8. Utdanningsstøtte
Det foreslås en bevilgning på kr 11 478 871 000 under dette kapitlet (eksklusiv post 90 som behandles av finanskomiteen), jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Komiteen minner om Statens lånekasse for utdannings samfunnsoppdrag om å gi alle mulighet til en utdanning uavhengig av kjønn, alder, geografiske forhold, funksjonsevne og sosial bakgrunn. Komiteen viser til at det i undervisningsåret 2014/2015 var omtrent 397 000 personer som mottok stipend og/eller lån fra Lånekassen. Hele ni av ti studenter i høyere utdanning mottar støtte fra Lånekassen ifølge levekårsundersøkelsen.
Komiteen merker seg også at departementet viderefører arbeidet med å legge bedre til rette for utenlandsstudier. Flere studenter i ikke-engelskspråklige land er et godt virkemiddel for å styrke konkurransekraften til Norge i en globalisert verden. Bedre støtteordninger for språkkurs vil kunne føre til at flere studenter velger å ta utdanning i slike land, blant annet i Tyskland, som er en viktig samarbeidspartner for Norge.
Komiteen merker seg at departementet foreslår å justere tilleggsstipendordningen gjennom å endre kvalitetskriteriene som skal ligge til grunn for å velge ut hvilke læresteder som skal være med i ordningen. Komiteen vil påpeke at tilleggsstipendordningen gjør det mulig for særlig begavede studenter å velge dyre, særlig kvalitetstunge utdanninger i utlandet, uavhengig av studentens sosiale og økonomiske bakgrunn og status. Komiteen merker seg at departementet vil basere sine vurderinger på rangeringslistene Academic Ranking of World Universities (ARWU), som årlig blir publisert av Shanghai Ranking Consultancy, og The Times Higher Education World University Rankings, som årlig blir publisert av Times Higher Education, til å velge ut hvilke utdanningsinstitusjoner som skal være med i tilleggsstipendordningen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er opptatt av internasjonal student- og forskermobilitet og viser til at 188 nordmenn i studieåret 2013/2014 var tatt opp på ph.d.-programmet i utlandet. Dette er en styrke både for den enkelte student og for Norge som kunnskapssamfunn, som nyter godt av kompetansen som bringes tilbake. Flertallet ønsker at ph.d.-studenter i utlandet mottar deler av studiestøtten som stipend på linje med masterstudenter i utlandet, og foreslår at bevilgningen på kap. 2410 post 71 økes med 3,3 mill. kroner til dette formålet, mot en tilsvarende reduksjon under samme kapittel, fordelt med 3,234 mill. kroner på post 50 Avsetning til utdanningsstipend og 0,066 mill. kroner på post 72 Rentestøtte (jf. også Innst. 5 S (2015–2016)) fra finanskomiteen hva gjelder konsekvenser for post 90).
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at nivået på basisstøtten til studenter over mange år ikke har økt tilsvarende utviklingen av grunnbeløpet i folketrygden, hvilket innebærer at studentene har hatt en mye svakere utvikling enn den generelle velferdsutviklingen i Norge. Dette medlem er kjent med at SSBs undersøkelse av levekårene til studenter viser at for 94 pst. av studentmassen er studiestøtten fra Lånekassen en sekundærinntekt. Dette medlem mener det er problematisk at studiestøtten ikke på langt nær dekker studenters reelle utgifter. Det går ut over kvaliteten på norsk høyere utdanning og innebærer at studenter ikke har mulighet til å studere på heltid.
Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å øke basisstøtten i Lånekassen opp til 1,2 G fra studieåret 2016/2017 gjennom å øke bevilgningen på post 50 med 129 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016).
Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å redusere kap. 2410 post 1 med 30 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016).
Komiteen vil understreke at forskning og høyere utdanning er avgjørende for den fremtidige verdiskapingen i Norge. Komiteen mener studentenes økonomi er avgjørende for muligheten til å studere på heltid, for hvor mange som gjennomfører, og for å rekruttere til fremtidens kunnskapssamfunn. Komiteen vil understreke at det er viktig med ordninger som gjør det mulig for flest mulig å studere, uavhengig av deres økonomiske og sosiale status. Komiteen har merket seg at en økning av studiestøtten til å omfatte elleve måneder gjennom mange år har vært et ønske fra studentene, og at dette har vært tatt opp i mange budsjettbehandlinger.
Komiteen vil påpeke at innføringen av elleve måneders studiestøtte vil gi studentene mulighet til å være heltidsstudenter også i juni, og at dette vil bidra til både mer effektivitet og bedre studiekvalitet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket, der det er enighet om følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016 komme tilbake til Stortinget med et konkret opplegg for å innføre 11 måneders studiestøtte med start i 2017 og opptrapping mot 2020»
Flertallet ber i den forbindelse regjeringen komme med forslag til jevn og gradvis opptrapping frem mot 2020.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre elleve måneders studiestøtte i løpet av inneværende stortingsperiode.»
