3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2016 kan:

• 1.

  overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
  kap. 917 post 1	kap. 3917 post 1
  kap. 917 post 21	kap. 3917 post 22

  Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

  Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

• 2. overskride bevilgningen på kap. 919 post 60 med 50 pst. av merinntekt under kap. 3917, post 13.

• 3. overskride bevilgningen på kap. 917 post 22 og kap. 919 post 76, slik at summen av overskridelser på kap. 917 post 22, kap. 919 post 76, kap. 925 post 22 og kap. 927 post 22 tilsvarer merinntekter under kap. 5574 post 74, jf. forslag til vedtak VI i Innst. 12 S (2015–2016).

3.2 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak av 3. desember 2015 er netto rammebeløp for rammeområde 10 satt til kr 203 359 000. Dette er 17 157 000 kroner mer enn regjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 S (2015–2016) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

3.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene og Innst. 2 S (2015–2016) fremmer verdiskaping og økt produktivitet i norsk økonomi gjennom gode rammebetingelser for næringslivet, utvikler omstillingsevnen og dermed styrker den norske konkurransekraften. I budsjettforliket styrkes en rekke tiltak og virkemidler, blant annet innenfor innovasjon, næringsrettet forskning, tilgang til risikokapital og tilsyn og overvåkning.

Flertallet viser til at regjeringen bygger sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Flertallet mener det også i offentlig forvaltning er et potensial for å bli mer effektiv, og at regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform legger til rette for dette. Flertallet viser i denne sammenheng til budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene og Innst. 2 S (2015–2016), der effektiviseringsprosenten heves fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Produktivitetskommisjonen var tydelig på at produktiviteten må løftes også i offentlig sektor. Effektivitetskravet følger opp dette.

3.3.1 Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har merket seg at bioøkonomi er et satsingsområde, og viser til at regjeringen er i gang med å utarbeide en tverrdepartemental bioøkonomistrategi og en stortingsmelding om norsk industri der også bioøkonomiens viktige fremtidige rolle i norsk økonomi vil bli løftet frem.

Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag til budsjett for 2016 handler om arbeid, aktivitet og omstilling. Sjømatnæringen er en svært viktig næring som bidrar til arbeidsplasser og aktivitet særlig langs kysten, og må få gode rammevilkår til å vokse. Forutsigbar og bærekraftig vekst i fiskeri- og havbruksnæringene vil styrke norsk konkurransekraft og skape trygge arbeidsplasser langs hele kysten.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i mars 2015 la frem Meld. St. 16 (2015–2016) om forutsigbar og bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretsoppdrett, og til Innst. 361 S (2014–2015) der en enstemmig næringskomité støtter prinsippene for fremtidig regulering av havbruksnæringen som trekkes opp i meldingen. Disse medlemmer er svært tilfredse med at grunnlaget for en fremtidsrettet, bærekraftig og verdiskapende havbruksnæring er bredt forankret i Stortinget. Dette er viktig for at havbruksnæringens betydelige potensial kan utløses og realiseres.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i november 2015 la frem Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransedyktig sjømatindustri (sjømatindustrimeldingen). Disse medlemmer peker på at regjeringen gjennom meldingen vil legge til rette for å realisere mulighetene som er tilstede i den blå økonomien samtidig som ressursene forvaltes på best mulig måte. Regjeringen foreslår tiltak som kan gi økt kvalitet, jevnere råstofftilgang og bedre utnyttelse av hele fisken.Disse medlemmer ser frem til Stortingets behandling av forslagene, som i stor grad er ment å skulle gi sjømatindustriens aktører økt frihet og fleksibilitet til å tilpasse sin virksomhet slik at den samlede verdiskapingen for landet blir størst. Disse medlemmer har store ambisjoner for sjømatnæringens plass i fremtidens Norge.

Disse medlemmer påpeker at regjeringens forslag til statsbudsjett viderefører satsingen på forskning og utvikling for at de marine næringene skal kunne realisere sitt vekstpotensial. Bevilgningen til marin forskning og forskningsinfrastruktur økes. Satsingen følger opp Marin masterplan for forskning som regjeringen lanserte den 1. september 2015, en plan som skal gi mer kunnskap som grunnlag for bærekraftig vekst i sjømatnæringen. Prioriterte områder i satsingen er ressurs- og havbruksforskning, forskningsinfrastruktur, forskning rettet mot sjømatindustri og teknologi, samt forskning med sikte på å utvikle nye marine næringer.

Også andre viktige virkemidler rettet mot marin sektor styrkes. Blant annet økes bevilgningen til Norges Forskningsråds forskning innen sjømatindustri og nye marine næringer og til Havforskningsinstituttet. Disse medlemmer vil bemerke at satsingen inneholder en økning til Veterinærinstituttets innsats innen fiskehelse. Disse medlemmer vil bemerke også at 100 mill. kroner av regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting skal gå til vedlikehold og oppgradering av de marine forskningsfartøyene.

