2.1 Stortingets vedtak for rammeområde 17 og oppsummering av forslag

Komiteen har merket seg at ved vedtak i Stortinget 3. desember 2015 er netto rammebeløp for rammeområde 17 fastsatt til kroner 57 216 735 000, jf. Innst. 2 S (2015–2016).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, og til forslag innenfor tildelt ramme under rammeområde 17.

Etterfølgende tabell gir en oversikt over budsjettforslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innenfor vedtatt ramme. Videre framgår primærforslagene fra henholdsvis Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Endringer i tabellen er i forhold til Prop. 1 S med Tillegg 1–2 (2015–2016) og viser kapittel og poster der det er endringer sammenliknet med Prop. 1 S (2015–2016).

2.2 Generelle merknader fra samarbeidspartiene

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene inngått 23. november 2015, der det for rammeområde 17 inngår økninger på til sammen 1 114,1 mill. kroner og reduksjoner på 1 037,7 mill. kroner. Flertallet viser til at dette til sammen utgjør en rammeøkning for transport- og kommunikasjonsfeltet på 76,4 mill. kroner.

Flertallet viser til at budsjettforliket mellom samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst, og at dette fører til mindre endringer på mange av postene under rammeområde 17 som utgjør 20,1 mill. kroner for transport- og kommunikasjonsfeltet. Flertallet viser i denne sammenheng til finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2015–2016).

Flertallet vil vise til at enigheten om budsjett i 2014 bremset veksten i forfall på vei og bane, og at budsjettet for 2015 begynte arbeidet med å fjerne forfallet som hadde bygget seg opp over tiår. Flertallet er derfor tilfreds med at budsjettavtalen for 2016 innebærer at forfallet reduseres totalt med om lag 2 mrd. kroner.

Flertallet vil fremheve at statsbudsjettet for 2016 med den påfølgende avtalen bidrar til et grønt skifte i transportsektoren og skaper arbeid, aktivitet og omstilling i en tid med økende ledighet som følge av halvert oljepris.

2.3 Generelle merknader fra komiteen

2.3.1 Generelle merknader fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at effektive kommunikasjoner er en forutsetning for å kunne ta hele landet i bruk til næringsvirksomhet og skape gode boområder også utenfor de store byområdene. Siden regjeringsskiftet har utbygging og vedlikehold av infrastruktur vært blant regjeringens hovedsatsingsområder. Det har vært en formidabel aktivitetsøkning for utbygging av både vei og jernbane, og når det gjelder vedlikehold er det et taktskifte. Disse medlemmer vil fremholde at dette fortsetter med budsjettforslaget for 2016. Disse medlemmer mener at hovedutfordringen med norsk infrastruktur i dag er svakt utbygde hovedferdselsårer. Disse medlemmer mener at dette kan løses gjennom økte bevilgninger samt strukturelle endringer av plan- og utbyggingsarbeidet.

Disse medlemmer viser til at regjeringens satsing på infrastruktur er særlig viktig i en tid med økende ledighet, både gjennom at flere kommer direkte i jobb på prosjektene, og gjennom at arbeidsplassene i hele landet blir tryggere når bedriftenes transportkostnader reduseres. Videre viser disse medlemmer til at økt satsing på vedlikehold er et av de mest målrettede tilt72

akene mot økende ledighet, da det er arbeid som krever relativt lite planlegging, og kan iverksettes raskt.

Disse medlemmer registrerer at statens vegvesen (SVV) arbeider med fjordkrysningsalternativer som er teknologisk grensesprengende. Disse medlemmer er opptatt av at regjeringen sikrer en god tilnærming til raskest mulig realisering av tiltrengte vegprosjekter der det etterstrebes å unngå unødvendig kompliserte teknologiske løsninger med uoversiktlige kostnader. Samtidig ser disse medlemmer stor verdi i at ulike teknologiske miljøer og aktører blir involvert i tidlig fase for å bidra til et best mulig resultat.

Trafikksikkerheten styrkes

Disse medlemmer vil vise til at arbeidet for å nå nullvisjonen for hardt skadde og drepte i trafikken står sentralt i regjeringens arbeid, og at man arbeider for å nå målet i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet om maksimalt 680 hardt skadde og drepte innen 2018. Disse medlemmer er glade for å se at ulykkestallene for 2014 og hittil i 2015 er blant de laveste vi har siden 1950-tallet, og vil vise til at regjeringens strategi for tryggere veier, økte kontroller av tunge kjøretøy, sammen med det langsiktige holdningsskapende arbeidet, er viktige bidrag for at denne utviklingen skal fortsette også i årene fremover.

Disse medlemmer vil vise til at målet skal nås gjennom en kombinasjon av trafikant-, kjøretøy- og veitiltak. Disse medlemmer mener at å bygge ut veinettet med mer møtefri vei, sørge for vedlikehold av veinettet samt legge til rette for en modernisering av bilparken, er viktige trafikksikkerhetstiltak som gir betydelig effekt. Regjeringens budsjettforslag gir solide bidrag i en slik retning.

Disse medlemmer vil bemerke at regjeringens strategi for bedre trafikksikkerhet handler om bedre veistandard og midtdelere, godt vedlikehold og økt bruk av forsterket midtoppmerking, sammen med tiltak rettet mot trafikanter og kjøretøy. Innen trafikant- og kjøretøyområdet prioriteres kontroll av tunge kjøretøy, særlig vinterutrustning og bremser. Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere trafikksikkerhetsmidler på målrettede tiltak med dokumentert effekt.

Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere infrastruktur som bedrer sikkerheten for barn og unge i trafikken, og vil i den sammenheng peke på at utbygging av gang- og sykkelveier er et svært viktig tiltak.

Transportsektoren reformeres

Disse medlemmer mener at like viktig som gode økonomiske rammer, er måten vi organiserer utbyggingsarbeidet på. Utbygging av både vei og bane har i flere tiår vært preget av en stykkevis og delt tilnærming. På tross av noe økte rammer under forrige regjering, ble få grep tatt for å løse dette grunnleggende problemet, samtidig som store deler av de økte rammene kom fra en ukritisk bruk av bompenger. Disse medlemmer vil vise til at veireformen «På rett vei» ble vedtatt av Stortinget i juni 2015, og at denne vil erstatte stykkevis og delt utbygging med sammenhengende utbygging og finansiering. Disse medlemmer vil vise til at veiselskapet Nye Veier AS nå er etablert og vil starte sitt arbeid med utvalgte strekninger på E6, E18 og E39. Disse medlemmer er tilfreds med at selskapet tilføres nødvendige midler i 2016 for raskt å kunne starte sitt viktige utbyggingsarbeid.

Disse medlemmer mener bompengeandelen i nye veiprosjekter skal reduseres. Regjeringens bompengereform gjør at antallet bomselskaper reduseres fra et femtitalls til 5. Lavere administrasjons- og finansieringskostnader vil gi effekter som skal komme alle landets bilister til gode gjennom lavere bomtakster eller kortere nedbetalingstid.

Disse medlemmer viser til at jernbanereformen «På rett spor» ble vedtatt av Stortinget i juni 2015, og at denne vil styrke jernbanens konkurransekraft gjennom klarere ansvarsforhold, en sterkere kundeorientering og en mer hensiktsmessig organisering. Videre vil en mer langsiktig finansiering bidra til at jernbane bygges ut mer effektivt og vedlikeholdes mer forutsigbart.

