6. Landbruksbeskatning
I revidert nasjonalbudsjett 2014 varslet regjeringen en gjennomgang og vurdering av skattereglene for landbruket.
Som et resultat av gjennomgangen av eksisterende ordninger foreslår regjeringen endringer i dagens særregler for gevinstbeskatning ved realisasjon av landbrukseiendom med virkning fra 2016. Regjeringen foreslår også en lettelse for gevinstbeskatning, som i hovedsak har virkning i forbindelse med salg av landbrukseiendom ut av familien, med virkning fra 2016.
Regjeringen foreslår at gevinst ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk og skogbruk ikke skal inngå i personinntektsgrunnlaget for enkeltpersonforetak fra 2016. Forslaget innebærer at gevinst knyttet til landbrukseiendom i enkeltpersonforetak kun blir beskattet med satsen for alminnelig inntekt (25 pst. med regjeringens forslag).
Samtidig foreslår regjeringen at det særskilte skattefritaket for gevinster ved salg av landbrukseiendommer internt i familien avvikles. Endringen vil bidra til at landbrukseiendommer i større grad kan komme for salg i det åpne markedet. For aktive gårdsbruk vil den generelle regelen for generasjonsskifte (gavesalg) i næring gi selger mulighet til å velge ikke å bli gevinstbeskattet mot at kjøper overtar selgers skattemessige verdier.
Fast eiendom kan anses realisert på flere måter: salg, ekspropriasjon, brann eller annen ulykke. Det er en generell regel at gevinst ved ufrivillig realisasjon kan bli fritatt for skatt dersom vederlaget innen tre år brukes til å erverve nytt objekt av «samme art». I landbruk er det en særregel om at nytt objekt ikke trenger å være av samme art når eiendommen er blitt ekspropriert. Det foreslås at denne regelen utvides til også å gjelde når eiendommene er realisert ved brann og annen ulykke. Endringen antas ikke å medføre nevneverdig provenytap.
Gevinster ved tomtesalg i landbruket som ikke overskrider 150 000 kroner i ett inntektsår, er unntatt fra personinntektsberegning i enkeltpersonforetak. Regjeringen foreslår at denne ordningen oppheves. Det innebærer at særbehandlingen av en enkelt skattytergruppe fjernes, og det vil likestille enkeltpersonforetak og aksjeselskap.
Om en aktivitet vurderes som virksomhet (næring), har skattemessig betydning i flere sammenhenger. Skog med tilvekst over såkalt husbehovsskog (3–5 m3 årlig tilvekst) har tradisjonelt vært ansett som virksomhet og lignet særskilt. Det er på det rene at skog med så lav tilvekst som dette ikke vil bli ansett som virksomhet dersom en legger de alminnelige prinsipper for skattemessig virksomhetsklassifisering til grunn. Departementet legger til grunn at ligningsmyndighetenes virksomhetsvurdering for skog, som for annen virksomhet, skal skje skjønnsmessig på bredt grunnlag, og ikke lenger knyttes opp mot grensen for hva som anses som husbehovsskog.
Skog som drives i kombinasjon med jordbruk, og som etter forslaget ikke lenger skal anses som egen virksomhet, bør betraktes som en samlet enhet ved spørsmålet om det drives virksomhet eller ikke. Avkastning av skog som ikke alene eller sammen med annen aktivitet oppfyller vilkårene til virksomhet, beskattes som kapitalinntekt, dvs. med en skattesats på 25 pst. med regjeringens forslag.
Departementet viser til forslag til endring av skatteloven § 9-3 sjette og åttende ledd, § 9-7 femte ledd, § 12-11 fjerde ledd, § 14-73 første ledd og § 14-81 sjette ledd, samt opphevelse av § 9-13.
Departementet foreslår at endringene knyttet til gevinstbeskatning i landbruk og til endret virksomhetsavgrensning i skog trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2016.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom disse partiene og slutter seg til regjeringens forslag om endringer i landbruksbeskatningen med unntak for det som gjelder landbrukseiendommer og salg i familien, og går derfor imot regjeringens forslag om å oppheve skatteloven § 9-13, samt systemmessig tilhørende forslag til endringer i skatteloven § 9-3 og § 9-7.
Flertallet går på denne bakgrunn imot regjeringens forslag i Prop. 1 LS (2015–2016) om endringer i skatteloven romertall IV § 9-3 sjette ledd, § 9-3 åttende ledd første punktum, § 9-7 femte ledd første punktum, og forslag om at § 9-7 femte ledd fjerde punktum og § 9-13 oppheves.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ gikk imot regjeringens kraftige skatteskjerpelse for familiejordbruket. Dette medlem vil vise til at et klart flertall på Stortinget har markert motstand mot regjeringens forslag om å fjerne skattefritaket for gevinster ved salg av landbrukseiendommer internt i familien, og er glad for at budsjettavtalen følger opp stortingsflertallets syn på dette området.
Dette medlem vil vise til at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre sørger for økt skatt ved tomtesalg i landbruket, gjennom tilslutning til regjeringens forslag om å fjerne ordningen som frem til nå har sikret at gevinster ved tomtesalg i landbruket som ikke overskrider 150 000 kroner i ett inntektsår, har blitt unntatt fra personinntektsberegning i enkeltpersonforetak. Dette medlem vil videre vise til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett går imot denne skatteskjerpelsen.
Dette medlem vil understreke viktigheten av at denne endring av virksomhetsgrensene i skattemessig forstand ikke skal få innvirkning på annet regelverk som omfatter skogbruksvirksomhet slik at skogeiendommene kan drives på samme måte som i dag også etter denne forenklingen.
Dette medlem viser til at regjeringen foreslår at ordningen skal settes i verk fra 2016. Dette medlem ber om at det innføres en overgangsordning på fem år, slik at skogeiere som er i en gjennomsnittsligning, kan fullføre denne. Dette medlem viser til at en tilsvarende overgangsordning ble innført da gjennomsnittsligningen ble fjernet for deltakerlignede selskaper i 2015.
Dette medlem viser for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2015–2016) og Innst. 3 S (2015–2016).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og går imot forslaget om å avvikle skattefritaket for gevinster ved salg av landbrukseiendommer internt i familien. Forslaget vil innebære en stor ekstrakostnad for unge som skal ta over gårdsdriften og vil ha negative konsekvenser for landbruksstrukturen i Norge med familieeide gårder og spredt bosetning.