Ved Stortingets vedtak 3. desember er netto utgiftsramme 3 endelig fastsatt til kr 10 572 546 000, jf. Innst. 2 S (2015–2016). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 3 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 43.

4.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3

Sammenlignende oversikt over regjeringspartienes og Kristelig Folkepartis forslag innenfor rammen for rammeområde 3 Kultur. Tabellen viser kun kapitler og poster med avvikende forslag til bevilgning.

4.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener kulturpolitikken skal bidra til å gi mennesker mulighet til å delta i og oppleve et mangfoldig kulturliv av høy kvalitet. Et rikt kulturliv ivaretas best gjennom en kulturpolitikk der målet er et kulturliv preget av frihet og integritet. Flertallet mener en god kulturpolitikk tar utgangspunkt i den unike egenverdien kultur har for den enkelte. Kunnskap om og opplevelse av vår felles kulturarv styrker identitetsfølelse og tilhørighet til samfunnets ulike fellesskap. I en tid med stor sosial endring er kulturlivet med på å gi enkeltmenneske identitet, forankring, innsikt, og dannelse for deltagelse og utfoldelse i det moderne demokratiske samfunn.

Flertallet fremhever at regjeringens kulturpolitikk bygger på ønsket om et sterkt og selvstendig kulturliv, og at dette sikrer maktspredning, uavhengighet og fremmer kvalitet. Et kulturliv som vokser nedenfra forutsetter en politikk som legger til rette for entreprenørskap i kultursektoren, og samarbeid mellom staten og private aktører. Kulturlivet må være fritt og i minst mulig grad avhengig av politisk styring, og skal ikke brukes som redskap for å oppnå politiske mål på andre områder. Flertallet påpeker samtidig at regjeringen og Stortinget skal bidra til å opprettholde viktige kulturtilbud som ikke kan klare seg uten offentlig støtte, og at Norge bør ha et kulturliv av høy kvalitet, med kulturuttrykk som holder internasjonal standard. Flertallet vil påpeke at det offentlige ansvaret for kulturlivet bør starte der frivilligheten, publikum, private aktører og markedet ikke strekker til. Flertallet mener derfor at man også i årene som kommer må sørge for offentlig deltagelse i finansieringen av kulturlivet, men ser at dette bør kombineres med en kontinuerlig forbedring, tilrettelegging og forenkling av det offentlige byråkrati for å stimulere til private initiativ.

Flertallet er tilfreds med at regjeringen fortsetter arbeidet med maktspredning og stimulering til vekst og idéskaping nedenfra på kulturfeltet, med et overordnet mål om økt kulturbruk og høyere kvalitet. Flertallet viser også til regjeringens ønske om å styrke sivilsamfunnet gjennom tiltak rettet mot idrett og frivillighet, ved å skape stabile rammebetingelser for den frivillige innsatsen. Flertallet viser til hvordan statsbudsjettet overordnet sett fortsetter regjeringens arbeid med vekt på forenkling og lokal tilpasning på kultur- og frivillighetsfeltet. Flertallet merker seg at gaveforsterkningsordningen regjeringen lanserte i 2014, og opptrappet i 2015, har vært en suksess som blir ytterligere styrket i neste års budsjett. Gaveforsterkningsordningen stimulerer til økt privat finansiering av kunst og kultur gjennom pengegaver, og flertallet stiller seg positive til at regjeringen stimulerer til en bredere finansiering av kulturen og frivilligheten gjennom slike ordninger. Flertallet vil peke på ytterligere økning av den nye gaveforsterkningsordningen som viktig for å gi kulturinstitusjonene en bredere finansiering, og en utvidelse av ordningen til også å gjelde gaver til musikk-, litteratur- og scenekunstfeltet, i tillegg til visuell kunst og kulturbygg. Flertallet vil i denne sammenheng også trekke frem at regjeringen fortsetter sin satsing på Talent Norge, hvor privat og statlig kapital tilfører viktige bidrag til talentsatsingen i norsk kulturliv. Sammen med tiltak for å forenkle de administrative kravene for frivillig innsats er denne ordningen med på å spre oppslutning, finansiering og deltagelse på kulturfeltet.

Flertallet vil peke på at statsbudsjettet gir frivilligheten et nødvendig løft gjennom tilskudd til momskompensasjon for lokallag og frivillige organisasjoner, og følger opp sin frivillighetserklæring ved å gi frivillighetspolitikken en overordnet omtale i kulturbudsjettet for første gang. Flertallet vil i denne sammenheng også fremheve satsingen på folkebibliotekene som et viktig grep for å øke mulighetene for det lokale kulturelle engasjementet i hele landet. Sammen med økningen i merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner er det flertallets syn at det frivillige og lokale feltet tilføres betydelige løft.

Flertallet fremhever at regjeringen følger opp sine løfter om omlegginger i mediepolitikken. Forslag om innføring av felles nullmoms for nyhetsjournalistikk i statsbudsjettet varsler et ønske om å stimulere til nødvendige omstillinger i pressenæringen fra regjeringens side.

Etter flere år med en ustrukturert spillpolitikk er det etter flertallets oppfatning viktig med en grundig gjennomgang av hele det norske spillmarkedet, med sikte på å sikre Norsk Tippings enerettsmodell og bekjempelse av spillavhengighet. Flertallet ser i den anledning frem til regjeringens varslede stortingsmelding om spillpolitikk, som er ventet å fremlegges for Stortinget høsten 2016.

Flertallet viser til at regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre. I forslaget til statsbudsjett for 2016 fortsettes arbeidet med forenkling og effektive ressursbruk i alle budsjettposter og tilskuddsposter under Kulturdepartementets budsjett. Flertallet fremhever at Kulturdepartementet i 2016 vil fortsette forenklingsarbeidet for frivilligheten, og legge til rette for å forenkle og effektivisere tilskuddsforvaltningen i Norsk kulturråd, spesielt gjennom en omlegging av festivalstøtten ved å avvikle knutepunktordningen.

Flertallet merker seg at flere bevilgninger på ulike kapitler i forslag til statsbudsjett for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2014–2015), er foreslått redusert, som følge av uforutsette utgifter knyttet til den ekstraordinært store tilstrømningen av flyktninger og migranter til Norge. Flertallet vil understreke at alle samfunnsområder må være beredt på å bidra i den situasjonen landet befinner seg i, og er tilfreds med at det allikevel i så stor grad har vært mulig å skåne satsingen på kultur.

4.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Kulturløftet som ble lansert i 2005, og som hadde store ambisjoner på vegne av kulturlivet. Det profesjonelle skulle styrkes, vi ville bygge opp det frivillige, og dessuten gjøre kulturtilbud tilgjengelig for alle. Viktige løft ble tatt på område etter område, og betydningsfulle signaler ble gitt om tillitsskapende og utvidede rammevilkår, som ga grunnlag for selvtillit og tro på framtida. Regjeringens skrinlegging av Kulturløftet og målet om 1 pst. av statsbudsjettet gir mindre forutsigbarhet og dårligere rammevilkår for kultursektoren. Ambisjonene er erstattet av tro på sponsing og privatisert styring av tilbud.

Regjeringens fjerning av Den kulturelle spaserstokken, og manglende interesse for å følge opp bevilgningen som er overført til fylkeskommunene, illustrerer utviklingen godt. Både den kulturelle grunnmuren og statlige satsinger må styrkes for å bidra til vekst og utvikling. Skjevfordelingen av bruk av kulturtilbud er beskrevet med tyngde senest i kulturutredningen, og det trengs bevisste grep for å endre på dette. Betydningen av et tilgjengelig bibliotek-, litteratur- og språktilbud kan neppe overvurderes i vårt flerkulturelle samfunn. Disse medlemmer vil understreke at et sterkt og dynamisk kulturliv, med et mangfold av kulturuttrykk, er en sentral del av et inkluderende og moderne samfunn.

Frivillighet

Disse medlemmer vil understreke frivillighetens uvurderlige bidrag til mangfold, kultur, politikk og demokratiske holdninger. Som kanal for engasjement, innflytelse og samfunnsdeltakelse bidrar frivilligheten og organisasjonene til gode oppvekstvilkår, fellesskap og livskvalitet. Frivilligheten trenger gode økonomiske rammer, lokaler/arealer og frihet til å dyrke sin egenart. Frivillig innsats er verdt nesten 77 mrd. kroner, og det frivillige arbeid utgjør nærmere 140 000 årsverk ifølge en fersk oversikt fra SSB.

Idrett

Disse medlemmer viser til at idretten er vår største frivillige organisasjon. Med sine drøyt 1,8 millioner medlemmer gir den aktiviteter og sosialt fellesskap til folk i alle aldre og over hele landet så vel i bygd som i by. Idrettens organisasjoner bidrar også med organisasjonskunnskap, og gjør et uvurderlig holdningsskapende arbeid. Idrett er folkehelse, og gjennom å skape engasjement og begeistring bidrar den til å gi økt livskvalitet, trivsel og gode oppvekstvilkår for barn og unge. Regjeringen har ikke fulgt opp med økt anleggssatsing, slik man kunne få inntrykk av var alternativet til en norsk OL-søknad. Det trengs et «idrettsløft» til anlegg for å møte etterslepet, og – som for 2015 – vil vi følge opp med en flerårlig økonomisk plan i 2016. Momskompensasjonsordningen må dessuten endres fra rammestyrt til regelstyrt, og slik sikre full refusjon for godkjente prosjekter. Slik vil idrettslag og kommuner få likere vilkår når godkjente anlegg skal bygges. Det vil gi forutsigbarhet og bedre arbeidsvilkår for lokale lag og foreninger landet over.

Medier og film

Disse medlemmer viser til mediepolitikkens store betydning for å sikre ytringsfrihet, mangfold, norsk språk og kultur. Disse medlemmer styrker mediestøtten først og fremst for å støtte opp om et reelt mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier av høy kvalitet, og uavhengig journalistikk på alle plattformer. Dessuten for å bidra til forskning og innovasjon på området. De tradisjonelle medier står oppe i en voldsom omstillingsutfordring. Det er en ambisjon at støtten skal bidra til at flest mulig lykkes i overgangen til nye plattformer og finansieringsmodeller. NRK er en av våre viktigste kulturinstitusjoner, og et svært viktig mediepolitisk virkemiddel. NRK har videreført sin sterke posisjon som allmennkringkaster, og i 2014 brukte 87 pst. av befolkningen minst ett av deres tilbud daglig.

Disse medlemmer viser til at regjeringens stortingsmelding om film ligger til behandling i Stortinget, og vil uttrykke tilfredshet med at det nå ser ut til endelig å kunne realiseres en insentivordning.

Pengespill, lotterier og stiftelser

Disse medlemmer viser til at målet for spillpolitikken må være å forebygge spilleproblemer, å ivareta hensynet til spilleavhengige, og å sikre at inntektene går uavkortet til samfunnsnyttig humanitært arbeid, idrett og kultur i hele landet. I tråd med dette målet er det behov for en samla gjennomgang av området, og det vises i den sammenheng til fremlagt representantforslag.

4.1.3 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget som er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive og personlige ansvar for hverandre, og ønsket om å ta vare på miljø og livsgrunnlag for kommende generasjoner. Kultur og åndsliv er helt grunnleggende i menneskets tilværelse, og det er en viktig offentlig oppgave å benytte kulturpolitiske virkemidler for å sikre vekst og utvikling i norsk kulturliv. Dette medlem mener staten har et stort og viktig ansvar for å bidra til både kvalitativ og kvantitativ vekst i kulturlivet.

Kunstens og kulturens egenverdi

Dette medlem legger kunstens og kulturens egenverdi til grunn for politikken. Dette medlem vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra til et mangfoldig tilbud. Dette medlem vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter, samtidig som vi stimulerer til nye kulturelle impulser. Dette medlem mener kulturpolitikken må bidra til å styrke både det profesjonelle og det frivillige kulturlivet.

Mediepolitikken

Dette medlem viser til at mediene i Norge er i kraftig omstilling. Fallende opplagstall på papirprodukter og økt digitalisering krever aktiv mediepolitikk. Derfor mener dette medlem det er viktig at staten gjennom en offensiv mediepolitikk styrker mediemangfoldet og bidrar til en fremtidsrettet omstilling. Dette medlem viser til at pressestøtten er viktig for en rekke papiraviser over hele landet.

Dette medlem viser til at samiske aviser er viktige både med tanke på informasjonsformidling og identitetsutvikling, men også for demokratiet i det samiske samfunnet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke tilskuddet til samiske aviser med 2 mill. kroner.

Dette medlem viser til at målet på kringkastingsområdet er å opprettholde et godt allmennkringkastingstilbud, og at NRK derfor må sikres forutsigbare rammevilkår. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke NRK-lisensen med 50 kroner utover regjeringens forslag.

Frivillig kulturliv

Dette medlem viser til at det er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det profesjonelle kunst- og kulturlivet. Deltakelse i frivillig kulturliv er av stor verdi både for den enkelte og for samfunnet, og den offentlige kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på alle nivå i norsk kulturliv.

Dette medlem vil understreke at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Dette medlem vil også peke på at frivillige organisasjoner og lag er svært viktige for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet. Dette medlem ønsker å styrke frivillig kulturliv og vil særlig understreke betydningen av frivillig barne- og ungdomsarbeid på lokalt nivå. Dette medlem mener derfor det er viktig å styrke grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene, slik det foreslås i Kristelig Folkepartis alternative budsjett under rammeområde 2.

Et løft for kor- og vokalmusikk

Dette medlem viser til at korbevegelsen er den største folkebevegelsen etter idretten, og det er viktig både å bevare og fornye den nasjonale verdien som ligger i korkunsten. Derfor foreslår dette medlem å styrke ensemblestøtten i Norsk kulturråd for å gi et løft til kor og musikkensembler i det frie kulturfeltet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til Norsk kulturråds ordning for tilskudd til musikkensembler med 20 mill. kroner.

Kunstnere

Dette medlem viser til kunstnerundersøkelsen som har vist at det er et sterkt behov for å bedre kunstnernes økonomi. Satsing på kunstnerstipendene, sammen med en rekke andre virkemidler og statlige ordninger, er svært viktige for å få dette til. Dessverre har stipendene over lang tid hatt en realnedgang. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke satsene i stipendet gjennom økte bevilgninger på totalt 8,9 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det også ble foreslått å innføre en ny kunstnerassistentordning for unge, nyutdannede billedkunstnere, med 6 mill. kroner. Ordningen vil bidra til erfarings- og kompetanseoverføring mellom etablerte og nyutdannede kunstnere. Dette medlem legger til grunn at innretning for en slik ordning etableres i tett dialog med kunstnerorganisasjonene, herunder Unge Kunstneres Samfund.