Forfallet på vei og bane reduseres

Disse medlemmer vil bemerke at det har bygd seg opp et betydelig vedlikeholdsetterslep på den norske infrastrukturen; forfallet har pågått over tiår. Disse medlemmer mener det er like viktig å ta godt vare på den infrastrukturen vi har som å bygge nytt. Disse medlemmer viser til at regjeringen i 2014 stanset veksten i forfall på vei og bane, og at i 2015 og i forslaget for 2016 reduseres forfallet på vei og bane med flere milliarder kroner.

Disse medlemmer vil fremheve at redusert forfall og høyere standard på jernbanens infrastruktur gir bedre driftsstabilitet og punktligere tog, mens bedre veivedlikehold og nytt veidekke er av sentral betydning for trafikksikkerhet og fremkommelighet.

Transportsektoren bidrar i det grønne skiftet

Disse medlemmer vil vise til at Norge har forpliktet seg til å kutte klimautslippene med minst 40 pst. innen 2030, sammenlignet med 1990, og at transportsektoren er ett av fem særlige innsatsområder for dette, jf. Meld. St. 13 (2014–2015).

Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til at budsjettet til Jernbaneverket har økt med over 50 pst. siden regjeringsskiftet, og at regjeringens forslag til kollektiv i storbyområdene for 2016 innebærer at bevilgningene til dette formålet overoppfylles for tredje år på rad, i forhold til Nasjonal transportplan 2014–2023. Disse medlemmer viser til at en stor satsing på kollektiv er nødvendig for å løse transportutfordringene i storbyene, og klimautfordringene globalt. Disse medlemmer vil prioritere hverdagsreisene som gjøres 200 ganger i året, foran de reisene som gjøres 2–3 ganger i året.

Disse medlemmer vil vise til at et hyppigere persontogtilbud rundt byområdene gjør at flere kan velge toget som transportmiddel, og i den sammenheng peke på at det nå går rundt 100 flere tog gjennom Oslo enn det gjorde før og at jernbanen har hatt en kraftig passasjervekst de senere årene. Videre vises det til at Enova i september (2015) la frem offensive program for å bidra til en mer miljøvennlig transportsektor, og at Enova, gjennom klimateknologifondet, er styrket med mange milliarder siden regjeringsskiftet.

Disse medlemmer vil legge til rette for at mer av veksten i godstransporten kan tas av jernbanen eller sjøveien. Bygging av ny infrastruktur og redusert vedlikeholdsetterslep styrker konkurranseevnen til jernbanen. Disse medlemmer viser til at vi nå kan se positive tegn ved at godstrafikken på jernbanen øker.

For å bedre særlig nærskipsfartens rammebetingelser mener disse medlemmer at avgiftsbelastningen må reduseres, og vil trekke frem at losberedskapsavgiften reduseres, mens konkurranseutsetting av tilbringertjenesten, dvs. transport av los til og fra lospliktige skip, gir ytterligere reduksjoner i kostnadene for nærskipsfarten.

Luftfarten effektiviseres og ekomnettene styrkes

Disse medlemmer viser til at luftfarten er en sentral del av landets infrastruktur og mener det er viktig å legge til rette for en mer effektiv luftfart og prioritere forenklingsarbeid. Det må utvikles effektive lufthavner med tilstrekkelig kapasitet, og disse medlemmer vil fremheve at det gjennomføres store byggeprosjekt på flere av lufthavnene for tiden. Disse medlemmer merker seg at regjeringens utbyttepolitikk for Avinor AS har gitt selskapet forutsigbare rammer for å gjennomføre disse. Disse medlemmer vil også fremheve innføringen av ordningen Connecting Norway som forenkler overgangen for utenrikspassasjerer som mellomlander på Oslo lufthavn på vei til andre destinasjoner, ved at de kan sende bagasjen direkte til sluttdestinasjonen.

Disse medlemmer viser til at arbeidet med å styrke ekomnettene fortsetter. Både folk og næringsliv er avhengig av stabile ekomnett, og staten bidrar ekstra i tillegg til alt arbeidet som tilbyderne gjør i sektoren. Disse medlemmer viser til at den gode veksten i bredbåndsdekningen fortsetter og at det videre skal tilrettelegges for mest mulig kostnadseffektiv kommersiell utbygging av høyhastighetsbredbånd.

2.3.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem som gjør trafikkavviklingen enklere, raskere og tryggere. Det skal være gode kommunikasjoner og transportmuligheter over hele landet. Disse medlemmer viser til at veger, jernbane, havner og lufthavner bidrar til å binde landet sammen og er avgjørende for næringsutvikling og for at folk skal kunne bo i hele landet. Både distriktenes og byenes behov må derfor ivaretas. Disse medlemmer viser til at en robust infrastruktur med god standard også vil bedre trafikksikkerheten og gjøre at transportsystemet i størst mulig grad kan benyttes av alle. Disse medlemmer viser til at økt fremkommelighet, bedre sikkerhet og miljøhensyn ligger til grunn for Arbeiderpartiets samferdselspolitikk.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at ramme 17 settes til 57 603 677 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 463 312 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016), samt tilleggsproposisjoner 1–2. Konkrete endringer på rammeområde 17 i forhold til regjeringens forslag omtales i det kommende.

Disse medlemmer foreslår følgende endringer til regjeringens forslag:

Klima

Disse medlemmer viser til at klimaendringene er en av vår tids aller største utfordringer. Transportsektoren står for om lag 1/3 av de samlede norske klimautslippene, og tiltak innen sektoren vil ha stor betydning for reduksjon av utslippene. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av å utvikle transportsystemet slik at de miljøskadelige virkningene blir begrenset.

Disse medlemmer vil legge vekt på teknologiutvikling, kollektivtransport og utvikling av miljøvennlige transportmidler.

Disse medlemmer viser til at flere deltakere på Stortingets høring om Prop. 1 S (2015–2016) mener at forslaget til statsbudsjett er for lite offensivt for å nå kravene til innenlands kutt i utslipp.

Disse medlemmer viser til at Transnova var en del av Statens vegvesen, men ble nedlagt fra 1. januar 2015 og overført til Enova. Hovedmålet med Transnova har vært å bidra til reduserte klimautslipp fra transportsektoren gjennom tilskudd til prosjekter. Disse medlemmer har merket seg at flere deltakere på Stortingets høring om Prop. 1 S (2015–2016) er bekymret for at transportsektoren får for lite oppmerksomhet i Enova.

Disse medlemmer viser til Norsk trafikkbarometer for 2015 hvor 70 pst. oppgir at bilen er det foretrukne transportmiddelet. Disse medlemmer mener det er viktig med tiltak som støtter opp under formålet som bidrar til lavslippsamfunnets mål om mindre utslipp fra persontrafikken. Flere steder i landet er det etablert bilpooler for de som ønsker å dele bruken av bil med andre. Disse medlemmer viser òg til vellykkede forsøk i Bergen med å få arbeidspendlere til å kjøre sammen. Ved bruk av appen Carma har over 2 600 brukere gjort over 20 000 samkjøringer i årets første fire måneder. Disse medlemmer mener at det er positivt at flere går sammen om å bruke kapasiteten som ligger i hver bil. Disse medlemmer mener det ligger et stort potensial i å endre folks reisevaner slik at de totale klimautslippene går ned. Disse medlemmer mener erfaringene med slike delingsordninger er spennende, og vil følge disse utviklingstrekkene nøye framover.