Disse medlemmer mener god fiskehelse og miljømessig bærekraft er en viktig forutsetning for vekst. Disse medlemmer viser til at det i næringen og i forskningsmiljøene arbeides med utvikling av tiltak for å redusere forekomsten av lakselus. Disse medlemmer vil følge oppdrettsnæringens tiltak for å bedre helsestatusen til oppdrettsfisk og påvirkning av lakselus på villaks og ørret nærmere i 2016. Disse medlemmer vil også med interesse følge utviklingen av nye, innovative tiltak for å redusere forekomsten av lakselus.

Disse medlemmer vil videreføre utvikling av kvotesystemet og de årlige fiskerireguleringene og bekjempelse av ulovlig, urapportert og uregistrert fiske og fiskerikriminalitet som prioriteringer for fiskerinæringen i 2016.

3.3.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiets målsetting er at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. For å nå dette målet, må det satses i hele den marine verdikjeden, og man må videreforedle mer av ressursene her i landet. Disse medlemmer vil satse på de naturgitte fortrinnene som havet, fjordene og den lange kystlinja gir, for å sikre verdiskaping og sysselsetting. Den norske sjømatnæringen opererer i et globalt marked og må være basert på lønnsom drift. Dette vil Arbeiderpartiet legge til rette for langs hele kysten.

Disse medlemmer viser til at den totale biomasseproduksjonen innen marin sektor er stor, også i internasjonal sammenheng, og er kommet langt på visse områder. Kunnskap om ressursene er avgjørende for å øke bidraget fra marin sektor innen bioøkonomien. Disse medlemmer er uenige i regjeringens kutt i statlig finansiering av bestandsforskning. Gjennom økt forskning innen marin sektor vil disse medlemmer legge grunnlaget for nye verdikjeder og nye produkter basert på ressursene i havet. Disse medlemmer vektlegger betydningen av en sterk og lønnsom bearbeidingsindustri som en forutsetning for å lykkes. Arbeiderpartiet vil legge til rette for at det offentlige kan bidra til pilotering og demo-anlegg innen havbruk, bl.a. gjennom økte rammer til miljøteknologiordningen. Disse medlemmer viser til at regjeringen har avviklet det marine verdiskapingsprogrammet i Innovasjon Norge, noe som er beklagelig. Det må satses mer på forskning, utvikling og innovasjon innen denne sektoren, ikke mindre.

Disse medlemmer viser til at sjømatnæringen er avhengig av god infrastruktur rundt om i landet. Arbeiderpartiet støtter ikke forslaget om at fiskerihavnene skal overføres til kommunene, men mener at investeringer i og vedlikehold av fiskerihavner fortsatt skal være et statlig ansvar. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett fremmet forslag om å bevilge 43,5 mill. kroner ekstra til fiskerihavner utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til alternativt budsjett, der Arbeiderpartiet har foreslått en kraftfull økning på marin forskning. Blant annet foreslås økte bevilgninger til bestandsforskning på 30 mill. kroner, føringstilskuddet økes med 10 mill. kroner, støtte til selfangst gjeninnføres, og det foreslås en øremerket satsing på marin sektor i Innovasjon Norge til 22,5 mill. kroner.

3.3.3 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker på at norsk fiskerinæring i generasjoner har vært en viktig næring som både har stor betydning for lokalsamfunnene langs kysten og for hele landets velferd. Ikke minst er fiskerinæringen en viktig verdiskaper og eksportnæring for Norge. Dette medlem mener det er gledelig at en god norsk fiskeriforvaltning ført under skiftende regjeringer har gjort at fiskebestandene nå stort sett er høye.

Dette medlem viser til at sjømatnæringen er viktig både på grunn av den direkte innvirkningen og ringvirkningene næringen har på lokalsamfunnene langs kysten, men også på grunn av rollen næringen har som en av de største verdiskapende næringene i Norge. Dette medlem viser til at norsk sjømat er en av våre viktigste eksportvarer, nest etter olje og gass, og at Norge eksporterer sjømat til omtrent 140 land. Dette medlem mener derfor det er avgjørende med stabile rammevilkår for å opprettholde lønnsomheten og øke internasjonale markedsandeler.

Dette medlem viser til at deltakerloven og fiskesalgslagsloven er viktige pilarer for å forvalte felles fiskeriressurser, og mener kvotesystemet må opprettholdes for å sikre en langsiktig og bærekraftig avkastning. Dette medlem mener det bør være et mål at mer av fisken blir videreforedlet i Norge, og viser til at frakt av fersk fisk til Østen for bearbeiding og retur til markedet i Europa er både miljømessig feil og dårlig for distriktsarbeidsplasser knyttet til næringen. Dette medlem understreker at det må reageres strengt mot dumping av fisk og uriktig rapportering, samtidig som man legger til rette for levering av bifangst. Straffereaksjonene for forsettlig ressurskriminalitet må skjerpes.