Scenekunst

Dette medlem viser til at formålet til Skuespiller- og danseralliansen AS er å sikre de tilsatte dansere og skuespillere rettigheter og inntekter mellom eksterne tilsettingsforhold og oppdrag, samt legge til rette for ekstern sysselsetting og arbeide for kompetanseoppbygging og kunnskap om scenekunstens vilkår. Dette medlem har merket seg at evalueringer har kunnet dokumentere svært positiv effekt av tiltaket. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke bevilgningen med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag, for å kunne ansette enda flere skuespillere og dansere.

Dette medlem viser til at Operaen i Østfold gjennom flere år har vært underfinansiert. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke bevilgningen med 4 mill. kroner for å rette opp i dette.

Museum

Dette medlem viser til at Fortidsminneforeningen gjennom mange år har drevet et viktig frivillig arbeid for å bevare noen av våre viktigste «kulturelle arvesmykker». Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge 5 mill. kroner i driftsstøtte som museum til Fortidsminneforeningen for å kunne profesjonalisere deler av virksomheten. Gjennom driftsstøtte vil de blant annet kunne styrke formidlingsarbeidet, vedlikehold og istandsetting, gjenstandsforvaltning og forskningsvirksomhet.

Dette medlem ønsker videre å blant annet styrke formidlingsarbeidet ved en rekke andre museer og institusjoner. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge, utover regjeringens forslag, 1 mill. kroner til Lysbuen museum, 1 mill. kroner til Jødisk museum i Oslo, 0,75 mill. kroner til Jødisk museum i Trondheim, 0,5 mill. kroner til Gulating, og 1 mill. kroner til Outsider Art.

Arkiv

Dette medlem viser til Vedtak nr. 74 (2013–2014) av 4. desember 2013:

«Stortinget ber regjeringen stadfeste lokalisering av nybygg for Arkivverkets sentraldepot og Norsk helsearkiv på Tynset, forutsatt at fullført kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag tilsier bygging av et eventuelt nybygg.»

Dette medlem viser til at regjeringen har gått for en annen løsning med digitalisering på Tynset og fysisk arkiv andre steder. Dette medlem mener imidlertid at digitalisering og arkivbygg bør ligge på samme sted og at dette bør være på Tynset. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge 10 mill. kroner i oppstartsbevilgning til bygging av Arkivverkets sentraldepot og Norsk helsearkiv på Tynset.

Film

Dette medlem har merket seg at det ikke er satt av direkte midler til synstolkning av film. Blinde og svaksynte har et ønske om å se film og få med seg innholdet.

Dette medlem viser videre til at det er problematisk for barn med nedsatt hørsel eller for hørselshemmede som har med barn på kino å forstå hva som blir sagt når filmen ikke er tekstet. Teksting er derfor et viktig virkemiddel for å gjøre film tilgjengelig for alle.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det på denne bakgrunn ble foreslått å bevilge 1 mill. kroner til teksting av dubbede barnefilmer og 0,3 mill. kroner til synsteksting av film.

4.2 Kap. 300 Kulturdepartementet, jf. kap. 3300

Komiteen viser til Prop. 1 S (2015–2016) fra regjeringen. Komiteen viser til at departementets hovedoppgaver er knyttet til utvikling og gjennomføring av den statlige politikken på kultur-, medie-, idretts- og frivillighetsfeltet. Komiteen viser til at departementet også har det samlede ansvaret for tros- og livssynssaker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen utfordrer spilleoverskuddet til Norsk Tipping gjennom sin liberalisering, samtidig som man foreslår å overføre stadig nye formål til spillemiddeloverskuddet. Parallelt med dette tydeliggjøres det at konkurransesituasjonen på spillmarkedet blir stadig mer krevende, slik det også er redegjort for av Norsk Tipping i høringer. Disse medlemmer mener at regjeringens politikk på dette området er svært urovekkende, og viser til at tilskudd fra tippemiddeloverskuddet er av avgjørende betydning for norsk idrett, store deler av norsk frivillighet, kultur, samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner.

Disse medlemmer er kjent med at regjeringen nå har startet en prosess knyttet til fremtidig fordeling av overskuddet som tildeles samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. I den sammenheng vil disse medlemmer understreke det behov organisasjonene har for forutsigbarhet og gode rammevilkår.

4.3 Kap. 314 Kultursamarbeid i nordområdene og kulturnæring

Komiteen viser til målsettingen om å legge til rette for kultursamarbeid over grensene i nordområdene, kulturell og kreativ næringsutvikling og kunnskapsutvikling om kultur som næring. Komiteen påpeker viktigheten av å styrke det nordlige kultursamarbeidet spesielt innen film, journalistikk, teater og litteratur.

4.4 Kap. 315 Frivillighetsformål

Komiteen mener frivilligheten har en selvstendig stilling og er en del av selve grunnlaget i samfunnet vårt. Verdien frivilligheten representerer, både materielt og immaterielt, kan ikke overvurderes. Gitt frivillighetens natur og begrepets innhold er det naturlig at organisasjoner og deltakere selv definerer virksomhetene og at størst mulig uavhengighet tjener frivilligheten best.

Det er komiteens mening at frivillig sektor tilfører et uvurderlig bidrag til samfunnet i dag og samfunnets utvikling. Engasjement og deltakelse, fellesskap og livskvalitet, integrering og gode oppvekstvillkår, trygge lokalsamfunn og personlig utvikling – kort sagt, ønsket om å delta og gleden ved å bidra, er kjennetegn for frivilligheten i Norge.

Frivilligheten er limet i samfunnet vårt, i storsamfunnet, men spesielt i det nære og lokale hverdagslivet vårt. Komiteen merker seg at målet er at frivillig sektor skal ha rammebetingelser som bidrar til bred aktivitet og deltakelse, samtidig som forenkling og forutsigbarhet skal prege samarbeidet mellom myndigheter og frivilligheten. Komiteen bifaller dette og merker seg også at politikken skal være kunnskapsbasert.

Post 21 Forskning og utredning

Komiteen ser at forskningsprogram på sivilsamfunn og frivillig sektor videreføres. Det er komiteens mening at forskningen på frivillighet kan gi grunnlag for ytterligere avbyråkratisering og forenkling. Frivillig innsats bør i størst mulig grad kunne konsentreres til formålet og i minst mulig grad gå til rapportering og dokumentasjon. Komiteen ønsker å gjenta at arbeidet skal ende med at frivilligheten opplever faktisk forbedring i det byråkratiske møtet med myndighetene.

Post 70 Merverdikompensasjon til frivillige organisasjoner

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at flere organisasjoner i komiteens budsjetthøring påpekte at momskompensasjonsordningen fortsatt er langt fra målet om å dekke de reelle utgiftene til moms som frivilligheten betaler inn. I 2015 er den samlede søknadssummen over 100 mill. kroner høyere enn i 2014. LNU opplyste i høring at man forventer at avkortingen øker fra 17 pst. i 2014 til ca. 20 pst. i 2015, og at regjeringens forslag til bevilgning for 2016 innebærer at avkortingen trolig vil være på 22 pst. i 2016. Dermed vil regjeringen bevege seg bort fra målet om en reell kompensasjon, krone for krone. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen på posten med 100 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til frivilligsentraler

Komiteen viser til at formålet med bevilgningen er å støtte opp under etablering og drift av frivilligsentraler. Frivilligsentralene skal være lokalt forankret og drives ut fra lokale forutsetninger og behov. Aktivitetene skal bygge på frivillig innsats, bidra til å skape sosiale møteplasser og legge til rette for lokal frivillig virksomhet. Komiteen mener det er særlig behov for å styrke dette arbeidet i møtet med økte asylankomster, og mener frivilligheten har særlig gode forutsetninger for å lykkes med integrering i lokalsamfunn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil gjenta sin sterke skepsis mot å flytte bevilgningen fra kulturbudsjettet, og viser for øvrig til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen med 20 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

Komiteen mener den frivillige virksomheten for barn og unge er et viktig element i utviklingen til barn og unge. Den menneskelige utviklingen fra barnsben av til gagns menneske og demokratisk borger består av mange elementer. Barne- og ungdomsorganisasjonene aktiviserer og er en viktig del i denne utviklingen over hele landet. Komiteen viser til at tilskuddet fordeles til støtteordningene Frifond og LNU Kultur.

Komiteen viser til at formålet er å stimulere barn og unges aktivitet og deltagelse lokalt, og at rammebetingelsene for frivillige organisasjoners og gruppers virke på lokalt nivå skal bedres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap. 315 post 72 gjennom budsjettforliket økes med 2,5 mill. kroner for å gi tilskudd for utgifter til politi ved idrettsarrangementer for barn og unge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen i sitt forslag har redusert bevilgningen med 34,1 mill. kroner, og at dette skal kompenseres ved å legge inn mer midler over tippenøkkelen. Disse medlemmer ønsker å styrke satsingen på Frifond over statsbudsjettet, og viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer støtter dessuten budsjettavtalen, der det gis tilskudd i forbindelse med idrettsarrangementer for barn og unge med 2,5 mill. kroner.

Post 73 (Ny) Støtte til idrettsanlegg

Komiteen viser til at det er viktig å tilrettelegge for fysisk aktivitet i hele landet. Ordningen med overskuddet fra Norsk Tipping har bidratt til at det bygges ut anlegg til breddeidretten i alle landets kommuner, samtidig som vi har anlegg som kan huse arrangement for toppidretten. I de seinere årene har anlegg som også retter seg mot den uorganiserte idretten blitt delfinansiert av spillemidler, det samme gjelder for eksempel fjell- og sjøhytter i regi av Den Norske Turistforening.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det er langt flere søknader som er godkjent for å få utbetalt spillemidler enn tilgjengelige midler, og at det er et betydelig etterslep som varierer mellom fylkene.

Disse medlemmer viser til at mange av disse idrettsanleggene er eid av idrettslag og andre frivillige organisasjoner og bygget med en betydelig dugnadsinnsats. Etterslepet for utbetaling av tilskudd gjør at eierne må mellomfinansiere anleggene med banklån. Etterslepet er betydelig, og dissemedlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen, og foreslår bevilget 200 mill. kroner, for å bidra til å tette etterslepet.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen merker seg at tilskuddet til Frivillighet Norge foreslås økt med 2 mill. kroner for å støtte opp om organisasjonens arbeid for å rekruttere flere og nye frivillige, og ser dette i sammenheng med det komiteen tidligere har anført om frivillighetens uvurderlige plass i samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslaget om å flytte bevilgningen til Innsamlingsregisteret fra faste tiltak til disposisjonspost 79. I komitéhøring uttrykte Innsamlingskontrollen betydelig bekymring rundt dette. Disse medlemmer støtter regjeringens syn på at bevilgningen skal være knyttet til innsamlingsorganisasjonenes arbeid for å opprettholde og øke givernes tillit, hvilket åpenbart er av stor betydning. Disse medlemmer støtter Innsamlingskontrollens syn, og mener at det statlige bidraget fortsatt bør gis som et fast tiltak, og bevilges under post 78 Ymse faste tiltak.

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Komiteen viser til at denne posten «skal kompensere for kostnader som idrettslag og foreninger har til merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg» (Prop. 1 S (2015–2016)).

Komiteen merker seg at det etter revidert nasjonalbudsjett for 2015 er et gap mellom kompensasjonen og den faktiske merverdiavgiften som foreningslivet ble avkrevet til bygging av idrettsanlegg.

Det er fortsatt komiteens mening at regjeringen bør se på måter å gjøre ordningen mer forutsigbar på.

Komiteen viser til at regjeringen i saldert budsjett for 2015 har bevilget de manglende 48,1 mill. kroner slik at alle får 100 pst. refusjon.

Komiteen viser til at ordningen med merverdiavgiftskompensasjon for idrettsanlegg bygd i regi av lag og foreninger har virket etter hensikten siden den ble innført. Komiteen mener ordningen har bidratt til samhold og engasjement, også ut over idrettsaktiviteten i seg selv. Erfaring viser at det gjennom dette i tillegg skapes samhold for å ta vare på anleggene. Dette gir god samfunnsøkonomi. At bygging i slik regi også utløser dugnadsinnsats som reduserer kostnadene, gir et gunstig regnestykke både for staten og for byggherrene. Komiteen viser til at alternativet i mange tilfeller vil være at kommunene bygger anleggene uten samme mulighet til å redusere kostnadene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser videre til at regjeringen de to siste år har sørget for å gi tilleggsbevilgninger til ordningen slik at ingen av de refusjonsberettigede søkerne har måttet oppleve avkorting. Flertallet viser til at rammen for ordningen er foreslått økt med 42,9 mill. kroner for neste års budsjett, og at søknadsfrist er flyttet til 1. mars. Det er vanskelig å forutsi behovet år for år, men flertallets syn er at flytting av søknadsdato og økning i rammen vil danne et godt grunnlag for full kompensasjon også i 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til Stortingets anmodningsvedtak nr. 534 av 5. mai 2015:

«1. Stortinget vil be regjeringen vurdere om ordningen for merverdiavgiftskompensasjon for idrettsanlegg kan gjøres mer forutsigbar, herunder en endring fra rammestyrt til regelstyrt ordning, og melde tilbake til Stortinget på egnet måte, senest i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016.»

I svar på spørsmål nr. 225 til finanskomiteen begrunnes manglende oppfølging med bl.a.:

«I ny saldering av statsbudsjettet høsten 2014 ble det gitt en tilleggsbevilgning på 48,9 mill. kroner, jf. Prop. 36 S (2014-2015) og Innst. 87 S (2014-2015), som sikret full innvilgelse av alle godkjente søknader. Regjeringen har slik vist at den prioriterer å gjøre ordningen mer forutsigbar.»

Disse medlemmer vil peke på at Stortingets vedtak ble gjort i mai 2015 og dermed flere måneder etter regjeringens vedtak om å foreta en bevilgning i samband med ny saldering av budsjettet for 2014. Ingenting tydet på at Stortinget ville slutte seg til en såkalt forutsigbarhet knyttet til ny saldering av årlige statsbudsjett.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen vil beholde en rammestyrt ordning og stiller seg undrende til at man ikke legger fram en vurdering av hvordan kompensasjonsordningen kan gjøres mer forutsigbar, slik Stortinget ba om.

Disse medlemmer viser for øvrig til at Norges Idrettsforbund i høring i høst ga uttrykk for bekymring over den manglende kompensasjon med tilsvarende avkorting. Den fylkesvise lista som i etterkant ble oversendt finanskomiteen, beskriver med all tydelighet hvilke utfordringer lag og foreninger landet over står overfor som følge av redusert tilbakebetaling.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslår å øke posten med 55 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til pressemelding av 20. november 2015, hvor regjeringen foreslår en tilleggsbevilgning på 48,1 mill. kroner til kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Dette forutsettes å bety full innvilgelse av godkjente søknadsbeløp. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen har valgt å skape uforutsigbarhet blant idrettslag landet rundt i månedsvis, for deretter for annet år på rad å bli presset til å gå bort fra sitt budsjettforslag om avkorting. Disse medlemmer gjentar derfor sitt forslag om en regelstyrt ordning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak der ordningen med merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg gjøres om til en regelstyrt ordning.»

Post 84 Ungdoms-OL

Komiteen viser til at det statlige tilskudd til Ungdoms-OL skal bidra til gjennomføring av lekene i Lillehammer, Hamar, Gjøvik, Øyer og Oslo fra 12.–21. februar 2016. I tillegg til idretten er det vektlagt fokus på kultur og læring, og 2 500 frivillige skal være delaktige i gjennomføringen. Ungdom involveres i alle deler av arrangementet, og tilbudene til deltakerne er mange og varierte. Komiteen ser på Ungdoms-OL som et viktig bidrag også til læring og holdninger, og derigjennom som en god investering for framtida.

Post 86 (Ny) Generell tilskuddspost for internasjonale sykkelritt i Norge

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap. 315 post 86 gjennom budsjettforliket gis 5 mill. kroner til internasjonale sykkelritt i Norge.

4.5 Kap. 320 Allmenne kulturformål, jf. kap. 3320

Komiteen støtter opp om at bevilgningene til allmenne kulturformål i 2016 skal legge til rette for produksjon, formidling og etterspørsel av ulike kunstuttrykk.

Komiteen merker seg at det settes i gang ny oppføring av nasjonale kulturbygg eller bygg med landsomfattende funksjon og/eller viktige landsdelsfunksjoner.

Komiteen er enig i at det behøves mer kulturforskning og vektlegger også behovet for et mangfold av forskningsinstitusjoner innen kulturfeltet.

Det er også viktig, slik komiteen ser det, at internasjonalt samarbeid styrkes og opprettholdes på kulturfeltet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens beslutning om å avvikle knutepunktordningen slik vi kjenner den i dag. Gjennom evaluering, innspillsmøter og lang tids arbeid er det konkludert med at den 20 år gamle ordningen avvikles og at festivalstøtte etter endring legges til Norsk kulturfond og dermed håndtert av Norsk kulturråd. Flertallet støtter endringen, men mener det gjenstår et viktig arbeid for å sikre hensikt og treffsikkerhet i den nye ordningen.

Flertallet har merket seg at Kortfilmfestivalen i Grimstad er flyttet fra knutepunktordningen til NFI, og mener dette er naturlig i og med at støtte til kortfilmfestivalen dermed blir behandlet av et filmfaglig miljø. Flertallet er derimot ikke enig i at Festspillene i Bergen og Festspillene i Nord-Norge fortsatt er beholdt som egne poster på statsbudsjettet. Disse institusjonene bør få samme muligheter og behandles etter samme kriterier som de øvrige knutepunktinstitusjonene som flyttes til Kulturrådet. Dette vil også være prinsipielt riktig og legge til rette for likebehandling. Flertallet foreslår derfor at Festspillene i Bergen og Festspillene i Nord-Norge flyttes fra kap. 323 post 71 til kap. 323 post 55 Norsk kulturfond.

Flertallet er videre opptatt av å være en del av prosessen ved omleggingen av festivalstøtteordningen, samt sikre god overgang for de som har vært knutepunktinstitusjoner i dag. Flertallet vil derfor be departementet ta påfølgende innspill fra flertallet med i den videre dialog med Kulturrådet for å etablere gode og bærekraftige kriterier for den nye festivalstøtteordningen i tillegg til den grunnleggende kvalitetsvurderingen på innhold og arrangement:

• Ordningen må ivareta, legge til rette for og bidra til utvikling av spydspisser både innenfor sjangere og regioner.

• Ordningen må kunne skape forutsigbarhet gjennom flerårige tilskudd og samtidig være så fleksibel at dette kan tilpasses den enkelte søker eller søkergruppes spesielle behov for å kunne gjennomføre innholdet i søknaden.

• Regional forankring og lokal og regional medfinansiering skal gi prioritet i søknadsbehandlingen.

• Ordningen skal målrettet brukes for å åpne for mangfold i festivaltilbudet.

• Det skal tilstrebes en god geografisk spredning i tildelingene, dog ikke som eget overstyrende kriterium.

• Det skal etableres gode rutiner for evaluering av tilskuddene i ordningen.

• Det er viktig å skape en god overgang for de institusjonene som har vært del av knutepunktordningen. Flertallet forutsetter derfor at de enkelte får opprettholdt sitt tilskudd for 2016, og at forberedelser til 2017 også blir ivaretatt på en god måte.

Flertallet vil videre påpeke betydningen festivalene har, både som kulturnæringsaktører og for lokal frivillighet, og legger videre til grunn at Kulturrådet også vil ivareta og verdsette bidrag på disse feltene, i utviklingen av festivalstøtteordningen. Flertallet ber departementet meddele kriteriene for den nye festivalstøtteordningen til Stortinget så raskt som mulig, fortrinnsvis i forbindelse med revidert budsjett for 2016.

Egeninntjening

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, påpeker at kulturen i Norge har hatt en stor vekst de siste årene. Flertallet vil anbefale at en også må knytte til seg både private og offentlige samarbeidspartnere og ikke minst sponsorer, og i tillegg må en ha økt fokus på besøkstallet ved kulturinstitusjonene.

Flertallet mener at målet må være at kulturlivet blir mindre avhengig av staten, og at kulturinstitusjonene og deres ledelse må få bruke tiden på å være kreative og skape rom for opplevelse, refleksjon og innsikt, ikke på å overbevise politikerne om behovet for økonomiske midler. Flertallet ser at debatten rundt egeninntjening for kulturinstitusjoner har pågått i norske medier den siste tiden, hvor flere kulturinstitusjoner ser gode muligheter til egeninntjening, og at i resten av Europa kan man hente inn eksempler der kulturinstitusjoner skaffer hovedinntekter fra fond og private sponsorer samtidig som man får inn midler fra billettsalg, arrangement, butikker, cafe- og restaurantdrift. Flertallet mener selvfølgelig at staten burde legge til rette for et yrende kulturliv, men det yrende kulturlivet skapes ikke ved at kulturinstitusjoner er 100 prosent statlig finansiert.

Flertallet ser behovet for vesentlige statlige bidrag til kulturfeltet og har ingen ambisjoner om reduserte bevilgninger, men mener det er sunt å se på hvordan museer og kulturinstitusjoner kan driftes best mulig med mest mulig sikkerhet og forutsigbarhet. Flertallet ønsker mer debatt om kunstens innhold og ser at en fleksibel økonomi med flere finansieringskilder kan styrke kunstens funksjon i samfunnet, mens det at kulturinstitusjoner blir for ensidig avhengig av staten, kan virke hemmende for kunstfeltets samlede utvikling. Flertallet viser i denne sammenheng til Kulturutredningen, NOU 2013:4, som påpekte at det er ønskelig med en økt finansiering av kulturlivet fra private kilder, at flere finansieringskilder bidrar til å sikre kulturlivet faglig uavhengighet og fremmer mangfold i kunst- og kulturproduksjonen, og at utvidet finansiering av kulturlivet i tillegg til bevilgningene fra offentlige myndigheter bidrar til økt kunst- og kulturproduksjon.

Den kulturelle spaserstokken

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det ved behandling av statsbudsjettet for 2015 ble stor debatt rundt regjeringens forslag om å fjerne bevilgningen til Den kulturelle spaserstokken. Ordningen ble innført av regjeringen Stoltenberg II i 2007 og bygger på tanken om at eldre mennesker eller andre som ikke så lett kan oppsøke ordinære kulturtilbud, har like stort behov for – og rett til – kunstneriske og kulturelle opplevelser som alle andre. I 2014 var rammen for ordningen 30,8 mill. kroner, med 15,4 mill. kroner fra helse- og omsorgsbudsjettet og samme beløp fra Kulturdepartementet.

Disse medlemmer var svært kritisk til at regjeringen i budsjettet for 2015 foreslo å avvikle denne viktige ordningen. Disse medlemmer merket seg at midlene etter stort press fra ulikt hold ble tatt inn igjen, men kun innlemmet i den generelle rammen til fylkeskommunene. Disse medlemmer merker seg imidlertid at regjeringen nå har fjernet rapporteringsplikten for bruk av midlene. Den tiltenkte bruken av midlene er dermed svært usikker, og disse medlemmer mener sjansen er stor for at pengene kan bli benyttet til andre formål.

Disse medlemmer er glad for at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett for 2016 styrker Den kulturelle spaserstokken med 50 pst., dvs. 15,4 mill. kroner. Disse medlemmer mener at det må være rapporteringsplikt for tildelingen, slik at man sikrer at midlene brukes til det som er formålet med Den kulturelle spaserstokken, å gi gode kunstneriske og kulturelle opplevelser til eldre mennesker.

Fargespill

Komiteen mener det er viktig å løfte frem kunstprosjekter av høy kvalitet som har vist seg å ha positiv effekt på integrering og motvirke fremmedfrykt. Komiteen vil spesielt fremheve Fargespill som er et kunstnerisk prosjekt som lager forestillinger med barn og unge fra hele verden, inkludert Norge. De fleste er flyktninger og asylsøkere. Forestillingene består utelukkende av det disse har med seg av kulturskatter fra sine hjemland, satt inn i en profesjonell ramme med musikere, lyd, lys og de beste konserthus. De har utviklet en egen metodikk og verktøy basert på kraften i kunstens uttrykksform og den universelle metoden med møte mellom mennesker, mobilisering av egne ressurser og talent, samt det å gjøre hverandre gode.

Post 50 (Ny) Tilskudd kommuner og fylkeskommuner

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Enger-utredningen og ser behovet for å styrke den kulturelle grunnmuren. Disse medlemmer viser til ordninger som Den kulturelle spaserstokken, Den kulturelle skolesekken, kultur i fengsel (Ny), kultur i barnehage, fritidsklubber for ungdom og kulturkort for ungdom, og vil styrke dette arbeidet og disse ordninger i tråd med Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen slik:

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) kuttes det med 0,3 mill. kroner.

Post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Komiteen merker seg at det i Prop. 1 S (2015–2016) inngår en særskilt tiltakspakke for økt sysselsetting. Bevilgningen er på 64,1 mill. kroner som engangstilskudd til nybygg og ekstraordinært vedlikehold av kulturhistoriske bygninger på Vestlandet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen og øker bevilgningen med 10 mill. kroner til museumsformål.

Saemien Sijte

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringens budsjett for 2016, der det står at forprosjekt for Saemien Sijte fortsetter i 2016. Disse medlemmer forventer en snarest mulig tilbakemelding til Stortinget, når plan for framdrift og bevilgning foreligger, med tanke på oppstartsbevilgning.

Telemark Museum

Komiteen er kjent med Telemark Museums planer om nybygg i Skien. Telemark Museums nedslagsfelt dekker tre fjerdedeler av fylkets befolkning, men mangler et helårsåpent tilbud til befolkningen. Komiteen vil videre vise til at det mangler også tilfredsstillende arbeidsforhold for de ansatte, på grunn av gamle, umoderne og uisolerte bygninger. Telemark Museum var tidlig ute med å følge opp konsolideringsoppdraget fra staten. Komiteen er kjent med behovet for et nytt helårsåpent museum i Skien, og er positiv til planene som foreligger.

Komiteen vil vise til at nybygget skal inkludere utstillingsareal, publikumsfunksjoner, arkiv og verksted, som er et svar på samfunnsoppdraget museumssektoren er gitt av staten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Telemark Museums planer om nybygg i Skien, for å dekke en stor del av fylkets befolkning med et helårsåpent tilbud. Et nybygg vil også bidra til å bedre arbeidsforholdene, som i dag er preget av gamle og uisolerte bygninger. Disse medlemmer ser positivt på planene, og foreslår i tråd med finansinnstillingen at det bevilges 15 mill. kroner.

Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg

Komiteen ser at utviklingen av byggeprosjektet som skal sikre trygg oppbevaring av Norges Banks myntverkssamling og verdens største samling av trådsølv på Norsk Bergverksmuseum er kommet langt. Statsbygg overleverte i desember 2013 et gjennomarbeidet forprosjekt for nytt sikkerhetsbygg ved Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg til sin oppdragsgiver Kulturdepartementet. Arbeidet med plan- og designkonkurranse, skisseprosjekt og forprosjekt pågikk i fem år og ble fullfinansiert over statsbudsjettet med i alt 25. mill. kroner. Nybygget/tilbygget skal sikre museets særdeles verdifulle og verdens største samling av trådsølv og Norges Banks samling av mynter, medaljer og produksjonsutstyr. Komiteen ser også at disse samlingene stiller store krav til sikkerhet, både klimatisk og i forhold til brann, tyveri og skadeverk. Det er av stor betydning for en trygg forvaltning og formidlingen av disse nasjonalskattene.

Post 78 Ymse faste tiltak

Foreningen Norden

Komiteen viser til at det under denne posten er ført opp tilskudd til henholdsvis Foreningen Norden med 5,1 mill. kroner, Nordisk informasjonskontor i Nord-Norge med 0,8 mill. kroner og Nordisk informasjonskontor i Sør-Norge med 0,3 mill. kroner.

Komiteen viser til at informasjonskontorene for nordisk samarbeid i en årrekke har arbeidet for økt og tettere samarbeid mellom de nordiske landene. Det samme gjør Foreningen Norden, som også er en viktig koordinator inn mot Nordisk råd. Komiteen er opptatt av forenkling og effektiv forvaltning av offentlige midler og foreslår derfor å samle tilskuddene til nordisk fremme gjennom Foreningen Norden.

Melahuset

Komiteen viser til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Komiteen viser til at kap. 320 post 78 gjennom budsjettforliket bevilges 2,5 mill. kroner til drift av Melahuset i Oslo.

Musikkutstyrsordningen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til evaluering av Musikkutstyrsordningen (MUO) og støtter forslaget om å gjøre ordningen sjangerfri, og utvide med kor, korps og klassisk. I tråd med Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen foreslår dissemedlemmer en økning til MUO på 10 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen og foreslår støtte til drift av Melahuset med 2,5 mill. kroner.

Post 79 Til disposisjon, kan nyttes under post 1

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap. 320 post 79 gjennom budsjettforliket bevilges 1,5 mill. kroner til Kristiansund kirke-, kunst- og kulturfestival.

Flertallet registrerer at komiteens behandling av budsjettet der alle festivaler er flyttet fra egne poster på budsjettet til Kulturfondet for behandling av Kulturrådet, ikke er fanget opp i arbeidet med budsjettforliket. Det er således ikke i henhold til dette prinsippet når Kristiansund kirke-, kunst-, og kulturfestival nå er plassert på denne posten. Flertallet ber departementet følge opp dette slik at alle festivaler kan behandles av samme instans.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen og foreslår at Kristiansund Kirkes kunst- og kulturfestival gis tilskudd på 1,5 mill. kroner.

Post 82 Nobels fredssenter

Freds- og menneskerettighetssentrene

Komiteen vil fremheve arbeidet som gjøres på freds- og menneskerettighetssentrene, spesielt i en tid med økende fremmedfrykt, antisemittisme og rasisme er det vesentlig at barn og unge får kunnskap og innsikt i erfaringene fra annen verdenskrig, kunnskap om norsk krigshistorie, holocaust og den nasjonalsosialistiske ideologien. Freds- og menneskerettighetssentrene fremstår som viktige læringsarenaer og utgjør et verdifullt bidrag til dette arbeidet.

Post 85 Gaveforsterkningsordning

Komiteen merker seg at gaveforsterkningsordningen styrkes med 15 mill. kroner til totalt 45 mill. kroner i 2016 for å omfatte større deler av kultursektoren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til ordningen med gaveforsterkning. Disse medlemmer viser til at denne ordningen treffer uten å måle kunstnerisk kvalitet, geografiske tildelinger og heller ikke etter prinsippet om en rettferdig fordeling av statlige kroner. Disse medlemmer støtter ikke ordningen der private aktører styrer hvor de statlige kroner skal gå til deler av kulturlivet, og er bekymret for utviklingen. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, og foreslår at bevilgningen reduseres med 45 mill. kroner.

Post 86 Talentutvikling

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til talentordningen Talent Norge AS som ble etablert i 2015. Formålet med ordningen er å bidra til et kulturliv på høyt internasjonalt nivå.

Disse medlemmer viser til ordningen med Talent Norge AS som pr. i dag i all hovedsak knytter til seg talent innen den klassiske sjanger. Disse medlemmer støtter ikke ordningen. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen og Arbeiderpartiets forslag om at bl.a. UKM innenfor sin ramme kan gi stipend og støtte til å jobbe videre for talent i alle kunsteristiske sjangre. Disse medlemmer foreslår i tråd med Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen å redusere posten med 30,57 mill. kroner.

4.6 Kap. 321 Kunstnerformål

Komiteen merker seg at mål for 2016 er å lette etablering og stimulere utvikling av profesjonelt kunstnerisk virke og sikre opphavsmenn vederlag for offentlig bruk av åndsverk.

Komiteen merker seg at post 1 foreslås avviklet og overført til post 71 (Ny).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg at regjeringens utredning om kunstnerøkonomi dokumenterer at kunstnere tjener mindre på det de skaper nå enn før kulturløftet, til tross for at statlige bevilgninger til kultur omtrent ble doblet i samme periode. Flertallet vil understreke at offentlig støtte til kunst og kultur representerer viktige investeringer i ny og annerledes tenkning som utvikler og beriker samfunnet. Derfor skal det offentlige fortsatt yte vesentlig støtte til kunst og kultur.

Flertallet er derfor tilfredse med at det også for 2016 er foreslått styrking av stipendordningene for å bidra til at flere kunstnere kan leve av det de skaper. Det foreslås 500 ordinære arbeidsstipend og arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere. Dette er en økning på 5 stipender. Flertallet ser at utvalget for statens kunstnerstipend vurderer antall kvoter fordelt mellom ordinære arbeidsstipend og arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere. Arbeidsstipendet foreslås økt fra 210 000 kroner til 215 000 kroner. Flertallet har merket seg at forslag til økning nå utgjør større andelsmessig vekst enn den statlige lønnsjusteringen.

Komiteen har tidligere tatt til orde for en kunstnerassistentordning, og mener at en slik ordning kan bidra til å fange opp og utvikle nye talenter innen billedkunstfeltet. Komiteen viser til at en kunstnerassistentordning kan bidra til erfarings- og kompetanseoverføring mellom etablerte og nyutdannede kunstnere, og at den kan bidra til å profesjonalisere og øke produksjonsmulighetene for begge parter.

Post 55 (Ny) Kunstnerassistentordningen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til høring og innspill om behovet for en kunstnerassistentordning, som kan bidra til tett samarbeid mellom nyutdannede og etablerte kunstnere. Disse medlemmer støtter opprettelse av en slik ordning, og viser til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen foreslår 6 mill. kroner til dette.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det i Kristelig Folkepartis alternative budsjett ble foreslått å innføre en ny kunstnerassistentordning for unge, nyutdannede billedkunstnere, med 6 mill. kroner. Ordningen vil bidra til erfarings- og kompetanseoverføring mellom etablerte og nyutdannede kunstnere. Dette medlem legger til grunn at innretning for en slik ordning etableres i tett dialog med kunstnerorganisasjonene, herunder Unge Kunstneres Samfund.

Post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap. 321 post 73 gjennom budsjettforliket økes med 8,4 mill. kroner for å styrke kunstnerstipend.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til levekårsundersøkelsen for kunstnere, og følger opp de anbefalinger som gis med å styrke kunstnerstipend. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen med 9,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til kunstnerundersøkelsen som har vist at det er et sterkt behov for å bedre kunstnernes økonomi. Satsing på kunstnerstipendene, sammen med en rekke andre virkemidler og statlige ordninger, er svært viktige for å få dette til. Dessverre har stipendene over lang tid hatt en realnedgang. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke bevilgningen med 8,5 mill. kroner.

Post 74 Garantiinntekter og langvarig stipend, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap. 321 post 74 gjennom budsjettforliket økes med 0,5 mill. kroner som skal gå til kunstnerstipend.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til levekårsundersøkelsen for kunstnere, og følger opp med å styrke garantiinntekter og langvarige stipend. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til kunstnerundersøkelsen som har vist at det er et sterkt behov for å bedre kunstnernes økonomi. Satsing på kunstnerstipendene, sammen med en rekke andre virkemidler og statlige ordninger, er svært viktige for å få dette til. Dessverre har stipendene over lang tid hatt en realnedgang. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke bevilgningen med 0,4 mill. kroner.

4.7 Kap. 322 Visuell kunst, jf. kap. 3322

Komiteen mener det er viktig å sikre et tilbud av visuell kunst av høy kvalitet til flest mulig. Videre mener komiteen det er viktig med økt oppmerksomhet, økt publikumsoppslutning over hele landet, økt profesjonalisering, samt at opphavsmenn skal sikres vederlag for offentlig bruk av åndsverk. Komiteen vil vise til at kunstscenen i Norge er et mangfold av kunstuttrykk. Mange institusjoner og formidlingsarenaer er spredt over hele landet. Komiteen mener det er svært viktig med dette mangfoldet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) reduseres bevilgningen til visuell kunst med 0,4 mill. kroner.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at KOROs registreringsprosjekt fra 2013 når det gjelder tilstand, plassering og eierskap for kunst i statlige bygg, pekte på et etterslep på ivaretakelse av kunstverk i disse bygningene. Disse medlemmer er opptatt av tiltak som ivaretar dette.

Post 50 Kunst i offentlige rom

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at KORO er evaluert, og at det nå settes i gang en gjennomgang av tilskuddsordningene. Evalueringen viste at KORO oppfylte sitt samfunnsansvar, og disse medlemmer merker seg at konklusjonen er at ordningen vanskelig lar seg erstatte av andre aktører. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at KORO ikke svekkes, men heller styrkes i den gjennomgangen som nå skal gjøres.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap. 328 post 78 gjennom budsjettforliket bevilges 1 mill. kroner til museumspedagog ved Kunstmuseet i Namsos.

Flertallet viser til at museet Midt IKS får sine bevilgninger over kap. 320 post 70, og flytter ekstrabevilgningen dit.

4.8 Kap. 323 Musikkformål, jf. kap. 3323

Komiteen merker seg at mål for 2016 er å legge til rette for musikkproduksjon, musikkformidling og etterspørsel av ulike musikkuttrykk.

Komiteen merker seg at bevilgningen til tidligere knutepunktordning som ble gitt under post 72 nå er flyttet til post 55 Norsk kulturfond.

Komiteen merker seg at i Prop. 1 S (2015–2016) er det foreslått at Festspillene i Bergen og Nord-Norge legges på post 71 for region- og landsdelsinstitusjoner.

Komiteen merker seg også at det statlige bidraget til Rock City er foreslått avviklet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at Kulturdepartementet, på oppdrag fra familie- og kulturkomiteen, jf. Innst. 14 S (2014–2015), har gjennomført en evaluering av Musikkutstyrsordningen.

Flertallet registrerer at dagens brukere er godt fornøyd, og at rapporten anbefaler at ordningen utvides til alle musikksjangre. Flertallet har samtidig merket seg at det har samlet seg opp store summer i ubrukte midler, og at rapporten anbefaler at stiftelsens egenkapital bygges ned. Evalueringen anbefaler videre at det ikke bør gis støtte til tiltak som gjennomføres uavhengig av tilskudd fra Musikkutstyrsordningen, og særlig i regi av virksomheter med erverv som formål.

Flertallet er tilfreds med at ordningen har fungert tilfredsstillende for brukerne, og mener det er viktig å utvide ordningen til alle sjangre. Flertallet vil samtidig understreke at Musikkutstyrsordningen bør innrette tildelingspraksis og regnskapspraksis i tråd med god forvaltning av offentlige tilskuddsmidler, eventuelle ubenyttede tilskuddsmidler må inngå i den løpende rapporteringen til departementet. Flertallet vil også påpeke betydningen av at administrasjons- og forvaltningskostnadene holdes lave, slik at mest mulig av midlene kan nå ut til brukerne.

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap. 323 post 55 gjennom budsjettforliket økes med 5 mill. kroner som bevilges musikkensembler og kor i det frie kulturfelt, for å styrke kor på høyt nivå ytterligere.

Flertallet foreslår at for å sikre likebehandling og forutsigbarhet flyttes Festspillene i Bergen og Festspillene i Nord-Norge fra kap. 323 post 71 til kap. 323 post 55, og blir således en del av den nye festivalstøtteordningen som skal administreres av Kulturrådet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) kuttes det med 1,2 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, og foreslår økt tilskudd til musikkensembler og kor i det frie feltet med 5 mill. kroner.

Komiteen viser til at det er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det profesjonelle kunst- og kulturlivet. Deltakelse i frivillig kulturliv er av stor verdi både for den enkelte og for samfunnet, og den offentlige kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på alle nivå i norsk kulturliv.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at korbevegelsen er den største folkebevegelsen etter idretten, og det er viktig både å bevare og fornye den nasjonale verdien som ligger i korkunsten. Derfor ønsker Kristelig Folkeparti å styrke ensemblestøtten i Norsk kulturråd for å gi et løft til kor og musikkensembler i det frie kulturfeltet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til Norsk kulturråds ordning for tilskudd til musikkensembler med 20 mill. kroner.

Stella Polaris

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til flertallets ønske om å sikre gjøglerteateret Stella Polaris fortsatt drift i 2016. Flertallet foreslår på denne bakgrunn å gi Stella Polaris en tilleggstildeling på 0,5 mill. kroner via kap. 324 post 78. I kap. 323 post 55 Musikkensembler og kor i det frie kulturfeltet, reduseres økningen i budsjettforliket tilsvarende med 0,5 mill. kroner.

Post 72 (Ny) Knutepunktordningen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Kulturdepartementet startet opp evaluering av knutepunktordningen i 2010, og konstaterer at regjeringen nå foreslår en avvikling. Dette med unntak av Festspillene i Bergen og Festspillene i Nord-Norge, samt Kortfilmfestivalen i Grimstad som fortsatt skal motta sine tilskudd over statsbudsjettet.

Disse medlemmer vil uttrykke undring over at knutepunktordningen foreslås avviklet gjennom et statsbudsjettforslag, og uten at Stortinget har fått mulighet til å drøfte alternative måter å ivareta rollen knutepunktordningen var ment som for de ulike sjangre.

For å sikre at vi får ivaretatt den funksjon ordningen var ment å ha, og samtidig vurdert konsekvensene av en avvikling, vil disse medlemmer foreslå at endringen utsettes, og at Stortinget får gjennomgått status og muligheter i en egen sak.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utsette avviklingen av knutepunktordningen.»

«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget om mulighetene for å ivareta knutepunktordningens formål og konsekvensene av en eventuell avvikling.»

4.9 Kap. 324 Scenekunstformål, jf. kap. 3324

Komiteen viser til at kapitlet blant annet omfatter den statlige virksomheten til Riksteatret, avsetning til scenekunst under Norsk kulturfond, fire nasjonale institusjoner, 14 region-/landsdelsinstitusjoner, åtte region- og distriktsoperatiltak og en rekke andre faste tiltak.

Komiteen har merket seg at post 72 Knutepunktinstitusjoner er foreslått avviklet og bevilgningen lagt inn under post 55 Norsk kulturfond.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at Riksteatret har et bredt repertoar med en rekke oppsetninger årlig på faste spillesteder over hele landet. Komiteen vil understreke behovet for et bredt samarbeid – formelt og uformelt – mellom Riksteateret, andre teatre og frie grupper. Komiteen understreker Riksteatrets betydning som teater for hele landet. Komiteen vil spesielt peke på betydningen av at Riksteatret samarbeider med andre teatre om å bringe gode oppsetninger til et større publikum. Dette er etter komiteens mening positivt og bidrar til god utnyttelse av de samlede ressurser på scenekunstfeltet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til regjeringens forslag.