NTP – Nasjonal transportplan

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i regjering startet tidenes samferdselsløft. De vedtatte nasjonale transportplaner for perioden 2005–2013 ga et viktig løft til samferdselssektoren. Planene ble også fulgt opp med årlige bevilgninger over statsbudsjettene.

Disse medlemmer viser til at nivået på Nasjonal transportplan 2014–2023 (Meld. St. 26 (2012–2013)) er historisk høyt med totalt 508 mrd. kroner til drift, vedlikehold og investeringer i perioden. Disse medlemmer viser til at forutsetningen er at det følges opp med årlige bevilgninger over statsbudsjettet.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen på overordnet nivå følger opp Nasjonal transportplan 2014–2023 (Meld. St. 26 (2012–2013)) som regjeringen Stoltenberg II la frem, jf. Innst. 450 S (2012–2013). Disse medlemmer er tilfreds med dette.

Disse medlemmer tar til etterretning at regjeringen nå er tilfreds med å oppfylle planen og ikke vil innfri sine egne partiers løfter fra behandlingen av Nasjonal transportplan 2014–2023 (Meld. St. 26 (2012–2013)). Disse medlemmer viser til at regjeringspartiet Høyre lovte 2 mrd. kroner mer årlig i sin alternative nasjonale transportplan og at regjeringspartiet Fremskrittspartiet lovte hele 45,5 mrd. kroner mer årlig til samferdsel i sin alternative nasjonale transportplan. Disse medlemmer konstaterer derfor at regjeringspartiene ikke følger opp sine egne løfter og ambisjoner i samferdselssektoren.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen ønsker å:

• Kutte midlene til skredsikring riksveger med 266,3 mill. kroner

• Redusere særskilte tilskudd til kollektivtransporten med 14 mill. kroner

• Redusere investeringer i jernbane med 1 511,8 mill. kroner

• Redusere rammen til Kystverket med 96 mill. kroner

• Redusere kjøp av posttjenester med 15 mill. kroner

• Redusere tilskuddet til bredbåndsutbygging med 58,5 mill. kroner.

Arbeiderpartiet vil videreføre den storsatsingen på veg, jernbane, luftfart og havner vi startet i regjeringen og følger derfor opp med nødvendige bevilgninger i vårt alternative statsbudsjett.

Framdrift og oppfyllelse

Disse medlemmer viser til at Nasjonal transportplan i periodene 2005–2009 og 2009–2013 ble overoppfylt. For å sikre fortsatt legitimitet og tillit til planen som prioriteringsverktøy for samferdsel, mener disse medlemmer at det er viktig at rammene for planen innfris for fireårsperioden. Disse medlemmer viser til at regjeringen ligger etter på bevilgninger for veg og Kystverket i forhold til et flatt gjennomsnitt for perioden. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen vil følge opp med nødvendige midler til å nå rammene for Nasjonal transportplan gjennom sitt forslag til statsbudsjett for 2017.

Planlegging – Halvering av planleggingstiden, effektivisering av innsigelsesordningen og bruk av tidsfrister

Disse medlemmer viser til at det i Nasjonal transportplan 2014–2023 (Meld. St. 26 (2012–2013)) er en målsetting om å halvere den totale planleggingstiden for store samferdselsprosjekt. I NTP er det angitt en rekke forslag til tiltak på kort sikt. Ifølge svar på budsjettspørsmål nr. 551 har ikke regjeringen Solberg utført noen systematisk kartlegging av tidsbruken i samferdselsprosjekter. Disse medlemmer viser til regjeringen har gått høyt på banen med retorikk om at alt skal gjøres mye raskere enn før. Disse medlemmer synes det er passivt, og etterspør en raskere oppfølging av forslagene i NTP.

Kollektivtransport

Disse medlemmer vil følge opp målsettingene i NTP og klimaforliket om økt kollektivsatsing for å oppnå mer klimavennlig og effektiv persontransport over hele landet. Disse medlemmer vil presisere at behovet for kollektivtransport må finne sin løsning i hele landet, selv om behovene åpenbart er størst og lettest å organisere i de mest befolkningstette områdene.

Disse medlemmer viser til behandlingen av Meld. St. 27 (2014–2015) På rett spor – reform av jernbanesektoren, jf. Innst. 386 S (2014–2015), og sine merknader i den forbindelse. Disse medlemmer registrerer at den såkalte jernbanereformen vil kreve store administrative ressurser, og ser med stor skepsis på det store administrative apparatet som vil bli etablert. Disse medlemmer er ikke enig i det stortingsflertallet har vedtatt, og ville i stedet for full konkurranseutsetting og privatisering ha brukt ressurser på å bedre jernbanens infrastruktur for å bygge en mer moderne jernbane rustet for framtida.

Disse medlemmer ønsker et nasjonalt løft for kollektivtransporten i de største byområdene. Disse medlemmer viser til at veksten i persontrafikken i de største byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange som avtalt i klimaforliket, jf. Meld. St. 21 (2011–2012) og Innst. 390 S (2011–2012).

Disse medlemmer mener at staten må ta et særlig ansvar for utbygging og drift av bybaner og busslinjer med egne traseer, som er avgjørende for gode transportløsninger i storbyene. Disse medlemmer mener at staten etter forhandlinger med kommunene bør påta seg inntil 70 pst. av investeringsutgiftene for slike prosjekter. Disse medlemmer mener et klart krav til kommunene for å få denne statlige medvirkningen må være at de forplikter seg til omfattende utbygging av boliger knyttet til traseene.

Disse medlemmer mener at drosjene har en plass som en del av et helhetlig system for kollektivtransport. Særlig gjelder dette i distriktene.

Disse medlemmer viser til at økning i merverdiavgiften og fjerning av sektorunntaket for differensiert arbeidsgiveravgift begge trekker i feil retning for transportnæringen. Disse medlemmer er bekymret for at det kan føre til en svekkelse av tilbudet om kollektivtransport i strøk med lav befolkningstetthet.

Disse medlemmer viser til at de som kjører turkjøring fra utlandet er fritatt for merverdiavgift. Disse medlemmer har merket seg at økningen i merverdiavgift for transportsektoren svekker konkurransekraften til norske turbiloperatører.

TT-ordningen

Disse medlemmer viser til at transporttjenesten (TT-ordningen) er ment for dem som ikke kan benytte ordinær kollektivtransport, som alternativ til kollektivreiser og egen bil. For synshemmede og andre funksjonshemmede er TT-ordningen viktig for å kunne leve et normalt aktivt hverdagsliv. Disse medlemmer har merket seg at det er store variasjoner fylkene imellom, og mange opplever ordningen mangelfull. Disse medlemmer mener regjeringen bruker for langt tid med å finne en god, varig løsning og mener tiden er overmoden for at forsøksordningen utvides til flere fylker og på sikt innføres som en nasjonal ordning for brukere med særlige behov.

Disse medlemmer viser til at flere under Stortingets høring om Prop. 1 S (2015–2016) gav uttrykk for bekymring i framdriften med å nå målet om et universelt utformet transportsystem i 2025. Disse medlemmer viser til at et av hovedmålene i Nasjonal transportplan 2014–2023 (Meld. St. 26 (2012–2013)) er at transportsystemet skal bli universelt utformet. Disse medlemmer mener regjeringen må prioritere arbeidet med et universelt utformet transportsystem høyere, slik at vi når målsettingen.