Dette medlem ønsker å styrke lønnsomheten i fiskerinæringen, og sikre en fiskerinæring med forankring i distriktene. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett å heve taket i fiskerfradraget fra kr 150 000 til kr 170 000.

Dette medlem mener at det må satses mer på forskning innen fiskeri og havbruk. Økt forståelse for næringskjedene i havet er en grunnstein for bærekraftig beskatning av fiskeressursene. Dette medlem mener bestandsforskningen i regi av Havforskningsinstituttet må styrkes med 15 mill. kroner. Dette medlem mener dette vil gi bedre forståelse for hvordan høsting av ressurser i ett ledd av næringskjeden påvirker resten av kjeden, og gi bedre grunnlag for bærekraftig forvaltning og økt verdiskapning.

Dette medlem mener havbruksnæringen er en viktig næring langs hele norskekysten og gir viktige distriktsarbeidsplasser.

Dette medlem viser til at det i havbruksnæringen er store utfordringer knyttet til økologisk bærekraft, med for høye luse- og rømmingstall. Dette medlem mener disse utfordringene må tas på største alvor. For å styrke forskningen på bærekraftig vekst i havbruksnæringen foreslår Kristelig Folkeparti, i sitt alternative budsjett, en økt bevilgning til forskning på lus på 10 mill. kroner og økte rammer for Mattilsynet for kontroll av rømming fra oppdrettsanlegg på 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at bestander av villaks representerer betydelige verdier som næringsgrunnlag for rettighetshaverne og som grunnlag for turisme i en rekke lokalsamfunn. Villaksen er også en viktig kilde til rekreasjon og naturopplevelser. For oppdrettsnæringen utgjør livskraftige bestander av villaks både grunnlaget for dagens næring og en viktig genetisk ressurs for fremtidig utvikling.

Dette medlem mener at potensialet fra havet er større enn bare fiskeri og havbruk og mener det ligger store verdier i høsting av et større spekter av ressurser i havet. Dette medlem mener det alltid må ligge et føre-var prinsipp til grunn for slik høsting og fangst. Dette gjør at forskning og kunnskap er av den største betydning og at ressurser må investeres i kunnskapsinnhenting. Dette medlem viser til at kysten og havet har evigvarende og fornybare ressurser i stort omfang som kan komme alle framtidige generasjoner til gode. Dette forutsetter at god forvaltning legges til grunn for all høsting av ressurser. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslo at regjeringen ser på muligheten for finansiering av en krillstudie i områdene rundt Antarktis i perioden 2017–2018. Dette medlem viser til at det er økende interesse rundt fangst av krill, samtidig som krill ligger sentralt i næringskjeden i havet. Dette medlem mener at forvaltningen av krillressursene i havet har stor innvirkning på mange arter. Mer kunnskap er nødvendig for å sikre at uttaket er bærekraftig, samtidig som det legges til rette for god verdiskapning.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, slik det er foreslått i Innst. 1 S (2015–2016), der det foreslås følgende endringer på ramme 9:

3.3.4 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet fremmer et eget alternativt statsbudsjett for 2015, jf. Innst. 2 S (2015–2016). Senterpartiets alternative statsbudsjett tar utgangspunkt i tilleggsproposisjonen fra regjeringen, jf. Prop 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil styrke Norges allerede sterke posisjon som sjømatnasjon på det globale markedet, og på den måten ta et ansvar for å øke mattilførselen og styrke matsikkerheten i en verden med stor befolkningsvekst. For å klare dette mener Senterpartiet at vi må ligge kunnskapsmessig i front på områder som bærekraftig ressursbruk, havmiljø, klima, produktutvikling og marked. Bærekraftig ressursforvaltning er viktig også for å sikre en lønnsom fiskerinæring. Dette medlem mener det er avgjørende at fiskeriressursene fortsatt skal eies av det norske folk i fellesskap, der hvert fylke skal opprettholde sine tradisjonelle fangstrettigheter, og der fiskerettigheter fordeles av myndighetene og ikke skal kunne selges eller flyttes ut av det fylket det tilhører. Videre mener dette medlem at fiskeri- og havbrukspolitikken skal utformes slik at den kan bidra til å sikre lønnsomme bedrifter - både på hav og land - konkurransedyktighet og økt markedsfokus, og dessuten ivareta distriktspolitiske målsettinger om arbeidsplasser og bosetting i kystsamfunn. Senterpartiet vil legge til rette for de lokalt forankrede selskapene i fiskeri- og havbruksnæringen, med mange små og mellomstore bedrifter. Dette medlem vil fremheve at mulighetene for framtidas havbruk er store, og er opptatt av at det skal legges til rette for videre vekst i havbruksnæringen innenfor bærekraftige rammer. Senterpartiet mener det er avgjørende å sikre videre utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen gjennom forutsigbare rammebetingelser.

