90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 8

3.1 Sammendrag

Regjeringen Solberg la 7. oktober 2015 frem Prop. 1 S (2015–2016) og 30. oktober 2015 Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Ved vedtak i Stortinget 3. desember 2015 er netto utgiftsramme for rammeområde 8 endelig fastsatt til kr 43 054 958 000, jf. Innst. 2 S (2015–2016). De fremsatte bevilgningsforslag i innstillingen, bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 43.

Komiteen viser til brev til Stortingets presidentskap av 21. oktober 2015 fra Forsvarsdepartementet, hvor det gjøres oppmerksom på at det i Prop. 1 S (2015–2016) av tekniske årsaker har oppstått en feil i regnskapstallene for 2014. Brevet er inntatt som vedlegg til denne innstillingen.

3.1.1 Omtale av særlige tema

I proposisjonens del III gis det en omtale av følgende tema:

• Utrulling av nasjonalt BEGRENSET nett

• Revisjon av sikkerhetsloven

• Retningslinjer for ivaretakelse av lokalt ansatte tolker/personell

• Opprettelse av ny etat for materiellinvesteringer og materiellforvaltning i forsvarssektoren

• Aerospace Industrial Maintenance Norway SF – opprettelse av datterselskap

Det vises også til proposisjonens fem vedlegg vedrørende:

• Ordninger i tilknytning til verneplikten

• Standardiserte nøkkeltall for forvaltningsorganer med særskilte fullmakter – Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

• Budsjettstatistikk for perioden 2013–2016

• Nøkkeltall for perioden 2013–2016

• Forsvarets fremtidige styrkestruktur

3.2 Komiteens alminnelige merknader – rammeområde 8

Komiteen vil understreke betydningen av at Norge har et moderne og leveringsdyktig forsvar med høy operativ evne. Forsvaret skal utgjøre en krigsforebyggende terskel og ivareta et bredt spekter av oppgaver nasjonalt og internasjonalt. Norge skal være en aktiv, konstruktiv og troverdig alliert, og skal vise evne og vilje til å ivareta vår egen sikkerhet, bidra til våre alliertes sikkerhet, samt sikkerheten og stabiliteten i våre nærområder.

Komiteen vil anerkjenne den store innsatsen Forsvarets personell gjør i tjeneste både hjemme og ute.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at langsiktig satsing på forsvarssektoren, kombinert med omfattende omstilling og modernisering, har resultert i at Forsvaret i dag er et relevant sikkerhetspolitisk instrument som bidrar til å ivareta norske interesser og verdier både nasjonalt og internasjonalt. Flertallet understreker viktigheten av at gjeldende langtidsplan følges opp og finansieres knyttet til anskaffelsen av nye kampfly og den store omstillingen i Luftforsvaret.

Flertallet erkjenner utfordringen i at flere land i alliansen fortsatt reduserer fremfor å styrke sine forsvarsbudsjetter. Byrdefordelingen mellom USA og alliansens øvrige medlemmer må forbedres.

Komiteen vil vise til at Norge prioriterer å modernisere og videreutvikle sine militære kapasiteter slik at Forsvaret både har god operativ evne hjemme og kan ta sin del av ansvaret for å håndtere kriser internasjonalt.

Komiteen viser til at fellesskapets midler skal forvaltes på en god og ansvarlig måte. Forsvarets utvikling må derfor være preget av fremsynthet, langsiktighet, forutsigbarhet og tilpasningsevne. Opprettholdelse av et robust og tidsriktig forsvar krever et vedvarende og målrettet fokus for å sikre at Forsvaret har evne til å utføre sine pålagte oppgaver på en effektiv og troverdig måte i fred, krise og krig. Komiteen understreker viktigheten et oppdatert forsvars- og beredskapsplanverk for evnen til å løse oppgavene i krise og krig.

Komiteen viser til det norske militære bidraget i den internasjonale koalisjonen mot ISIL og til kapasitetsbygging av irakiske sikkerhetsstyrker. Norge har også personell i flere FN-ledede internasjonale operasjoner.

Komiteen vil understeke viktigheten av at arbeidet for å ivareta våre veteraner før, under og etter tjeneste følges opp med full kraft.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at dette medfører reduksjon på noen poster, slik det fremkommer i tabellen under punkt 3.2.1.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Forsvaret som følge av den vedtatte langtidsplanen, er pålagt et betydelig interneffektiviserings krav i 2016. Disse medlemmer mener det er urimelig å pålegge Forsvaret ytterligere effektiviseringskrav slik regjeringen gjør gjennom sin avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform og viser under rammeområde 8 til sitt budsjettopplegg, jf. Innst. 2 S (2015–2016), Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), hvor det foreslås en økning på 193 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn et forslag om å unnta Forsvaret fra avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og vil be regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til inndekning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen unnta Forsvaret fra avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og komme tilbake til dette i forslag til revidert nasjonalbudsjett.»

3.2.1 Hovedprioritering og primærstandpunkt for de ulike fraksjonene – rammeområde 8

Tabellen under viser Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S (2015–2016), samt primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, slik de framkommer i tillegget til finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen i budsjettforslaget prioriterer anskaffelsen av nye kampfly med baseløsning. Disse medlemmer viser til at Stortinget har gitt bestillingsfullmakt for 22 F-35 kampfly, som leveres i perioden 2015–2019. Disse medlemmer merker seg at det i budsjettforslaget legges opp til å bestille ytterligere seks fly med planlagt levering i 2020. Disse medlemmer viser til at det etter budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene foreslås å bevilge 8,6 mrd. kroner til kampflyanskaffelsen med baseløsning i 2016. Dette er etter disse medlemmers oppfatning viktig for å sikre operativ kapasitet i Luftforsvaret de kommende årene.

Disse medlemmer merker seg at som følge av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen prioriterer regjeringen økt overvåkning, tilstedeværelse og suverenitetshevdelse i nordområdene. Regjeringen vil sikre at Norge har et reelt terskelforsvar med robuste og fleksible operative avdelinger som kan håndtere skiftende utfordringer i lys av det til enhver tid gjeldende trusselbildet.

Disse medlemmer ser at regjeringen legger opp til en betydelig og nødvendig satsing på Etterretningstjenesten utover ambisjonsnivået i gjeldende langtidsplan gjennom teknologisk og kapasitetsmessig modernisering. Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår en tydelig satsing i nordområdene, gjennom økt aktivitetsnivå både for maritime patruljefly og undervannsbåt (ubåt). Sjøforsvaret styrkes betydelig, og vil sammen med Kystvakten fortsette å løse sine oppdrag på et høyt nivå. Disse medlemmer ser viktigheten av økt bevilgning til vedlikehold av Sjøforsvarets fartøyer for å sikre operativ evne og styrking av antall seilingsdøgn.

Disse medlemmer noterer at Luftforsvaret styrkes i 2015 gjennom en økning av antall flytimer for maritime patruljefly. Styrkingen av budsjettet er viktig for å sikre tilstrekkelig aktivitet og grunnlag for å kunne videreutvikle operativ evne i en kritisk omstillingsfase, spesielt rettet mot innfasing av nye kampfly og driftssetting av nye maritime helikoptre.

Disse medlemmer ser viktigheten av regjeringens forslag om å styrke Redningshelikoptertjenesten for å reetablere og opprettholde Forsvarets evne til å støtte politiet med hurtig innsetting av personell mot skip i fart. Disse medlemmer oppfatter at Hæren videreføres på om lag det samme nivået som i 2015, dette innebærer at Hæren skal videreføre et høyt trenings- og øvingsnivå. Disse medlemmer merker seg at aktivitetsnivået i Heimevernet videreføres i 2016. Disse medlemmer støtter opp om arbeidet regjeringen foreslår for oppfølging av veteransatsingen, herunder videreføring av den særskilte kompensasjonsordningen for personell som har pådratt seg psykiske belastningsskader i operasjoner i utlandet. Disse medlemmer noterer at Forsvarets hovedsatsingsområde internasjonalt for 2016 vil, som for 2015, være å yte støtte til den internasjonale koalisjonen som skal bidra til å bekjempe terrorgruppen ISIL i Irak. Disse medlemmer merker seg videre at engasjementet i Afghanistan fra rundt årsskiftet 2015/2016 gradvis konsentreres til kun å omfatte Kabul-området. Disse medlemmer viser til at Mali vil være et av Norges hovedsatsingsland i 2016 med økt deltakelse i FN-operasjonen Multidimensional Integrated Stabilisation Mission in Mali (MINUSMA). Videre at det fra januar 2016 stilles et C-130J Hercules transportfly til disposisjon i inntil ti måneder. Disse medlemmer understreker betydningen av at regjeringen oppfyller gjeldende langtidsplan. Forsvarssjefen har levert «Forsvarssjefens fagmilitære råd», og arbeidet med en ny langtidsplan for forsvarssektoren vil resultere i en fremleggelse fra regjeringen i 2016. Disse medlemmer mener det er viktig at det vedtas et forsvarsbudsjett som gir et godt og forutsigbart utgangspunkt for den nye langtidsplanen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser under rammeområde 8 til sitt budsjettopplegg slik det framgår av Innst. 2 S (2015–2016).

Disse medlemmer vil følge opp og gjennomføre Innst. 380 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012) Langtidsplanen for Forsvaret, og styrke bevilgningen under Forsvarsdepartementets område. Norge må ta sin del av ansvaret i NATO, i en tid da mange allierte reduserer sine forsvarsbudsjetter.

Disse medlemmer viser til at forsvarsbudsjettet øker reelt med 9,8 pst., korrigert for pris-, lønns- og soldatkompensasjon og andre tekniske endringer. Dette er en varslet økning, i hovedsak knyttet til investeringene i nye kampfly og ny kampflybase, samt en bevilgning til vedlikehold i Sjøforsvaret på vel 300 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at budsjettet også baseres på at det frigjøres 193,5 mill. kroner gjennom effektivisering i forsvarssektoren til interne omdisponeringen i tråd med langtidsplanen. Forsvaret har tatt ut en samlet, dokumenterbar effektiviseringsgevinst på over 40 mrd. kroner de siste 12–14 årene, noe som har bidratt til en betydelig styrking og modernisering av forsvaret.