Trafikksikkerhet

Disse medlemmer viser til at det er en visjon i Nasjonal transportplan 2014–2023 (Meld. St. 26 (2012–2013)) at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. Disse medlemmer mener at til tross for en betydelig reduksjon i antall alvorlige trafikkulykker de siste årene utgjør antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken fortsatt et alvorlig samfunnsproblem. Disse medlemmer viser til at trafikksystemet er et samspill mellom trafikant, kjøretøy og infrastruktur. Det er derfor nødvendig å arbeide målrettet på alle tre områdene. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen i for stor grad bare vektlegger trafikksikkerhet gjennom forbedringer i infrastruktur. Disse medlemmer mener trafikksikkerhetsarbeid rettet mot trafikanter og kjøretøy også vil utgjøre avgjørende bidrag til å nå visjonen om null hardt skadde og drepte i trafikken.

Lading av elbiler

Disse medlemmer er gjort kjent med at effektkravet fra Enova i forbindelse med utbygging av ladestasjoner er satt til 50 kW. Hurtiglading er viktig for at elektriske kjøretøy kan konkurrere effektivt mot biler med forbrenningsmotor. Vi vet at batteriteknologien utvikles raskt og at batteriene blir større. Med en slik utvikling er det av stor betydning at effektkapasiteten og effektkravene ved utbygging av ladestasjoner tar opp i seg denne utviklingen. Ved økt effektkrav i forbindelse med utbygging av ladestasjoner vil ladetiden reduseres og slik sett øke mulighetene for elektrisk transport. Disse medlemmer mener det bør stilles krav om at effektkravet økes til 120 kW og at elektrisitetsnettet i tilknytning til utbygging av ladestasjoner har tilstrekkelig med kapasitet for å oppgraderes til ladere med høyere effekt etter hvert som teknologien utvikles.

Skilting av turstier

Disse medlemmer viser til at gange er en del av løsningen for å nå målene om utslippsreduksjon i klimaforliket, jf. Meld. St. 21 (2011–2012) og Innst. 390 S (2011–2012). Disse medlemmer mener byer og tettsteder bør bli mer tilrettelagt for gange gjennom en langsiktig utvikling av mer konsentrert by- og tettstedsstruktur. Disse medlemmer viser til «Nasjonal gåstrategi» utarbeidet av Statens vegvesen, og mener tiltak som bedre skilting, fokus på samspill i trafikken, økt vedlikehold mv. vil bidra til at flere vil velge gange som transportform.

FoU – Behov for styrking – Forskningsrådets program – Biodrivstoff

Disse medlemmer viser til Forskningsrådets rapport «Ingen vei utenom» som viser at det er et løft i transportrelatert FoU, næringslivets og det offentliges innovasjonsevne. Disse medlemmer slutter seg til behovet for å styrke disse områdene.

Bredbånd

Disse medlemmer er svært kritiske til kuttet på bredbåndsutbygging, og vil understreke at tilgang til digital infrastruktur for alle er viktig for god kommunikasjon og vekst i hele landet. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen har valgt å ikke innfri regjeringserklæringens løfte om å tilgodese IKT-infrastruktur og bredbånd med avkastning fra infrastrukturfondet.

2.3.3 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016), Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2015–2016). Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett fremgår av finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2015–2016), samt Innst. 13 S (2015–2016), denne innstillingen, i form av primærstandpunkter i generell merknad og merknader under de enkelte kapitler. Dette medlem viser videre til at det er inngått en budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre og at dette medlem som følge av dette slutter seg til de endringer som følger av avtalen.

Helhetlig transportpolitikk

Trygge og effektive veier er viktig for folk og næringsliv i hele landet. Dette medlem mener sikkerheten på vei må styrkes og rasfare reduseres. Jernbanen skal forbedres gjennom reformer, fornyelse og økte bevilgninger. I Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett styrkes sikkerheten på vei, det foreslås å opprette en ny nasjonal TT-ordning og det satses på bredbånd og fiskerihavner for å styrke næringsgrunnlaget i distriktene.

Fornyelse av vei og bane

Dette medlem mener transportsektoren trenger fornyelse, og dette medlem er derfor positiv til at det nye politiske flertallet nå tar viktige grep. Det trengs store reformer både på vei og bane. Reisehverdagen skal bli sikrere, mer effektiv og mer miljøvennlig. Dette medlem er svært tilfreds med at det politiske flertallet bestående av Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre har sørget for å vedta nødvendige reformer både på vei og bane. Strukturelle endringer for hvordan vi finansierer, planlegger og bygger vei og bane i Norge, har vært etterlyst lenge, og dette medlem mener det var på høy tid å få på plass de nødvendige vedtak som muliggjør en fornyelse av samferdselssektoren slik Kristelig Folkeparti har programfestet og etterlyst. Dette medlem er derfor glad for, og støtter opp om, de hovedgrep som tas av Solberg-regjeringen på samferdselsområdet.

Dette medlem viser til at samferdsel er et viktig satsingsområde for Kristelig Folkeparti, der framkommelighet, tilgjengelighet, trafikksikkerhet og miljøhensyn vektlegges.

Dette medlem peker på at framkommelighet er et grunnleggende behov i distriktene og i byområdene, for næringslivet og for enkeltpersoner i hverdagen, inkludert funksjonshemmede. Satsing på infrastruktur er investering i framtidig livskvalitet, utvikling og verdiskaping. Dette medlem mener samferdselssektoren lenge har lidd under manglende ressurser og uforutsigbare rammevilkår, med dårlige veier og sviktende kollektivtilbud som resultat.

Dette medlem mener det trengs større forutsigbarhet for prosjekt som går over tid. Avbrudd i utbygginger som følge av omprioriteringer på de årlige statsbudsjettene, er lite effektivt og irriterende for folk som rammes. Dette medlem har lenge etterlyst finansieringssystemer hvor planlagte og påbegynte prosjekter i større grad kan gjennomføres i sammenheng, og dette medlem er glad for at regjeringens reformarbeid på samferdselsfeltet nettopp har dette som siktemål. Dette medlem mener det må legges til rette for nye finansieringsmuligheter og alternative organiseringsformer, slik at investeringstakten både på vei, bane og kollektiv kan økes. Samtidig mener dette medlem det er stort behov for en ny insentivstruktur i norsk jernbanesektor, og dette medlem vil understreke at Kristelig Folkeparti vil ha en ny dynamikk med økt konkurranse inn i norsk jernbanesektor til det beste for kundene. Dette medlem vil styrke toget som attraktivt transportmiddel. Da kreves et pålitelig togtilbud, tilstrekkelig kapasitet, god komfort og høy sikkerhet. Driftsstabil og kapasitetssterk infrastruktur og togmateriell som håndterer store transportstrømmer, er nødvendig for å bedre togtilbudet. Dette medlem mener derfor det er riktig med en solid satsing på vedlikehold av jernbanens infrastruktur. En mer velfungerende jernbane vil også være et godt virkemiddel i arbeidet med å lette boligpresset i storbyene. Befolkningsveksten er sterk i og rundt de store byene. Dette medlem mener det er viktig at kollektivnettet i byene bygges ut for å gi de som ønsker det et alternativ til bil der det er mulig og hensiktsmessig, og dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der kollektivsatsingen i byene styrkes med 100 mill. kroner.

Rassikring

Dette medlem er bekymret for at mange bilister i dag må leve med svært rasutsatte veier. Det er en belastning for den enkelte og fører til mye utrygghet i hverdagen. Dette medlem vil styrke satsingen på rassikring og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgingen til rassikring av fylkesveier med 150 mill. kroner.