Dette medlem mener fiskeoppdrett er en fremtidsnæring. Næringen har likevel betydelige utfordringer som må løses knyttet til særlig lakselus og rømming. Senterpartiet foreslår i sitt alternative statsbudsjett å styrke Mattilsynet for å sikre tettere oppfølging av oppdrettsnæringen.

Dette medlem viser videre til at Stortinget har vedtatt at inntekter fra nye konsesjoner og vekst i eksisterende konsesjoner skal fordeles med 20 pst. til staten og 80 pst. til kommuner/fylkeskommuner med oppdrettsnæring, jf. Innst. 361 S (2014–2015). Modell for dette skulle regjeringen ha klart fra 1. januar 2016. Dette medlem mener regjeringen har trenert saken. Senterpartiet foreslår at alle betalinger fra oppdrettsnæringen for vekst etter 1. januar 2016 skal fordeles etter denne nye fordelingsnøkkelen.

Dette medlem vil styrke bestandsforskningen og vil også legge til rette for et forskningstokt for krill i 2017.

Dette medlem viser videre til regjeringens drastiske kutt i støtten til selfangst som ble gjort på statsbudsjettet for 2015. Senterpartiet er uenig i regjeringens strategi om å legge ned norsk selfangst og bevilger i sitt alternative statsbudsjett 10 mill. kroner for å opprettholde en viktig næring.

Dette medlem viser til at Senterpartiet har en satsing på rammeområde 10 som ligger 10 mill. kroner over forslaget i Prop. 1 S (2015–2016) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

3.3.5 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre fremmer et eget alternativt statsbudsjett for 2016, jf. Innst. 2 S (2014–2015). Venstres alternative statsbudsjett tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen, jf. Prop. 1 S (2015–2016).

Dette medlem viser til at Norge med sin lange kyststripe og fem ganger så mye hav som land, rår over store fornybare ressurser. Dersom disse utnyttes optimalt, er det potensial for en verdiskaping som kan være større og mer varig enn oljeinntektene. Med gode rammevilkår kan sjømatnæringene sikre vekst og inntektsgrunnlag langs hele kysten vår. Norge har innen fiskeri, havbruk og marin bioteknologi et stort konkurransefortrinn ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom generasjoner, og gjennom målrettet forskning. Dette medlem vil utvikle en sjømatpolitikk som sikrer en konkurransedyktig og allsidig sjømatnæring.

Dette medlem mener det er en forutsetning at Norge gjennom en aktiv handelspolitikk får redusert sine handelshindringer og at Norge får fri markedsadgang for sjømat til EU og de øvrige viktigste markeder på globalt plan. Norge har i dag ikke frihandel med noen av de 15 viktigste sjømatmarkedene. En slik friere markedsadgang vil være essensiell for økt verdiskaping i hele verdikjeden for sjømat. Regelverket innenfor alle deler av sjømatsektoren må forenkles kraftig, og ha som hovedmål å sørge for miljøvennlig, bærekraftig forvaltning og lokal verdiskaping.

Dette medlem mener at fiskeressursene er en nasjonal ressurs og skal forvaltes nasjonalt.

Dette medlem er av den oppfatning at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres gjennom kvotebestemmelser slik at langtidsbeskatningen ikke er større enn det økologisk bærekraftige. Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks med disse kvotene. Norge må i internasjonale forhandlinger være en pådriver for å få et mer bærekraftig fiske. Fastsetting av kvoter må så langt som mulig bygge på økosystemforvaltning, slik at beskatning av en art ikke truer langtidsutbytte fra andre arter. Internasjonale avtaler og effektiv kontroll må sikre den økologiske balansen i Barentshavet og Nordsjøen.

Dette medlem viser til Innst. 361 S (2014–2015) i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 15 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett. Dette medlem er fornøyd med at det nå settes i gang et arbeid med sikte på å gjennomgå gjeldende lakselusregelverk for å tilpasse regelverket til næringens nye rammebetingelser, der hensynet til fiskehelse og fiskevelferd på den enkelte lokalitet, samt samlet belastning innenfor produksjonsområder, ivaretas. Videre vil det nå bli utarbeidet en strategi mot rømming som tar utgangpunkt i en nullvisjon. De ulike vedtak, pågående strategier og fremtidige nye produksjonsområder med dertil hørende nye risikoprofiler vil gjøre oppdrettsnæringen mer miljømessige bærekraftig over tid. Men på kort sikt mener dette medlem at det i høyere grad enn i dag må gjøres mer for å styrke arbeidet med og kunnskapsnivået om lakselus. Dette medlem viser videre til forslag under rammeområde 16, slik det er foreslått i Innst. 2 S (2015–2016), om å styrke Havforskningsinstituttets overvåkning av lakselus på vill laksefisk samt styrke nystartede nasjonale overvåkningsprogram for rømt oppdrettslaks med 20 mill. kroner i 2016 og til forslag under rammeområde 13 om styrking av arbeidet med bevaring av villaksstammen.

Dette medlem mener at Norge innen fiskeri, havbruk og marin bioteknologi har et stort konkurransefortrinn ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom generasjoner, samt målrettet forskning. Norge har også et enormt potensial for å produsere sunn og klimavennlig mat fra havet. Norge har et potensial til å øke den marine verdiskapingen fra ca. 50 mrd. kroner i 2015 til 150 mrd. kroner i 2030, og videre opp mot 500 mrd. kroner i 2050. Dette mener dette medlem skal skje gjennom en kombinasjon av vekst på bærekraftige premisser i fiske og oppdrett, og en sterk satsing på nye framvoksende marine næringer, blant annet krill, økt algeproduksjon og foredling av tare til medisiner, kosmetikk og matvarer.

Dette medlem viser til Venstres helhetlige forslag til budsjett for 2016, slik det er foreslått i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås tilskudd til Norwegian Blue Forest Network med 3 mill. kroner for å styrke samarbeidet mellom Havforskningsinstituttet, Grid Arendal og NIVA. bl.a. for å øke kunnskapen og sikre bevaring av mangrove-skog, tareskog og andre «blå skoger» samt øke kunnskapen om fremtidig potensiell verdiskapning av taredyrkning og tarehøsting. Det vises til rammeområde 16, slik det er foreslått i Innst. 2 S (2015–2016).

Antarktisk krill er verdens største marine biomasse. Dette medlem mener at Norge må sikre fremtidige norske næringsinteresser i Antarktis. I dag er norskeide og norsketablerte Aker BioMarine verdensledende på krillprodukter, og i dag høster Aker BioMarine over halvparten av den totale krillfangsten, men den internasjonale konkurranse blir kun forverret, og det har ikke blitt foretatt noe helhetlig kartlegging av krillbestanden i Sørishavet siden år 2000. Derfor viser dette medlem til Venstres helhetlige forslag til budsjett for 2016, slik det er foreslått i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås at Norge bidrar med 25 mill. kroner til å gjennomføre et planlagt forskningstokt i Sørishavet og Sør-Atlanteren, hvilket er viktig for å styrke næringsutviklingen og eksporten samt bedre kunnskapsgrunnlaget om krillen/marin biomasse. Forskningstoktet gjennomføres i 2017–2018 gjennom internasjonalt forskningssamarbeid. Det vises til rammeområde 16, slik det fremgår av Innst. 2 S (2015–2016) for det konkrete forslaget.

Dette medlem viser til at det fortsatt er nødvendig og viktig med en høyt prioritert bestandsforskning. Ved en slik økt prioritering vil Norge kunne få et mer presist grunnlag for å fastsette kvoter og bedre ressursutnyttelse. Økt bestandsforskning vil også i fremtiden kunne skape økt vekst og verdiskapning for fiskerinæringen. Dette medlem viser til at det i statsbudsjettet for 2015 ble satt av 10. mill. kroner ekstra for å styrke bestandsforskningen. Hvis man ser på den nåværende og potensielle totale verdiskapning i fiskerinæringen, og den målrettete prioritering for å styrke bestandsforskningen, mener dette medlem at det fremdeles må skje en høyere prioritering til bestandsforskningen. Dette medlem viser til Venstres helhetlige forslag til budsjett for 2016, slik det er foreslått i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås å styrke bestandsforskningen med 25 mill. kroner i 2016. Det vises til rammeområde 16 slik det er foreslått i Innst. 2 S (2015–2016) for det konkrete forslaget.

Dette medlem viser til Mattilsynets og Havforskningsinstituttets rapporter om lakselus og de uløste utfordringene i oppdrettsnæringen for å holde lakselusnivået nede. Dette medlem mener det er et behov for hyppigere kontroll av oppdrettsnæringen, og at Mattilsynet og Fiskeridirektoratet må prioritere dette arbeidet i 2016. Dette medlem viser til Venstres helhetlige forslag til budsjett for 2016, slik det er foreslått i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås å øke bevilgningen til Fiskeridirektoratet og Mattilsynet med henholdsvis 10 mill. kroner hver.

Dette medlem mener at satsing på føringstilskudd og et godt utbygd nett av mottaksstasjoner er avgjørende for å opprettholde en differensiert flåtestruktur. Uten dette vil det mange steder være umulig å være bosatt for yrkesfiskere med små båter, og det vil igjen føre til at verdifulle fiskeressurser ikke blir utnyttet. I mange år har det vært en utvikling med nedleggelse av stadig flere fiskeindustribedrifter. Dette medlem frykter at denne trenden vil fortsette. For å snu denne utviklingen er både føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner særdeles viktig.

Dette medlem viser til Venstres helhetlige forslag til budsjett for 2016, slik det er foreslått i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås at bevilgningene til «Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene» økes med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til Venstres helhetlige forslag til budsjett for 2016, slik det er foreslått i Innst. 2 S (2015–2016), der det samlet foreslås følgende konkrete endringer under rammeområde 10 fiskeri:

3.3.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10 presentert.

Tabellen viser regjeringens forslag på rammeområde 10, med budsjettforliket og de alternative budsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre, slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

3.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 10

Komiteen viser til Prop. 1 S (2015–2016) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) og Innst. 2 S (2015–2016).

3.4.1 Kap. 917 og kap. 3917 Fiskeridirektoratet

Komiteen viser til Prop. 1 S (2015–2016) hvor det foreslås bevilget kr 427 250 000 på kap. 917 og kr 383 505 000 på kap. 3917. Komiteen viser til at Fiskeridirektoratet er det sentrale rådgivende og utøvende forvaltningsorganet for fiskeri- og havbruksnæringen. Fiskeridirektoratets hovedmål er å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø. De faglige oppgavene i Fiskeridirektoratet er delt i tre virksomhetsområder: havressursforvaltning, havbruksforvaltning og marin arealforvaltning.

Komiteen viser samtidig til Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), hvor det fremgår at ny informasjon innebærer nye anslag for innbetaling av vederlag fra tilbudet om kapasitetsøkning på 5 pst. I Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslås det derfor å øke den foreslåtte bevilgningen under kap. 3917 post 13 med kr 180 000 000 til kr 540 000 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener rømming av fisk fra oppdrettsanleggene er en av de store utfordringene næringen står overfor, og representerer en stor trussel mot villaksstammen. Flertallet mener at kontrollene med anleggene må bli bedre. Flertallet viser til at både næringen og miljøvernorganisasjoner har fremmet ønske om økt kontrollvirksomhet.

Flertallet mener dette også vil være positivt for de aktørene som i dag gjør en god jobb, men som må tåle den omdømmebelastningen rømmingen er. Flertallet mener dette vil styrke næringen på sikt, og trygge arbeidsplasser og verdiskapning.

Komiteen viser for øvrig til Prop. 1 S (2015–2016) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) og Innst. 2 S (2015–2016) og støtter forslag til bevilgning.

Kap. 917 Fiskeridirektoratet, post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2015–2016), og gir sin tilslutning til den økte bevilgningen på 7,5 mill. kroner til Fiskeridirektoratets arbeid med kontroll av oppdrettsanlegg for å støtte opp under Mattilsynets arbeid med lakselus. Sammen med økte bevilgninger til kontroll av oppdrettsnæringen med 10 mill. kroner til Mattilsynet og økt bevilgning til overvåking i regi av Havforskningsinstituttet, innebærer dette at samlet innsats på overvåking og kontroll av havbruksnæringen øker med 27,5 mill. kroner. Dette følger opp utfordringene med lakselus og ambisjonene om økt produksjonskapasitet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til Mattilsynets og Havforskningsinstituttets rapporter om lakselus og de uløste utfordringene i oppdrettsnæringen for å holde lakselusnivået nede. Dette flertallet mener det er et behov for hyppigere kontroll av oppdrettsnæringen, og at Mattilsynet og Fiskeridirektoratet må prioritere dette arbeidet i 2016.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres helhetlige forslag til budsjett for 2016, slik det er foreslått i Innst. 2 S (2014–2015), hvor det foreslås å øke bevilgningen til Fiskeridirektoratet med 10 mill. kroner, jf. kap. 917 post 1.

3.4.2 Kap. 919 Diverse fiskeriformål

Det foreslås bevilget kr 322 800 000 på kap. 919.

Komiteen viser til at det foreslås bevilget kr 322 800 000, som skal fordeles som tilskudd til kommuner, tilskudd til velferdsstasjoner, tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere, erstatninger, tilskudd i næringstiltak i fiskeriene, tilskudd til fiskeriforskning og tilskudd til informasjon om ressursforvaltning. Komiteen viser til at midlene som er foreslått på post 76 Tilskudd til fiskeriforskning, ble bevilget over kap. 928 post 21 i 2014 og 2015.

Komiteen viser til at post 60 Tilskudd til kommuner gjelder kommunenes andel av vederlag for tildelte oppdrettstillatelser. Formålet med tilskuddet er at kommuner som stiller areal til disposisjon for havbruksnæringen, skal oppleve ytterligere positive ringvirkninger fra aktiviteten. Komiteen viser til at alle innehavere av tillatelse til lakse- og ørretoppdrett ble gitt tilbud om kapasitetsøkning med 5 pst., med strenge krav når det gjelder lakselus, før sommeren 2015. Vederlaget for kapasitetsøkningen er satt til kr 1 000 000 per tillatelse, som øker med 5 pst. Kommunens andel av vederlaget for kapasitetsøkningen i 2015 er 50 pst. Da søknadsfristen gikk ut 1. september 2015 var det kommet 851 søknader, tilsvarende om lag 88 pst. Endelig frist for å ta i bruk kapasitetsutvidelsen og betale vederlag er satt til 1. desember 2016. Komiteen viser til at regjeringen, ved behandling av Meld. St. 16 (2014–2015), ble bedt om å legge frem forslag om et havbruksfond som skal fordele kommunenes og fylkeskommunenes inntekter fra vederlagene fra nye konsesjoner og vekst på eksisterende, og legge frem en vurdering av de mest tjenlige fordelingsnøklene for å sikre en rimelig fordeling av inntektene til alle kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet, i forbindelse med statsbudsjettet 2016.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at regjeringen, ifølge Prop. 1 S (2015–2016), vil følge opp Stortingets vedtak, og legger til grunn at nye prinsipper og fond skal gjelde for alle nye utlysninger etter 1. januar 2016 i tråd med Stortingets forutsetninger. Flertallet viser til at regjeringen mener en ryddig og god utredning og forankring av denne saken krever mer tid. Det skal utarbeides fordelingsnøkler for fordeling av midler mellom kommuner og fylkeskommuner, det skal foreslås modell for frekvens og størrelse på utbetalingene, og det skal vurderes hvordan fondet skal administreres. Flertallet har merket seg at regjeringen med denne begrunnelse vil komme tilbake med et konkret forslag til oppfølging av anmodningsvedtaket på egnet måte, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016.

Flertallet viser til at selfangstnæringen over lengre tid har vært avhengig av offentlige overføringer. Skiftende regjeringer har gjennom de siste tiårene gitt tilskudd til drift av mottak, fartøystøtte, produkt og markedsutvikling. Til tross for økte tilskudd til næringen, har ikke lønnsomheten blitt bedre.

Det har vært prøvd flere ulike vinklinger på støtten. I 2014 ble det gitt tilskudd på 8 mill. kroner til fartøyleddet, 1,5 mill. kroner til mottaksleddet, samt 2,5 mill. kroner til enkeltprosjekter for å øke lønnsomheten i næringen. Det var i 2014 tre båter som deltok i selfangst med samlet fangst av 11 980 sel.

Flertallet er oppmerksom på at det ikke lenger gis økonomisk støtte til selfangst, men det er ikke til hinder for videre selfangst. Det vil imidlertid kreve at selnæringen omstiller seg og tar ansvar for egen lønnsomhet, utvikler produkter og bygger markeder.

Komiteens medlemmer fra Høyre og fremskrittspartiet merker seg at tilskudd til selfangst ikke ble videreført i 2015, men at det likevel var et fartøy på fangst i Vestisen i 2015.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er bekymret over at regjeringen har avviklet all støtte til norsk selfangst. For å sikre en god regulering av selbestanden foreslår disse medlemmer å gjeninnføre denne støtten.

Disse medlemmer viser til sine alternative budsjetter og Innst. 2 S (2015–2016), der det er foreslått å bevilge 10 mill. kroner til formålet.

Disse medlemmer er sterkt kritiske til måten regjeringen og støttepartiene har håndtert selfangstnæringen på. Den er uforutsigbar og et klassisk eksempel på hvordan politikken endres i nærings- og bransjenøytral retning.

Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen ikke har på plass en modell for fordeling av inntekter fra havbruksnæringen til kommunene. Disse medlemmer la til grunn at inntekter i 2016 skulle fordeles etter det nye fondet uavhengig av når tildelingen skjedde.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser for øvrig til Prop. 1 S (2015–2016) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) og Innst. 2 S (2015–2016) og støtter forslag til bevilgninger.

Post 60 Tilskudd til kommuner

Det foreslås bevilget kr 270 000 000 på post 60.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at kommunene bør få minst 70 pst. av vederlaget fra havbruksfondet.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres.

Det foreslås bevilget kr 26 200 000 på post 75.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2015–2016), og gir tilslutning til den økte bevilgningen på 10 mill. kroner til føringstilskudd.

Komiteen viser til at føringstilskuddet skal bidra til å opprettholde lokale fiskerimiljøer og en variert flåtestruktur, til at ressursene utnyttes også i områder hvor det ikke er mottak i nærheten, samt effektiv gjennomføring av fisket. Styrkingen vil føre til at flere små båter og mottak kan få tilskudd gjennom fiskesalgslagenes føringsordninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at satsing på føringstilskudd og et godt utbygd nett av mottaksstasjoner er avgjørende for å opprettholde en differensiert flåtestruktur. Uten dette vil det mange steder være umulig å være bosatt for yrkesfiskere med små båter, og det vil igjen føre til at verdifulle fiskeressurser ikke blir utnyttet. I mange år har det vært en utvikling med nedleggelse av stadig flere fiskeindustribedrifter. Flertallet frykter at denne trenden vil fortsette. For å snu denne utviklingen er både føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner særdeles viktig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til føringstilskuddet med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og Innst. 2 S (2015–2016) der posten er foreslått økt med 10 mill. kroner. Dette er primært satt av for å bidra til at den lange norske tradisjonen med selfangst ikke blir avsluttet, men understreker at ledige midler kan benyttes til føringstilskudd.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres helhetlige forslag til budsjett for 2016, slik det er foreslått i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås at bevilgningene til «Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene» økes med 10 mill. kroner, jf. kap. 919 post 75.

Post 77 Tilskudd til sjømattiltak, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2015–2016), og gir tilslutning til den økte bevilgningen på 2,5 mill. kroner til Sett Sjøbein, og foreslår å bevilge kr 8 500 000 på post 77. Flertallet mener at Sett Sjøbein skal bruke midlene på målrettede tiltak for å øke rekrutteringen samt styrke kompetansen i sjømatnæringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at tilskuddsordningen for sjømattiltak har som hovedmål å øke sjømatkonsumet og profilere norsk sjømat på hjemmemarkedet. Kostholdsprogrammet Fiskesprell – som retter seg spesielt mot barn og unge – og rekrutterings- og kompetanseprogrammet «Sett Sjøbein» er viktige satsinger som disse medlemmer ønsker å styrke.

Det vises til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der denne posten styrkes med 2 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at regjeringen kutter i tilskuddsordningen for sjømattiltak. Dette medlem viser spesielt til ordningen «Sett sjøbein» og mener dette er en viktig satsing for næringen fremover. Det vises til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett styrker posten med 3 mill. kroner.

3.4.3 Kap. 925 Havforskningsinstituttet

Bevilgningen behandles i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at det fortsatt er nødvendig og viktig med en høyt prioritert bestandsforskning. Ved en slik økt prioritering vil Norge kunne få et mer presist grunnlag for å fastsette kvoter og bedre ressursutnyttelse. Økt bestandsforskning vil også i fremtiden kunne skape økt vekst og verdiskaping for fiskerinæringen. Flertallet viser til at det i statsbudsjettet for 2015 ble satt av 10. mill. kroner ekstra for å styrke bestandsforskningen. Hvis man ser på den nåværende og potensielle totale verdiskaping i fiskerinæringen, og den målrettete prioritering for å styrke bestandsforskningen, mener flertallet at det fremdeles må skje en høyere prioritering til bestandsforskningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser det som uheldig at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår kutt i statlig finansiering av bestandsforskningen. Videre er det viktig at Norge holder fast ved prinsippet om flerbestandsforvaltning. Gjennom økt forskning innen marin sektor vil disse medlemmer legge grunnlaget for nye verdikjeder og nye produkter basert på ressursene i havet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at i sitt alternative budsjett foreslo Arbeiderpartiet å styrke bestandsforskningen med 30 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst. 2 S (2015–2016), der Kristelig Folkeparti foreslår å bevilge 15 mill. kroner til bestandsforskning. Dette medlem mener mer bestandsforskning er nødvendig for en best mulig forvaltning av våre fiskeriressurser. Dette medlem mener vi er avhengige av å forstå sammenhengene i havet og hvordan beskatning av én art påvirker en annen. Dette gir bedre muligheter til å sette korrekte kvoter og oppnå maksimal verdiskapning.

Dette medlem viser til Innst. 2 S (2015–2016), der Kristelig Folkeparti foreslår å bevilge 10 mill. kroner til forskning på lakselus. Dette medlem mener lakselus er en alvorlig trussel mot det marine miljøet og setter næringen som helhet under press. Dette medlem viser til det økende lakselusproblemet i Midt-Norge. Dette medlem mener at større innsats må settes inn for å bekjempe lakselus. Dette medlem mener viktige arbeidsplasser langs kysten vil gå tapt hvis ikke problemet knyttet til lakselus kommer under kontroll.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener krill er en art som kan danne grunnlag for betydelig verdiskapning. Flertallet viser til at krill står sentralt i næringskjeden i havet, og økt kunnskap må innhentes for å sikre at høstingen er bærekraftig. Flertallet mener det må gjennomføres en krill-studie i områdene rundt Antarktis for å øke kunnskapen om krill.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, ber regjeringen legge fram forslag om finansiering og tokt av en krillstudie i 2018–2019.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ber regjeringen legge frem forslag om finansiering og tokt av en krillstudie i Antarktis for årene 2017–2018.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er kritisk til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å kutte i midlene til bestandsforskning. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett og Innst. 2 S (2015–2016) der det er foreslått å styrke bestandsforskningen med 25 mill. kroner. Senterpartiet foreslår også at arbeidet med å forberede et forskningstokt for krillstudiet i Antarktis starter opp.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres helhetlige forslag til budsjett for 2016, slik det er foreslått i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås å styrke bestandsforskningen med 25 mill. kroner i 2016.

3.4.4 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 10 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 10.