Disse medlemmer viser til at den rød-grønne regjeringen foreslo å innføre en utvidelse til elleve måneders studiestøtte fra studieåret 2014/2015 i Prop. 1 S (2013–2014). Imidlertid varslet den sittende regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) at den ikke hadde til hensikt å innføre en slik utvidelse. Disse medlemmer konstaterer at det i budsjettavtalen for 2016 mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre legges opp til at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016 skal komme tilbake med et konkret opplegg for å innføre elleve måneders studiestøtte med start i 2017 og opptrapping mot 2020.
Disse medlemmer viser til at Stortingets flertall under behandlingen av budsjettet for 2014 ba regjeringen legge frem en plan for økning av studiestøtten og studiestøttens lengde, med mål om realisering av heltidsstudenten.
Disse medlemmer har ved flere anledninger etterlyst en slik plan fra regjeringen og imøteser derfor at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med et konkret opplegg for å innføre elleve måneders studiestøtte i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet gikk inn for å innføre en 11. måned med studiestøtte med virkning fra undervisningsåret 2016/2017.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å innføre elleve måneders studiestøtte fra studieåret 2016/2017.
Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å innføre elleve måneders studiestøtte med full virkning fra undervisingsåret 2016/2017, hvilket ved ikrafttredelse ville betydd en økning på 10 pst. utover regjeringens forslag til støttenivå for 2016.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener kompetansekravene i framtidens arbeidsliv vil øke betydningen av en høyt utdannet befolkning. Studiefinansieringen må bygge på prinsippet om lik rett til utdanning, slik at alle har mulighet til å studere, uavhengig av foreldrenes lommebok. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å innføre elleve måneders studiestøtte. Dette vil også være positivt for studiekvaliteten, fordi det øker studentenes mulighet til å bruke mer tid på studiene.
Komiteen merker seg at reglene for å få grunnstipend har blitt strammet inn for skoleåret 2015/2016. Dette stipendet er forbeholdt elever fra familier med særlig svak økonomi. En prognose basert på saksbehandlingen så langt viser at om lag ni pst. av elevene vil få stipendet i 2015/2016.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det er viktig at omleggingen av grunnstipendet ikke rammer de elever og familier som har et reelt behov for stipend, og ber derfor regjeringen gjøre en vurdering av om inntektsgrensene for elever og lærlinger er satt på riktig nivå.
Flertallet mener det var en riktig prioritering å legge om grunnstipendet i fjorårets statsbudsjett med det formål å sikre et større stipend til de elever som har et reelt behov for støtte, på bekostning av elever som ikke hadde behov for stipend. Flertallet viser til at før omleggingen mottok nesten 40 pst. av elevmassen i videregående skole dette stipendet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i statsbudsjettet for 2015 ble vedtatt en betydelig omlegging av grunnstipendet og i statsbudsjettet for 2016 foreslått kutt i midler til bostipendet for lærlinger i videregående opplæring. Flere enkelteksempler tyder på at innstramningene har gått ut over elever fra familier med svak økonomi. Dette samsvarer dårlig med den fremstillingen Stortinget ble gitt av endringen da den ble foreslått i statsbudsjettet for 2015. De endringene flere elever og familier nå opplever, synes ikke å være i overenstemmelse med det regjeringen selv har beskrevet. I budsjettproposisjonen for 2015 ble det vist til beregninger som anslo at andelen mottakere ville bli redusert fra 40 pst. til 12 pst. I proposisjonen for 2016 skriver regjeringen at en prognose basert på saksbehandlingen så langt viser at om lag åtte pst. av støttemottakerne vil få stipendet i 2015/2016.
Disse medlemmer viser til at regjeringen i budsjettproposisjonen for 2016 foreslår en behovsprøving av bostipendet for de høyest lønnede lærlingene. Denne endringen har fått kritikk av blant annet arbeidslivets parter.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak der konsekvensene av omleggingene i utdanningsstøtten synliggjøres, og det vurderes om inntektsgrensene for elever og lærlinger for å motta grunnstipend og bostipend er satt på riktig nivå.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Venstre og Senterpartiet mener det er behov for en gjennomgang for å få oversikt over de totale utgiftsbehovene til bøker og utstyr ved de ulike utdanningsprogrammene med sikte på å bringe stipendsatsene i samsvar med det reelle kostnadsnivået. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av om stipendsatsene for utstyr i videregående opplæring samsvarer med behovene for bøker og utstyr ved de enkelte utdanningsprogrammene.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener retten til gratis utdanning, slik den kommer til uttrykk i opplæringslova, bør være et grunnprinsipp i utdanningspolitikken. Fortsatt har elever på yrkesfaglige linjer store utgifter som er helt nødvendige for utdanningen deres, og som ikke dekkes av stipendordningen. Spesielt hardt rammes elevene ved bygg- og anleggsteknikkfag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til behovsprøvingen av grunnstipend for elever i videregående opplæring som ble strammet inn i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for inneværende år.