Nasjonal TT-ordning (tilrettelagt transport)

Dette medlem viser til at Transporttjenesten (TT) er ment for dem som ikke kan benytte ordinær kollektivtransport som alternativ til kollektivreiser og egen bil. For synshemmede og andre med sansenedsettelse er TT-ordningen viktig for å kunne leve et normalt aktivt hverdagsliv. Dette medlem har merket seg at det er store variasjoner fylkene imellom, og mange opplever ordningen mangelfull. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil opprette en nasjonal TT-ordning for brukere med særlige behov, og viser i den forbindelse til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge midler til en fullskala nasjonal TT-ordning for brukere med særlige behov.

Elbil

Dette medlem vil legge til rette for at flere kan bruke elbil både i bysentra og over lengre avstander, og sammenhengende utbygging av ladeinfrastruktur er derfor viktig. Mye ligger til rette for økt bruk av elbil de neste årene, og dette medlem mener utviklingen må følges opp av økt utbygging av ladeinfrastruktur. Dette medlem er opptatt av at Transnovas oppgaveportefølje ivaretas og styrkes innenfor rammen av Enova.

Dette medlem vil støtte opp om Norsk elbilforenings virksomhet. Dette medlem viser til at Norsk elbilforening blant annet driver arbeid overfor fylker, kommuner, borettslag, bransje og entreprenører, i tillegg til at foreningen representerer Norge som foregangsland på elbil i verden. Dette medlem mener fortellingen om det norske elbileventyret er svært god reklame for Norge, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å løfte Norsk elbilforening inn på statsbudsjettet med en bevilging på 2,5 mill. kroner.

Gang- og sykkelveier

Dette medlem mener det må satses mer på bedre tilrettelegging for syklister, flere og bedre sykkelveier. Dette medlem peker på at kommuner og fylkeskommuner har et betydelig ansvar for å legge til rette for trafikksikre løsninger for gående og syklende. Dette medlem er derfor tilfreds med at Kristelig Folkeparti gjennom forhandlinger med regjeringspartiene og Venstre fikk på plass en belønningsordning for gang- og sykkelveier. Dette medlem viser til at ordningen har som formål å belønne kommuner som satser på bygging av gang- og sykkelvei. Dette medlem vil øke den statlige bevilgningen til ordningen, og viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for 2016 foreslår å bevilge 50 mill. kroner til belønningsordningen for gang- og sykkelvei utover regjeringens forslag.

Trafikantrettet arbeid

Dette medlem mener det er behov for et betydelig løft innen det trafikantrettede trafikksikkerhetsarbeidet. Det må motiveres til mer etterspørsel etter trafikksikkerhet i befolkningen og det trengs større fokus på det lokale trafikksikkerhetsarbeidet i kommuner og fylker. Dette medlem viser til at Trygg Trafikk fyller en viktig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet, og gjør en viktig jobb for trafikksikkerheten blant barn og unge. Dette medlem mener det er svært viktig å lære barn og unge trygg trafikkatferd. Dette behovet forsterker seg ytterligere ved at det i de kommende årene også ligger an til en kraftig vekst i trafikken. Dette medlem viser til at opplæring i trafikkforståelse, og det å kunne ferdes i trafikken, vil bli stadig viktigere i fremtiden. Dette medlem peker på at holdningsskapende og forebyggende trafikksikkerhetsarbeid er et langsiktig og krevende arbeid, som krever innsats over tid.

Dette medlem mener det er viktig at staten bidrar til å styrke Trygg Trafikks aktivitet, og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til Trygg Trafikk med 6,5 mill. kroner, utover regjeringens forslag.

Kommunale fiskerihavner

Dette medlem vil støtte opp om bosettingen og fiskerinæringen langs kysten. Havressursene skal kunne utnyttes på en god og trygg måte. Tilskuddsordningen til kommunale fiskerihavner er et viktig tiltak for å sikre fiskerinæringens infrastruktur og for å redde liv. Dette medlem viser til at det i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett foreslås å styrke denne tilskuddsordningen med 40 mill. kroner.

Bredbånd

Dette medlem viser til at bredbånd og effektive IKT-systemer er viktig og helt sentralt for innbyggere og næringsliv i hele landet. Dette medlem er skuffet over at regjeringen kutter i bevilgningene til bredbånd, og dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgingen til bredbånd for å styrke næringsgrunnlaget i distriktene.

2.3.4 Generelle merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at en sterk infrastruktur- og transportpolitikk er en nødvendig forutsetning for visjonen om å ta hele Norge i bruk. Dette medlem vil utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem som gjør trafikkavviklingen enklere, raskere og tryggere. Dette vil styrke konkurransekraften til næringslivet i hele landet, gi et bedre bymiljø og en sterkere nasjonal klimainnsats, og styrke regional og lokal utvikling. Det viktigste samferdselspolitiske grepet i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2016 er å følge opp Nasjonal transportplan for 2014–2023. Dette medlem vil understreke at det er denne transportplanen, som ble lagt fram av en samferdselsminister fra Senterpartiet, som regjeringen nå er i ferd med å iverksette. Dette medlem er glad for dette, men mener at regjeringen på egen kjøl har introdusert noen uheldige feilprioriteringer som burde vært korrigert.

Dette medlem vil særlig peke på nedprioriteringen av samferdselstiltak i distriktene og nevner også regjeringens kraftige forverring av pendlernes skattevilkår. Dette medlem mener det må satses kraftig på rassikring, fjerning av flaskehalser på veinettet, krysningsspor på jernbanen, sterk satsing på havner og farleder, og utbygging av bredbåndsdekningen i distriktene og mobilnettet langs transportårene.

Løft for fylkeskommuner og kommuner

Dette medlem legger vekt på at regjeringen på flere måter har forverret den økonomiske situasjonen i fylker med et krevende ansvarsområde på transportfeltet. Dette medlem vil understreke at romsligere statlige overføringer til kommunesektoren som Senterpartiet foreslår, på en kraftfull måte vil styrke fylkeskommuners og primærkommuners muligheter til å prioritere infrastruktur på egne budsjetter.

Dette medlem er svært opptatt av å unngå et klasseskille på vegene, hvor fylkesvegene forfaller mens riksvegene settes i stand. Dette medlem viser i den forbindelse til et forslag om kraftig økning av de statlige midlene til fylkeskommunene i Senterpartiets alternative budsjett, øremerket til vedlikehold av fylkesveger. Dette medlem vil understreke at det viktigste for trafikantene er et sammenhengende, godt vegnett, uavhengig av hvilket forvaltningsnivå som eier vegen de kjører på, og dette medlem vil gi honnør til fylkeskommunenes innsats for å ivareta sine forpliktelser på samferdselsområdet innenfor utilstrekkelige rammer.

Dette medlem viser til at omleggingen av inntektssystemet for fylkeskommunene, de såkalte fylkesnøklene, var ett av de store spørsmål i debatten om statsbudsjett høsten 2014. Senterpartiet støttet ikke regjeringens forslag til ny inntektsmodell fordi kriteriene var dårlig utredet og ga store utslag. Dette medlem minner om at noen fylker kom særlig dårlig ut, først og fremst de som hadde en stor andel båt- og ferjedrift og spredt bosetting: Nordland, Troms, Finnmark og Sogn og Fjordane.