På denne bakgrunn mener disse medlemmer det er urimelig å pålegge Forsvaret ytterligere effektiviseringskrav gjennom sin effektiviserings- og avbyråkratiseringsreform. Dette er midler som føres ut av Forsvaret og i realiteten er et flatt kutt på Forsvarsdepartementets budsjettområde på 193 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til sitt budsjettopplegg under rammeområde 8, jf. Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås en økning på 193 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer viser til at gjennomføringen av kampflyanskaffelsen, den store omstillingen i Luftforsvaret og en fortsatt modernisering av Hæren og Heimevernet er viktig for et moderne innsatsforsvar.

Disse medlemmer mener dette legger et godt grunnlag for å videreutvikle Forsvaret i neste langtidsplan, med utgangspunkt i Forsvarssjefens fagmilitære råd. Disse medlemmer ser fram til regjeringens forslag til ny langtidsplan og er innstilt på å bidra til et bredt forlik om den videre styrking og modernisering av Forsvaret.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til det alternative statsbudsjett som Kristelig Folkeparti la fram høsten 2015. Kristelig Folkeparti gikk der inn for en betydelig opptrapping av forsvarsbudsjettet fra 2015 til 2016, med hovedvekt på økte investeringer i forbindelse med innfasingen av det nye kampflyvåpenet.

Etter forhandlinger inngikk Kristelig Folkeparti den 23. november 2015 en budsjettavtale med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, der samarbeidspartiene ble enige om forsvarsbudsjettet for 2016. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti på dette grunnlag slutter seg til de endringer som følger av budsjettavtalen når det gjelder forsvarsbudsjettet.

Dette medlem vil understreke at neste års forsvarsbudsjett er viktig for sluttføringen av den gjeldende langtidsplan for Forsvaret. I 2016 er det særlig innfasingen av nye kampfly som tar det meste av den reelle økningen på forsvarsbudsjettet. Dette medlem viser til at det nye kampflyvåpenet med baseløsning, utstyr og tjenester, er en historisk stor investering som krever rammeøkninger utover den langsiktige budsjettbanen for forsvaret. Dette medlem viser videre til at Stortinget allerede våren 2016 vil få seg forelagt forslag til ny langtidsplan for Forsvaret, som vil legge viktige føringer for Forsvarets struktur og budsjettene i de kommende årene.

Dette medlem viser for øvrig til felles merknader og merknader under de enkelte budsjettkapitler.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at den mest grunnleggjande oppgåva til landet sine folkevalde er å sikre tryggleiken til Noreg sine borgarar. Det overordna målet med den norske forsvarspolitikken er å ha eit forsvar som evnar å hevde norsk suverenitet, sikre nasjonale interesser og medverke til internasjonal stabilitet. Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt forslag til statsbudsjett føreslår å styrkje løyvingane til Forsvaret med drygt 200 mill. kroner, samanlikna med regjeringa sitt opphavleg føreslåtte budsjett. Samanlikna med budsjettavtala mellom samarbeidspartia, aukar Senterpartiet forsvarsbudsjettet med over 277 mill. kroner. Samstundes prioriterer Senterpartiet å bruke ein større del av forsvarsbudsjettet til trening og operativ aktivitet i Forsvaret.

Denne medlemen viser til at den internasjonale sikkerheitssituasjonen gjer det klart at nasjonal sikkerheit må verte tydeleg prioritert. Sikkerheitsbiletet endrar seg raskt. Dette har me spesielt sett dei siste to åra. Me har sett omfattande, skarpe militære operasjoner i hjarta av Europa for første gong etter 1945. Samstundes har krigen i Syria og Irak medført stadig større regionale og internasjonale implikasjonar knytt til sikkerheit. I tillegg til dette har me opplevd katastrofale terroraksjonar i Europa. Alle desse hendingane understrekar trongen for eit sterkt, operativt og uthaldande forsvar, trena for fleire ulike scenario.

Denne medlemen understrekar at hovudoppgåva til Forsvaret er å forsvare norsk territorium. Dette er ei oppgåve som krev store ressursar og politisk prioritet. Noreg har eit landareal på storleik med Italia, men med ein tidel av folketalet. Vi skal forsvare eit havområde som har nær same storleik som Middelhavet. Noreg har ein kyst som er rik på energiressursar og fisk. Ressursrike område er tradisjonelt meir utsette for konfliktar, noko som krev ein medviten strategi for norsk forsvarspolitikk.

Denne medlemen understrekar at det er avgjerande for Noreg å ha eit operativt forsvar, der alle avdelingar i Forsvaret til ei kvar tid gjennomfører tilstrekkeleg med trening. Det blir frå fleire hald peika på at talet på treningsdøgn må aukast, og at det i årets budsjett blir gitt for lite rom for drift, aktivitet og trening av den strukturen som noverande langtidsplan fastslår at Forsvaret skal ha. Det gir grunn til uro at budsjetta til Hæren og Kystvakta er reelt svekka i framlegget frå regjeringa og samarbeidspartia. Det vil gjere det vanskeleg å oppnå målsetjinga i langtidsplanen for Forsvaret.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett prioriterer maksimal operativ evne for kvar krone, og aukar løyvingane til trening av bataljonane, øving i Heimevernet, segling i Sjøforsvaret og flytimar i Luftforsvaret. Slik kan Noreg sikre eit uthaldande forsvar som til ei kvar tid er budd på å forsvare Noreg.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet ynskjer eit folkeforsvar – eit forsvar av folket, for folket. Gjennom verneplikta sikrar vi ei breiast muleg rekruttering til Forsvaret. Eit folkeforsvar må vere sett saman av heile folket. Dei best eigna og motiverte kan då velje å halde fram si militære karriere etter avtent verneplikt. Eit folkeforsvar har ein sterk inkluderande effekt, samstundes som eit folkeforsvar har eit viktig demokratisk element; eit forsvar samansett av heile folket er viktig for legitimiteten til Forsvaret.

Denne medlemen understrekar at for å kunne forsvare heile landet er vi avhengig av at det bur folk over heile landet, og at folk har naudsynt kompetanse til å forsvare landet når det trengs. Difor ynskjer Senterpartiet å styrkje Heimevernet. Forsvaret må sikrast auka ressursar for øving og trening av Heimevernet. Slik kan Noreg sikre eit forsvar med tilstrekkeleg volum og som er uthaldande i kriser og forsvar av landet.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2015 føreslo å løyve drygt 200 mill. kroner meir til Forsvaret samanlikna med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at sum netto rammeområde 8 settes til 40 323 235 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 2 803 000 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Konkrete endringer på rammeområde 8 i forhold til regjeringens forslag følger av omtale og tabeller under pkt. 3.2.1.

Dette medlem mener at norsk sikkerhet ivaretas både gjennom egen militær evne og gjennom å bidra til fred, frihet og demokrati i flest mulig land, kombinert med reell vilje til en rettferdig internasjonal utvikling. Økt handel, samarbeid og dialog er de beste virkemidlene for fred mellom ulike stater. NATO og det transatlantiske samarbeidet skal forbli hjørnesteiner i norsk sikkerhetspolitikk, samtidig som det forsvarspolitiske samarbeidet i Norden og med EU videreutvikles.

Dette medlem mener at Norges rolle som forvalter av ressurser og vår geopolitiske plassering krever et sterkt selvstendig norsk forsvar og deltakelse i forpliktende internasjonalt samarbeid. Det er viktig at Norge er i stand til å hevde suverenitet og utøve myndighet i norske områder.

Dette medlem viser til at gjeldende langtidsplan for Forsvaret, Prop. 73 S (2011–2012) ble behandlet av Stortinget våren 2012. Dette medlem viser til Venstres posisjoner til denne planen, slik disse fremkommer av debatt i Stortinget 14. juni 2012. Dette medlem foreslår ikke omfattende endringer av budsjettopplegget for rammeområde 8 i 2016, men mener det er en ubalanse mellom foreslåtte investeringer og midler til tilfredsstillende driftsvilkår for Forsvaret i tiden som kommer.

Dette medlem vil understreke betydningen av at det er en balanse mellom drift og investeringer i forsvaret. Over flere år ser man at de avsatte driftsmidlene ikke står i forhold til de investeringene det legges opp til.

Dette medlem vil legge opp til et kutt på 2 500 mill. kroner i investeringer i nye kampfly og JSM-programmet. Dette medlem viser til at budsjettet slik det er lagt opp, ikke bygger opp nødvendig driftsmidler og personell til å ta i bruk de nye jagerflyene i den takten som regjeringen legger opp til, noe som vil bety en betydelig feilinvestering de kommende årene. Dette medlem er av den klare oppfatning, ut fra erfaring med fregattkjøpene, at det er bedre å fase inn jagerflykjøpene i et lavere tempo enn regjeringen legger opp til, slik at man parallelt kan bygge opp en driftsorganisasjon rundt jagerflykapasiteten.

Dette medlem er enig i regjeringens prioritering av økt tilstedeværelse av sjøforsvaret i våre nordligste områder, men ønsker en noe lavere bevilgning på grunn av andre satsinger i budsjettet, og foreslår derfor i Venstres forslag til statsbudsjettet for 2016 å redusere overføringene til sjøforsvaret med 100 mill. kroner.

Dette medlem mener det er rett å bevilge noe mer penger til Forsvarets etterretningstjeneste, men mener den foreslåtte bevilgningen bør trappes opp i et lavere tempo enn det regjeringens foreslår og foreslår derfor i Venstres alternativ til statsbudsjettet for 2016 å redusere overføringene til Forsvarets etterretningstjeneste med 350 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 foreslås å redusere bevilgningen til heimevernsungdommen med 3,5 mill. kroner, siden dette medlem ikke kan se at ordningen bidrar til å oppfylle noen av Forsvarets vedtatte målsettinger.

Dette medlem viser til at HV016 ble nedlagt og dimittert av Forsvarssjefen våren 2011. HV016 hadde avdelinger i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Gjennom nedleggelsen er responstiden sterkt svekket ved behov for høyoperativbistand fra Forsvaret til politiet i beredskapssammenheng samt for Forsvarets selvstendige evne til nasjonal krisehåndtering i scenarier der Forsvaret har primæransvaret. Dette medlem understreker at Forsvaret har en selvstendig forpliktelse til å ivareta og gjenopprette egen evne til å håndtere/avverge mulige anslag mot nøkkelpersonell og nøkkelinstallasjoner. Den sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier at man ikke kan bruke 5–7 år på å bygge opp en vesentlig styrket spesialstyrkekapasitet gjennom ordinær seleksjon og trening. Det vil derfor være fornuftig å gjenoppbygge den kapasiteten Forsvaret har mistet gjennom nedleggelsen av Heimevernets spesialavdeling HV016.