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteen viser til at avsetningen til scenekunst under Norsk kulturfond skal nyttes til ordningene for fri scenekunst – teater og dans, basisfinansiering av frie scenekunstgrupper, forprosjekt, formidling av scenekunst, regionale dansemiljøer, arrangørstøtte og andre scenekunsttiltak m.m. Komiteen viser videre til at midlene fordeles på bakgrunn av kunst- og kulturfaglige vurderinger og kan nyttes både til enkeltstående og flerårige prosjekter, samt til tiltak av mer varig karakter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) kuttes det med 0,5 mill. kroner.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteen viser til at bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til Den Norske Opera & Ballett, Den Nationale Scene, Det Norske Teatret og Nationaltheatret.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Komiteen viser til at posten gjelder driftstilskudd til enkelte institusjonsteatre. Komiteen merker seg at tilskuddene til enkelte institusjoner er foreslått økt for å styrke produksjon, formidling og etterspørsel av ulike scenekunstuttrykk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap. 324 post 71 gjennom budsjettforliket bevilges 2,5 mill. kroner til Hordaland Teater.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å styrke den kulturelle grunnmuren og sørge for videre utbygging og drift av viktige kulturinstitusjoner i hele landet. Disse medlemmer registrerer at det jobbes videre med fylkessceneprosjektet for Østfold i Fredrikstad.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, og foreslår et tilskudd til Hordaland Teater med 2,5 mill. kroner.

Disse medlemmer er bekymret for videre drift av de frie teatrene, og mener at regjerningen må komme med løsninger for framtidig drift, da Kulturrådet melder at de ikke støtter denne typen kultur i framtiden. Disse medlemmer er kjent med at det er ulik behandling, når det gjelder å gi støtte, som f.eks. mellom Stella Polaris og Grenland Friteater, og mener dette må ryddes opp i.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en plan for hvordan frie teater skal driftes i framtiden.»

Post 73 Region- og distriktsopera

Komiteen mener region- og distriktsoperaene gjennom et utstrakt samarbeid mellom profesjonelle og amatører er med på å bygge den kulturelle grunnmuren rundt i Norge. Komiteen merker seg at departementet legger som forutsetning for det statlige driftstilskuddet til operatiltakene at det ordinære offentlige driftstilskuddet fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. forslag til vedtak V, nr. 3.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen og øker bevilgningen med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer er kjent med planene om nytt kultur- og operahus i Kristiansund, og at dette er ment å gi et løft til det lokale og regionale kulturliv, men også å være et bidrag til den nasjonale operasatsing. Disse medlemmer har merket seg at både kommune og fylkeskommune prioriterer prosjektet, viser til finansinnstillingen, og foreslår en bevilgning på 3 mill. kroner til dette.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Operaen i Østfold gjennom flere år har vært underfinansiert. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke bevilgningen med 4 mill. kroner for å rette opp i dette.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen har merket seg at Skuespiller- og danseralliansen legger til rette for at frilanskunstnerne kan opprettholde og videreutvikle talent, kompetanse og kunstnerskap i et arbeidsmarked hvor kortvarige midlertidige ansettelser og oppdrag er hovedregelen. Alliansen imøtekommer den dynamikk og fleksibilitet som arbeidsmarkedet etterspør innen scenekunst, TV og film, med tilgang til skuespillere og dansere med høy kunstnerisk kvalitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap. 324 post 78 gjennom budsjettforliket bevilges 2,5 mill. kroner til Avant Garden i Trondheim.

Flertallet har merket seg at Norsk kulturråd vil stoppe drifts- og prosjektstøtte til Stella Polaris i 2016. Flertallet er redd for at dette kan bety slutten på gjøglerteateret som har en historie fra 1985. Flertallet viser til at gjøglerteateret har gledet mange både i inn- og utland gjennom disse årene. Flertallet foreslår på denne bakgrunn å gi Stella Polaris et tilskudd på 0,5 mill. kroner via kap. 324 post 78. Kap. 323, post 55 Musikkensembler og kor i det frie kulturfeltet, reduseres økningen tilsvarende med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet opprettholder i tråd med Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen, det statlige bidraget til Rock City med 2 mill. kroner. Dette for å følge opp Stortingets vedtak i Innst. 14 S (2014–2015).

Disse medlemmer ser behov for å styrke regionsatsingen i Nord-Norge innen dans, og styrker i tråd med finansinnstillingen posten med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til evalueringen av Skuespiller- og danseralliansen, og vil i tråd med Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen styrke ordningen med 5 mill. kroner for å ta inn flere kunstnere i sitt program.

Disse medlemmer er kjent med at Norsk kulturråd stopper drift og prosjektstøtte til Stella Polaris i 2016. Dette betyr trolig slutten på gjøglerteateret med historie fra 1985, og som har gledet mange i inn og utland. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen og Arbeiderpartiets forslag om å bevilge 1 mill. kroner til driften.

Disse medlemmer viser til befaring og informasjon om at Avant Garden skal flytte over i nye lokaler. Disse medlemmer ser behovet for økt driftstilskudd, viser til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen og foreslår en økning på 5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til viktigheten av levende regionteatre, og merker seg suksessen Teater Innlandet hittil har hatt som teater for innlandsregionen. Videre merker disse medlemmer seg at Teater Innlandet har få ansatte og ressurser, og ønsker å styrke teaterets muligheter til å turnere og produsere i 2016. Disse medlemmer foreslår i tråd med Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen, å øke bevilgningen med 1 mill. kroner.

Komiteen viser til at formålet til Skuespiller- og danseralliansen AS er å sikre de tilsatte dansere og skuespillere rettigheter og inntekter mellom eksterne tilsettingsforhold og oppdrag, samt legge til rette for ekstern sysselsetting og arbeide for kompetanseoppbygging og kunnskap om scenekunstens vilkår. Komiteen har merket seg at evalueringer har kunnet dokumentere svært positiv effekt av tiltaket.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke bevilgningen med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag, for å kunne ansette enda flere skuespillere og dansere.

4.10 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål, jf. kap. 3326

Komiteen slutter seg til de overordnede målene for 2016, og vil særlig understreke at bibliotekene spiller en viktig rolle både som lokale ikke-kommersielle kulturinstitusjoner, som en del av kunnskapssamfunnet og som en del av demokratiet. Komiteen har merket seg at post 72 Knutepunktinstitusjoner er foreslått avviklet og bevilgningen lagt inn under post 55 Norsk kulturfond.

Komiteen er opptatt av at flere skal få mulighet til å gjøre seg kjent med poesi og litteratur. Det er, slik komiteen ser det, viktig at dette gjøres mer tilgjengelig og synlig for alle, og at det finnes gode ideer rundt om i landet som bidrar til dette.

Komiteen har merket seg at det i Larvik er utviklet en poesipark, der byen er brukt som arena for over 50 installasjoner med dikt og kjente uttrykk. Dette er, slik komiteen mener, et godt bidrag til å gjøre diktarven bedre kjent, føre til bedre språkforståelse og gi leseglede i offentlige rom.

Bokmessen i Frankfurt 2019

Komiteen oppfatter det som en viktig kulturpolitisk og næringspolitisk satsing at Norge blir hovedland under Bokmessen i Frankfurt i 2019. Dette er etter komiteen mening viktig for videre internasjonalisering og økt eksport av norsk litteratur og kultur. Det er også en sentral del av det operative programmet knyttet til Tysklandsstrategien. Komiteen viser til NORLA og bokbransjens arbeid for å realisere dette i et samarbeid mellom det offentlige og private interesser. Komiteen anser det som positivt at regjeringen legger til grunn at dette initiativet skal støttes med statlige midler.

Komiteen forutsetter en løpende og fleksibel vurdering av forholdet mellom statlige midler og private midler slik at for rigide krav til prosentandel private midler ikke medvirker til at slik søknad ikke kan sendes.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at Nasjonalbiblioteket er en av de viktigste kildene til kunnskap om Norge, nordmenn og norske forhold, her og i utlandet. Komiteen vil understreke at Nasjonalbibliotekets arbeid med å digitalisere samlingene er svært viktig for å sikre informasjon for ettertiden og gjøre denne mer tilgjengelig.

Komiteen merker seg at tilskuddet til Offentlig utvalg for punktskrift som forvaltes av Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, foreslås videreført på samme nivå som 2015.

Komiteen peker på at Norge er et lite språkområde, og at det norske språket er under konstant press. Det er behov for en offensiv språkpolitikk, og Språkrådet må arbeide for at norsk også i fremtiden blir det naturlige språkvalget i alle deler av norsk samfunnsliv.

Komiteen vil understreke at skriftkulturen er en bærebjelke i norsk samfunns- og kulturliv. Komiteen vil videre peke på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske skriftkulturer.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til bibliotekenes nye hverdag som debattarena og møteplass. Disse medlemmer viser til behovet for kompetansehevende tiltak for ansatte, viser til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen og øker posten med 30 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til at posten gjelder Nasjonalbibliotekets investeringer, særlig knyttet til oppgraderinger og utskiftinger av den tekniske infrastrukturen, inkludert digitalt sikringsmagasin. Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteen viser til at tilskuddet går til Norsk kulturråds støtteordninger til litteraturformål, for å stimulere til nyskaping, bredde og spredning av norsk skjønnlitteratur og sakprosa. Komiteen merker seg at som oppfølging av utredningen om kunstnerøkonomi Kunstens autonomi og kunstens økonomi (2015), foreslås en styrking av forfatterhonoraret under innkjøpsordningene for litteratur med 1,5 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap. 326 post 55 gjennom budsjettforliket bevilges 7,5 mill. kroner til Norsk kulturfond, litteraturformål.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til utredningen om kunstnerøkonomi, viser til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen og styrker forfatterhonorar med 3 mill. kroner.

Disse medlemmer viser for øvrig til finansinnstillingen, og foreslår at posten til litteraturformål for øvrig styrkes med 4,5 mill. kroner.

Post 73 Språkorganisasjoner

Komiteen viser til at denne posten skal være en samlepost for alle språkorganisasjoner som skal tildeles tilskudd, det vil si Noregs Mållag, Riksmålsforbundet og Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.

Post 74 Det Norske Samlaget

Komiteen viser til det viktige arbeidet Det Norske Samlaget gjør for å styrke nynorsk språk, litteratur og kultur, og opprettholde et bredt boktilbud på nynorsk. Komiteen viser til at det er bred enighet om å styrke innsatsen innenfor disse områdene.

Komiteen merker seg at Det Norske Samlaget er blitt bevilget en økning på 0,5 mill. kroner i neste års budsjett.

Post 75 Tilskudd til ordboksarbeid

Komiteen viser til at arbeidet med Det Norske Akademis Store Ordbok (NAOB), etter oppdaterte planer og private finansieringstilsagn fra en rekke private bidragsytere, nå ligger an til at verket kan publiseres som gratis, digital ordbok på Internett i 2017.

Komiteen merker seg at prosjektet Norsk Ordbok 2014 ferdigstilles i 2015.

Post 76 Ibsenpris m.m.

Komiteen viser til at Den internasjonale Ibsenprisen skal honorere en person, institusjon eller organisasjon som har tilført verdensdramatikken eller teatret nye kunstneriske dimensjoner.

Komiteen vil understreke den betydningen Ibsen og hans forfatterskap har for Norge som kulturnasjon.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen viser til at det i posten er innarbeidet 100 000 kroner til prisen «Årets nynorskkommune». Prisen har tidligere vært forvaltet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Komiteen merker seg videre at det som følge av endringer i stedsnavnloven foreslås økt tilskudd til Sentralt stedsnavnregister (SSR) i 2016. Midlene skal benyttes til nødvendige oppdateringer i registeret.

Post 80 Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

Komiteen viser til at posten gjelder tilskudd til ymse bibliotek- og litteraturrelaterte tiltak. Nasjonalbiblioteket forvalter bevilgningen og fastsetter den endelige fordelingen av tilskuddene på posten etter en faglig vurdering.

4.11 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål

Komiteen vil understreke viktigheten av å ta vare på vår kulturarv. Museene er viktige nasjonale, regionale og lokale institusjoner der frivillige entusiaster, fagfolk og myndigheter i fellesskap tar vare på kulturarven. Komiteen mener det er viktig at det offentlige legger til rette for det lokale arbeidet med bevilgninger til drift og investeringer i anlegg.

Samspillet mellom kultur og næring er viktig i det lokale og det regionale utviklingsarbeidet. Offentlige samlinger bør i større grad rette seg mot publikum, slik at samlingene blir tatt mer i bruk. Økt bruk vil inspirere enkeltmennesker, styrke norsk kultur og gi glede til mange. Komiteen vil stimulere til et utstrakt og åpent samarbeid mellom våre museale institusjoner og private samlere med tanke på utstillinger og bruk. Museenes kapasitet til anskaffelse og oppbevaring av samtidsobjekter bør styrkes med tanke på et større fremtidig utvalg av historiske objekter. Komiteen merker seg at regjeringens overordnede mål for bevilgningene til museumssektoren er å bidra til utvikling av museene på følgende områder:

• Fornying. Museene skal være profesjonelle og aktuelle og ha en aktiv samfunnsrolle.

• Formidling. Museene skal legge til rette for kunnskap og opplevelser.

• Forvaltning. Museenes samlinger skal sikres og bevares best mulig og gjøres tilgjengelige.

• Forskning. Museene skal forestå forskning og ut vikle ny kunnskap.

Komiteen viser til at kunnskap om mennesker som levde før oss gir oss verdifull innsikt i vår egen identitet og bidrar til å hjelpe oss med å forstå samtiden. I en tid med stor mobilitet er denne kunnskapen viktigere enn noen gang. På grunn av sin egenart er immateriell kulturarv gjerne usynlig i forhold til den materielle. Komiteen viser til at flere av kulturvernorganisasjonene samlet sett mottar svært begrenset med midler, og at enkelte av disse faller utenfor ordninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen satser på gaver og sponsorinntekter for å bedre museenes inntekter. Disse medlemmer viser til at dette utgjorde om lag 85 mill. kroner, noe som er 11,8 pst. av de totale egeninntektene. Disse medlemmer er derfor skeptisk til enda mer vektlegging av denne form for driftstilskudd, da det er uforutsigbart og tilfeldig hvem som får.

Komiteen viser til at det fremdeles er et arbeid å gjøre når det gjelder universell utforming, da kun 64 pst. av museene kan melde at de har tilrettelagt for blindeskrift, tegnspråk og lettlest informasjon, og kun 43 pst. melder at deres nettsteder følger Web Accessibility Initiative (WAI), som er en standard for universelt tilgjengelig nettsteder. Komiteen er opptatt av at museene skal være tilgjengelig for alle, og derfor er det viktig at dette arbeidet prioriteres.

Komiteen merker seg at kun 71 pst. av museene har innsamlingsplaner og planer for bevaring og katalogisering av samlingene. Dette er et viktig arbeid å gjøre for å sikre kunnskap for ettertiden.