Dette medlem viser også til at et samlet storting har erkjent disse problemene og innført en tapskompensasjonsordning for fylkene som kommer dårligst ut. Men denne gir ikke tilstrekkelig kompensasjon for de berørte fylkene, og dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 fremmer forslag om å styrke fylkeskommunenes rammer for å øke bevilgningene til båt- og ferjedrift og styrke tapskompensasjonsordning.

Næringsrettet transportpolitikk

Dette medlem vil bemerke at mange bedrifter sliter med å opprettholde lønnsomheten i forlengelse av den svake utviklingen i norsk oljenæring, særlig på Sør- og Vestlandet. Dette medlem mener det er helt nødvendig å stimulere norsk næringsliv i en periode med svak utvikling, og minner derfor om at Senterpartiet har fremmet forslag i sitt alternative statsbudsjett om halvering av bompengesatsene for tunge kjøretøy fra 1. februar 2016. Dette medlem understreker at forslaget ikke er ment å føre til høyere bompengetakster for andre kjøretøy, og at Senterpartiet foreslår at staten skal dekke inntektstapet for bompengeselskapene.

Dette medlem minner videre om at den omfattende godstrafikken på veinettet innebærer en betydelig utfordring som sikkerhetsproblem, slitasjeproblem for vegene og klimaproblem. Dette medlem mener derfor at det bør satses kraftig for å vri godstrafikken over fra veg til jernbane og sjø. Hvis man stimulerer til dette, vil antall ulykker gå ned og Norge vil være bedre i stand til å nå sine mål for utslippsreduksjoner fra godstransportsektoren. Dette er en strategisk viktig satsing i en fase hvor godstransporten forventes å øke betydelig.

Dette medlem vil videre peke på det er helt nødvendig å styrke regulariteten for godstransport på jernbane – særlig på de lange transportstrekningene mellom landsdelene. Dette medlem mener derfor det er strategisk viktig at det legges opp til en stor satsing på bygging av krysningsspor på jernbanen, og viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 har foreslått å øke jernbaneinvesteringene med 235 mill. kroner for å takle utfordringene på dette feltet.

Dette medlem viser også til at det er nødvendig å styrke utbyggingen av havner og farleder for å kunne få mer gods på sjøgående transport. Dette medlem viser i den sammenheng til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 følger opp nærskipsfartsstrategien med å etablere en egen insitamentsordning for godstransport på båt, kostnadsberegnet til 50 mill. kroner. Det er dette medlems oppfatning at ordningen må videreføres i et langsiktig perspektiv, trolig i hele inneværende NTP-periode (fram til 2023). Dette medlem presiserer at ordningen innrettes slik at man gir en «økobonus» til transportkjøpere som bruker sjøtransport i gitte transportkorridorer. Videre bør ordningen gjelde både for innen- og utenlands gods, og transportkjøper kan fritt velge sjøtransportleverandør.

Videre mener dette medlem at Norge trenger en plan for bedre «intermodalitet». Det er stort behov for å koble sjøsiden bedre sammen med landsiden, spesielt når det gjelder ankomst til havn for godstransport som kommer per veg eller jernbane. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 foreslår en bevilgning på 50 mill. kroner til en slik plan. Dette medlem viser videre til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 foreslår å bevilge 50 mill. kroner til Borg havn i Østfold, som må mudres og utbedres. Tiltakene er viktige, både for å ivareta næringslivet og arbeidsplassene i regionen rundt nedre Glomma – og det er dette medlems klare oppfatning at denne havnen må fungere, hvis målsettingen om nasjonal satsing på godstrafikk på skip skal nås.

Dette medlem viser også til at regjeringen går inn for å endre politikk når det gjelder fiskerihavnene, og at det fra og med 2016 blir foreslått å avvikle tilskuddsordningen rettet mot kommunale fiskerihavner. Dette medlem viser til at Senterpartiet vil gå motsatt vei, og foreslår å styrke den statlige tilskuddsordningen til fiskerihavnanlegg med 70 mill. kroner. Dette medlem understreker at dette er ett av mange forslag i Senterpartiets alternative budsjett som vil bidra til å styrke bosettingen og fiskerinæringen langs kysten, noe som vil gi nasjonale så vel som lokale og regionale gevinster.

Dette medlem minner også om at det nåværende, offentlige vegnettet gir store konkurranseulemper for norsk skogindustri. Det er viktig for effektiviseringen av tømmertransporten at man fjerner «flaskehalser» som hindrer innføring av 60 tonn totalvekt og 24 meter lange vogntog på vegnettet. Senterpartiet har i sitt alternative statsbudsjett for 2016 prioritert en egen satsing på å fjerne «flaskehalser» på riksveier, fylkesveier og kommuneveier, og har satt av 390 mill. kroner til slike tiltak i løpet av året.

Pendlernes situasjon

Dette medlem har med uro merket seg at forslaget til 2016-budsjett forverrer pendlernes kår, tredje året på rad. Regjeringen kutter igjen i pendlernes skattefradrag, og denne gangen kraftig. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2016, hvor det foreslås skattelette for pendlere. Dette medlem understreker videre at mange pendlere sliter i dag med overbelastet infrastruktur i de største byregionene. Det er mangel på gode overganger mellom bil og kollektivtransport. Dette medlem viser derfor til Senterpartiet alternative statsbudsjett for 2016, hvor det foreslås en nasjonal plan for å styrke kapasiteten for parkering ved «strategisk viktige» kollektivknutepunkt i storbyregionene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Det er dette medlems oppfatning at en slik plan bør ha som målsetting å tilføre de sentrale stoppestedene rundt de største byene 8 000 nye parkeringsplasser.

Kortbanenettet

Flytransport står for en viktig del av persontransporten i store deler av landet. Dette medlem minner om at fly er det eneste reelle alternativ for lange reiser i flere regioner. Dette medlem minner videre om Senterpartiets prinsipielle holdning til disse, nemlig at ingen flyplasser på kortbanenettet skal legges ned med mindre det ikke er lokal tilslutning til dette. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for 2016 foreslår å styrke kortbanenettets stilling gjennom forbedret rammevilkår.

Dette medlem minner videre om at Avinor i dag driver 46 flyplasser, og videre at kun et fåtall av disse går med overskudd. Kryssubsidiering mellom «lønnsomme» og «ulønnsomme» flyplasser fører til at alle kan opprettholdes. Dette medlem viser til at regjeringen har varslet at Avinor skal kutte 1,5 mrd. kroner på tre år (2015–2018), noe som særlig kan true flyplasser på Helgeland og i Lofoten.

Klimamål i transportsektoren – Enova

Dette medlem understreker at Norges klimamål krever store utslippskutt i transportsektoren, og viser til en rekke forslag i Senterpartiets alternative budsjett som har dette siktemålet.

Dette medlem viser til at Transnovas oppgaver 1. januar 2015 ble integrert i Enovas virkefelt, men at sentrale aktører mener Enova har brukt lang tid på å finne innretning på de støtteordningene som skal bidra til omlegginger i transportsektoren. Dette medlem understreker at de tiltak som til nå er lansert, ikke er tilstrekkelige, og det haster med å få på plass nye og forsterkede virkemidler som kan stimulere nullutslippsløsninger i transportsektoren. Dette medlem vil også minne om at det er et presserende behov for å stimulere overgangen til en ny og mer miljøvennlig bilpark hvor ladbare biler, hydrogen og biodrivstoff spiller en sentral rolle. Dette krever store investeringer i lade- og påfyllingsinfrastruktur i hele landet.