Dette medlem er kjent med at innstramningen har ført til at mange elever har mistet retten til grunnstipend, og at enkelte har fått problemer med å finansiere skolegangen som følge av regelendringen. Dette medlem mener innstrammingen utfordrer den overordnede tanken om at alle skal ha lik rett til utdanning, uavhengig av familiære forhold og økonomi.
Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å øke bevilgningen på post 70 med til sammen 303 mill. kroner, hvorav 282 mill. kroner til å reversere denne regelendringen.
Dette medlem reagerer kraftig på at regjeringen igjen vil gjøre det vanskelig for lærlinger å fullføre utdanningen. Regjeringens forslag om å behovsprøve bostipendet mot lærlinglønnen vil ramme lærlinger som er nødt til å bo på hybel for å kunne ta fagbrev. Dette vil spesielt ramme ungdom i distriktene.
Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått både å øke bevilgningen på post 70 med til sammen 303 mill. kroner, hvorav 21 mill. kroner til å reversere regjeringens forslag om behovsprøving av botilskuddet mot lærlinglønn.
Komiteens medlem fra Venstre er positiv til at regjeringen i større grad vil ha behovsprøving av stipendene i videregående opplæring slik at de treffer de elevene som trenger det mest. Dette medlem mener dagens ordning med ikke-behovsprøvd stipend i videregående opplæring skal erstattes med et behovsprøvd stipend på inntil 750 kroner i måneden, og forutsetter at regjeringen i så fall ville fulgt med på konsekvensene av en slik behovsprøving. Dagens ordning slår særlig uheldig ut for elever på bygg- og anleggsteknikk, og dette medlem mener derfor samtidig at det ikke-behovsprøvde stipendet på bygg- og anleggsteknikk bør beholdes og økes med inntil 7 500 kroner årlig. Dette medlem viser til forslaget om ny ordning i Venstres alternative statsbudsjett.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der bevilgningene til utstyrsstipend for yrkesfag ble økt med 107,9 mill. kroner. Ved å flytte de yrkesfaglige utdanningsprogrammene som i dag er lagt under laveste og mellomste stipendsats, opp til en høyere sats og øke høyeste utstyrsstipendsats med 20 pst., til 4 292 kroner, vil til sammen 66 700 yrkesfagelever få en høyere sats enn hva de har i dag. Den største økningen skjer innen fagene Naturbruk, Bygg- og anleggsteknikk, Teknikk og industriell produksjon og Elektrofag.
Komiteen viser til at regjeringen foreslår å fase ut kvoteordningen for utenlandsstudenter og erstatte ordningen med et nytt partnerskapsprogram mellom utdanningsinstitusjoner i Norge og landene i sør, og en ny strategi for høyere utdannings- og forskningssamarbeid med Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika (BRIKS) og Japan.
Komiteen støtter ambisjonen om å få til et mer forpliktende samarbeid enn det dagens kvoteordning representerer, men vil samtidig understreke at kvoteordningen har gjort det mulig for mange studenter fra utviklingsland å gjennomføre studier i Norge. Studentmobilitet er viktig for å bidra til kunnskaps- og kompetanseheving i studentenes hjemland. Komiteen forutsetter derfor at studentmobilitet må være et vesentlig aspekt ved de nye programmene, og at omleggingen helst bør innebære at minst like mange studenter fra utviklingsland får mulighet til å studere i Norge i fremtiden. Komiteen forutsetter videre at regjeringen vil legge til rette for at det er mulig å fullføre en hel grad i Norge.
Komiteen viser til at den aktuelle student må være innrullert ved et studiested i hjemlandet for å kunne komme til Norge på utveksling gjennom det nye partnerskapsprogrammet. Mange land i dagens kvoteordning har ikke tilstrekkelig kapasitet og kvalitet i egen høyere utdanning, og dette gjelder spesielt studier på masternivå. Dyktige studenter som tar en hel grad i ordinære program ved norske utdanningsinstitusjoner, bidrar ikke bare til internasjonalisering, men også til å styrke det faglige læringsmiljøet ved institusjonen.
Komiteen viser også til at bistandsaspektet er sentralt i kvoteordningen, og forutsetter at omleggingen ikke svekker satsingen på landene i sør til fordel for BRIKS-landene og Japan.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er spesielt kritiske til at Stortinget skal ta stilling til avvikling av kvoteordningen før regjeringen har lagt frem hvordan et alternativt partnerskapsprogram skal innrettes. Frem til dette er gjort, er disse medlemmers primære standpunkt at kvoteordningen bør videreføres og heller endres basert på DAMVAD-rapportens anbefalinger.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil be regjeringen igangsette et arbeid med å etablere en egen strategi for hvordan Norge kan tiltrekke seg dyktige utenlandske gradsstudenter på masternivå.