Det er grunn til bekymring når oppbevaringsforholdene til kun 64 pst. av de kunsthistoriske, 53 pst. av de kulturhistoriske gjenstandene og 67 pst. av det fotografiske materialet er godt nok. Komiteen er kjent med at det gjøres en innsats i museene, og forutsetter at dette arbeidet fortsetter.

Komiteen mener at det er for liten andel av museenes gjenstander som er tilgjengelig på nett, da kun 5 pst. er publisert på Internett. Dette bør, slik komiteen mener, øke de neste åra.

Komiteen viser til at 70 pst. av museene har vedtatte planer for sikring, og at dette er en nedgang med 15 pst., noe som skyldes strengere definisjon av planene. Komiteen viser til at det tross dette var en nedgang i søknader til den statlige ordningen, og mener at selv om det er et lavt antall brann og tyverier, får det store konsekvenser når det først skjer. Komiteen viser til brannen på Ringve museum, der det forelå gode planer, noe som minimaliserte skaden og omfanget.

Komiteen viser til at kun 59 pst. av museene rapporterer at de har en forskingsplan. Museene er en viktig arena for kunnskapsformidling, har arkivsamlinger, og er gode arenaer for forskning.

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Nasjonaljubileet 2030

Komiteen viser til at det i 2030 er tid for nok et stort, nasjonalt jubileumsår, og at hendelsene i 1030 gjør Stiklestad nasjonale senter til en sentral aktør i dette jubileet. Komiteen mener det er viktig å involvere flest mulig relevante organisasjoner og kulturminner, ikke minst de historiske tingstedene rundt i hele landet i forarbeidet og aktiviteter både i forkant og under selve jubileet. Komiteen er kjent med at noe nettverksbygging omkring dette allerede er i gang, og anerkjenner betydningen av dette arbeidet.

Komiteen er godt kjent med Stiklestad Nasjonale Kultursenters (SNK) målrettede arbeid mot nasjonaljubileet i 2030. Komiteen poengterer betydningen av at dette blir et samlet nasjonalt løft, at prosessen mot 2030 er inkluderende og at utvikling av ny kunnskap mot 2030 er nødvendig. Komiteen vil også peke på Stiklestads betydning for stat, monarki og kirke og på den nasjonale oppgaven SNK har med å forvalte og formidle denne delen av vår historie. Komiteen understreker at SNK må få muligheter til å starte et koordinerende arbeid mot 2030 og til å videreutvikle framtidsrettet formidling basert på sin kjernehistorie.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til drøftinger med Stiklestad Nasjonale Kultursenter om arbeidet med nasjonaljubileet i 2030.»

Grini-museet

Komiteen nevner i tillegg at Grini-museet i Bærum også har et museumstilbud, men siden det har vært avhengig av frivillig innsats fra tidligere fanger, står museets framtid i fare om ikke offentlige myndigheter tar et større ansvar. Komiteen viser til at det er etablert freds- og menneskerettighetssentre i flere deler av landet. I tillegg til sentre og museer drevet av offentlige myndigheter, er det etablert sentre som er eiet og drevet av private organisasjoner. Disse sentrene er organisert som private stiftelser, og arbeider på ulike måter med dokumentasjon, forskning og formidling innenfor områdene demokrati, fred og menneskerettigheter, fangehistorie og folkemord. Komiteen viser til enstemmig vedtak i kirke-, utdannings- og forskningskomiteens Innst. 21 S (2015–2016):

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for statens innsats hva gjelder freds-, dokumentasjons- og formidlingsarbeidet, samt retningslinjer for statens finansielle bidrag til stiftelsene som arbeider med dette og mottar støtte.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil i denne sammenheng påpeke at regjeringen for 2016, nettopp for å ivareta Grinimuseet, har foreslått å øke bevilgningene til Akershusmuseet.

Museene i Rogaland og Hordaland

Komiteen viser til at det legges fram en sysselsettingspakke for å møte den vanskelige situasjonen på Vestlandet, som gir til sammen 57 mill. kroner til museene i Rogaland og Hordaland til vedlikehold av bygningsmassen.

Lysbuen museum

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap. 328 post 70 gjennom budsjettforliket bevilges 1 mill. kroner til Lysbuen museum.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår bevilgning til Lysbuen museum med 1 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til økt behov for driftstilskudd ved museum, viser til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen og øker posten med 15 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil støtte opp om virksomheten ved Lysbuen museum og viser til at det nå er særlig behov for å styrke formidlingen av norsk industrihistorie. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge, utover regjeringens forslag, 1 mill. kroner til Lysbuen museum.

Outsider Art

Komiteen har merket seg at Trastad Samlinger ved Sør-Troms museum har bygget opp et nasjonalt og internasjonalt nettverk innenfor arbeidet med Outsider Art-kunstnere. Komiteen mener institusjonen vil kunne virke som et nav i nettverket og arbeidet for å gi Outsider Art-kunstnere og deres støtteapparat en faglig arena i Norge.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at for å kunne videreutvikle dette viktige arbeidet foreslås det i Kristelig Folkepartis alternative budsjett å bevilge 1 mill. kroner i driftstilskudd til Outsider Art.

Museet Midt

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at Kunstmuseet Nord-Trøndelag har en viktig rolle for formidling av kunst i fylket, og ser at man ikke har museumspedagog til å utføre denne svært viktige og essensielle oppgaven. Kunstmuseet ble konsolidert enhet i Museet Midt IKS i 2010 etter museumsreformen, og kunstmuseet er i dag det eneste regionale utstillingsstedet i Norge som står uten en fast museumspedagog/formidlerstilling. Disse medlemmer beklager dette, og ser at dette betyr svekket formidling og et forringet kunsttilbud til beboerne i regionen. Dette er en stilling som disse medlemmer mener er nødvendig for at museet skal kunne utføre sin faglige plikt og ansvar som museum. Gjennom 27 år med utstillingsvirksomhet har museet opparbeidet seg en kunstsamling på rundt 2 000 verk gjennom egne innkjøp, samt gjennom forvaltningsansvar, som arven etter Johs Rian. Kunstmuseet har også gjennom sin rolle fylkesansvar for kvalitetssikring av produksjoner innen visuell kunst i Den kulturelle skolesekken. Disse medlemmer ser at museet ikke har mulighet til å lage eller tilby produksjoner fra egen aktivitet og samling grunnet mangel på museumspedagog. Dette betyr at barnehager og skoler i regionen ikke får gode skreddersydde kunsttilbud nært seg verken i utstillingene eller i institusjonene. Dette gjelder også for produksjoner innen spaserstokken rettet mot eldre. Disse medlemmer ser at kunstmuseet er avhengig av en museumspedagog som kan tilrettelegge formidlingen etter ønske og mål for den enkelte gruppe uavhengig av alder, bakgrunn, spesielle behov og andre utfordringer. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, og foreslår å øke bevilgningen med 1 mill. kroner.

Sunnmøre museum

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen og foreslår et tilskudd til Sunnmøre museum på 1 mill. kroner.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap. 328 post 78 bevilges følgende: 1 mill. kroner til Jødisk museum i Oslo og 0,75 mill. kroner til Jødisk museum i Trondheim. Forliket bevilget også 1 mill. kroner til Sunnmøre museum på denne posten. Beløpet flyttes til kap. 328 post 70 der Sunnmøre museum får sine bevilgninger.

Skværrigger og Skibladner

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til den viktige kulturarven skværriggerne har. Dissemedlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen, vil starte opptrapping for å vedlikeholde skipene og bevilger 20 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til at Skibladner, «Mjøsas hvite svane», som verdens eldste hjuldamper som fortsatt er i rutegående trafikk, er et særdeles viktig fredet kulturminne. Disse medlemmer merker seg Skibladners utfordringer knyttet til restaurering og vedlikehold, og ønsker å bidra til et løft. Det vises til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen og foreslås 2 mill. kroner ekstra.

Astrup Fearnley museet og Kistefos-museet

Komiteen merker seg at det nå gis tilskudd til formidlingsarbeid ved Astrup Fearnley Museet, som er et privat museum. Komiteen viser videre til at tilskuddet til Kistefos-museet styrkes, og mener det er bra at kunst- og industrihistorien ivaretas og videreutvikles.

Kulturminnevern

Komiteen vil berømme de over 230 000 frivillige som jobber for å bevare kulturarven vår, alt fra stavkirker til lokalhistorie. Komiteen er kjent med at mye av arbeidet er i samarbeid med museer og historielag, og også med internasjonale nettverk, men det er lite offentlig støtte til organisasjonene som driver dette arbeidet. Det er derfor grunn til å ha et godt samarbeid med organisasjonene for å finne gode løsninger som ivaretar vår felles kulturarv på en god måte.

Kulturminnevernet er fragmentert, der kulturdepartementet har ansvar for «løse» og immaterielle kulturminner, mens Klima- og miljøverndepartementet har ansvar for de faste kulturminner, noe komiteen ser kan være vanskelig å forholde seg til. Komiteen mener det er viktig å ha et bedre samarbeid mellom departementene i dette, dersom ikke ansvaret skal samles i ett departement.

Komiteen vil minne fylkeskommunene på det store ansvar de har som regional kulturminneforvalter, noe som har stor betydning for kulturminnepolitikken og forvaltningen av denne. Komiteen mener det er viktig at kommunene følger opp med egne kulturminneplaner, og følger opp arbeidet med kulturminner og kulturmiljøer i egen kommune.

Fortidsminneforeningen

Komiteen viser til at Fortidsminneforeningen gjennom mange år har drevet et viktig frivillig arbeid for å bevare noen av våre viktigste «kulturelle arvesmykker».

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge 5 mill. kroner i driftsstøtte som museum til Fortidsminneforeningen for å kunne profesjonalisere deler av virksomheten. Gjennom driftsstøtte vil de blant annet kunne styrke formidlingsarbeidet, vedlikehold og istandsetting, gjenstandsforvaltning og forskningsvirksomhet.

Jødisk museum i Oslo og Trondheim

Komiteen viser til det viktige arbeidet mot antisemittisme som drives ved Jødisk museum i Oslo og Trondheim.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti ønsker å støtte opp om dette viktige arbeidet og viser til disse partiers alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge henholdsvis 1 mill. kroner til Jødisk museum i Oslo og 0,75 mill. kroner til Jødisk museum i Trondheim.

Gulatinget

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke Gulatingets historiske betydning for demokratiutviklingen i Norge. Dette medlem viser til at Gulatinget er tusenårsstedet i Sogn og Fjordane og at fylket og kommunen samarbeider om midler til utvikling av stedet som en formidlingsarena. Dette medlem viser til at det blant annet er planer om et formidlingsbygg. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge 0,5 mill. kroner til Gulating,

4.12 Kap. 329 Arkivformål, jf. kap. 3329

Komiteen merker seg at kapittelet bygger opp under regjeringens overordnede mål om å samle inn, bevare, dokumentere og formidle kulturarv. Målene for bevilgningene til Arkivverket er å:

• sikre helhetlig samfunnsdokumentasjon

• øke bruken av arkivene

• utvikle fellesløsninger for arkivsektoren

For Norsk lokalhistorisk institutt er målet å fremme lokal- og stedshistorisk arbeid i hele landet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap. 329 post 1 bevilges 5 mill. kroner til Skeivt arkiv i Bergen.

Komiteen viser til at slektsforskning er en viktig del av vår immaterielle kulturarv. Den norske kulturarven representerer store verdier og er med på å gi nasjonen og innbyggerne identitet og fellesskapsfølelse. Kunnskap om og opplevelse av vår egen kulturarv styrker identitetsfølelsen og gir samfunnsmessig tilhørighet. Kunnskap om egen kultur gir trygghet og gode forutsetninger for å møte påvirkning utenfra på en raus og konstruktiv måte.

Komiteen viser til at DIS-Norge, Slekt og Data har et landsdekkende organisasjonsapparat som gjør at de kan dele og spre kunnskap nedover og utover hele landet på en effektiv måte. Komiteen viser til at den frivillige organisasjonen DIS-Norge, Slekt og data tilrettelegger og stimulerer til at slekts- og personhistorie blir funnet, bevart og formidlet og at de i så måte bidrar til å bevare vår immaterielle kulturarv. Komiteen viser til at DIS-Norges medlemmer bidrar til å avlaste de statlige arkivene med veiledning, de skanner og transkriberer kilder og sørger for at person- og familiehistorier ikke går tapt.

Flere lag og foreninger kan melde at det er vanskelig å rekruttere, og komiteen er bekymret for at kunnskap kan gå tapt dersom ildsjeler slutter. Spesielt gjelder dette historielag og lokalarkiv som har viktig dokumentasjon for ettertiden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, legger vekt på digitaliseringen av arkiver, og setter pris på at dette nå er konkretisert gjennom igangsettelse av forprosjekt for etablering av en digitaliseringsavdeling på Tynset. Flertallet viser til at dette vil utgjøre et sentralt kompetansemiljø i den videre utviklingen av arkivverket i Norge. Prosjektet på Tynset innrettes slik at de mest arbeidskraftsintensive funksjonene vil bli gjennomført her. Flertallet viser til at denne fordelingen utgjør en effektiv løsning, som samtidig ivaretar lokalisering av viktige arbeidsplasser på Tynset.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at arkivloven som trådte i kraft i 1999 og arkivforskriften som begge er laget før digitalisering og bruk av data. Disse medlemmer mener derfor at loven nå bør revideres, og at dette settes i gang.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om en gjennomgang og revisjon av arkivloven som trådte i kraft i 1999.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og revidere arkivforskriften.»

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for Arkivverket og Norsk lokalhistorisk institutt. Komiteen merker seg at posten kan overskrides med inntil samme beløp som Arkivverket og Norsk lokalhistorisk institutt får i merinntekter under kap. 3329.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningene under denne posten skal dekke utgiftene til Arkivverkets oppdragsvirksomhet. Bevilgningen kan bare benyttes i samme omfang som det skaffes inntekter fra oppdragsvirksomheten.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet påpeker at arbeidet med opprettelsen av helsearkivet på Tynset har pågått siden 2006 og har omfattet helsearkivet, og senere sentraldepot for Arkivverket på Tynset. Dette har vært støttet av brede allianser av politikere og næringsliv, er kvalitetssikret i flere runder og har til nå fått tverrpolitisk støtte fra alle parti, også i Stortinget. Disse medlemmer viser til at Tynset kommune har lagt ned mye arbeid med reguleringsplaner, eiendomsovertakelser og vegsystemer knyttet til etableringen, totalt ca. 40 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at det ikke er faglige eller økonomiske grunner til å splitte opp den planlagte arkivsatsingen som skulle lokaliseres til Tynset og som ble lagt fram til vedtak med oppstartsfinansiering i budsjettet for 2014 fra forrige regjering, og som sittende regjering tok ut av sitt første budsjett. Disse medlemmer viser til at den alternative, ufinansierte løsningen regjeringen skisserer i forslaget til budsjettet for 2016, splitter arkiv og digitalisering på en faglig uhensiktsmessig måte som bryter tvert med helheten i arkivsatsingen.

Disse medlemmer slår fast at den skissen som presenteres i budsjettet, ikke er den nasjonale og helhetlige løsningen som et samlet storting har gått inn for og som fagetatene har bedt om. Tvert imot er dette en faglig svak og ubegrunnet løsning, med spredd og uhensiktsmessig lokalisering, totalt uavklarte rammer, og det er heller ikke lagt inn midler til å realisere den foreslåtte modellen.

Disse medlemmer mener Stortinget må stå fast ved sine tidligere vedtak i saken, og foreslår derfor at regjeringen snarest igangsetter og realiserer den nye og helhetlige arkivsatsingen på Tynset slik det var planlagt, og setter derfor i tråd med finansinnstillingen av 10 mill. kroner til oppstart av prosjektet, og forventer at regjeringen foretar de nødvendige avklaringer for å få til oppstart av dette i 2016. På denne bakgrunn foreslås følgende:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at etableringen av den helhetlige arkivsatsingen på Tynset gjennomføres, i henhold til gjennomført forprosjekt fra Statsbygg.»

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen mener det er et nasjonalt ansvar å sikre dokumentasjon om samfunnets utvikling og håndtering av LHBT-historien. Komiteen mener det haster med å samle inn skeiv historie i Norge, og at det er viktig å dokumentere fortellinger og materiale som kan dokumentere LHBT-historien før det går tapt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet bevilger 5 mill. kroner.

Tynset

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til Vedtak nr. 74 (2013–2014) av 4. desember 2013:

«Stortinget ber regjeringen stadfeste lokalisering av nybygg for Arkivverkets sentraldepot og Norsk helsearkiv på Tynset, forutsatt at fullført kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag tilsier bygging av et eventuelt nybygg.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen har gått for en annen løsning med digitalisering på Tynset og fysisk arkiv andre steder. Disse medlemmer mener imidlertid at digitalisering og arkivbygg bør ligge på samme sted og at dette bør være på Tynset.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge 10 mill. kroner i oppstartsbevilgning til bygging av Arkivverkets sentraldepot og Norsk helsearkiv på Tynset.

4.13 Kap. 334 Film- og medieformål, jf. kap. 3334

Komiteen viser til at kapitlet omfatter driftstilskudd til de statlige virksomhetene Medietilsynet og Norsk filminstitutt (NFI). Kapitlet omfatter også tilskudd til audiovisuelle produksjoner, filmformidling og tilgjengeliggjøring, regional filmsatsing og andre tiltak på filmområdet.

Komiteen viser videre til at regjeringens overordnede mål for bevilgningene til filmformål er å legge til rette for

• et bredt og variert filmtilbud av høy kvalitet

• god formidling og tilgjengeliggjøring for publikum

• solid publikumsoppslutning

• en profesjonell filmbransje med sunn økonomi

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke lønns- og driftsmidler til Medietilsynet og Norsk filminstitutt (NFI). Videre finansierer bevilgningen nasjonale eksperter til kreativt Europa, jf. kap. 320 post 75. Deler av driften i Medietilsynet er knyttet til oppdragsvirksomhet som finansieres av eksterne midler. Tidligere har dette vært ført under post 1. Komiteen viser til at regjeringen, som følge av at oppdragsvirksomheten nå er gitt mer varig karakter, foreslår at utgiftene som finansieres av eksterne midler føres på post 21. Dette innebærer at post 1 reduseres med 2,2 mill. kroner og at post 21 økes tilsvarende.

Komiteen viser for øvrig til regjeringens forslag og slutter seg til dette.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen under denne posten omfatter oppdragsvirksomhet ved Norsk filminstitutt og Medietilsynet, og at post 21 foreslås økt med 2,2 mill. kroner i 2016, jf. omtale under post 1.

Komiteen viser for øvrig til regjeringens forslag og slutter seg til dette.

Post 50 Filmfondet, kan nyttes under post 71

Komiteen viser til at utgifter under posten hører til de statlige tilskuddsordningene til audiovisuelle produksjoner. Ordningene forvaltes av Norsk filminstitutt i henhold til gjeldende forskrifter. Komiteen viser videre til at regjeringen i Meld. St. 30 (2014–2015) En framtidsrettet filmpolitikk har foreslått å endre innretningen på tilskuddsordningene.

Komiteen viser til at bevilgningen under posten foreslås økt med 43,7 mill. kroner, for blant annet å dekke utgiftene ved ny tilskuddsordning for filmformidling. Disse tilskuddene har tidligere dels vært dekket av inntekter fra film- og videogramavgiften som Film & Kino har forvaltet, og dels vært budsjettert under egen post 71, jf. omtale ovenfor.

Komiteen merker seg at regjeringens forslag innebærer at den nye tilskuddsordningen for filmformidling skal ivareta en helhetlig nasjonal filmformidlingspolitikk. Under ordningen vil blant annet tilskudd til tiltak som filmfestivaler, cinematek og film i Den kulturelle skolesekken bli videreført.

Komiteen viser til at det under posten også er innarbeidet øremerkede midler til Kortfilmfestivalen i Grimstad, som tidligere var budsjettert under post 78. Endringen følger av at knutepunktordningen er foreslått avviklet, jf. omtale under programkategori 08.20.

Komiteen viser videre til at posten foreslås redusert med om lag 5,2 mill. kroner som følge av forslaget i filmmeldingen om å fordele midler til regionale filmtiltak for barn og unge på de regionale filmsentrene og Internasjonalt Samisk Filminstitutt, og at midlene foreslås overført til post 73 og post 78.

Komiteen slutter seg til at tilskudd til utvikling av dataspill fortsatt skal være et viktig område som skal prioriteres. Komiteen merker seg at Kulturdepartementet, Norsk filminstitutt og Innovasjon Norge i 2016 etablerer programmet «Spill ut i verden» som et pilotprosjekt. Programmet skal støtte norske dataspillvirksomheter som har internasjonale ambisjoner og vekstpotensial med kunnskap og kapital, og vil bli utviklet i samarbeid med bransjen. Komiteen slutter seg til dette.

Komiteen støtter seg til regjeringens mål om at tilskuddssystemet gjennom statlig støtte til filmproduksjoner bør bidra til at norsk film i størst mulig grad er tilgjengelig for alle. Komiteen mener det er viktig å gi alle grupper i samfunnet like muligheter til gode kunst- og kulturopplevelser. Komiteen viser i denne sammenheng til Meld. St. 30 (2014–2015) En framtidsrettet filmpolitikk, hvor regjeringen foreslår at det innføres et krav om synstolking av filmer i forskriften om tilskudd til audiovisuelle produksjoner, og støtter dette forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg at det ikke er satt av direkte midler til synstolking av film. Blinde og svaksynte har et ønske om å se film og få med seg innholdet. Disse medlemmer viser videre til at det er problematisk for barn med nedsatt hørsel eller for hørselshemmede som har med barn på kino å forstå hva som blir sagt når filmen ikke er tekstet. Teksting er derfor et viktig virkemiddel for å gjøre film tilgjengelig for alle.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det på denne bakgrunn ble foreslått å bevilge 1 mill. kroner til teksting av dubbede barnefilmer og 0,3 mill. kroner til synsteksting av film.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) hvor regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til posten med 1,9 mill. kroner.

Disse medlemmer slutter seg ikke til regjeringens forslag om å avvikle knutepunktordningen, og slutter seg derfor heller ikke til regjeringens forslag om å flytte tilskudd til Kortfilmfestivalen i Grimstad fra post 78. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen, og reduserer post 50 med 3 mill. kroner. Tilskudd til Kortfilmfestivalen i Grimstad flyttes til post 78.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i Meld. St. 30 (2014–2015) foreslår betydelige endringer som medfører uklarhet om hvorvidt den foreslåtte bevilgningen er tilstrekkelig for å ivareta alle oppgavene som ligger under posten. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen til med 10 mill. kroner, for å bidra til at de viktige tiltakene under posten ikke blir skadelidende som følge av regjeringens forslag til endringer. Disse medlemmer mener videre at Arbeiderpartiets forslag til økning gir rom for økte tilskudd til synstolking av filmer i 2016, teksting av dubbede barnefilmer, en økning i coproduksjonsmidler, samt ivaretakelse av den nasjonale filmkommisjonen.

Post 51 Audiovisuelle produksjoner

Komiteen viser til regjeringens forslag og slutter seg til dette.

Post 72 Insentivordning for film- og tv-produksjoner, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Meld. St. 30 (2014–2015) En framtidsrettet filmpolitikk foreslår å opprette en insentivordning med virkning fra og med 2016. Komiteen viser videre til Prop. 1 S (2015–2016) hvor regjeringen foreslår å sette av 45 mill. kroner til en refusjonsbasert insentivordning for internasjonale og nasjonale produksjoner.

Komiteen merker seg at regjeringen videre foreslår at tilskudd fra insentivordningen ikke skal kunne kombineres med produksjonstilskudd fra Norsk filminstitutt (NFI), men skal kunne kombineres med henholdsvis før-produksjonstilskudd og etter-produksjonstilskudd fra NFI, og tilskudd fra regionale filmfond.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser for øvrig til Meld. St. 30 (2014–2015) En framtidsrettet filmpolitikk, og partienes merknader i Innst. 83 S (2015–2016).

Post 73 Regional filmsatsing, kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen omfatter tilskudd til ulike regionale filmtiltak, og at den regionale filmsatsingen er en del av den samlede nasjonale filmpolitikken. Komiteen viser videre til at tilskuddene til de regionale filmsentrene og filmfondene forvaltes av Norsk filminstitutt, og ikke kan nyttes til drift.

Regionale filmsentre

Komiteen viser til at de regionale filmsentrene skal benytte de statlige tilskuddene til utvikling og produksjon av kortfilm og dokumentarfilm, utvikling av dataspill, kompetansetiltak lokalt og tiltak for barn og unge, og at et regionalt filmsenter må ha et etablert filmmiljø i regionen og lokal og regional politisk oppslutning.

Komiteen viser til at regjeringen i filmmeldingen foreslår at det utarbeides en ny beregningsmodell for regionale filmsentre som skal tre i kraft fra og med 2016. Norsk filminstitutt (NFI) og de regionale filmsentrene har på oppdrag fra departementet skissert en ny kriteriemodell, men det er blant annet behov for å utrede nærmere hvordan beregningsmodellen vil slå ut for de enkelte filmsentrene. NFI og FilmReg anbefaler å utsette innføringen av nye beregningsregler til 2017. Regjeringen foreslår derfor at ny beregningsmodell iverksettes fra og med 2017. Komiteen slutter seg til dette.

Komiteen viser til at regjeringen, som oppfølging av filmmeldingen, foreslår følgende endringer:

• Tilskudd til Internasjonalt Samisk Filminstitutt flyttes fra post 73 til post 78 fra og med 2016.

• Midlene til regionale filmtiltak for barn og unge fordeles direkte til de regionale filmsentrene og Internasjonalt Samisk Filminstiutt, jf. omtale under post 50.

Komiteen slutter seg til dette.

Regionale filmfond

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår at dagens prøveordning med tilskudd til regionale filmfond avvikles, og at det samtidig opprettes en ny tilskuddsordning som gir tilskudd til to til tre konsoliderte filmfond. Komiteen viser videre til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til regionale filmfond med 8,8 mill. kroner, slik at det totalt bevilges 20 mill. kroner til regionale filmfond i 2016.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår at tilskuddet til de regionale fondene består av et grunntilskudd og et aktivitetsbasert tilskudd, og at grunntilskuddet foreslås å utgjøre 13 mill. kroner av bevilgningen til regionale filmfond. Komiteen viser videre til at det aktivitetsbaserte tilskuddet vil baseres på en vurdering av oppnådde resultater i regionen samt realistiske planer for det konsoliderte nye fondet, og at regjeringen foreslår at denne delen av tilskuddet skal utgjøre 7 mill. kroner i 2016. Komiteen merker seg at kravene om matchingsmidler videreføres.

Tvibit

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge et tilskudd på 0,8 mill. kroner til Filmveksthuset Tvibit i 2016 under post 73. Filmveksthuset Tvibit gjennomførte i perioden 2011 til 2013 et pilotprosjekt innen talentutvikling og rekruttering til filmbransjen i Nord-Norge. Prosjektet mottok over denne treårsperioden 2,2 mill. kroner i tilskudd fra Kulturdepartementet. Pilotprosjektet ble utvidet til 2015 og 2016 for å sikre en varig forankring og finansiering av satsingen. Filmveksthuset har bygd opp et regionalt kompetanse- og ressurssenter for ungdomsfilm og har, gjennom samarbeid med Nordnorsk filmsenter, en helhetlig satsing på barn, unge, talentutvikling og bransjeutvikling med aktiviteter i hele Nord-Norge. Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen viser til at bevilgningen på posten dekker ulike faste tiltak innenfor film- og medieområdet, blant annet medlemskap i internasjonale programmer.

Komiteen viser videre til at posten foreslås økt med om lag 3,3 mill. kroner som følge av at tilskudd til Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) foreslås flyttet fra post 73. I tillegg foreslår departementet at bevilgningen til ISFI økes ytterligere med om lag 0,6 mill. kroner som skal gå til filmtiltak for barn og unge, jf. omtale under post 50. Tilskudd til ISFI kan ikke benyttes til drift. Komiteen slutter seg til dette.

Komiteen merker seg at posten foreslås redusert med om lag 3 mill. kroner som følge av regjeringens forslag om at tilskudd til Kortfilm-festivalen i Grimstad foreslås flyttet til post 50, jf. omtale under post 50.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter ikke forslaget fra regjeringen om å avvikle knutepunktordningen, og å flytte tilskudd til Kortfilmfestivalen i Grimstad til post 50. Disse medlemmer foreslår derfor at bevilgningen til post 78 økes med 3 mill. kroner, jf. finansinnstillingen og Arbeiderpartiets merknad under post 50.

Disse medlemmer viser til høring og behovet for videreutvikling og innovasjon for Den norske filmfestival. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen og foreslår at det bevilges 2 mill. kroner til formålet.

4.14 Kap. 335 Mediestøtte

Komiteen viser til at kapitlet omfatter midler til produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, lokalkringkasting, medieforskning og etterutdanning, tilskudd til samiske aviser og samiskspråklige sider i andre aviser og distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark.

Komiteen viser videre til at bevilgningen på kap. 335 skal legge til rette for

• et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier karakterisert av høy kvalitet og uavhengig journalistikk på alle plattformer

• forskning på medieområdet for å oppnå økt kunnskap om medienes betydning for samfunnsutviklingen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil påpeke behovet for å modernisere dagens mediestøtte. Flertallet har merket seg at over 5 mill. kroner av produksjonstilskuddet for nyhets- og aktualitetsmedier i 2015 ble trukket tilbake og omfordelt fordi en rekke aviser har oppnådd en høyere driftsmargin enn regelverket for produksjonstilskudd tillater. Flertallet har videre merket seg at gunstige lønns- og pensjonsavtaler hos mottagere av produksjonstilskudd har vakt offentlig oppmerksomhet.

Flertallet vil påpeke betydningen av at statlige midler effektivt stimulerer til mediemangfold der behovet er størst, og mener det er betimelig at Mediemangfoldsutvalget nå vurderer hva statens mål for mediemangfoldet bør være, hvordan statens økonomiske virkemiddelapparat best innrettes for å stimulere til et mangfoldig medietilbud, og samtidig vurderer behov, omfang og offentlig finansiering av allmennkringkasting og nyhets- og aktualitetsmedier.

Post 71 Produksjonstilskudd

Komiteen viser til at produksjonstilskuddet er den mest sentrale ordningen for direkte mediestøtte. Det skal bidra til å opprettholde et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier karakterisert av høy kvalitet og uavhengig journalistikk, inkludert medier i markeder som er for små til å være bærekraftige og alternativer til de ledende mediene i større markeder.

Komiteen viser videre til at Stortinget 10. desember 2013 vedtok en anmodning om å vurdere å flytte forvaltningen av tilskudd til ukeaviser fra Norsk kulturfonds ordning for periodiske publikasjoner til Medietilsynet, og at regjeringen derfor foreslår å flytte 14,8 mill. kroner fra kap. 326 post 55 til kap. 335 post 71.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at forslaget fra regjeringen ikke er justert for pris- og lønnsvekst, noe som i realiteten betyr kutt i produksjonstilskuddet. Forslaget fra regjeringen innebærer dermed nok et år med reell nedgang for de mediene som er omfattet av denne støtten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) hvor regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til posten med 15 mill. kroner.

Disse medlemmer stiller seg kritiske til at regjeringen nok en gang foreslår kutt i produksjonstilskuddet, denne gang med flyktningsituasjonen som påskudd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen hvor bevilgningen foreslås økt med 24,7 mill. kroner, og slik representerer en reell økning. Disse medlemmer mener regjeringen bør vurdere å heve nivået for de minste mottakerne i ordningen, slik at ordningen med produksjonstilskudd i større grad kommer de minste lokalavisene til gode.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å heve nivået for de minste mottakerne i ordningen, slik at produksjonstilskudd i større grad kommer de minste lokalavisene til gode.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap. 335, post 71 Produksjonstilskudd, økes med 5 mill. kroner.

Post 73 Medieforskning og etterutdanning

Komiteen viser til at bevilgningen på posten går til medieforskning og etterutdanning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Landslaget for lokalaviser (LLA) har søkt om støtte til å samordne innovasjonstiltak for de minste lokalavisene. Disse medlemmer viser til at lokalavisene på papir er en internasjonal suksess, og at de trenger ekstra støtte til å lykkes enda bedre – også digitalt. Disse medlemmer støtter forslaget fra LLA, og viser til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen der posten foreslås økt med 3 mill. kroner til støtte til innovasjon for lokalaviser.

Post 74 Tilskudd til lokalkringkasting, kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen under posten omfatter tilskudd til lokalkringkastingsformål. Komiteen viser videre til at Stortinget i behandlingen av Meld. St. 24 (2014–2015) Rammevilkår for lokalradio i samband med digitaliseringa av radiomediet, vedtok å øremerke halvparten av midlene på post 74 til støtte til digitalisering av lokalradio.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å bidra til at flere lokalradioer får mulighet til å få tilgang på slike midler, og viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår 3 mill. kroner til økt støtte til digitalisering av lokalradio.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen ønsker å øremerke omtrent halvparten av bevilgningen på dagens støtteordning for lokalkringkasting til å støtte overgang til DAB for lokalradiostasjoner. Dette medlem er uenig i dette. Dette medlem viser til at dagens tilskudd blant annet går til tilskudd til forbundene, programvirksomhet, kompetansehevende prosjekter og utviklingsprosjekter. Dette medlem er bekymret for om disse viktige oppgavene kan opprettholdes dersom halvparten øremerkes. Dette medlem viser til Innst. 370 S (2014–2015) hvor dette medlem fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere både om beløpet er tilstrekkelig og om støtterordningen kan finansieres på en annen måte enn å bruke støtteordningen for lokalkringkasting, og fremme sak for Stortinget på egnet måte.»

Post 75 Tilskudd til samiske aviser

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap. 335, post 75 Samiske aviser, økes med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at forslaget fra regjeringen ikke er justert for pris- og lønnsvekst, noe som i realiteten betyr kutt i tilskuddet til samiske aviser. Disse medlemmer viser til at bevilgningen ikke har vært indeksregulert siden 2014, og er bekymret for at regjeringens politikk vil svekke mulighetene for samisk dagspresse. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår å øke posten med 2 mill. kroner for å sikre en økning i tilskuddet til samiske aviser.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at samiske aviser er viktig både med tanke på informasjonsformidling og identitetsutvikling, men også for demokratiet i det samiske samfunnet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke tilskuddet til samiske aviser med 2 mill. kroner.

Post 77 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at forslaget fra regjeringen ikke er justert for pris- og lønnsvekst, noe som i realiteten betyr kutt i distribusjonstilskuddet til avisene i Finnmark. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår en økt bevilgning på 0,4 mill. kroner for å justere posten for pris- og lønnsvekst.

4.15 Kringkasting

Komiteen viser til at NRK er en av Norges viktigste kulturinstitusjoner og et sentralt mediepolitisk virkemiddel. Målet på kringkastingsområdet er å opprettholde et sterkt NRK ved siden av en sunn privat og kommersiell sektor.

Forslag til kringkastingsavgift for 2016

Komiteen viser til at regjeringen foreslår at kringkastingsavgiften øker med 25 kroner til 2 577 kroner ekskl. merverdiavgift, jf. forslag til vedtak VI, nr. 3. Forslaget innebærer en økning på om lag 1 pst. fra 2015. Komiteen merker seg at regjeringen i tillegg foreslår å øke den lave merverdiavgiftssatsen som bl.a. gjelder for allmennkringkasting, fra 8 til 10 pst., jf. Prop. 1 LS (2015–2016). Kringkastingsavgiften inkludert 10 pst. merverdiavgift vil etter forslaget utgjøre 2 834,7 kroner i 2016, som er en økning på 78,5 kroner.

Komiteen viser til at 87 pst. av befolkningen i 2014 brukte minst ett av NRKs tilbud daglig. NRKs TV-kanaler hadde en andel på totalt 37,6 pst. av TV-seingen, mens radiokanalenes samlede andel av total lytting i 2014 var 66 pst. Tallene tyder på at NRK og kringkastingsavgiften har høy oppslutning og legitimitet i befolkningen som helhet. Samtidig er det grunn til å merke seg at andelen som ikke har TV og ikke betaler lisens i aldersgruppen 15–29 år, har økt fra 2 til 11 pst. på 3 år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringens forslag til kringkastingsavgift medfører behov for besparelser på 100–150 mill. kroner for NRK. Disse medlemmer vil minne om at NRK allerede har nedbemannet med 300 stillinger siden dagens regjering tok over. Disse medlemmer er meget kritiske til at regjeringen på denne måten er i ferd med å gjennomføre betydelige endringer i NRKs virksomhet før Stortinget har fått anledning til å ta stilling til NRKs fremtid gjennom behandlingen av Meld. St. 38 (2014–2015). Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett hvor kringkastingsavgiften foreslås økt med 70 kroner i forhold til 2015, 45 kroner mer enn regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at målet på kringkastingsområdet er å opprettholde et godt allmennkringkastingstilbud, og at NRK derfor må sikres forutsigbare rammevilkår. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke NRK-lisensen med 50 kroner utover regjeringens forslag.

4.16 Kap. 337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk

Komiteen viser til at fordelingen av kompensasjonen skjer gjennom et tilskudd til rettighetshaverorganisasjonen Norwaco. Beløpet fordeles også til rettighetshavere innen EØS-området i henhold til utvekslingsavtaler.

4.17 Kap. 339 Pengespill, lotterier og stiftelser, jf. kap. 3339

Det er komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, sitt syn at det føres en politikk som ivaretar hensynet til spilleavhengige. Det er derfor viktig å ha et forsvarlig lotteri- og spilltilbud i Norge. Flertallet peker videre på viktigheten av å sikre at overskudd fra pengespill og lotterier skal tilfalle ideelle formål. Flertallet er også av den grunn opptatt av at de ulike tilbyderne driver kostnadseffektivt og at det foretas jevnlige vurderinger av driftsformer og administrasjoner for å sikre dette. Flertallet antar at det finnes relevant sammenligningsgrunnlag hos tilbydere i andre land når det gjelder administrasjon og kostnader ved drift av lotterier og pengespill. Videre peker flertallet på at Lotteri- og stiftelsestilsynet sørger for fordelingen av inntekter (overskudd), forvaltningen av stiftelser samt forvaltningen av ordningen for merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg (kap. 315 post 82).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at målet for spillpolitikken er å forebygge spilleproblemer, å ivareta hensynet til spilleavhengige, og å sikre at inntektene fra spill går uavkortet til samfunnsnyttig humanitært arbeid, idrett og kultur i hele landet. I tråd med dette målet er det behov for en samla gjennomgang, slik det også fremgår av innstillingen til Dokument 8:102 S (2014–2015) fra stortingsrepresentantene Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor Aasrud.

Bingo

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, peker på den verdien inntektene fra bingospill har for lokale lag og foreninger over hele Norge. Flertallet er kjent med at det i 2010 ble innført begrensninger for norsk bingovirksomhet for å sikre sosial ansvarlighet. Flertallet er videre kjent med at en svekkelse av det økonomiske driftsgrunnlaget til norske bingohaller kan ha sammenheng med den kraftige etableringen av dette spilltilbudet på det norske markedet. Flertallet mener at regjeringen bør se nærmere på rammevilkårene for bingo i Norge, da bransjens omsetning stadig synker og nærmer seg et kritisk punkt hvor avvikling kan bli realitet.

Under behandlingen av Prop. 98 L (2010–2011) anførte Stortinget at en for stram regulering av bingobransjen ville føre til en betydelig reduksjon i overføringene til lokale lag og foreninger.

Flertallet viser til at i henhold til dagens regelverk for bingospill skal det gå minimum 30 sekunder fra et spill er ferdig til ny trekning kan finne sted. Resultatet er at det oppstår en lang pause i spillet. Erfaringene viser at spillet dermed mister mye av sin attraktivitet, og bingobransjen taper omsetning. Dette går derfor utover inntektene til lokale lag og foreninger, og brukerne velger andre spill.

Av hensyn til betydningen bingoinntektene har for lokale lag og foreninger, mener flertallet derfor at regjeringen bør se nærmere på rammevilkårene for bingo i Norge.

Flertallet mener derfor at trekningsreglene for bingo bør vurderes endret slik at det skal gå minimum 30 sekunder fra et spill starter til neste spill starter. Det vil da fortsatt være kun én trekning per 30 sekunder, slik at man ikke etablerer et lynspill som kan være avhengighetsskapende, samtidig som man unngår dødtid som stopper spillet.

Det er flertallets syn at dette bør drøftes grundig, senest i den varslede stortingsmeldingen om spill (2016).

Flertallet ber regjeringen om at trekningsreglene for bingo vurderes, særlig når det gjelder den såkalte «30-sekundersregelen». En regelendring for bingospill må skje uten at den ansvarlige spillpolitikken med tanke på spillavhengighet utfordres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til statsbudsjettet, der det fremgår at utbetalingen til bingoformål har vært relativt stabil de siste tre år. Disse medlemmer ser i likhet med regjeringen ingen grunn til å gjøre endringer i ansvarlighetskravene.

4.18 Kap. 3329 Arkivformål

Post 1 Ymse inntekter

Komiteen merker seg at posten gjelder salg- og husleieinntekter i Arkivverket og inntekter fra ulike samarbeidsprosjekter og konsulenttjenester i Arkivverket og Norsk lokalhistorisk institutt.

Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteen viser til at posten gjelder oppdragsinntekter til arkivet, jf. kap. 329 post 21. Størsteparten av oppdragsinntektene gjelder overføringer for å finansiere driften av interimsorganisasjonen for Norsk helsearkiv.

4.19 Kap. 3334 Film- og medieformål

Komiteen viser til regjeringens forslag og har ingen merknader.

Post 1 Ymse inntekter

Komiteen viser til at posten gjelder inntekter fra salg og distribusjon av film, video og DVD, inntekter fra Cinemateket i Oslo og Filmmuseet, samt inntekter knyttet til mediedesken i EUs program for kultur og audiovisuell sektor, Kreativt Europa. I tillegg omfatter posten inntekter fra egenandeler for kurs og diverse andre inntekter ved Norsk filminstitutt samt Medietilsynets inntekter knyttet til Trygg bruk-prosjektet. Komiteen viser videre til at posten foreslås redusert med 2 mill. kroner, som følge av at Norsk filminstitutts inntekter ved DVD-salg er redusert.

Komiteen viser til regjeringens forslag og har ingen merknader.

4.20 Kap. 3339 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

Komiteen merker seg at stadig større andel av spill foregår online, og at andelen landbasert spill er synkende. Norsk Tipping leverer fortsatt tilfredsstillende resultater. Komiteen vil like fullt uttrykke bekymring for Norsk Tippings fremtidige inntekter, all den tid Norsk Tippings andel av online-spill er utfordret. Det er grunn til å tro at mye over halvparten av alt online-spill foregår hos utenlandske aktører. Om man fremskriver denne trenden (økende online-spill, fallende andel for Norsk Tipping), vil sammensetningen av spillmarkedet endre seg betraktelig i fremtiden, og komiteen ber regjeringen komme tilbake til dette i sin stortingsmelding om spill som er varslet i 2016.