Holdningsskapende arbeid/trafikksikkerhet

Dette medlem vil peke på det særlig fortjenestefulle arbeidet Trygg Trafikk utfører til beste for samfunnet. Organisasjonen har bedt staten om støtte til å gjennomføre fire nasjonale tiltak, og dette medlem vil nevne disse: 1) Kampanje for mer refleksbruk, 2) Kampanje for mer bruk av sykkelhjelm, 3) Kursvirksomhet unge bilførere, 4) Godkjenningsordningen «Trafikksikker kommune».

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er foreslått 7 mill. kroner til disse høyst nødvendige tiltakene.

Rassikring

Dette medlem minner om at faren for ras er en uhyggelig realitet for veifarende i mange deler av landet. Etter dette medlems mening er en av de største svakhetene ved regjeringens samferdselspolitikk at den ikke prioriterer innsatsen for å sikre veinettet mot ras høyt nok. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2016, hvor det foreslås å øke bevilgningene til rassikring på riksveger med 200 mill. kroner og på fylkesveger med 200 mill. kroner, noe som til sammen utgjør en satsing på rassikring på 400 mill. kroner. Dette medlem minner om at klimaendringer gjør at det raser oftere og på flere steder enn før, derfor er det behov for en sterkere innsats.

Ekom-satsing – også i distriktene

Dette medlem har med stor undring registrert at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2016 foreslår å kutte bevilgningen som bidrar til bedre bredbåndsdekning i områder hvor det kommersielle potensialet vurderes å være for svakt, fra 110 mill. kroner til 51,5 mill. kroner. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett for 2016 hvor det foreslås å styrke bevilgningen med 210 mill. kroner.

Det er dette medlems klare oppfatning at alle må kunne ta del i den nye, digitale virkeligheten – og Norge er inne i en investeringsfase hvor grunnlaget for dette skal legges. Tilgang til moderne ekom-tjenester som mobil og bredbånd er blitt en nødvendighet, både for privatpersoner og bedrifter. Ekom-tjenestene reduserer avstandsulemper og bidrar til å opprettholde bosetting i distriktene, og blir viktigere og viktigere for reiselivsnæringene. De som rammes av dårlig mobildekning eller ikke har bredbånd, har vanskelig for å gjøre seg nytte av tjenester det private og offentlige tilbyr, og som det i økende grad forutsettes skal skje digitalt.

Dette medlem minner også om at det er store utfordringer knyttet til mobildekningen langs hovedferdselsårene, blant annet langs toglinjene. Mobildekning langs toglinjene, i tunneler og på viktige ferjeruter er viktig for å gjøre arbeid under reise mulig, samtidig som det vil gjøre det mer attraktivt å velge toget som reisemiddel over lengre strekk. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 foreslår å sette av 150 mill. kroner til å bedre mobildekningen langs hovedferdselsårene.

Dette medlem ber også om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et forslag om å etablere en støtteordning til investeringer for å legge fiberkabler til utlandet når kraftkabler likevel skal bygges.

Forbedret TT-tilbud til brukere med særlige behov

Dette medlem minner om at den foreløpige evalueringen av forsøksprosjektet «Forbedret TT-tilbud til brukere med særlige behov» tyder på at forsøkene har vært en suksess i Nord-Trøndelag og i Møre og Romsdal, og at de har bedret livskvaliteten til målgruppa på en skjellsettende måte. Dette medlem mener det er uheldig at regjeringen avvikler forsøkene og viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 har foreslått å opprettholde og utvide forsøksordningen, slik at flere brukere i flere fylker kan nyte godt av den. Senterpartiets bevilgningsforslag i 2016 er et ledd i en foreslått opptrapping over fem år for å gjøre ordningen landsdekkende for brukere med spesielt sterkt behov.

2.3.5 Generelle merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at ramme 17 settes til 57 816 603 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 676 238 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016), samt tilleggsproposisjoner 1–2. Konkrete endringer på rammeområde 17 i forhold til regjeringens forslag følger av omtale og tabeller under.

Dette medlem vil peke på at samferdselssektoren må ta sin del av ansvaret for å redusere de nasjonale klimagassutslippene. Venstres hovedprioritet i samferdselspolitikken er derfor å intensivere utbyggingen av en konkurransedyktig infrastruktur for miljøvennlig og ressurssparende gods- og persontrafikk. Dette er sammen med å sikre et sikkert transportsystem for alle en av de viktigste nasjonale oppgavene i de kommende årene.

Dette medlem vil peke på at gode veier er viktig for god fremkommelighet mellom regionene for økt verdiskaping, utvikling av levedyktige distrikter og for å dekke næringslivets transportbehov. Dette medlem mener både fylkesveinettet og stamveinettet må få høyere standard. For å få ned tallet på drepte og skadde i trafikken, er det nødvendig å innrette transportsystemet slik at det fremmer trafikksikker atferd og samtidig beskytter mot fatale konsekvenser av farlig kjøring.

Dette medlem mener klimaforliket på Stortinget må oppfylles. Derfor prioriterer dette medlem tiltakene som går til å oppfylle disse målene i Nasjonal transportplan. Dette medlem mener at vegprosjektene skal gjennomføres, men viser til at Venstre foreslår mer samlet på riksveginvesteringer enn det som ble budsjettert for i 2015. Dette medlem viser til at Venstre prioriterer å bygge prosjekter innenfor miljø, kollektivtrafikk, sykkel/gange og jernbane først. Dette medlem peker på at Venstre vil omprioriterer 2 mrd. kroner av riksveginvesteringene, hvorav 400 mill. kroner til rentekompensasjon for bompengelån som Stortinget stemte ned så sent som i juni (2015), fra større veiinvesteringer til andre riksveginvesteringer og kollektivtrafikk, sykkel og gange.

Dette medlem mener all transportvekst i og mellom de største byene i Sør-Norge i fremtiden bør skje med jernbane og kollektivtrafikk. Dette medlem viser til at dagens jernbane er svingete og gammel, preget av ustabilitet, tekniske feil og klimatiske påkjenninger. Dette medlem peker derfor på at Venstre vil ruste opp dagens baner og bygge nye og mer konkurransedyktige traseer. Dette medlem vil at jernbanen skal være ryggraden i transportsystemet, både for nærtrafikk, fjerntrafikk og godstrafikk. Dette medlem mener dobbeltspor fra Oslo til Halden, Skien og Lillehammer og banebygging rundt de største byene er første etappe i et moderne jernbanenett mellom landsdelene i Norge, både for person- og godstransport. Et moderne dobbeltspor på Østfoldbanen er første etappe av høyhastighetsbane til Europa. Dette medlem vil ha som mål å ferdigstille InterCity-strekningene innen 2025.

Dette medlem peker på at for å realisere store infrastrukturprosjekter er det behov for nye måter å planlegge, finansiere og gjennomføre utbygging på. Dette medlem mener det er behov for økte bevilgninger, mer forutsigbar finansiering og utbygging av lengre strekninger av gangen, ikke oppdeling i små delstrekninger. Ved å organisere utbyggingen riktig mener dette medlem at det er mulig å få mer ut per investerte krone. Det gir økonomiske besparelser, bedre fremdrift og større sannsynlighet for fullføring innen tidsrammen.

Dette medlem vil åpne for større konkurranse om oppdragene for å tiltrekke utenlandske entreprenører, for å avlaste norsk anleggsbransje og hindre kostnadsvekst. I perioder med innstramminger i statsfinansene ellers i Europa gjør også store prosjekter det mulig for Norge å bidra til sysselsetting av ledige anleggsarbeidere og bruke utstyr fra andre europeiske land.