Dette medlem viser til at spørsmålet om Det frivillige skyttervesen (DFS) sin framtidige rolle og forankring har blitt belyst av det såkalte Solliutvalget. Venstre er kjent med konklusjonene i utvalgets utredning, og støtter disse. DFS har et viktig samfunnsoppdrag, og har fortsatt stor relevans for Forsvaret. Dette medlem mener derfor den formelle forankringen i Stortinget og til forsvarssektoren bør bestå som i dag.

Dette medlem mener DFS bør gis forutsigbarhet, ro, og gode rammevilkår for sitt videre arbeid, og vil på denne bakgrunn øke bevilgningen til DFS med 0,5 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å redusere bevilgningene til miljøtiltak og opprydning av utrangerte skyte- og øvingsfelt med 10 mill. kroner. Dette medlem støtter ikke dette forslaget og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.

Dette medlem mener Norge bør prioritere investeringene i sitt forsvar til å styrke forsvarsevnen i Nord framfor militære operasjoner i utlandet. Dette medlem foreslår derfor å omdisponere 600 mill. kroner til de operative grener Hæren, Kystvakten og Sjøforsvaret, å redusere antall kampfly Norge skal bestille, redusere byråkrati og investeringer gjennom forsvarsbygg, og å avslutte Norges bidrag i Irak.

Dette medlem mener dette er forsvarlige reduksjoner forutsatt at vi prioriterer de oppgavene som er viktigst for vår sikkerhet, og at kapasiteten til å forsvare Norge og forvalte de norske havområdene må ligge til grunn for Forsvarets prioriteringer.

Dette medlem støtter at Forsvaret skal være tilpasset de reelle sikkerhetsutfordringer vi står overfor.

Dette medlem mener Det norske forsvaret må prioritere et internasjonalt engasjement for forsvar av folkeretten, og bidra til internasjonale fredsbevarende og konfliktdempende operasjoner i FN-regi.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor disse prioriteringene er reflekterte, hvor bevilgningene til Sjøforsvaret er økt med 200 mill. kroner, Kystvakten med 250 mill. kroner og Hæren med 50 mill. kroner, og den totale rammen er redusert med 436 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

3.3 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler innen rammeområde 8 (Forsvar)

Regjeringen Solberg la 7. oktober 2015 frem Prop. 1 S (2015–2016). I del 2 til Prop. 1 S (2015–2016) fra Forsvarsdepartementet gir regjeringen detaljerte beskrivelser av kapitler og poster, samt sine forslag til utgifter og inntekter for kapitlene innen programområde 04 militært forsvar.

Komiteens merknader til de enkelte kapitler innen rammeområde 8 er gitt nedenfor.

Kap. 1700 og 4700 Forsvarsdepartementet

Komiteen registrerer at Forsvarsdepartementets driftsbudsjettramme for 2016 har en nominell budsjettmessig økning på 8,3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2015. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med 2,3 mill. kroner. Komiteen merker seg at økningen i hovedsak er knyttet til bevilgninger for å dekke merutgifter i forbindelse med innleie av Militærhospitalet på Grev Wedels plass 1. Komiteen merker seg at interne effektiviseringskrav som skal bidra til å styrke prioriterte områder i forsvarssektoren for denne posten utgjør 1,9 mill. kroner, og hensyntatt dette blir handlingsrommet økt med 10,3 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2015.

Komiteen merker seg videre at utgiftene dekker Forsvarsdepartementets ordinære driftsutgifter som lønn og godtgjørelser, reiser i inn- og utland, representasjon, kompetanseoppbygging, utgifter til husleie, vedlikehold og drift av bygningsmassen. I tillegg dekker posten Forsvarsdepartementets utgifter til Norges delegasjon til NATO, departementets spesialutsending til de norske ambassadene i Washington og London, en stilling som assisterende forsvarsråd i EU-delegasjonen og utgifter til etisk råd.

Komiteen merker seg at midler til forskning og utvikling er foreslått videreført på om lag samme reelle nivå som saldert budsjett for 2015. Komiteen ser positivt på at departementet legger opp til å tildele forskningsstøtte til relevant oppdrags- og bidragsforskning som skal til en informert debatt om tema av interesse for forsvarssektoren. Komiteen er glad for at forskning på HR, kompetanse, læring og ivaretakelse av personellet skal prioriteres. Komiteen merker seg at forskningsområder som prioriteres er rekruttering av kvinner til Forsvaret, veteraner, kompetansereformen, ordningen for militært tilsatte og endringer i forsvarspersonelloven, samt innspill til langtidsplan for forsvarssektoren.

Kap. 4700 Forsvarsdepartementet

Komiteen merker seg at posten videreføres på om lag samme nivå som saldert budsjett for 2015, og at inntektene gjelder brukerbetaling fra øvrige departement for tilgang til nasjonalt Begrenset nett, samt utleie av konferanse- og selskapslokaler på Akershus festning.

Kap. 1710 og 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Komiteen viser til at Forsvarsbygg er et forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet, med ansvar for å levere eiendomstjenester til forsvarssektoren og forvalte forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg (EBA). Forsvarsbygg dekker sine utgifter gjennom husleie fra brukerne, betaling for utførte oppdrag og bevilgninger.

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2015–2016) opplyses at Forsvarsbygg er en av svært få bruttobudsjetterte virksomheter i staten plassert i premiekategori «Fiktive fond» for beregning av pensjon fra Statens pensjonskasse. Ordningen innebærer at Forsvarsbygg er eksponert for renterisiko. Pensjonsutgiftene vil derfor svinge med utviklingen i finansmarkedene. Det gir en merkostnad til pensjonsutgifter beregnet til 55 mill. kroner i 2016, ifølge departementet. Komiteen noterer seg dette, men ber departementet vurdere om det kan gjøres endringer som gjør at man i fremtiden unngår slike svingninger i pensjonsutgiftene.

Komiteen har merket seg at det i budsjettet for 2016 er ført opp en ny post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, som også kan nyttes under kap. 1760 post 45.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil bemerke at investeringer knyttet til nye kampfly med utstyr og baseløsning nå blir spredt over en rekke budsjettkapitler og poster, noe som gjør det unødvendig vanskelig å få oversikt over omfang og sammensetning av investeringene knyttet til denne forsvarskapasiteten. Disse medlemmer vil be departementet vurdere å samle relevante utgifter til anskaffelser av kampfly samt tilhørende utstyr, våpen, tjenester og baseløsning under kap. 1761 Nye kampfly med baseløsning fra og med budsjettet for 2017.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at bevilgningsforslaget på 300 mill. kroner til innredning dekker totalbehovet for alle nasjonale byggeprosjekter, inklusive byggevirksomheten på Ørlandet. Disse medlemmer viser til at virksomheten på Ørlandet er delt mellom kampflyrelaterte nybygg og anlegg og modernisering av øvrig bygningsmasse rettet mot Luftforsvarets omstilling. Disse medlemmer vil derfor påpeke at investeringene over kap. 1710 ikke er relatert til kampflyinvesteringene under kap. 1761, men innebærer investeringer knyttet til løsninger for kontroll og varsling, basesett og luftvern.

Komiteen viser til at Forsvaret nå foretar en revurdering av avhendingspraksis for å kunne stanse en del planlagte salg og eventuelt ta tilbake noe som er avhendet, blant annet for å sikre at man har gode nok anlegg for å kunne ta imot allierte forsterkninger. Komiteen ser at dette kan være en relevant vurdering å gjøre og imøteser at også Stortinget på egnet måte forelegges saken og eventuelle endringer i avhendingspolitikken for forsvarseiendommer.

Komiteen mener den norske forsvarsstrukturen må sees i sammenheng med Norges NATO-medlemskap og at anlegg for å ta imot allierte forsterkninger er en naturlig del av den bygningsmessige strukturen. I tiårene siden den kalde krigens slutt har Forsvaret solgt unna rundt 4 000 eiendommer.

Komiteen viser til at det årlig er store kostnader knyttet til strukturendringer med tilhørende byggeprosjekter, flytting av forsvarsanlegg samt salg og eventuelle gjenkjøp av eiendommer. De løpende budsjettkonsekvenser som følger av vurderinger knyttet til innrangering og utrangering forventer komiteen vil inngå i de årlige budsjettprosesser på vanlig måte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at det årlig er store kostnader knyttet til strukturendringer med tilhørende byggeprosjekter, flytting av forsvarsanlegg samt salg og eventuelle gjenkjøp av eiendommer. Flertallet viser til at det er Forsvarets ansvar å vurdere hvilke kapasiteter innenfor eiendom, bygg og anlegg som, sammen med sektorens øvrige innsatsfaktorer, samlet sett utgjør det beste grunnlaget for operativ evne og beredskap. Flertallet ser at dette kan være en relevant vurdering å gjøre og forventer at eventuelle fremtidige budsjettmessige justeringer som følge av nye vurderinger knyttet til innrangering og utrangering, vil inngå i de løpende budsjettprosesser og bli forelagt Stortinget på vanlig måte.

Komiteen viser til at det årlig er store kostnader knyttet til strukturendringer med tilhørende byggeprosjekter, flytting av forsvarsanlegg samt salg og eventuelle gjenkjøp av eiendommer. For å unngå unødig ressursbruk mener komiteen at Forsvarets eiendoms- og avhendingspolitikk må gjennomgås nøye for å unngå feildisponeringer.

Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstitutt

Komiteen merker seg at regjeringens forslag til basisfinansiering av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er på 188,9 mill. kroner. Det er en reell reduksjon med 1,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2015 og da korrigert for priskompensasjon.

Komiteen registrerer videre at ca. 20 pst. av FFIs virksomhet finansieres av basisbevilgningen og at dette er en viktig forutsetning for instituttets langsiktige kompetanseoppbygging. Videre vil komiteen understreke viktigheten av instituttets selvstendige rådgivende rolle overfor Forsvarsdepartementet.

Kap. 1719 og 4719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet

Komiteen viser til at regjeringen foreslår for 2016 å bevilge 791 198 000 kroner og at dette er en økning på 68 mill. kroner nominelt.

Komiteen ser at kapitlet dekker fellesutgifter i tilknytning til Forsvarsdepartementet, dekning av uforutsette utgifter som trenger rask avklaring, tilskudd til frivillige organisasjoner og Norges tilskudd til NATOs ulike driftsbudsjett. Komiteen tar til etterretning at deler av den økte bevilgningen skyldes den forestående samlokaliseringen av militærmisjonen og den norske NATO-delegasjonen i nytt NATO-hovedkvarter. Komiteen mener en slik samlokalisering vil styrke det daglige praktiske samarbeidet mellom Norges sivile og militære utsendinger. Komiteen forventer samtidig at samlokaliseringen samlet sett vil føre til reduserte driftsutgifter.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Venstre viser til at spørsmålet om Det frivillige skyttarvesen (DFS) si framtidige rolle og forankring er vurdert av Solliutvalet. Desse medlemene støttar konklusjonane i utvalet si utgreiing. DFS har eit viktig samfunnsoppdrag, og har framleis stor relevans for Forsvaret. Desse medlemene meiner difor at den formelle forankringa i Stortinget og til forsvarssektoren bør halde fram som i dag.

Desse medlemene slår fast at DFS må sikrast ei føreseieleg finansiering og gode rammevilkår for sitt vidare arbeid. Desse medlemene ber regjeringa komme tilbake til Stortinget med eit forslag som legg Solliutvalet sine tilrådingar til grunn.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett, der partiet har føreslått å auke løyvingane til DFS med 0,7 mill. kroner samanlikna med regjeringa sitt føreslåtte budsjett, slik at DFS blir kompensert for generell pris- og lønsvekst. Dette er i tråd med Solli-utvalet si tilråding.

Kap. 1720 og 4720 Felles ledelse og kommandoapparat

Komiteen vil understreke viktigheten av en sterk og tydelig militær ledelse der Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) har kapasitet og evne til å planlegge og lede nasjonale og internasjonale operasjoner og fellesoperasjoner. Som operativ ledelsesenhet må FOH sørge for at oppgaveporteføljen som er gitt, løses på en forsvarlig måte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, ser det som meget viktig at FOH knytter seg nærmere til NATOs kommandostruktur. Flertallet vil også understreke at det er viktig for Norge at alliansen har en tydeligere rolle i nord og at kompetanseoppbygging og situasjonsforståelse er av stor betydning.

Komiteen merker seg at en av hovedaktivitetene i 2016 vil være Cold Response som skal gjennomføres i Trøndelag, og at alliert øvingsvirksomhet i hovedsak vil bli gjennomført innenfor rammen av Cold Response og NATO-øvelsen Dynamic Mongoose. Komiteen merker seg videre at mye av øvingsaktivitetene i 2016 vil bli benyttet til å revidere det nylig utviklede skarpe planverket og til å øve konseptutvikling av nye kapasiteter som F-35, NH90, logistikkfartøy, kampluftvern og NSM. Komiteen ser meget positivt på at NATOs høyprofiløvelse Triadent Juncture skal holdes i Norge i 2018 og registrerer at planleggingen for øvelsen fortsetter i 2016.

Komiteen merker seg at Forsvarets spesialstyrker vil være beredskapsklare i henhold til operative ambisjoner og at aktivitetsnivået i all hovedsak vil videreføres på samme nivå som i 2015 inkludert samtrening mellom spesialstyrkene, fellesoperative ressurser i Forsvaret og politiet. Komiteen har merket seg det meget gode arbeidet som er gjennomført med å rekruttere kvinner til operative stillinger gjennom egen jegertropp, og komiteen ser meget positivt på og støtter at dette arbeidet videreføres. Komiteen støtter regjeringens forslag om å samle bevilgningene til Forsvarets spesialstyrker på kap. 1720 for å gi større handlingsrom og styringskraft i arbeidet med å sikre en helhetlig videreutvikling av spesialstyrkene som en strategisk ressurs.

Komiteen viser til at investeringer i Cyberforsvaret (CYFOR) skal gi en mer helhetlig styring og ledelse innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at Forsvaret kan få en mer effektiv informasjonsutveksling, felles situasjonsforståelse og økt tempo og presisjon i kommandokjeden. Det vil gi økt operativ evne og styrke beredskapen å ha IKT-systemer som samvirker både nasjonalt og internasjonalt. Komiteen merker seg at CYFOR skal bidra med å forberede kampflybasen på Ørlandet for mottak av F-35 og fortsette med videreutvikling av IKT i NATO-samarbeidet for å oppnå økt interoperabilitet i fremtidige operasjoner. Komiteen vil understreke viktigheten av at CYFOR ivaretar informasjonssikkerheten gjennom å sikre og beskytte Forsvarets informasjonsstruktur. Komiteen støtter derfor tiltak som reduserer sårbarheten i samfunnet, og ser at utskifting av gamle systemer til fordel for nye mer optimale løsninger vil bidra til dette. Komiteen merker seg at CYFOR skal videreføre arbeidet for økt kostnadseffektivitet i IKT-løsningene og gevinstrealisering.

Komiteen vil også understreke viktigheten av god sanitetsstøtte før, under og etter militære operasjoner i nasjonal og internasjonal tjeneste og ser positivt på kompetanseoppbygging i et flernasjonalt samarbeid og samarbeid med det sivile helsevesenet. Komiteen støtter det videre arbeidet med oppbyggingen av robusthet og tilgjengelighet i Forsvarets sanitets (FSAN) kapasiteter både på kompetanse- og materiellsiden. Komiteen merker seg at FSAN skal prioritere aktiviteter som bidrar til at ROLLE 2-kapasiteten blir beredskapsklar i henhold til plan. Komiteen vil understreke viktigheten av at taktisk og strategisk luftevakueringskapasitet er operativt på et tilfredsstillende nivå og kan understøtte Forsvarets aktiviteter i hele landet.

Komiteen vil understreke Forsvarets høgskoles (FHS) viktige rolle i arbeid fremover med å tilpasse utdanningsordninger tilknyttet Innst. 335 L og 336 S (2014–2015) til Prop. 111 LS (2014–2015) Ordningen for militært tilsatte og endringer i forsvarspersonelloven m.m. (militærordningen). Komiteen ser positivt på at FHS vil styrke kompetansemiljøet som støtter oppfølgingen av FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Komiteen merker seg at FHS vil styrke sin forskning på norsk forsvarspolitikk, forsvarsomstilling og forsvars- og sikkerhetspolitiske implikasjoner av utviklingen i Russland og på samarbeidet i NATO og med USA. Komiteen merker seg at FHS i 2016 skal innføre ny ordning for master i militære studier. Komiteen ser meget positivt på det arbeidet som gjøres for vernepliktige og vervede mannskaper i form av karriereveiledning, individuelt tilpasset kompetanseheving, jobb- og karrierekurs samt studiepoenggivende emner i førstegangstjenesten som gir den enkelte mulighet til utdanningsløft.

Kap. 1723 og 4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Komiteen viser til at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) sammen med Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste utgjør de tre nasjonale etterretnings- og sikkerhetstjenestene.

Komiteen viser til at handlingsrommet for NSM økes med 19,9 mill. kroner i budsjettforslaget når interneffektiviseringen medregnes. Det innebærer en styrking for at NSM skal være bedre i stand til å varsle og koordinere håndteringen av alvorlige dataangrep, øke tilsyns- og kontrollaktiviteten og videreutvikle arbeidet med objektsikring og styrke kompetansemiljøene i forebyggende sikkerhet.

Komiteen merker seg også ønsket om å forsterke NSMs kapasitet til å avdekke falske basestasjoner, og øker bevilgningen til dette med 11,6 mill. kroner.

Kap. 1725 og 4725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben

Komiteen viser til at kapitlet omfatter Forsvarsstaben, Forsvarets sikkerhetsavdeling, Forsvarets militærgeografiske tjeneste, Forsvarets etterretningshøgskole, Forsvarets mediesenter, Forsvarets Forum, Feltprestkorpset, Forsvarets regnskapsadministrasjon, Forsvarets lønnsadministrasjon, Vernepliktsverket, Forsvarets personell- og vernepliktsenter, NATO-stillinger i Norge og i utlandet, Forsvarets veteransenter på Bæreia og Oslo garnisonsforvaltning.

Komiteen merker seg at posten er redusert med 81,5 mill. kroner, noe som i hovedsak skyldes omdisponering av midler til andre kapitler og poster, samt en reduksjon av midler til avgangsstimulerende tiltak.

Komiteen merker seg at Forsvaret vil fokusere på å videreutvikle den operative evnen, forbedre styrings- og kontrollmekanismer og det langsiktige, strategiske arbeidet med kompetansereformen.

Kap. 1731 og 4731 Hæren

Komiteen merker seg at interne effektiviseringskrav bidrar til at handlingsrommet for Hæren reduseres med 7,6 mill. kroner. Komiteen vil understreke at disse innsparingene ikke skal gå ut over øving, trening og operativ evne.

Komiteen støtter de overordnede oppgavene Hæren er satt til med å styrkeprodusere og stille landmilitære kapasiteter på beredskap for innsats hjemme og ute i hele spekteret fra fred til væpnet konflikt. Komiteen vil understreke viktigheten av at Hæren fortsetter med videreutvikling av øvings- og treningsmønsteret for å øke operativ evne, herunder reaksjonstid, stridsevne, tilgjengelighet og utholdenhet. Brigaden er rammeverket for å utdanne og stille godt trente og tilgjengelige styrkebidrag. Komiteen forventer at Hæren vil få styrket beredskap og økt operativ evne gjennom bedring av kvalitet og tilgjengelighet på lagret materiell og forsyninger samt økt treningsnivå.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, støtter at Hæren i 2016 fortsatt skal bidra til NATO Response Force beredskap og at Hærens hovedbidrag til operasjoner i utlandet vil være til Operation Inherernt Resolve i Irak.

Komiteen støtter at Telemarksbataljonen med samvirkesystem skal inngå som del av NATOs Immediate Follow on Forces Group.

Komiteen mener det er viktig at Hæren videreutvikler brigaden med spesiell vekt på å styrke brigadens reaksjonsevne samt taktiske samvirkeoperasjoner i en fellesoperativ ramme, og ser positivt på tilførselen av nytt materiell og kompetanseheving av personell som vil bidra til å styrke Hærens operative evne. Komiteen understreker at Hærens to tyngdepunkter i Indre Troms og Østerdalen garnison videreføres innenfor rammen av Brigade Nord.

Komiteen støtter at Panserbataljonen (PBN) med tilhørende støtteavdelinger fortsetter videreutviklingen og videreutdanningen mot en innsatsklar og rask tilgjengelig bataljonstridsgruppe frem mot 2020, og at økningen av antall befal og vervede fortsetter for å styrke kampkraften. Komiteen vil understreke at PBN med tilhørende støtteavdelinger skal videreføre et høyt trenings- og øvingsnivå i 2016 for å kunne nå dette målet.

Komiteen merker seg at Hærens evne til troverdig og god grenseovervåking i Finnmark vil styrkes ved at Storskog grensestasjon ferdigstilles i 2016, og komiteen støtter at Grensevakten videreutvikles til å håndtere moderne og effektiv grenseovervåkning av de krav som stilles til Schengenområdets yttergrenser og Norges forpliktelser iht. grenseavtalen fra 1949.

Komiteen støtter at Hans Majestet Kongens Garde (HMKG) videreføres for å ivareta kontinuerlig vakthold og sikring av kongehuset, og ser positivt på at HMKG ved behov og på anmodning skal kunne støtte politiet basert på tilgjengelige ressurser og innenfor rammen av instruks om Forsvarets bistand til politiet.

Komiteen merker seg at Hæren har gjennomført samordning av funksjoner og effektivisert ledelses- og styringsfunksjoner mellom Hærstaben og brigadestaben.

Komiteen har forventinger til at implementeringen av Innst. 335 L og 336 S (2014–2015) til Prop. 111 LS (2014–2015) Ordningen for militært tilsatte og endringer i forsvarspersonelloven m.m. (militærordningen) vil sikre ivaretakelse av kompetanse og gi Hæren en bedre personellsituasjon i årene fremover med økt kontinuitet og kompetanse med sikte på økt operativ evne.

Komiteen vil understreke viktigheten av at arbeidet knyttet til holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivå i Hæren, spesielt med tanke på innføring av allmenn verneplikt fra 2016. Komiteen vil også understreke viktigheten av at arbeidet med helhetlig ivaretakelse av personell før, under og etter internasjonale operasjoner fortsetter, og at implementeringen av tiltakene i regjeringens oppfølgingsplan «I tjeneste for Norge» fortsetter.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet merkar seg at samanlikna med saldert budsjett for 2015 vert dei nominelle løyvingane til Hæren auka med 42 mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Like fullt vert løyvingane til Hæren reelt redusert med nær 30 mill. kroner. Denne medlemen merker seg òg at Hæren sitt budsjett vert ytterlegare redusert med 5,2 mill. kroner i budsjettavtala mellom samarbeidspartia.

Denne medlemen understrekar at Hæren er det viktigaste verktøyet i Forsvaret for å behalde suverenitet over eige territorium. Den militære landmakta, ved Hæren og Heimevernet, skal ha ei truverdig evne til territorialt forsvar. Landmakta skal verke allment stabiliserande og avskrekke bruk av militære maktmidlar mot norsk territorium og samfunnsinteresse i eventuelle kriser.

Denne medlemen peiker på at det er store behov for auka overføringar til mellom anna ammunisjon og trening i Hæren. Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslo å auke løyvingane til Hæren med 110 mill. kroner, samanlikna med regjeringa sitt opphavlege budsjett. Samanlikna med samarbeidspartia si budsjettavtale føreslår Senterpartiet å auke løyvingane til Hæren med 115,2 mill. kroner.

Kap. 1732 og 4732 Sjøforsvaret

Komiteen viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at post 1 reduseres med 18,5 mill. kroner, noe som fører til noe redusert omfang på tiltakspakken for økt vedlikehold av fartøyer i Sjøforsvaret.

Komiteen vil understreke viktigheten av at Sjøforsvarets kapasiteter skal skape stabilitet, troverdighet og forutsigbarhet, og sørge for maritim sikkerhet i norske havområder og mener budsjettet styrker den operative evnen.

Komiteen merker seg at den økte bevilgningen vil brukes til å ta inn vedlikeholdsetterslepet og det økte vedlikeholdsbehovet, og ser på dette som et nødvendig tiltak.

Komiteen registrerer også at en ubåt vil stasjoneres ved Ramsund orlogsstasjon, noe som åpner for 250 seilingsdøgn i nordområdene med ubåt. Komiteen mener dette medfører en økt maritim operativ tilgjengelighet og en betydelig økning av tilstedeværelsen i Nord-Norge.

Komiteen mener budsjettet legger til rette for å møte ambisjonene som settes til Sjøforsvarets moderniserte struktur og ser positivt på den økte tilstedeværelsen og seilingsaktiviteten i Nord-Norge.

Komiteen merker seg at Sjøforsvaret prioriterer trening og deltakelse i øvelser, nasjonalt og i utlandet, og registrerer at Sjøforsvaret i 2016 skal delta i NATOs stående styrker og vil lede en av NATOs stående fregattstyrker i hele 2017. Komiteen merker seg at styrkeproduksjon innrettes og prioriteres mot dette oppdraget.

Komiteen merker seg at korvettene og fregattene er innfaset og operative. Fregattene når imidlertid ikke full operativ kapasitet før de maritime NH90-helikopterne er innfaset.

Komiteen merker seg videre at et nytt logistikkfartøy vil ankomme Norge innen utgangen av 2016 og at oppdateringen av undervannsbåtene fortsetter.

Komiteen mener dette, samlet sett, vil styrke fleksibiliteten og utholdenheten i Sjøforsvarets styrkestruktur.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil peike på Sjøforsvaret si viktige rolle, mellom anna med å underbyggje Hærens og Heimevernets truverde for stabilitet og militær krisehandtering. Det er avgjerande for Noreg å ha eit sterkt sjøforsvar som kan sikre viktige farleder og norske kommunikasjonslinjer.

Denne medlemen viser til at Sjøforsvaret opplever utfordringar i bemanningssituasjonen og belastningar på mannskap på enkelte kompetanseområde.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å auka løyvingane til Sjøforsvaret med 40 mill. kroner, samanlikna med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Samanlikna med samarbeidspartia sin budsjettavtale føreslår Senterpartiet å auke løyvingane til Sjøforsvaret med 62 mill. kroner.

Kap. 1733 og 4733 Luftforsvaret

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Luftforsvaret. Budsjettet er foreslått styrket for å sikre tiltrekkeslig aktivitet og grunnlag for å kunne videreutvikle operativ evne i en kritisk omstillingsfase, spesielt rettet mot innfasing av nye kampfly og driftssetting av nye maritime helikoptre.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, merker seg at virksomheten i Luftforsvaret også i 2016 vil være preget av nødvendige og omfattende endrings- og moderniseringsprosesser som følger opp de vedtak som ble fattet av Stortinget under behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012). Norge vil i 2016 motta ytterligere to F-35 kampfly og vil ved utgangen av 2016 ha til sammen fire fly. F-16-strukturen skal videreføres som kampflysystem gjennom oppgraderinger, men tilpasset leveranseplanen og innfasing av de nye F-35-kampflyene.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet understrekar tydinga for at Noreg til ei kvar tid har eit sterkt og operativt luftforsvar for å sikre overvaking og kontroll over Noreg sine vide land- og havområde.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å auka løyvingane til Luftforsvaret med 30 mill. kroner samanlikna med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Samanlikna med samarbeidspartia sin budsjettavtale føreslår Senterpartiet å auke løyvingane til Luftforsvaret med 34,6 mill. kroner.

Kap. 1734 og 4734 Heimevernet

Komiteen merker seg at regjeringa i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) føreslo å løyve 1 213 mrd. kroner til Heimevernet, og at posten vert føreslått redusert nominelt med 0,3 mill. kroner samanlikna med saldert budsjett 2014. Komiteen noterer seg at Heimevernet sitt budsjett, justert for løns-, pris- og soldatkompenasjon og tekniske endringar, dermed vert reelt redusert med 12,9 mill. kroner. Komiteen noterer seg at Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre i sin budsjettavtale reduserer løyvingane med 1,2 mill. kroner, samanlikna med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Komiteen syner til at den mest grunnleggjande oppgåva til ein stat er å tryggje landet sine innbyggjarar. For at Noreg skal ha eit forsvar med tilstrekkeleg forsvarsevne er Heimevernet særs viktig. Noreg har eit landareal på 0,324 millionar km2, med mindre enn fem millionar innbyggjarar. Noreg har altså eit landareal på storleik med Italia, men med ein tidel av folketalet. Komiteen vil understreke at for å kunne forsvare heile Noreg må det bu folk i heile landet, og at eit bredt forankra forsvar må ha kompetanse til å forsvare landet.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, vil understreke at eit bredt forankra forsvar også må ha gode, forberedte og øvde ordningar for allierte forsterkningar med kompetanse til å forsvare landet.

Komiteen viser til at Noreg er avhengig av eit forsvar med rask reaksjonsevne, men også med tilstrekkeleg evne til halde ut for å kunne utføre oppgåvene sine over tid. Komiteen viser til at det å beherske terreng er heilt avgjerande for å kunne halde ut under eit åtak mot Noreg. Komiteen vil peike på at Heimevernet med sin unike lokalkunnskap utgjer ein naudsynt ressurs for at Forsvaret samla skal innfri si hovudoppgåve, forsvaret av norsk territorium.

Komiteen vil understreke at Heimevernet skal vere ein desentralisert, landsdekkjande og attkjennande del av Forsvaret som utgjer ein vesentleg ressurs militært, men også for det sivile samfunnet. Heimevernet skal byggje rekrutteringa si på verneplikta.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at for at Heimevernet også i framtida skal ha ein landsdekkjande struktur, må talet på HV-soldatar haldast på same nivå som i dag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det for inneværende periode (LTP 2013–2016) er uttrykt en målsetting om at minimum 62 pst. av områdestrukturen i HV årlig skal gjennomføre øving og trening innen siste gjennomføringsår (2016). Flertallet merker seg at denne ambisjonen allerede ble oppnådd i 2014. Flertallet merker seg videre at det har vist seg utfordrende å rekruttere tilstrekkelig personell til å bemanne Heimevernet i alle områder, noe som taler for å gi Heimevernets innsatsstyrker prioritet og en mer fleksibel bruk av strukturen.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet viser til at årleg trening må være eit framtidig mål for alle HV-soldatar.

Komiteen viser til Heimevernet si rolle i den sivile beredskap, jf. § 13 i HV-lova. Heimvernet, saman med Sivilforsvaret og friviljuge organisasjonar, er heilt avgjerande for at samfunnet skal kunne yte maksimal støtte i samband med ulukker og andre alvorlege hendingar. I ei tid med fleire naturkatastrofar og andre alvorlige hendingar er det viktig at Heimevernet har ein struktur som er eigna til å handtere dette.

Komiteen viser også til at omvæpning i Heimevernet til HK-416 våpensett er starta, men at Forsvaret i dag manglar våpen for å fylle opp strukturen. Komiteen vil peike på at Forsvaret må sikras ressursar til å sluttføre denne omvæpninga innan få år.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at prosjekt 4012, godkjent i 2008, tilførte HV bæreutrustning, personlig bekledning og utrustning i størrelsesorden 130 mill. kroner, gjeldende for hele HV-strukturen. Flertallet viser videre til at det i revidert nasjonalbudsjett for 2014 ble bevilget ytterligere 45 mill. kroner til personlig bekledning og utrustning.

Flertallet understreker at de senere års satsinger medfører en betydelig styrking av Heimevernets utrustningsnivå.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet peiker på at det er eit stort behov for investeringar i Heimevernet. Heimevernet treng å fornye sine uniformer og hjelmar, og dei treng utrusting med skotsikre vestar. HV-soldatane har ikkje skotsikre vestar i dag. Dette kan medføre at HV-soldatar i fredstid overtek objektsikring frå politiet der politiet på grunn av trugsmål har nytta moderne skotsikre vestar og hjelm, medan HV-soldatane ikkje har dette vernet. Desse medlemene peiker på at HV-soldatane burde ha same vern som politiet har, når dei oppheld seg i same risikosituasjon som politiet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil videre påpeke at det er viktig å styrke HVs behov for effektiv logistikk under trening, øving og i krise. Flertallet vil særskilt påpeke behovet for å få igangsatt den omtalte logistikkordningen for Heimevernet så snart som mulig.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å auka løyvingane til Heimevernet med 140 mill. kroner samanlikna med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Samanlikna med samarbeidspartia sin budsjettavtale føreslår Senterpartiet å auke løyvingane til Heimevernet med 141,2 mill. kroner. Av desse midlande vert 80 mill. kroner øyremerka årleg trening for alle HV-soldatane, medan 60 mill. kroner vert øyremerka oppgradering av våpensett i HV.

Kap. 1735 Etterretningstjenesten

Komiteen er enig med departementet i at det endrede og uforutsigbare sikkerhetsbildet stiller store og økende krav til situasjonsoversikt og at Norges evne til å håndtere det uforutsigbare må styrkes. På denne bakgrunn støtter komiteen den foreslåtte økningen til Etterretningstjenesten. Den internasjonale situasjonen øker behovet for en kompetent og høyteknologisk etterretningstjeneste. Vi ser både større usikkerhet i våre nærområder og en problematisk utvikling i Midtøsten og Nord-Afrika. En rekke stater har liten eller ingen statlig kontroll, noe som gir grobunn og friområder for kriminelle, terrororganisasjoner og menneskesmuglere. Komiteen er urolig over framferden til IS og andre terroristorganisasjoner og mulig spredning til Europa og Norge. Komiteen ser også med uro på framveksten av høyreekstreme miljøer i et Europa med økonomisk og sosial uro og store migrasjons- og flyktningestrømmer.

Komiteen har merket seg at Etterretningstjenesten i 2016 vil fortsette å følge opp utviklingen i Russland og i nordområdene. Midtøsten og Nord-Afrika vil også bli høyt prioritert.

Komiteen ser det som viktig med et økt samarbeid mellom Etterretningstjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Politiets sikkerhetstjeneste. Komiteen er positiv til at det utarbeides en årlig risiko- og trusselvurdering for samfunnssikkerhet.

Kap. 1740 og 4740 Forsvarets logistikkorganisasjon

Komiteen viser til at regjeringen foreslår for 2016 å bevilge kr 1 297 507 000. Komiteen merker seg at regjeringens forslag til budsjett innebærer en nominell budsjettmessig reduksjon av posten med 639,7 mill. kroner. Komiteen tar til etterretning at regjeringen har besluttet å etablere en ny etat for materiellinvestering og materiellforvaltning. Videre registrerer komiteen at etaten skal skilles ut fra Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og at dette vil medføre en endret innretning av dagens FLO. Forsyningsdivisjonen, vedlikeholdsdivisjonen og deler av FLO stab, inkludert nasjonal logistikkommando, videreføres i FLO. Oppsettingsansvaret for vertslandsstøttebataljonen og ivaretakelsen av strategisk sjø- og lufttransport videreføres også i FLO. Komiteen oppfatter at den operative virksomheten understøttes av den stasjonære logistikk- og støttevirksomheten som delvis vil være organisert i forsvarsgrenene og delvis dekkes gjennom FLO. FLO er premissleverandør i logistikkprosessene og har en sentral rolle i det videre fornyings- og effektiviseringsarbeidet i Forsvaret.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, noterer at Forsvarets behov for logistikk og forvaltningstjenester skal ivaretas blant annet i samarbeid med andre offentlige aktører, næringslivet og andre land når dette er totaløkonomisk lønnsomt og effekten bidrar til operativ evne. Flertallet merker seg at Forsvaret i 2015 inngikk en omfattende beredskapskontrakt med Wilh. Wilhelmsen-gruppen, og at det vurderes hvorvidt slike kontrakter vil være hensiktsmessige også til andre formål.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti etterlyser ei breiare drøfting av kva konsekvensar det har å nytte aukande grad av private tenester i Forsvaret sin logistikk og forvalting. Dette gjeld spesielt dersom selskapa som vert nytta ikkje har norske eigarar.

Komiteen oppfatter at FLO i samarbeid med den nye etaten vil effektivisere interne prosesser og at dette vil føre til betydelige besparelser og at disse pengene vil bli brukt til prioriterte tjenester. Økt produktivitet og effektivitet er en målsetting for at FLO fortsatt skal være en konkurransedyktig logistikkleverandør for Forsvaret.

Kap. 1760 og 4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

Komiteen viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at post 45 reduseres med 25 mill. kroner og innebærer en reduksjon av bevilgningen til prosjektet knyttet til mellomløsningen for Ula-klasse-ubåter.

Komiteen viser til at regjeringen følger opp hovedmålsettingene og hovedprioriteringene i gjeldende langtidsplan og sin uttalte målsetting om å styrke Forsvaret gjennom å videreføre et høyt investeringsnivå og styrke den operative evnen gjennom å sikre fremtidige relevante og moderne militære kapasiteter. Komiteen vil understreke betydningen både av behovet for økte investeringsrammer og av en god balanse mellom investering og drift i forsvarsbudsjettet i lys av den nye sikkerhetspolitiske situasjonen.

Komiteen viser videre til at de samlede materiellinvesteringene inklusive kampflyanskaffelser med baseløsning i Prop. 1 S (2015–2016) er på 12,4 mrd. kroner, noe som utgjør en andel på 25,2 pst. av forsvarsbudsjettet. Komiteen merker seg at Norge dermed innfrir sine forpliktelser som NATO-medlem, noe som innebærer at minimum 20 pst. av forsvarsbudsjettet skal gå til investeringer i fremtidige operative kapasiteter.

Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) med konsekvenser for forsvarssektoren, som innebærer et økt effektiviseringskrav i Forsvaret og en reduksjon med 25 mill. kroner til avsetninger til forprosjektering av investeringer og anskaffelser på kap. 1760 post 45. Komiteen viser til at dette kan være håndterbart av sektoren gitt det svært krevende utfordringsbildet som beskrives, men legger til grunn at man så langt det er mulig skjermer operativ virksomhet.

Komiteen viser til at regjeringen har besluttet å etablere en ny etat for materiellinvestering og materiellforvaltning som skilles ut fra Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og at post 1 økes for også å dekke driftsutgiftene til den nye etaten. Komiteen har merket seg at handlingsrommet på post 1 inklusive interne effektivitetskrav er redusert med 50,5 mill. kroner sammenlignet med foregående år, men legger til grunn at dette skal bidra til å styrke andre prioriterte områder i Forsvaret.

Komiteen viser videre til at kap. 1760 post 45 foreslås redusert noe gjennom at en del av denne bevilgningen er overført i hovedsak til kap. 1761 «Nye kampfly med baseløsning» og omdisponert til driftsanskaffelser som skal styrke den operative evnen, og støtter denne omprioriteringen. Komiteen har også merket seg at kap. 1760 styrkes noe med midler til anskaffelse av AMRAAM C-7.

Komiteen viser til at den foreslåtte tildeling for 2016 i hovedsak er bundet til allerede godkjente prosjekter med pågående leveranser, men at det utover dette legges frem et nytt kategori 1-prosjekt for godkjenning i Stortinget. Komiteen viser videre til at dette nye investeringsprosjektet omfatter 360 nye feltvogner samt et antall tilhengere til Heimevernet innenfor en kostnadsramme på 527 mill. kroner og gir sin tilslutning til dette. Komiteen vil understreke betydningen av investeringen som vil gi Heimevernet en transportkapasitet som innebærer høyere driftssikkerhet, moderne sikkerhetsløsninger og tilfredsstillende hurtighet og at leveransen er planlagt avsluttet innen utgangen av 2020.

Komiteen viser for øvrig til Innst. 337 S (2014–2015) der Stortinget ga sitt samtykke til finansiering av nytt vedlikeholdsbygg og ny hovedinfrastruktur for F-35 baseløsning på Ørland hovedflystasjon, ny brannstasjon ved Bardufoss flystasjon, nytt kampluftvern for Hæren, oppgradering av hovedkampsystemet for Leopard 2-stridsvogner samt oppdatering av seks Ula-klasse-ubåter.

Komiteen viser videre til at det ikke legges frem forslag til endringer av prosjektomfang og kostnadsramme på allerede godkjente kategori 1-prosjekter og at utbetalinger til materiellinvesteringer i hovedsak gjelder påbegynte kategori 1-prosjekter som logistikk- og støttefartøy, logistikkprosjektet i LOS-programmet, kampvogner til Hæren, landbasert indirekte ildstøtte, nye sjømålsmissiler (NSM), AEGIS COTS-oppdatering, oppgradering av luftvernmissil til Fridtjof Nansen-klasse fregatter, Skjold-klasse MTB, videre oppdatering av Ula-klasse undervannsbåter og nye NH90 enhetshelikoptre til Forsvaret, foruten utbetalinger til oppgradering av P3 Orion overvåkningsfly, erstatning av Stingray Mod O, hovedkampsystem Leopard 2-stridsvogner, anskaffelse av transportfly og til nytt forskningsfartøy. Komiteen slutter seg til dette.

Komiteen viser til at ambisjonen for anskaffelse av ny bekledning til Heimevernet er redusert for å styrke andre prioriterte områder i Forsvaret. Komiteen har forventninger til at de første leveransene av i alt 144 nye kampvogner av typen CV90 til Hæren, den største materiellinvesteringen i Hæren noensinne og som ble markert under en seremoni på Setermoen tidligere i år, vil tilføre Hæren nødvendig økt kapasitet og kampkraft og dermed bidra vesentlig til målet om å sikre økt operativ evne i Forsvaret.

Komiteen er tilfreds med at anskaffelsen av nytt logistikk- og støttefartøy til understøttelse av Forsvarets maritime kapasiteter og som vil inngå som er viktig plattform i allianseforsvaret, er under bygging med planlagt leveranse i 2016 og at fartøyet er forventet å være operativt ultimo 2017.

Komiteen merker seg de betydelige utfordringene det gjennom flere år har vært knyttet til forsinkelser og kostnadsøkninger i logistikkprosjektet i LOS-programmet i Forsvaret, og registrerer at første del av Logistikkprosjektet nå innføres fra 1. januar 2016. Videre har komiteen forventninger til prosjektets effekt på bl.a. materiellinvesteringer, vedlikeholdssystemer, forsyning og økonomistyring i FLO. Komiteen viser til beslutningen om å opprette en ny materielletat under Forsvarsdepartementet, og viser videre til betydningen av at man lykkes i å koordinere prosjektinnføringen med etableringen av den nye etaten.

Komiteen merker seg at prosjektet landbasert indirekte ildstøtte, et prosjekt som var planlagt gjennomført i samarbeid med BAE Bofors som leverandør for avsluttende levering i 2013, men som på grunn av manglende leveringsdyktighet hos Bofors tidligere er besluttet avsluttet. Komiteen imøteser av hensyn til nødvendig utskifting av gammelt artilleriskyts innen 2020 en avklaring om valg av nytt system i løpet av 2016.

Komiteen har merket seg at leveransen og integreringen av nye overflate sjømålsmissiler (NSM) for fregatter og korvetter som er under produksjon i regi av norsk forsvarsindustri, har gått etter planen med siste leveranser i 2015, videre at det i 2015 er utført tester av missilets kapasiteter og egenskaper ved Andøya rakettskytefelt.

Komiteen viser til Innst. 337 S (2014–2015), jf. Prop. 113 S (2014–2015), der prosjektet «AEGIS COTS Baseline update», som har som mål å opprettholde ytelsen på Fridtjof Nansen-klassens våpensystemer, ble vedtatt utvidet i omfang til å omfatte restaktiviteter fra prosjekt 6088 Nye fregatter. Komiteen har med tilfredshet merket seg at alle aktivitetene vedrørende klargjøring for helikopter, radarsystem, sensorsystem, mv. er i gang og at man er i sluttfasen når det gjelder satellittkommunikasjon.

Komiteen vil bemerke at det store anskaffelsesprosjektet med nye Skjold-klasse korvetter med tilhørende våpensystemer mv., forventes sluttført i 2016 idet integrering av sjømålmissil (NSM) og installasjon av satellittkommunikasjon er sluttført og det kun gjenstår mindre feilopprettinger og garantisaker.

Komiteen viser til prosjektet som angår oppdatering av Ula-klassen undervannsbåter og til den nylig vedtatte utvidelse som Stortinget sluttet seg til, jf. Innst. 337 S (2014–2015), gjennom vedtak om mellomløsning for Ula-klassen slik at ubåtene holdes teknisk tilgjengelige frem mot 2025 når nye ubåtkapasiteter etter planen vil kunne innføres. Komiteen vil understreke betydningen av at Norge opprettholder en kontinuerlig ubåtkapasitet og at det arbeides videre med planene om nyanskaffelse av ubåter fra midten av 2020-tallet.

Komiteen viser til prosjekt 6615 Anskaffelse av nytt ytre kystvaktfartøy, og merker seg at et nytt fartøy er planlagt anskaffet og levert i 2018. Komiteen viser for øvrig til redegjørelsen som er gitt om det fremtidige prosjekt 3049, videre til regjeringens vurdering av å se disse prosjektene i sammenheng og imøteser spesielt på bakgrunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen særlig i nordområdene at regjeringen på egnet måte kommer tilbake til Stortinget med en anbefaling.

Komiteen viser til Stortingets vedtak, jf. Innst. 337 S (2014–2015), om anskaffelse av Kampluftvern for Hæren som skal forsvare Hærens manøveravdelinger mot luftangrep og at dette materiellet er planlagt levert i 2020.

Komiteen har merket seg at det fortsatt er forsinkelser i leveransen av i alt 14 nye NH90-helikoptre til Kystvakten og fregattene, men at de første fem er levert og et sjette, det første i sitt slag med sonar, er forventet levert primo 2016. Komiteen vil understreke viktigheten av å få NH90 operativ fra kystvaktfartøy så raskt som mulig i 2016 etter at fartøyet i 2015 er brukt til avgrensede kystvaktoperasjoner fra land. Komiteen har også merket seg at utprøving fra fregatter vil skje ultimo 2015. Komiteen vil videre understreke forventningen om at alle 14 helikoptre er fullt ut konfigurert og levert iht. kontrakt i perioden 2017–2020 gitt Forsvarets behov for økt operativ evne og Kystvaktens oppdrag om å gi supplerende støtte i søk- og redningsaksjoner som ligger under Redningstjenestens ansvarsområde.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til omtale i Prop. 1 S (2013–2014) av prosjekt 6615 Nytt ytre kystvaktfartøy og fremtidig prosjekt 3049 Erstatning Nordkappklasse. Disse medlemmer ber regjeringen å slå sammen disse to prosjektene sammen til ett prosjekt. Det vil etter disse medlemmers mening gi bedre skip, lavere kostnad og en mer effektiv prosess.

Disse medlemmer kjenner til at i forkant av bygging av våre nye fregatter ble en slik organisering gjennomført mellom Forsvaret og Norsk Industri. Disse medlemmer anmoder derfor regjeringen om å igangsette en tilsvarende organisering når det gjelder nye ytre kystvaktfartøy allerede fra budsjettåret 2016.

Kap. 1761 Nye kampfly med baseløsning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at arbeidet med anskaffelse av inntil 52 F-35 kampfly med baseløsning, som Stortinget sluttet seg til ved behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012), videreføres, og vil understreke viktigheten av at arbeidet følges opp i tråd med den leveranseplan som regjeringen informerte om i Prop. 136 S (2012–2013).

Flertallet viser til at regjeringen i denne proposisjonen ber om fullmakt til å bestille ytterligere seks F-35 kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester og med planlagt leveranse i 2020. Disse flyene kommer i tillegg til de 22 F-35 kampfly som Stortinget tidligere har gitt fullmakt til å bestille.

Komiteen tar til etterretning at det i 2016 vil være behov for utbetalinger til allerede bestilte fly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester, og at det vil pågå bygge- og anleggsarbeid knyttet til etablering av hovedbasen for kampfly på Ørland, og forutsetter at arbeidet har den framdrift som er nødvendig for å kunne realisere etableringen av et nytt og betydelig styrket kampflyvåpen i henhold til den tidsplan som er lagt.

Komiteen merker seg at alle de norske flyene vil anskaffes gjennom kontrakter med fast enhetspris, og at valutakursen er den mest vesentlige usikkerheten for kostnadsbilde. Komiteen merker seg at regjeringen likevel fastholder et styringsmål på 69,7 mrd. kroner for kampflyanskaffelsen. Komiteen vil følge kostnadsutviklingen nøye, og forutsetter at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget hvis kommende usikkerhetsanalyser tilsier en justering av kostnadsbildet.

Komiteen merker seg at departementet har igangsatt en prosess for å få deler av forlengelsen av rullebanen på den nye kampflybasen finansiert gjennom NATOs investeringsprogram for sikkerhet, med basis i NATOs krav til en AWACS-base, men at prosjektet må finansieres nasjonalt for å være sikker på at rullebanen er klar til å motta F-35 kampfly i september 2017.

Komiteen vil understreke viktigheten av at regjeringen arbeider videre for å lykkes i å realisere mulighetene som ligger i et planlagt industrisamarbeid knyttet til JSM og APEX, samt gi AIM Norway mulighet til å konkurrere om flere oppdrag innen vedlikehold på F-35 motorer. Det er nødvendig å utløse de potensialer som ligger i dette, hvis målsettingen om nasjonal verdiskapning knyttet til kampflyanskaffelsen skal nås over tid.

Komiteen tar til etterretning at regjeringen arbeider videre med å vurdere en såkalt «Block Buy»-løsning sammen med andre partnerland og eventuelt vil komme tilbake til Stortinget med dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Prop. 1 S (2015–2016) under kap. 1761 Nye kampfly med baseløsning, post 45 Store utstyrsanskaffelser og vedlikehold, foreslås å redusere bevilgningen med 200 mill. kroner og benytte disse på kap. 1760 post 45 for anskaffelse av AMRAAM C-7. Disse medlemmer finner grunn til å reise spørsmål ved at det eksplisitt foreslås å redusere bevilgningen på kampflyprosjektets kapittel med 200 mill. kroner for så å bruke de samme midlene til å dekke innkjøpet av missiler under et annet og mer generelt kapittel for store forsvarsanskaffelser. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at det ikke kan reises tvil om at investeringer som har sammenheng med det nye kampflyprosjektet også skal bevilges over det kapittel som er dedikert til dette formålet.

Disse medlemmer ser behov for en presisering av reglene for hvordan kapittelføringen skal skje, slik at det i ettertid ikke kan reises spørsmål om noe av investeringskostnadene ved det nye kampflyprosjektet ikke kommer fram på en riktig måte. Dette gjelder blant annet for investeringer som med tilpasninger kan brukes i flere sammenhenger.

Disse medlemmer vil videre anføre at når en bevilgning først er så stor at den forelegges Stortinget eksplisitt, bør det gis en beskrivelser av hva investeringen gjelder. Disse medlemmer vil påpeke at AMRAAM C-7 overhodet ikke nevnes i budsjettproposisjonen for 2015 og heller ikke gis noen forklarende beskrivelse i budsjettproposisjonen for 2016. Disse medlemmer mener det ikke gis tilstrekkelig informasjon til Stortinget i budsjettproposisjonen når en investering på 200 mill. kroner verken beskrives eller begrunnes.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til det fagmilitære rådet som i forkant av kampflybestillingen konkluderte med at antallet kampfly ikke kunne underskride 27–42 kampfly for å kunne betegnes som «det minste kompetansebærende kampflyvåpenet». Sosialistisk Venstreparti mener kapasiteten til å forsvare Norge og forvalte de norske havområdene skal ligge til grunn for Forsvarets prioriteringer og foreslår derfor en reduksjon i antallet kampfly Norge skal bestille. Dette medlem viser også til at flere partnernasjoner (Canada, Italia, Nederland og Danmark) allerede har nedjustert sine planlagte anskaffelser, og mener at Norge også kritisk må gjennomgå sin bestilling.

Dette medlem viser til besvarelse av skriftlige spørsmål fra Forsvarsdepartementet angående kampflykjøpet både hva gjelder totale levetidskostnader og total kostnad for kampflyanskaffelsen, hvor det fremgår at kampflykjøpet er blitt betydelig dyrere. Dette medlem er bekymret for at kampflykjøpene blir en gjøkunge i offentlige budsjetter som vil beslaglegge en økende mengde av fellesskapets ressurser i årene framover.

Dette medlem mener bestillingen på nye fly i 2016 bør reduseres fra seks til fire fly.

Kap. 1790 og 4790 Kystvakten

Komiteen vil understreke det viktige arbeidet Kystvakten gjør. Hovedfunksjonen til Kystvakten er å hevde suverenitet og å utøve myndighet, og komiteen understreker viktigheten av at Kystvakten bidrar til god situasjonsforståelse og operativ evne langs hele kysten, og særlig i nordområdene.

Komiteen viser til Kystvaktens betydning for ressursforvaltning og kontroll gjennom effektiv overvåking, relevant tilstedeværelse og jevnlige og målrettede inspeksjoner i områder med fangst og fiske.

Komiteen merker seg at Kystvakten også gir viktige bidrag for redningsberedskap, sjøtrygghet, oljevernberedskap og andre sivile oppgaver.

Komiteen vil understreke det viktige i at Kystvakten opprettholder norsk suverenitet og ressursforvaltning i henhold til internasjonal rett og avtaler. Den er en stabilitetsskapende faktor i ressursrike og strategisk viktige havområder.

Komiteen viser til at nordområdene er et svært viktig strategisk satsingsområde i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Tilstedeværelse i nord er en av de viktigste nasjonale oppgavene for Forsvaret. Kystvakten er sentral i å hevde Norges suverenitet i nordområdene.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet merkar seg at regjeringa i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) føreslo at det vert løyvd om lag 1 045 mrd. kroner til Kystvakta. Dette betyr at Kystvakta sitt budsjett vert svekka med drygt 6 mill. kroner, justert for pris-, løns- og soldatkompensasjon. Denne medlemen noterer seg at i budsjettavtala mellom samarbeidspartia vert Kystvakta sitt budsjett svekka med ytterlegare 1 mill. kroner.

Denne medlemen understrekar at det er naudsynt for Noreg å sikre Kystvakta ressursar til å hevda norsk suverenitet i våre store og strategisk viktige havområde.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett har føreslått å auka løyvinga til Kystvakta med 20 mill. kroner samanlikna med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Samanlikna med samarbeidspartia sin budsjettavtale føreslår Senterpartiet å auke løyvingane til Kystvakta med 21 mill. kroner.

Kap. 1791 og 4791 Redningshelikoptertjenesten

Komiteen vil vise til at utgiftene til Forsvarets skvadron 330, Redningshelikoptertjenesten, fordeles etter en fastlagt nøkkel mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet, som er formalisert i en driftsavtale. Komiteen har merket seg at kapitlet har en økning på 7,5 mill. kroner knyttet til reetablering av kapasiteten til maritim kontraterror mot skip i kystnære farvann. Komiteen viser for øvrig til at søk- og redningsoppdrag styres fra hovedredningssentralene, mens militære oppdrag styres av Forsvarets operative hovedkvarter.

Kap. 1792 og 4792 Norske styrker i utlandet

Komiteen oppfatter at posten reelt økes med 124,2 mill. kroner, grunnet en videreføring og styrking av Norges bidrag til FN-operasjonen i Mali og en videreføring av det militære bidraget til EU-operasjonen i Middelhavet.

Komiteen viser til at deltakelse med militære bidrag i flernasjonale operasjoner i utlandet er et sentralt element i Norges sikkerhets- og forsvarspolitikk, og tjener flere målsettinger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, merker seg at det norske militære styrkebidraget til den internasjonale koalisjonen som bidrar til å bekjempe terrorgruppen ISIL i Irak, vil i 2016 være vårt største internasjonale militære bidrag.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Noreg ikkje har nokon tradisjon for å stille med militære bidrag utan eit mandat frå FN eller når det ikkje er ledd i ein NATO-operasjon. Denne medlemen er uroa for at norske styrkar gjennom dette kan hamne i ein potensielt langvarig konflikt. Denne medlemen peikar på at det militære bidraget i Irak legg beslag på ressursar som kunne vore nytta til trening og operativ verksemd i Noreg.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til det norske militære styrkebidraget i Irak og at dette planlegges videreført neste år. Dette medlem deler regjeringens ønske om å bekjempe den ekstreme voldelige terrororganisasjonen ISIL, men mener vi mangler kunnskap og refleksjon rundt de mulige konsekvensene av et norsk bidrag i Irak, og at Norge risikerer å bli dratt inn i en borgerkrig og en regional storkonflikt. Dette medlem vil anbefale at styrkebidraget til Irak avsluttes. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor dette er reflektert.

Komiteen noterer at regjeringen planlegger å avslutte det militære engasjementet i Afghanistan i løpet av 2016, i tråd med at Resolute Support Mission forventes avsluttet. Av gjenværende norsk innsats i 2016 vil spesialstyrkebidragene til støtte for afghansk spesialpoliti i Kabul og støtte til det afghanske spesialpolitidirektoratet være våre hovedbidrag.

Komiteen merker seg at Norge vil delta i FN-operasjonen United Nations Multidimensional Integrated Stabilisation Mission in Mali (MINUSMA), også i 2016. Fra januar 2016 stilles et C-130J Hercules transportfly til disposisjon i inntil ti måneder.

Komiteen registrerer at Norge tilbød høsten 2015 å bidra med inntil ti personell til EUs Training Mission (EUTM) i Mali for en periode på ett år, med mulighet for forlengelse. Det ventes at det norske bidraget vil inngå som en del av EUTM tidlig i 2016.

Komiteen er oppmerksom på at kvinner rammes hardt i dagens konflikter og ofte blir utsatt for målrettede angrep. Siden FNs sikkerhetsråd i år 2000 vedtok resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, har man fra norsk side arbeidet for å fremme kvinners deltakelse i freds- og sikkerhetsspørsmål.

Komiteen understreker at forsvaret skal legge vekt på forebygging og håndtering av seksualisert vold i væpnet konflikt i tråd med sikkerhetsrådsresolusjonen 1820 fra 2008.

Kap. 1795 og 4795 Kulturelle og allmennyttige forhold

Komiteen viser til at kulturelle og allmennyttige formål er en viktig samfunnsmessig del av Forsvarets oppgaver, og at kapitlet omfatter Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon, herunder Forsvarets musikk, Forsvarets museer og Forsvarets kommandantskap.

Komiteen viser videre til den viktige samfunns- og kulturverdien som ligger i at bl.a. Forsvarets musikk gjennom tilstedeværelse og synlighet er en viktig brobygger mellom Forsvaret og det øvrige samfunnet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at kulturelle og allmennyttige formål representerer et verdifullt bidrag til det sivile samfunn, og at kapitlet omfatter Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon, herunder Forsvarets musikk, Forsvarets museer og Forsvarets kommandantskap.

Flertallet viser videre til at bl.a. Forsvarets musikk representerer en verdifull kulturell ressurs gjennom tilstedeværelse og synlighet som brobygger mellom Forsvaret og det øvrige samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at Forsvarets musikk i dag samarbeider svært bredt og holder mange hundre konserter i hele landet hvert år, med en stor genrebredde og noen av landets fremste musikere. Musikerne bidrar også i stor grad i det frivillige musikkliv som instruktører og dirigenter. Forsvarets musikk er i dag Norges største arbeidsplass for profesjonelle musikere, og en av få karrieremuligheter for utøvende musikere. I tillegg løser de en lang rekke oppdrag for Forsvaret og representerer Norge ved statsbesøk og formelle anledninger i inn- og utland.

Disse medlemmer er bekymret for den langsiktige finansieringen av Forsvarets musikk og museer, gitt signalene som er fremlagt i det fagmilitære rådet. Disse medlemmer mener det er svært viktig å sikre stabil og langsiktig finansiering til Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon, og at dette tas inn i arbeidet med ny langtidsplan.

Kap. 4799 Militære bøter

Komiteen merker seg at inntektene gjelder militære bøter og er basert på erfaringstall fra de senere årene.