig medfinansiering i kommunerammene slik at kommunesektoren kan nå sitt mål om klimagassreduksjoner og foreta nødvendige klimatilpasninger.»

«Stortinget ber regjeringen sette krav om kompetanse på klima og miljø i kommunal forvaltning.»

Vann

Dette medlem vil peke på at rent og trygt drikkevann, og sikring av drikkevannskilder, er avgjørende for folkehelsen i Norge, og at vann- og avløpsanleggene i Norge, som kommunene i all hovedsak har ansvaret for, står overfor et stort investeringsbehov. Dette medlem viser til at vannbransjen etterlyser et større engasjement fra helsemyndighetene som drikkevannsmyndighet. Dette medlem viser til at våre vannressurser er av avgjørende betydning for alle innbyggere, for verdiskaping og naturmangfold. Dette medlem understreker viktigheten av at Norge innfrir EUs vanndirektiv og felleseuropeiske vannmiljømål. Dette medlem mener det er nødvendig at statlige myndigheter øker sin innsats innen vann og helse i tråd med de nye, nasjonale målene og ber regjeringen redegjøre for hvordan dette skal følges opp i kommunesektoren i kommuneproposisjonen for 2017.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2016 hvor det derfor foreslås at det opprettes en finansieringsordning for lokale klimatiltak som skal støtte kommuner og fylkeskommuner i å gjennomføre prosesser for klimavennlig omstilling på til sammen 170 mill. kroner.

I tillegg viser dette medlem til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår økning i fylkeskommunenes ramme med 200 mill. kroner til mer kollektivtrafikk.

Fattigdom

Dette medlem viser til Innst. 15 S (2015–2016) fra arbeids- og sosialkomiteen hvor Sosialistisk Venstreparti foreslår å fjerne kommunenes mulighet til å avkorte sosialhjelpen på en slik måte at de fattigste familiene i realiteten ikke får verdien av barnetrygd i det hele tatt. Regjeringens egne beregninger viser at man på denne måten tar 350 mill. kroner fra de fattigste barnefamiliene. Dette medlem viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2016 med en lang rekke forslag med bl.a. økt barnetrygd, ingen kutt i barnetillegg og overgangsstønad, og mer penger til aktiv oppfølging og kvalifisering av arbeidsløse og sosialt ekskluderte.

Dette medlem viser til forskning utført av Frisch-senteret som viser at kvalifiseringsprogrammet ser ut til å hjelpe vanskeligstilte inn i, eller tilbake til arbeidslivet. Analysen viser også at samlet inntekt øker betydelig. Da blir færre fattige. Derfor skulle en tro at alle som kunne ha nytte av kvalifiseringsprogram skulle få tilgang på det. Men det er ikke spor av tiltak i regjeringens opplegg for å realisere det. Isteden skal det innføres tvangsarbeid for sosialhjelp.

Dette medlem vil styrke kommunenes muligheter til å tilby relevant, individtilpasset aktivitet og tiltak som for eksempel kvalifiseringsprogram, og foreslår 50 mill. kroner til dette i tillegg til sysselsettingspakke på 800 mill. kroner til kommunesektoren for å sikre flere arbeid.

Helse

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil ruste opp eldreomsorgen. Folk skal ha trygge tjenester, både hjemme og i sykehjem. Da må grunnbemanningen i eldreomsorgen økes og stoppeklokkene avskaffes. Det må legges til rette for en tillitsreform der ansatte og eldre selv får utforme best mulig tjenester, sammen. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2016 foreslås et kvalitets- og tillitsløft i eldreomsorgen på 375 mill. kroner.

Dette medlem ønsker å innføre et prøveprosjekt for eldre med de største hjelpebehovene, med et «klippekort» på en halvtime ekstra hjemmepleie i uka. Halvtimen kan spares opp til maksimalt tre timer. Dette medlem viser til at etter at de innførte dette i København, har de fått fantastisk respons fra de eldre.

Dette medlem viser til foreslåtte økninger og øremerking av satsing på skolehelsetjeneste, rus og psykiatri i kommunene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2016. Satsingene på sunn mat og mer fysisk aktivitet i skolene er også et viktig folkehelsetiltak.

Barnevern

Dette medlem understreker at alle barn har rett til en trygg og meningsfull oppvekst. En god barndom varer i generasjoner. Barnevernet tar vare på de mest sårbare og utsatte barna våre. Alle barn som lever i en vanskelig situasjon skal få den hjelpen og støtten de har rett til. Det trengs flere stillinger i barnevernet så barn og familier kan få raskere og riktigere hjelp.

I sitt alternative budsjett for 2016 følger Sosialistisk Venstreparti opp barnevernsløftet Sosialistisk Venstreparti startet i regjering med 200 mill. øremerkede kroner til det kommunale barnevernet og 10 mill. kroner til å få raskere saksbehandling i fylkesnemndene, begge satsingene over familie- og kulturkomiteens budsjett. Dette medlem viser behovet for å pålegge hjelpetiltak for å hjelpe barn og foreldre i en vanskelig situasjon. Dette forutsetter at regjeringen legger inn finansiering av oppgaven. Dette medlem vil også påpeke viktigheten av at økonomisk vanskeligstilte familier blir fulgt opp av Nav raskt. Å leve i fattigdom skaper sykdom og psykiske problemer hos foreldre og barn som øker risikoen for å trenge hjelp fra barnevernet. Det er også stor grunn til å anta at familier vil ha lettere for å akseptere hjelp fra Nav enn fra barnevernet og at en kan oppnå langt mer på et tidligere tidspunkt.

De som jobber i barnevernet og ved institusjoner skal føle seg trygge på jobb. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti derfor også gir penger til tiltak for å styrke sikkerheten i barnevernet, med 5 mill. kroner over familie- og kulturkomiteens budsjett.

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås økt tilskudd til organisasjoner i barne- og ungdomsvernet med 4 mill. kroner, herunder økt støtte til Forandringsfabrikken.

Kultur

Dette medlem viser til at bibliotekene er blodårene i det kulturelle systemet fordi de gjør kunnskap, kultur, litteratur og verdier tilgjengelig for alle grupper i samfunnet uavhengig av sosiale, økonomiske og geografiske skillelinjer.

Dette medlem viser til at alle landets kommuner gjennom folkebibliotekloven er pålagt å ha et folkebibliotektilbud for sine innbyggere. For å sikre dette, og sikre at bibliotekene er i stand til å levere digitale produkter til sine brukere i tiden som kommer, har Sosialistisk Venstreparti foreslått et femårig nasjonalt bibliotekløft som i er til behandling i familie- og kulturkomiteen, jf. Dokument 8:79 S (2013–2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Vegar Solhjell, Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valen om nasjonalt bibliotekløft. Dette medlem viser derfor til at Sosialistisk Venstreparti har som et første steg i dette bibliotekløftet satt av 200 mill. kroner til folkebibliotekene i sitt alternative budsjett.

4.2.7 Generelle merknader om avbyråkratiserings- og effektiviseringsreforma

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningene på ulike poster ble foreslått redusert som følge av dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egen merknad om effektiviseringskutt under omtalen av rammeområde 1.

Tabell 3a. Samanlikning av regjeringas forslag på rammeområde 18, med budsjettforliket og dei alternative budsjetta frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti. Berre postar med avvik er med. Avvikstall i parentes. I heile tusen kroner.

4.3 Merknader frå komiteen til dei enkelte kapitla under rammeområde 18

Komiteen har ingen merknader til dei kapitla eller postanee som ikkje er omtala nedanfor, og viser til Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), jf. Innst. 2 S (2015–2016) og dei generelle merknadane frå dei respektive partia.

Kapittel under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

4.3.1 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Forslag 2016: kr 124 199 250 000 Saldert budsjett 2015: kr 121 041 280 000

Komiteen viser til at våre folkevalgte i kommunene er nærmest innbyggerne og videre at kommunene har ansvaret for grunnleggende velferdstjenester som skole, barnevern og helse- og omsorgstjenester. Kommunene forvalter en betydelig del av ressursene i norsk økonomi, og én av fem sysselsatte er ansatt i kommunal sektor.

Komiteen er derfor opptatt av at kommunene sikres gode rammevilkår og at det lokale selvstyret respekteres ved at betydelige deler av overføringene er frie inntekter. Komiteen viser samtidig til kommunenes ansvar for å bidra til å fornye, forenkle og forbedre det kommunale tjenestetilbudet som følge av nye utfordringer knyttet til endringer i befolkningssammensetning, innbyggertall og økte forventninger til tjenestetilbudet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener kommunesektoren er underfinansiert i forhold til de oppgaver den er pålagt og de stadig nye oppgaver statlige myndigheter pålegger kommunene å løse.

Komiteens medlemer frå Høgre og Framstegspartiet viser til at det i kommuneproposisjonen for 2016 vart varsla ein gjennomgang av inntektsystemet for kommunane. Desse medlemene synes det er positivt at dette vert sendt på høyring slik at det er mogleg å komme med innspel før oppdatert inntektsystem blir handsama under kommuneproposisjonen for 2017.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016 der kommunesektorens inntekter styrkes med 4 mrd. kroner, inkludert bevilgningsøkninger for å sette kommunene bedre i stand til å bosette og integrere flyktninger.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor kommunenes inntekter foreslås økt med 2,5 mrd. kroner. I tillegg kommer foreslåtte bevilgninger til kommunenes kostnader på bosettings- og integreringsområdet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2016 med økninger i kommunenes inntekter med 4,9 mrd. kroner og økninger på andre budsjettkapitler som til sammen betyr en styrking på over 6 mrd. kroner utover regjeringens opplegg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at regjeringen ønsker å overprøve Stortingets tidligere vedtak om videreføring av kommunal skatteinnkreving. Dette er beklagelig og er i tillegg i strid med regjeringens egne utsagn om at en ønsker oppgaveoverføring fra stat til kommune.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til de respektive partiers alternative budsjett hvor kutt i kommunenes rammer på 630 mill. kroner blir foreslått reversert ut fra en forutsetning om at skatteinnkrevingen fortsatt skal tillegges kommunene.

4.3.1.1 Post 60 Innbyggertilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket hvor det er enighet om å reversere skatteoppkreverreformen. Flertallet viser til at det betyr at de ansatte det gjelder ikke overføres fra kommunal til statlig sektor, og at en effektiviseringsgevinst på 207,5 mill. kroner faller bort. Flertallet viser til at kommunenes innbyggertilskudd isolert sett må økes med 630 mill. kroner som følge av dette.

Flertallet viser til at budsjettforliket innebærer at ordningen med gratis kjernetid i barnehager til å også skal gjelde 3-åringer og at det i forliket er budsjettert med 24 mill. kroner til dette formålet. Flertallet viser til at 10 000 kroner av dette budsjetteres på Svalbard-budsjettet. Flertallet viser til at barnehageendringen dermed isolert sett medfører en økning av posten på 23,99 mill. kroner.

Flertallet viser til at forliket innebærer andre endringer på budsjettposten knyttet til blant annet redusert kommuneramme til dekning av bortfall av kemnerreform, og justering knyttet til kompensasjon når det gjelder skatteendringer i forliket. Flertallet foreslår i sum at kap. 571 post 60 økes med 624 564 000 kroner.

Gratis kjernetid i barnehagen også til 3-åringer

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at fra 1. august 2015 ble det innført gratis kjernetid i barnehagen for alle 4- og 5-åringer i familier med en inntekt under en grense fastsatt av Stortinget. Budsjettavtalen mellom disse fire partiene legger opp til en utvidelse av ordningen med gratis kjernetid i barnehage til også å gjelde 3-åringer og foreslår å øke posten med 24 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Flertallet mener dette er et godt tiltak for lavinntektsfamilier. Barnehagene kan også bidra til at minoritetsspråklige barn lærer norsk før skolestart og får norske venner, noe som igjen fører til bedre integrering. Det er derfor positivt med tilbud om gratis kjernetid i barnehager slik at flere barn kan være i barnehage.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016 der kommunenes inntekter økes betydelig utover regjeringens forslag. Dette gir rom for å satse på videre utbygging av tjenestetilbudet i norske kommuner.

• 1. Lavterskeltilbud psykisk helse

Disse medlemmer vil ha et løft for psykisk helse som handler om forebygging og tidlig innsats, og vil derfor styrke det psykiske helsetilbudet i kommunene, med særlig vekt på barn og unge. Disse medlemmer vil at alle kommuner skal ha et godt kommunisert, lavterskel hjelpetilbud for familier.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det settes av 100 mill. kroner til disse tiltakene i budsjettet for 2016.

• 2. Skolehelsetjenesten

Disse medlemmer viser til at Folkehelseinstituttet anslår at rundt en femtedel av barn og unge i Norge har psykiske plager som påvirker dem i hverdagen. Samtidig vet vi at psykiske lidelser kan forebygges gjennom tidlig innsats. Skolehelsetjenestene er, sammen med helsestasjonene, gode lavterskeltilbud. Disse medlemmer mener skolehelsetjenesten har en unik mulighet til å treffe barn og unge, og bidra til at de får rask hjelp når det er nødvendig.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med en opprustning av skolehelsetjenesten, og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der 200 mill. kroner øremerkes til dette formålet.

• 3. Én times fysisk aktivitet i skolen

Disse medlemmer mener fysisk aktivitet er viktig for en god oppvekst og god helse. Tilbud i skolen når fram til alle barn, og er derfor en viktig arena for å gi alle mulighet til fysisk aktivitet. Disse medlemmer mener dette gir bedre læring og bedre helse. Det er dessuten en klar sammenheng mellom fysisk aktivitet som ung og helse som voksen.

• 4. Lese-skrive-regne-garanti

Disse medlemmer mener tidlig innsats er avgjørende for å få ned det høye frafallet i norsk skole. Elever som ikke lærer å lese, skrive eller regne godt nok i de første skoleårene, er de samme som faller fra senere.

Disse medlemmer vil derfor ha en lese-, skrive- og regnegaranti der alle elever sikres den hjelpen de trenger for at de skal mestre disse ferdighetene før de går ut av 2. klasse. Å gjennomføre en slik garanti krever at skolene har tilstrekkelige ressurser og nok lærere til raskt å sette inn oppfølging tilpasset den enkelte elev. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016 som følger opp løftet om en milliard kroner til dette arbeidet i denne stortingsperioden.

• 5. Gjeninnføre frukt og grønt i ungdomsskolen

Disse medlemmer mener det å bidra til at barn spiser mer frukt og grønt er noe av det mest målrettede vi kan gjøre for norsk folkehelse. Elever som får frukt og grønt på skolen spiser mindre godteri, og etablerer sunnere vaner som de tar med seg videre i livet.

Disse medlemmer peker på at forskning viser at også en liten økning i inntak av frukt og grønt i skolen raskt blir samfunnsøkonomisk lønnsomt, som følge av bedret folkehelse. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016 der det foreslås å sette av 100 mill. kroner til gjeninnføring av frukt og grønt i ungdomsskolen fra oppstart av skoleåret 2016/17.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å legge et langsiktig løp for å sikre fysisk aktivitet hver dag for alle elever både i grunnskolen og i videregående opplæring. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016 der det foreslås å sette av 100 mill. kroner med søkbare midler for å stimulere til økt samarbeid og samspill mellom frivillig sektor og skolene.

• 6. Barnehager og gratis kjernetid

Disse medlemmer mener et høyt antall fødsler i august er en årlig påminnelse om at det trengs utvidede rettigheter for småbarnsforeldre. For å gi et bedre tilbud med forutsigbare utvidede rettigheter – på veien mot to opptak i året – viser disse medlemmer til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås å øke antall plasser med omlag 2 000 utover regjeringens forslag. Med dette forslaget kan retten til plass utvides til barn født før 31. desember, mot 1. september i dag.

Disse medlemmer mener at for å nå flere barn tidlig må også 3-åringer få gratis kjernetid innenfor ordningen til husholdninger med samlet inntekt under 417 000 kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor rammetilskuddet til kommunene foreslås økt med 2,430 mrd. kroner utover regjeringens forslag. Innenfor denne rammen gis kommunene mulighet til å styrke sitt tjenestetilbud innen helse, omsorg, skole og kultur, samtidig som det gis rom for særlige satsinger som Senterpartiet prioriterer og som også er omtalt under sektordepartementenes budsjett.

Dette medlem mener ordningen med kvalifiseringsprogram for sosialhjelpmottakere bør anvendes mer. Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett for 2016 å styrke kommunerammen med 200 mill. kroner for å bidra til at kommunene kan styrke sitt arbeid med å gi sosialhjelpsmottakere sysselsetting og kvalifisering som alternativ til å bli passive stønadsmottakere. Kvalifiseringsprogrammet er godt egnet for ungdom og for bosatte flyktninger som trenger støtte for å finne en plass i arbeidslivet. Det vises for øvrig til omtale under arbeids- og sosialkomiteens budsjettinnstilling, jf. Innst. 15 S (2015–2016).

Dette medlem viser til at Senterpartiet går inn for å innføre en ordning med frukt og grønt til elever i grunnskolen, og viser til nærmere omtale av dette i partiets merknader under kirke-, utdannings- og forskningskomiteens budsjettinnstilling, jf. Innst. 12 S (2015–2016). I Senterpartiets alternative budsjett er det satt av 150 mill. kroner til frukt og grønt i grunnskolen fra skoleårets start 2016.

Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår å styrke den øremerkede opptrappingsplanen for psykisk helse i kommunene og har lagt inn en eldreomsorgspakke for styrking av kommunal eldreomsorg. Det vises til nærmere omtale i Senterpartiets merknader under helse- og omsorgskomiteens budsjett, jf. Innst. 11 S (2015–2016).

Barn

Komiteens medlem fra Venstre mener at det å sikre en trygg og god oppvekst for alle barn er en av de viktigste oppgavene vi som fellesskap må løse. Dette medlem mener vi må sørge for at barnehage, skole, helsetjenester og fritidstilbud legger til rette for en trygg og god oppvekst for alle barn.

Dette medlem mener tidlig innsats krever en helhetlig satsing på permanente tiltak i barns første leveår. Dette medlem vil peke på Venstres alternative budsjett hvor det satses betydelig mer på dette gjennom et sett av tiltak innenfor barnehage, SFO, familievern, barnevern og helsetiltak rettet mot barn og unge, skoleløpet og bekjempelse av barnefattigdom. Dette medlem mener at man må legge til rette for at alle barn får mulighet til å gå i barnehage. Derfor mener dette medlem at gratis kjernetid må utvides for å sikre at alle barn skal kunne ha muligheten til å gå i barnehage. Dette medlem mener at barnehagen må inkluderes i det helhetlige utdanningsløpet, samtidig som man hever kvaliteten og samordner tjenester rettet mot barn. Dette medlem mener tidlig innsats krever en helhetlig satsing på barn med hovedvekt på de første leveår. Dette medlem mener det er viktig at vi setter innsatsen inn der hvor den virker best og målretter pengebruken tilsvarende. Dette medlem mener at universelle ordninger hvor alt smøres likt ut til alle, ikke er veien å gå i det lange løp.

Dette medlem er bekymret over at barnevernet ikke i tilstrekkelig grad klarer å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Derfor mener dette medlem at det systematiske arbeidet for å heve kvaliteten i barnevernet må fortsettes og styrkes. Dette medlem ønsker mindre statlig byråkrati og et langt sterkere kommunalt barnevern med nok ressurser og kompetanse.

På denne bakgrunn viser dette medlem til Venstres alternative budsjett hvor samlet rammeoverføring til kommunesektoren foreslås økt med 2,135 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader om Sosialistisk Venstrepartis opplegg for kommunesektoren under generelle merknader.

4.3.1.2 Post 63 Småkommunetilskudd

Medlemene i komiteen frå Høgre og Framstegspartiet viser til at regjeringa føreslår å vidareføre småkommunetilskuddet nominelt frå 2015 til 2016. Desse medlemene viser til at det vert påstått at småkommunetilskuddet er viktig for å kunne gje eit likeverdig tenestetilbod i alle kommunar. Det er andre element i dagens inntektssystem som ivaretar slike hensyn. Småkommunetilskuddet sin funksjon er reell for å sette kommunar under 3 200 innbyggjarar i stand til å kunne yte endå betre tenester enn dei over 3 200 fordi tilskottet inneber ei omfordeling frå folkerike til folkefattige kommunar. Desse medlemene imøteser ei vurdering på framtidig inntektssystem for kommunane med mål om å sikre eit tilskott til distriktskommunar som også etter kommunereformen blir definert som ufrivillig små.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen ikke har prisjustert småkommunetilskuddet. Disse medlemmer vil prisjustere tilskuddet og viser til sitt partis alternative statsbudsjett for 2016 der posten er foreslått økt med 26 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at småkommunetilskuddet som gis til kommuner med færre enn 3 200 innbyggere, er viktig for å gi et likeverdig tjenestetilbud i alle kommuner. Små kommuner er preget av spredt bosetting og store avstander, med de kostnader det medfører for tjenesteproduksjonen.

I regjeringens budsjettforslag er småkommunetilskuddet ikke pris- og kostnadsjustert, og i et brev til alle landets kommuner av 28. oktober 2015 sier kommunal- og moderniseringsministeren at tilskuddet til små kommuner kan bli kraftig redusert i regjeringens forslag til nye kostnadsnøkler for kommunene, som er varslet lagt fram i kommuneproposisjonen for 2017.

Dette medlem mener en reduksjon av småkommunetilskuddet ikke er forsvarlig ut fra hensynet til at alle innbyggere skal ha rett til et likeverdig kommunalt tjenestetilbud. Det vises til Senterpartiets alternative budsjettforslag hvor det er lagt inn pris- og kostnadsjustering av tilskuddet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at småkommunetilskuddet som gis til de minste kommunene ikke er prisjustert i regjeringens forslag, og at det i stedet er lagt opp til en nominell videreføring. Dette medlem mener forslaget i praksis innebærer et kutt i småkommunetilskuddet, og viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 24 mill. kroner til prisjustering av tilskuddet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det nå er blitt klart at det er regjeringspartienes plan å fjerne småkommunetilskuddet for å tvinge kommuner til å slå seg sammen. Disse medlemmer er sterkt uenig i fjerning av småkommunetilskuddet. Skal inntektssystemet fungere i et så mangfoldig land som Norge, må det inneholde egne tilskudd for å fange opp særlige behov, slik som vekstkommunetilskudd og småkommunetilskudd.

Denne avsløringen som kom i Kommunal Rapport viser at kommunereformen hele tiden har seilt under falskt flagg som en såkalt demokratireform og under dekke av behovet for større faglighet i tjenestene. Økonomisk tvang tas fram når det viser seg at de har lansert en reform folk ikke vil ha og som kommunene vender tommelen ned for.

Disse medlemmer viser til at kommunereformen regjeringen har kjørt i gang ikke løser behovet for flere fagfolk, heller ikke behovet for bedre planlegging der det er knapt med areal og kollektivtrafikk, boligetablering og næringsutvikling må løses slik at en når målet om reduserte klimautslipp.

Det er ikke felles arealplanlegging mellom geografisk store kommuner i Distrikts-Norge som er problematisk. Det er samarbeid mellom store kommuner rundt byene om areal og transport som må løses. Dette er et reelt og viktig problem som må løses. Det tør ikke regjeringa.

Disse medlemmer viser til at fylkeskommunen er geografisk stor nok til å ta dette ansvaret som må aksles for å få fram plass til kollektivtrafikken og planlegge slik at knappe arealer brukes til felles beste. Det er derfor helt feil når flertallet planlegger for en reform som både tapper fylkeskommunen for oppgaver som hører hjemme på regional nivå og bryter opp gode og sterke fagmiljø når det gjelder VTA, hjelpemidler og habilitering. I tillegg foreslår de for andre gang å fjerne skatteoppkrevingen fra kommunene med statliggjøring, en oppgave som fungerer godt på kommunalt nivå.

Disse medlemmer viser til at også de usosiale skattelettene regjeringen og samarbeidspartiene gjennomfører, havner i sentrale pressområder der hjulene går mer av seg selv, samtidig som småsamfunn i utkanten og distriktspolitikken kuttes. Dette er feil prioritering og fører Norge i feil retning.

4.3.1.3 Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64

Komiteen viser til at den ekstraordinære situasjonen med asylankomstene til Norge har medført ekstra utgifter for enkeltkommuner. Spesielt er dette gjeldende for Sør-Varanger kommune som er grensekommune til Russland med Storskog grensestasjon. Komiteen ber regjeringen bidra til at kommunenes eventuelle merkostnader i denne situasjonen tas hensyn til ved tildeling av skjønnsmidlene enten for 2015 eller 2016 og at det er dialog mellom regjeringen og kommunene om dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det er foreslått 5 mill. kroner i omstillingsmidler over posten til Tinn kommune i budsjettforliket mellom partiene inngått 23. november 2015. Flertallet foreslår å øke den totale bevilgningen på posten fra 1 849 000 000 kroner til 1 854 000 000 kroner.

Fleirtalet legg vekt på at hensynet til nynorsk språk skal ivaretas i arbeidet med kommunereformen. Fleirtalet legg til grunn at 1,2 mill. kroner av løyvinga til prosjektskjønn over kap. 571 post 64 vert løyvd til Landssamanslutninga av nynorskkommunar for å bidra til dette arbeidet òg i 2016.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at omleggingen med differensiert arbeidsgiveravgift er provenynøytral for kommunene og i tråd med den praksis som ble fulgt i 2007 og i 2004. I stedet for å trekke for fordelen av differensiert arbeidsgiveravgift gjennom skjønnsmidlene, er fordelen av redusert arbeidsgiveravgift for 2015 trukket fra rammetilskuddet til de berørte kommunene. Dette skyldes at summen av trekk på fylkesnivå ville ført til en betydelig reduksjon i skjønnsrammen for enkelte fylker. Disse medlemmer viser til at regjeringen derfor har valgt å foreta trekket på de kommunene som nå får avgiftslettelse gjennom et trekk i rammetilskuddet som vises i tabell C i Grønt hefte for 2015.

Disse medlemmer viser til at midler til kompensasjon for tidligere endringer av differensiert arbeidsgiveravgift uavkortet er lagt inn i basistilskuddet for fylkesmennenes skjønnsmidler. Regjeringen har imidlertid ikke lagt føringer for fordelingen av midlene i 2015, men bedt fylkesmennene foreta en konkret vurdering av de ulike kommunenes situasjon ved fordeling av skjønnsmidler. Disse medlemmer ber regjeringen påse at fylkesmennene ikke foretar endringer som medfører stor reduksjon i skjønnstilskuddet for enkeltkommuner fra et år til et annet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til budsjettinnstillingen til helse- og omsorgskomiteen der Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 30 mill. kroner til omstillingspakke for Rjukan.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor avsetningene til skjønnstilskudd er foreslått økt med 440 mill. kroner. Denne avsetningen skal dekke følgende satsinger: Full kompensasjon for endring i differensiert arbeidsgiveravgift til 31 kommuner, ekstra skjønnsmidler etter naturkatastrofer, omstillingsmidler til Rjukan og støtte til kommuner med ekstra store oppgaver knyttet til flyktningsituasjonen.

Dette medlem viser til at regjeringen legger opp til at trekket som 31 kommuner fikk i 2015 grunnet reduserte arbeidsgiverkostnader, skal trappes ned over en periode på fem år fra og med 2016. Senterpartiet konstaterer at dette er et urettmessig trekk og mener tilbakeføringen av trekket ikke bør skje over flere år, men gjennomføres i budsjettet for 2016.

Det vises til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er avsatt 210 mill. kroner.

Dette medlem øker skjønnsmidlene med 100 mill. kroner for raskere og mer effektivt å kunne bistå kommuner som utsettes for naturkatastrofer som ras, flom mv.

Dette medlem mener nedleggingen av Rjukan sjukehus var uheldig og vil svekke den lokale helseberedskapen. Nedleggingen vil også gi Rjukan store omstillingsutfordringer. I Senterpartiets alternative budsjett er det avsatt 30 mill. kroner i omstillingskostnader for 2016. Dette bør følges opp også for 2017.

Dette medlem viser til at enkelte kommuner har fått store og ekstraordinære oppgaver knyttet til hasteetablering av akuttmottak for flyktninger. Sør-Varanger og Råde er eksempler på dette. Det er ønskelig å gi kostnadsdekning for belastninger som ikke kan forventes dekket innenfor ordinære kommunebudsjett. Det vises til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er satt av 100 mill. kroner i ekstra skjønnsmidler til kommuner med ekstra store oppgaver i flyktningsituasjonen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag om 10 mill. kroner i omstillingstilskudd øremerket til Tinn kommune under posten regionale utviklingsmidler, 50 mill. kroner til Sør-Varanger og økte bevilgninger til kommunene på 400 mill. kroner til håndtering av flyktningkrisen.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås en dobling av støtten til bredbåndsutbygging i distriktene. I klimaendringenes tid mener dette medlem at det trengs sterkere satsing på flom- og skredsikring av veier og jernbane enn det regjeringen legger opp til, og at Sosialistisk Venstreparti derfor foreslår 300 mill. kroner mer til dette i sitt alternative statsbudsjett.

4.3.1.4 Post 66 Veksttilskudd

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringa føreslår å senke terskelen for å bli definert som vekstkommune ytterlegare frå 1,6 pst. til 1,5pst. Det betyr ein bevilgningsauke frå 2015 på 47,2 mill. kroner til 440,6 mill. kroner. Fleirtalet registrerer at det blir hevda at det er eit einsidig fokus på vekstkommunane sine utfordringar frå regjeringa si side og at fraflyttingskommunar ikkje har same fokus. Fleirtalet viser til at vekstkommunetilskotet må sjåast i samband med teljedato for utgiftsutgjevninga som er 1. juli året før. Det betyr at fråflyttingskommunane får behalde inntekter frå innbyggjarar som har flytta, i snitt eit år etter flytting, medan tilflyttingskommunar får tilsvarande forseinking i inntekter sjølv om tilflyttingskommunen sine utgifter kjem med ein gong. I dette lys er vekstkommunetilskottet eit viktig tilskot, og fleirtalet ser gjerne ein vidare opptrapping av tilskottet.

Fleirtalet viser til at sidan vekstkommunetilskottet er basert på prosentvis vekst, vil det oppstå ein utilsikta effekt dersom ein vekstkommune i kommunereformen slår seg saman med ein nabokommune utan vekst. Den delen av den nye kommunen med vekst vil ha same utfordring som før, men slik tilskottet i dag er innretta vil slike døme koma dårlegare ut økonomisk etter kommunereformen. Fleirtalet meiner det ikkje er hensikten og ber regjeringa sjå på modellar for å hindre det slik at dette ikkje vert eit argument mot elles fornuftige og ønska kommunesamanslåingar.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at bevilgningene til veksttilskudd er foreslått økt fra vel 61 mill. kroner til et forslag om bevilgning på over 440 mill. kroner for 2016. Både vekst- og fraflyttingskommuner får omstillingskostnader som følge av økt eller redusert behov for kommunale tjenester. Dette medlem er uenig i det ensidige fokuset regjeringen gir vekstkommunenes utfordringer, og viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2016 hvor vekstkommunetilskuddet er holdt på et pris- og kostnadsjustert 2014-nivå.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er enig i at veksttilskuddet må økes, men mener dette må finansieres som et påslag til de kommunene det gjelder, uten uttrekk av ramma for alle kommunene.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en omlegging av vekstkommunetilskuddet slik at det framkommer som et påslag til de kommuner det gjelder, uten trekk i inntektene til alle kommuner.»

4.3.2 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Forslag 2016: kr 32 736 574 000 Saldert budsjett 2015: kr 31 768 400 000

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at fylkeskommunene fikk et nytt inntektssystem i 2015, som fases inn over fem år, og som medførte en omfordeling av inntekter mellom fylkeskommunene. Flertallet viser videre til at det ble etablert en tapskompensasjonsordning for fylkeskommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet. Nivået på tapskompensasjonsordningen skulle vurderes i forbindelse med utarbeidelsen av denne proposisjonen, men er ikke foreslått endret.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i statsbudsjettet for 2016 foreslås å innføre en veibruksavgift på naturgass, propan og butan, noe som medfører en økning i fylkeskommunenes utgifter i tilknytning til inngåtte avtaler om persontransport. Regjeringen har derfor foreslått å kompensere fylkeskommunene gjennom en økning i rammetilskuddet på 90 mill. kroner. Dette flertallet viser til at bruken av naturgass til bussformål varierer til dels sterkt mellom fylkene. En fordeling av de kompenserende midlene etter ordinære kriterier vil medføre til dels betydelig underkompensasjon for fylker med høy bruk av gass, og tilsvarende overkompensasjon av fylker som ikke i samme grad benytter gass. Dette flertallet mener avgiftskompensasjonen (i større grad) bør baseres på dokumenterte merkostnader. Dette flertallet viser til at veibruksavgift på de nevnte gasstypene også er begrunnet med ønske om å fremskynde bruk av enda mer klimavennlige former for gass til transportformål.

Dette flertallet ber regjeringen vurdere om midlene kan fordeles på en slik måte at ordningen blir mer målrettet, og komme med forslag til ny fordeling for 2016 i kommuneproposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,viser til at fylkeskommunene fikk et nytt inntektssystem i 2015, som fases inn over fem år, og som medførte en omfordeling av inntekter mellom fylkeskommunene. Flertalletviser videre til at det ble etablert en tapskompensasjonsordning for fylkeskommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet. Nivået på tapskompensasjonsordningen er styrket i budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre til 255 mill. kroner for 2016. Dette blant annet fordi flertalletmerker seg utfordringer innenfor videregående opplæring.

Flertalletlegger til grunn at modellen for tapskompensasjon i 2015 videreføres på denne måten med at 125 mill. kroner fordeles til alle fylkeskommuner med tap >200 kroner per innbygger, 45 mill. kroner til tap >500 kroner per innbygger, 85 mill. kr til tap >700 kroner per innbygger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der de frie inntektene til fylkeskommunene øker med 600 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Disse medlemmer viser til at dette vil gi en bedre økonomisk situasjon for alle fylkeskommuner og gi rom for blant annet styrking av videregående opplæring og utbedring av fylkesveinettet.

Disse medlemmer ønsker en tapskompensasjonsordning utover regjeringens opplegg og avsetter 70 mill. kroner av veksten i de frie inntektene i tapskompensasjon. Disse medlemmer viser for øvrig til Innst. 16 S (2014–2015) for ytterligere omtale av innretning på kompensasjonsordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det ved omleggingen av kostnadsnøklene for fylkeskommunene i 2015 oppstod skjevvirkninger som et samlet storting mener må rettes opp gjennom innføring av tapskompensasjonsordning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett å styrke rammeoverføringene til fylkeskommunene med 500 mill. kroner. Dette gir rom for økte bevilgninger til fylkesveier og til båt- og ferjedrift i kystfylkene. Senterpartiet foreslår dessuten i sitt alternative budsjett for 2016 økte rammer til tapskompensasjonsordningen og en styrking av Den kulturelle spaserstokken med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti øker fylkeskommunenes bevilgninger med 20 mill. kroner til oppgaver på klimatilpasninger og klimaarbeid.

Dette medlem mener kollektivtrafikken er veldig viktig for å redusere bilbruk og klimagassutslipp, men også som et helt nødvendig sosialt gode for mange som ikke har bil og for å få samfunn og kommunikasjon til å fungere effektivt. Dette medlem styrker derfor fylkeskommunene med 100 mill. kroner, 30 mill. kroner til å opprettholde kollektivtrafikken i distriktene på kap. 1330 post 60, og 20 mill. kroner til å videreføre forsøket med nasjonal TT-ordning. Dette medlem minner om at kampen mot klimaendringene gjør at det trengs en grønn transportrevolusjon. I regjeringens forslag til statsbudsjett mangler en offensiv satsing på nullutslipp i transportnæringen, både gjennom bevilgninger og gjennom innretting av avgiftspolitikken på bil og drivstoff. Det er også kritikkverdig at tilskuddene til vei får en større prosentvis budsjettøkning enn jernbanen. Belønningsordningen for kollektivtrafikk og bymiljøavtalene får heller ikke den økningen som er forespeilet i Nasjonal transportplan, og satsingen på sykkelveier ligger også på etterskudd. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der belønningsordningen styrkes med 600 mill. kroner.

Dette medlem vil minne om at i flere norske byer er lufta helsefarlig på grunn av forurensning blant annet fra biltrafikken. Norge er dømt i EFTA-domstolen uten at det har ført til at regjeringen har foreslått grep for oppfølging. Dette medlem viser til sitt forslag til endringer i engangsavgiften for nye biler som i sterkere grad fremmer nullutslippsbiler og øker avgiftene på lokal forurensning. Både klimapolitikk og ønsket om bedre luftkvalitet er viktige grunner til å styrke satsingen på kollektivtrafikk og sykkelveier.

Dette medlem vil peke på at Sosialistisk Venstreparti foreslår en rekke endringer til regjeringens forslag til statsbudsjett for å fremme en miljøvennlig samferdselssatsing. Jernbane, kollektivtrafikk og sykkelveier får økte bevilgninger, framfor store motorveiutbygginger inn mot de store byene. Økt satsing på kollektivtrafikk er avgjørende for å nå målet om at veksten i persontrafikk inn til byområdene ikke skal føre til mer personbiltransport. I veitrafikken må trafikksikkerhet, ras- og skredsikring og veistandard med gul stripe i distriktene prioriteres.

Dette medlem vil dessuten vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å øke støtten til trygge sykkelveier med en milliard kroner. Dette inkluderer både økt satsing på riksveiene og på tilskuddsordningen til sykkelveibygging for kommuner og fylkeskommuner over hele landet.

Dette medlem vil også minne regjeringen om Stortingets følgende tre vedtak som vil ha betydning for fylkeskommunes arbeid med kollektivtrafikk:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kollektivtrafikken i 2025 som hovedregel benytter null- eller lavutslippsteknologi eller klimanøytralt drivstoff.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at mål for klimautslipp i 2020 og 2030 er førende for regjeringens fremlegg til Nasjonal transportplan.»

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med havneeierne lage en helhetlig plan for økt bruk av landstrøm i norske havner, herunder finansiering og virkemidler for å oppnå dette.»

Dette medlemforventer framdrift i arbeidet med å følge opp disse vedtakene.

Dette medlem mener videre at satsingen på nullutslippsteknologi i maritim sektor må styrkes blant annet ved å øke etterspørselen etter strømferjer. Dette kan bidra til at norsk verftsindustri vil få verdensledende kompetanse på en klimaløsning som vil bli etterspurt internasjonalt.

Dette medlem mener det er behov for en styrking av fylkeskommunenes arbeid med å skaffe lærlingplasser og tett samarbeid med næringslivet om opplæring. Dette medlem viser til at fylkeskommunene vil få en viktig rolle i opplæring og kvalifisering av mange av dem som får opphold som flyktninger nå. Mange av dem er unge og mange trenger opplæring der språk og kompetansegivende kvalifisering kobles sammen, slik det er foreslått i Dok 8:15 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Torgeir Knag Fylkesnes om nødvendige regelendringer og tiltak for å sikre flere minoritetsspråklige formell utdanning og arbeid raskt.

4.3.2.1 Post 60 Innbyggertilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket hvor det er enighet om å øke lærlingtilskuddet med 2500 kroner pr. kontrakt, noe som totalt sett utgjør en bevilgningsøkning på 49 000 000 kroner.

Flertallet foreslår videre å øke tapskompensasjonen til fylkeskommunene med 60 mill. kroner.

Flertallet mener at fylkeskommunene bør bli kompensert for økt svovelavgift som følge av budsjettforliket og foreslår 2 300 000 kroner til dette formålet. Videre foreslår flertallet 1 000 000 kroner der fylkene kompenseres for endringer knyttet til skatteendringer i forliket. Som følge av at flertallet foreslår å omdisponere 40 000 000 kroner fra kap 572 post 60 til kap 572 kap 64, foreslår flertallet i sum at kap 572 post 60 økes med 72 300 000 i forhold til Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre hvor lærlingtilskuddet er foreslått økt med 2 500 per kontrakt sammenlignet med Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Flertallet viser til at insentiver er viktig for at flere bedrifter skal ta inn lærlinger, og flertallet mener lærlingtilskuddet er et godt verktøy for å skape flere lærlingplasser. Flertallet er tilfreds med økningen og peker på at lærlingtilskuddet er økt med 15 000 kroner til sammen på to år.

Tapskompensasjon fylkeskommuner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at fylkeskommunene fra 2015 har fått et bedre og mer rettferdig inntektssystem. Endringene i systemet medfører omfordeling av inntekter mellom fylkeskommunene. Endringene fases derfor inn gjennom en overgangsordning på fem år. I tillegg er det etablert en tapskompensasjonsordning for fylkeskommuner som taper på omleggingen av systemet. Kompensasjonen utgjorde 195 mill. kroner i forslaget fra regjeringen. Flertallet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre hvor ordningen er foreslått styrket med ytterligere 60 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), slik at tapskompensasjonen for 2016 blir på til sammen 255 mill. kroner. Flertallet ber fylkeskommunene ta hensyn til at nytt inntektssystem ble innført i 2015 med innfasing over fem år, slik at økt tapskompensasjon ikke blir brukt til å utsette ellers nødvendige tilpasninger til ny inntektsramme.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett styrkes fylkeskommunenes frie inntekter med 600 mill. kroner utover regjeringens forslag.

• 1. Fagskolene

Disse medlemmer mener utvikling av fagskolene er viktig for å heve kompetansenivået i bransjer der en stor andel av de ansatte i dag er ufaglærte, og for å skape flere utviklingsmuligheter og karriereveier for disse yrkesgruppene.

Disse medlemmer viser til at fagskoletilbudet er utarbeidet i tett kontakt med arbeidslivet, og opplever nå økte søkertall.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil opprette 1 000 nye fagskoleplasser i løpet av en treårsperiode, og at det i alternativt statsbudsjett foreslås i 2016 en økning på 300 nye plasser. Det settes av 10 mill. kroner til dette formålet.

• 2. Økt lærlingtilskudd

Disse medlemmer mener antallet læreplasser må øke og vil likebehandle støtteordningene for yrkesfag og studieforberedende løp og heve lærlingtilskuddet til nivå med gjennomsnittlig tilskudd til en plass på studiespesialiserende. Endringen foreslås gjort gjeldende fra skolestart høsten 2016. Forslaget vil styrke kvaliteten i bedriftsopplæringen, og trolig øke andelen som gjennomfører videregående opplæring.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgningen til lærlingtilskudd med 125 mill. kroner utover regjeringens forslag, som utgjør 12 500 kroner per lærling.

• 3. Utstyrsløft yrkesfag

Disse medlemmer viser til at på flere utdanningssteder må yrkesfagelever benytte utstyr som er utdatert ute i arbeidslivet under opplæringen. Dette er ett av de største hindrene for å gjøre opplæringen i skole relevant, og slik øke gjennomføringen. Disse medlemmer vil starte en opptrappingsplan for oppdatering av utstyr til yrkesfagskolene. Det foreslås en støtte på 100 mill. kroner til dette i budsjettet for 2016.

• 4. Et løft for yrkesfaglærere

Disse medlemmer viser til at det de neste fem årene er behov for nesten 2000 nye yrkesfaglærere, og gode yrkesfaglærere er den viktigste enkeltfaktoren for god læring. Disse medlemmer mener at undervisningen i både fellesfag og programfag må formidles mer yrkesrettet. Det krever faglig dyktige lærere, som også er oppdatert på arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås:

• 20 mill. kroner innenfor rammen for Kompetanse for kvalitet til en grunnutdanningspakke for yrkesfaglærere som jobber i VGS, men som ikke oppfyller krav til fast ansettelse.

• Et årlig tilskudd på 10 mill. kroner til gjennomføring av hospitering for yrkesfaglærere og instruktører.

• Etablering av en stipendordning for fagarbeidere som tar yrkesfaglærerutdanning. Stipendet skal være på 100 000 kroner, og rettes spesielt mot oljearbeidere som har mistet jobben i petroleumsnæringen. Det bevilges 9 mill. kroner i 2016, slik at den totale rammen blir 20 mill. kroner.

• 5. Den kulturelle spaserstokken

Disse medlemmer viser til at den kulturelle spaserstokken sørger for profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet til omsorgstjenestens brukere.

Disse medlemmer ønsker å videreutvikle dette samarbeidet mellom kultursektoren og omsorgstjenestene, og bevilger 15,4 mill. kroner mer enn regjeringen til dette formålet.

• 6. Nasjonalt løft for kollektivtrafikken

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil gjennomføre et nasjonalt løft for utbygging og drift av kollektivtransporten i og rundt storbyområdene.

Disse medlemmer mener at staten må ta et særlig ansvar for utbygging og drift av bybaner og busslinjer med egne traseer. Dette er avgjørende for gode transportløsninger i storbyene, og innebærer at staten etter forhandlinger med kommunene må påta seg inntil 70 pst. av investeringsutgiftene for nødvendige kollektivinvesteringer i storbyene. Et klart krav til kommunene for å få denne statlige medvirkningen må være at de forplikter seg til omfattende utbygging av boliger knyttet til traseene.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil gi 10 mrd. kroner til klima- og kollektivtiltak i storbyene over ti år. For 2016 innebærer dette en bevilgning på 700 mill. kroner mer enn regjeringens forslag. Av disse skal opp til 100 mill. kroner gå til sykkeltiltak.

Komiteens medlem fra Senterpartiet legger til grunn følgende fordeling av Senterpartiets forslag til økte bevilgningsrammer til fylkeskommunene:

Dette medlem viser til følgende forslag som er fremmet i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2015–2016), for fordeling av bevilgninger til tapskompensasjon til fylkeskommunene:

«Stortinget ber regjeringen legge følgende kriterier til grunn for fordeling av økte bevilgninger til tapskompensasjon:

- 70 pst. i tilleggskompensasjon for tap mellom 200 og 799 kr/innbygger

- 85 pst. i tilleggskompensasjon for tap over 800 kr/innbygger»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er uenig i omleggingen av fylkeskommunenes inntektssystem og foreslår en økning i tapskompensasjonen på 140 mill. kroner.

Undervisningsbygg

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 90 mill. kroner til universell utforming av undervisningsbygg i fylkeskommunene.

Stipend i videregående opplæring

Komiteens medlem fra Venstre er positiv til at regjeringen i større grad behovsprøver stipendene i videregående opplæring slik at de treffer de elevene som trenger det mest. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås at dagens ordning med ikke-behovsprøvd stipend i videregående opplæring skal erstattes med et behovsprøvd stipend på inntil 750 kroner i måneden. Dette medlem viser til at dagens ordning slår særlig uheldig ut for elever på bygg- og anleggsteknikk og viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås at det ikke-behovsprøvde stipendet på bygg- og anleggsteknikk økes til 7 000 kroner årlig. Dette medlem viser til forslaget om ny ordning i Venstres alternative forslag til statsbudsjett for 2016.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med satsinger på økt stipend for yrkesfag i videregående skole med 107 mill. kroner.

Lærlingtilskudd

Komiteens medlem fra Venstre viser til at opplæring i bedrift er viktig for å kunne gi ungdom den kompetansen de har behov for i yrkeslivet. Dette medlem er bekymret for at mangelen på læreplasser er med på å øke frafallet fra videregående opplæring. For å løse denne utfordringen mener dette medlem det er nødvendig med et bredt spekter av tiltak for å stimulere bedrifter både i privat og offentlig sektor til å ta inn flere lærlinger. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å øke lærlingtilskuddet med 5 000 kroner per ny lærlingkontrakt, eller tilsvarende 95 mill. kroner over statsbudsjettet, i tillegg til økningen på 2 500 kroner som er foreslått av regjeringen.

Kostnadsnøkkel

I kommuneproposisjonen for 2015 ble det lagt frem en ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunene, som medfører en omfordeling av inntekter mellom fylkeskommunene. For fylkeskommunene som taper mest på omleggingen er det innført en tapskompensasjonsordning. Komiteens medlem fra Venstre mener at kompensasjonsordningen må forsterkes for å unngå kutt i tapsrammede fylkeskommuner innenfor blant annet videregående opplæring og kultur. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås en økning av kompensasjonsbeløpet med 60 mill. kroner.

Fylkesveinettet

Komiteens medlem fra Venstre mener det er behov for fornyelse og opprustning av deler av fylkesveinettet, og foreslår å bevilge 5 mill. kroner til planlegging av fv. 609 Askvoll kommune.

4.3.2.2 Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, understreker at kommunereformen vil bidra til sterkere lokalsamfunn, bedre velferdstjenester og en mer helhetlig samfunnsutvikling i hele landet. Flertallet mener at bedre infrastruktur kan legge til rette for og forsterke effekten av en ny og mer hensiktsmessig kommunestruktur. Flertallet foreslår derfor å opprette en bevilgning til fylkesveier og andre infrastrukturtiltak, som fylkene eventuelt sammen med kommunene kan søke om midler fra. Det forutsettes at ordningen skal tilgodese kommuner som har søkt eller fattet vedtak om sammenslåing innen 1. juli 2016. Ordningen plasseres på kap. 572 post 64, og forvaltes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Flertallet ber regjeringen utforme kriterier for vurdering og tildeling av midlene. Flertallet viser til at regjeringen har begrunnet 200 mill. kroner av økningen i fylkenes rammetilskudd med behovet for å ruste opp fylkesveiene. Flertallet foreslår at 40 mill. kroner av disse midlene overføres til kap. 572 post 64, til fylkesveier og andre infrastrukturtiltak i kommuner som har søkt om sammenslåing, slik at kap. 572 post 64 økes med 40 mill. og kap. 572 post 60 reduseres tilsvarende. Total foreslått bevilgning til kap. 572 post 64 blir da 659 000 000. Videre foreslår flertallet at det omdisponeres 10 mill. kroner innenfor fylkeskommunenes skjønnsramme. Samlet innebærer dette en omdisponering på 50 mill. kroner til dette formålet. Flertallet ber regjeringen vurdere om bevilgningen skal økes ytterligere i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2016, eksempelvis gjennom omdisponering av midler fra kap. 571 post 64, skjønnstilskudd.

4.3.3 Kap. 573 Kommunereform

Forslag 2016: kr 100 000 000 Saldert budsjett 2015: kr 0

Komiteen viser til at det i forbindelse med kommunereformen er utarbeidet en standardisert modell for dekning av engangskostnader, slik at den sammenslåtte kommunen vil motta mellom 20 og 65 mill. kroner, avhengig av antall kommuner og antall innbyggere som er berørt. Videre viser komiteen til at det også vil ytes reformstøtte til sammenslåtte kommuner, varierende mellom 5 og 30 mill. kroner, som den nye kommunen kan benytte slik den anser som mest hensiktsmessig. Komiteen er enig med regjeringen i at det er vanskelig å forutsi bevilgningsbehovet for engangskostnader i 2016, og viser til at regjeringen foreslår en bevilgning på 100 mill. kroner. Komiteen registrerer også at regjeringen samtidig mener det er sannsynlig at behovet i 2017 kan bli betydelig større. Komiteen viser til at reformstøtte utbetales til den nye sammenslåtte kommunen. De første nye kommunene vil dermed få utbetalt sin reformstøtte tidlig i 2018, og komiteen registrerer at det derfor ikke foreslås bevilgning til reformstøtte i 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen sammen med et knapt flertall på Stortinget har satt en frist for eventuelle vedtak om sammenslåing til 1. juli 2016. Disse medlemmer ønsker at flest mulig av prosessene med sammenslåing der det er ønsket lokalt, skal føre fram. Disse medlemmer er bekymret for at den fastsatte fristen vil føre til tidspress, og at enkelte kommuner av den grunn avslutter gode prosesser.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil sende på høring forslag til endringer i det kommunale inntektssystemet og at eventuelle endringer skal behandles i forbindelse med kommuneproposisjonen 2017. Disse medlemmer registrerer at regjeringen legger opp til en prosess der kommunene ikke vil settes i stand til å gi sine innbyggere et klart svar i forkant av innbyggerhøringene på hvordan kommunens inntekter vil se ut framover.

Disse medlemmer viser til at dette kommer i tillegg til betydelig usikkerhet knyttet til eventuelle fremtidige nye oppgaver til kommunene. Ingen av de to nevnte elementene vil være klare på det tidspunktet kommunene skal fatte sine endelige beslutninger. Det er en klar svakhet ved regjeringens kommunereform at regjeringen ikke er i stand til å avklare helt sentrale deler ved reformen innen kommunenes frist.

Disse medlemmer registrerer for øvrig at Arbeiderpartiets påpekning av at regjeringen i siste instans gjennom økonomiske virkemidler vil tvinge kommunene til å slå seg sammen, behørig er blitt bekreftet av regjeringspartiet Fremskrittspartiets kommunalpolitiske talsmann i Bergens Tidende 18. november 2015.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommuner som fatter vedtak om sammenslåing etter 1. juli 2016, også er berettiget til dekning av engangskostnader og reformstøtte.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til kirkelovens bestemmelser om kirkelige fellesråd som innebærer at endringer i kommunestruktur automatisk utløser tilsvarende endringer i fellesrådsstrukturen. Flertallet viser også til at inndelingslova som regulerer prosessuelle spørsmål ved kommunesammenslåinger, ikke gjelder for kirkelige fellesråd. Det er cirka 6 000 ansatte i kirkelige fellesråd rundt om i landet, og reformen utløser behov for å forberede virksomhetsoverdragelsene og gi arbeidsgiverne relevant opplæring og veiledning.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ber departementet vurdere om dette arbeidet kan understøttes for å bidra til god forberedelse og gjennomføring av reformen også i kirkelige fellesråd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det ved sammenslåingen av Mosvik og Inderøy ble lagt til grunn at utgifter til sammenslåing av kirkelige fellesråd skulle dekkes gjennom tilskuddet til engangskostnader som kommunene mottok. Disse medlemmer legger til grunn at denne praksisen videreføres og at departementet følger opp dette på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget i tidligere vedtak har lagt til grunn at kommunesammenslåing skal skje på grunnlag av lokale prosesser og ved frivillighet. Disse medlemmer legger fortsatt frivillighetsprinsippet til grunn og mener regjeringens trusler om tvangssammenslåing av kommuner som ikke ønsker å inngå i en ny storkommune, må avvises fordi det er opplegg for redusert folkestyre og svekket lokaldemokrati.

Disse medlemmer registrerer at statsråd Jan Tore Sanner i et brev til landets kommunestyrer 28. oktober 2015 viser til at alle landets kommuner er pålagt utredningsplikt i kommunereformen. Det henvises i denne sammenheng til en flertallsmerknad fra Stortingets kommunal- og forvaltningskomité i behandlingen av kommuneproposisjonen for 2015. Disse medlemmer viser til at staten kan gi pålegg til kommunene, men dette må skje gjennom lov eller forskrift. Slike pålegg foreligger ikke i opplegget for kommunereformen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at svært få kommuner har gjort vedtak om sammenslåing, og også til at mange kommuner har avsluttet sitt utredningsarbeid og konkludert med at de ønsker å fortsette som egen kommune.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at det ikke kan ventes stort behov for utbetalinger i 2016. Senterpartiet har i sitt alternative budsjett redusert regjeringens forslag til bevilgning til kommunereformen til 50 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt statsbudsjett der det forutsettes at utbetalinger til kommunereformen utsettes til 2017 og at posten for 2016 reduseres med 100 mill.

4.3.4 Kap. 575 Ressurskrevende tjenester

Forslag 2016: kr 9 271 000 000 Saldert budsjett 2015: kr 8 058 700 000

Komiteen viser til at formålet med ordningen med toppfinansiering av ressurskrevende tjenester er å sikre at tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparatet, får et best mulig tilbud uavhengig av kommunens økonomiske situasjon. Behovet for ressurskrevende tjenester varierer betydelig mellom kommunene.

Komiteen merker seg forslaget om å oppjustere innslagspunktet til 1 081 000 kroner. Kompensasjon utover innslagspunktet beholdes uendret på 80 pst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at regjeringen foreslår å øke kommunenes kostnader til ressurskrevende tjenester gjennom å øke innslagspunktet som utløser statlig refusjon med 10 000 kroner utover anslått lønnsvekst.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at ordningen med toppfinansiering for ressurskrevende tjenester skal sikre at brukere med omfattende bistandsbehov får et godt tilbud uavhengig av bosted. Det har vært en stor kostnadsvekst i ressurskrevende tjenester gjennom flere år, og disse medlemmer viser til at KS på høringen sammen med regjeringen gjerne vil se nøyere på denne kostnadsveksten. Disse medlemmer synes det er positivt og imøteser gjerne en prosess der regjeringen og KS i fellesskap ser på dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter ikke regjeringens forslag om økt innslagspunkt ut over anslått prisvekst og prioriterer 64 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at dette gir kommunene en ekstra kostnad på til sammen 75 mill. kroner. Dette medlem mener denne kostnadsøkningen bør avvises, og viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor regjeringens forslag er reversert.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det settes av 64 mill. kroner slik at innslagspunktet for ressurskrevende tjenester senkes til 2015-nivå.

4.3.5 Kap. 576 Vedlikehold og rehabilitering

Forslag 2016: kr 200 000 000 Saldert budsjett 2015: kr 0

Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) og merker seg at posten er kuttet med 300 mill. kroner.

4.3.5.1 Post 60 Tilskudd til vedlikehold og rehabilitering

Omprioritering av sysselsettingspakken

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket med regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre hvor engangstilskuddet til vedlikehold og rehabilitering i kommunesektoren som kom i forslaget til statsbudsjett for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) er omprioritert til andre formål. Samtidig peker flertallet på at kommunerammen er styrket på andre områder, blant annet til flere lærere, utvidelse av ordningen med gratis kjernetid i barnehagen og tilskudd til klimatiltak i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett som inneholder en rekke målrettede tiltak for å møte den økende arbeidsledigheten, samt en langt sterkere satsing på vekst i kommunenes inntekter enn regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Prop. 1 S (2015–2016) ble fremmet forslag om 500 mill. kroner i engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering i en tiltakspakke for å styrke den kommunale sysselsettingen for å motvirke arbeidsledighet. I Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) ble tiltakspakken redusert til 200 mill. kroner og forbeholdt seks fylker på Sør- og Vestlandet. I budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er også dette beløpet fjernet. Disse medlemmer mener det er beklagelig at tiltakspakken er fjernet. Arbeidsledigheten øker og det er viktig med tiltak for å holde sysselsettingen oppe.

Komitens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor bevilgningene på 200 mill. kroner videreføres og hvor følgende forslag ble fremmet:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at engangstilskuddet til vedlikehold og rehabilitering kan disponeres til skoler, omsorgsbygg, kirker og kulturbygg.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har foreslått et engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunene, som ledd i en tiltakspakke for økt sysselsetting. Disse medlemmer støtter forslaget og mener ordningen bør utvides til å omfatte vedlikehold og rehabilitering av bygg som kan benyttes som midlertidige asylmottak, for å bedre mottakskapasiteten som følge av økt antall asylsøkere.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor det er foreslått å øke tilskuddet med 50 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt partis alternative statsbudsjett for 2016 der det foreslås en sysselsettingspakke på til sammen 800 mill. kroner i kommunal sektor.

4.3.6 Kap. 578 Valgdirektoratet

Komiteen viser til at et nytt valgdirektorat skal lokaliseres i Tønsberg i 2016.

Dette innebærer at det operative ansvaret på statlig nivå for valggjennomføring som i dag ligger i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, skal flyttes til det nye direktoratet.