Dette medlem er bekymret for vedlikeholdet av jernbanen, og de forsinkelsene som dette vil medføre på togtrafikken. Ifølge Jernbaneverket vil regjeringens forslag til statsbudsjett føre til større vedlikeholdsetterslep på jernbanen. Dette medlem vil legge Jernbaneverkets innspill til Nasjonal transportplan (NTP) 2014–2023 for vedlikehold og opprustning av jernbanen til grunn for sin politikk, og vil derfor øke vedlikeholdet på jernbanen med 100 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å redusere de samlede bevilgningene til jernbanevedlikehold med 193,3 mill. kroner. Dette medlem støtter ikke dette forslaget og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.

Dette medlem viser til at det er mulig å investere mer i jernbanen i 2016. Dette medlem setter av midler til blant annet Sørumsand stasjon, tiltak for nye tog på Vossebanen, økt tilgjengelighet på Skøyen stasjon, sykkel og innfartsparkering, kapasitetsøkende tiltak i Oslo-området, Heggestad container-terminal og planleggingsmidler til blant annet krysningsspor Reinsvoll/Gjøvikbanen, dobbeltspor på Ofotbanen, sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen og vendespor på Asker stasjon.

Dette medlem mener både Solørbanen og Rørosbanen er viktige for gods- og tømmertransporten for sentrale deler av landet. Dette medlem ber derfor regjeringen planlegge for elektrifisering av Solørbanen og Rørosbanen.

Dette medlem mener den lille, gjenstående strekningen på Bratsbergbanen bør elektrifiseres, og ber regjeringen planlegge for elektrifisering av Bratsbergbanen.

På bakgrunn av dette vil dette medlem øke investeringene til jernbane med 515 mill. kroner.

Dette medlem viser til at kollektivtilbudet må være konkurransedyktig med alternativene også på pris. Dette medlem vil prioritere pendlerne, og vil redusere prisen på månedskort og årskort med 20 pst., samtidig som studentrabatten blir økt fra 25 pst. til 40 pst. Samlet vil dette medlem foreslå å bevilge 64,4 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at stadig mer gods kjøres på vei, og ikke på sjø og bane. Dette medlem mener det er et stort behov og potensial for å få mer gods over fra vei til sjø, og vil foreslå å bevilge 50 mill. kroner for å få fortgang i dette arbeidet.

Dette medlem er bekymret for regjeringens arbeid med øvrig kollektivtrafikk. Dette medlem vil peke på at det er nødvendig å trappe opp innsatsen innen kollektivtrafikken, og det er viktig at staten tar mer ansvar på dette området. Dette medlem peker på at dagens overføringer gjennom belønningsordningen ikke er tilstrekkelig for å realisere klimameldingens mål om at trafikkveksten i og rundt de store byene skal tas med kollektivtrafikk. Dette medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til belønningsmidlene med 500 mill. kroner.

Dette medlem peker på at bybanesatsinger i de store byene skal ha en statlig finansiering på 50 pst. Det er avgjørende at staten bidrar økonomisk til å løfte store prosjekter i norske byer, slik at byene settes i stand til å løse trafikkutfordringen på en miljøvennlig måte. Dette gir rom for at storbyer kan øke satsingen på kollektivtrafikk. Dette medlem vil derfor øke overføringene til dette formålet med 415 mill. kroner, og vil inkludere planleggingsmidler også til T-bane til Ahus og T-baneutvidelse i Bærum.

Dette medlem ønsker økt overføring til sykling og gange velkommen, og foreslår en belønningsordning hvor staten bidrar med 25 pst. eller tilsvarende 500 000 kroner per million kommunene bruker på nye gang- og sykkelveier, og øker derfor overføringene til belønningsordningen for sykkel med 400 mill. kroner. Dette medlem viser videre til at regjeringen ikke følger opp NTP sine ambisjoner for gang- og sykkelvei, kollektivtransport og holdeplasser og miljø- og servicetiltak. Dette medlem vil derfor styrke dette arbeidet med 255 mill. kroner, inkludert 25 mill. kroner til nasjonale sykkelturistveier.

Dette medlem vil også peke på behovet for at det utvikles og legges til rette for en mer miljøvennlig vegtrafikk. Det er særlig viktig å ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi og miljøvennlige drivstoff. Dette medlem viser til at Forskningsrådets program Maroff, Energiex og Transport2025 er underfinansiert, og vil styrke denne forskningen med 50 mill. kroner. Dette medlem mener det finnes store muligheter for å erstatte fossile ferger og båter med hydrogendrift. Dette medlem mener staten må dekke en stor del av utviklingskostnadene for et slikt prosjekt, og foreslår derfor 12 mill. kroner til et slikt utviklingsprosjekt. Dette medlem mener det er helt nødvendig med en miljømessig fornyelse av fergeflåten og at det må stilles krav til nullutslippsteknologi i alle nye fergeanbud og kjøp av riksvegfergetjenester fra 1. januar 2016.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det settes krav om nullutslippsteknologi ved alle nye fergeanbud og kjøp av riksvegfergetjenester fra 1. januar 2016.»

Dette medlem viser til at jordskred forårsaker store forsinkelser og problemer for transporten og næringslivet over hele landet. Dette medlem vil derfor øke bevilgningene til skredsikring langs fylkesveiene med 100 mill. kroner.

Dette medlem er opptatt av å sikre et høyt tempo i opprustningen av kyststamveien E39 gjennom Sogn og Fjordane. Dette medlem vil fremskynde byggestart for strekningen E39 Sandane–Byrkjelo. Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå 5 mill. kroner til planleggingsmidler til dette prosjektet.

Dette medlem viser til at tilskuddsordning for bredbåndsutbygging skal sikre alle husstander i Norge et bredbåndstilbud av grunnleggende god kvalitet. Dette medlem mener at målet må være at 100 pst. av landets husstander de nærmeste årene skal få et godt bredbåndstilbud. Dette medlem mener at tilskuddsordningen skal brukes til å øke bredbåndskapasiteten og mobildekningen i områder der markedet ikke fungerer godt nok, og vil øke denne satsingen med 140 mill. kroner.

Dette medlem vil videreføre den nasjonale forsøksordningen med TT-reiser også i 2016, og foreslår å bevilge 11 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at Stortinget har vedtatt å avvikle støtten til ombæring av lørdagspost fra 1. januar 2016. Denne avviklingen vil regjeringen nå utsette til 1. juli 2016 fordi staten trolig ikke rekker å inngå avtaler eller utpeke en leveringspliktig tilbyder tidlig nok. Dette medlem vil ikke akseptere denne sendrektigheten som koster 185 mill. kroner, og foreslår derfor å kutte bevilgningene med tilsvarende beløp.

Dette medlem støtter heller ikke regjeringens forslag om å øke satsen fra 8 til 10 pst. i lav moms. Det vil således ikke være behov for å kompensere for kjøp av transporttjenester med 67 mill. kroner knyttet til dette forslaget.

Dette medlem viser videre til at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å redusere de samlede bevilgningene til vedlikehold på riksveiene med 110,5 mill. kroner, bevilgningene til Direktoratet for nødkommunikasjon med 5,1 mill. kroner og til Kystverket med 2 mill. kroner. Dette medlem støtter ikke disse forslagene og vil derfor reversere de foreslåtte innsparingstiltakene.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 17, Transport og kommunikasjon: