Vedlegg
Jeg viser til at det ovennevnte representantforslaget er todelt: 1) Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge tar imot 10 000 flyktninger fra Syria de to neste årene, og 2) Stortinget ber regjeringen øke den økonomiske innsatsen i Syrias nærområde kraftig i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015. Det andre forslaget ligger under Utenriksdepartementets konstitusjonelle ansvar. Etter samordning med Utenriksministeren svarer jeg på vegne av oss begge.
Jeg viser til statsministerens redegjørelse i Stortinget 20. april 2015 om situasjonen i Middelhavet og humanitære kriser i Syria og Irak. Regjeringen er enig med forslagsstillerne i at det er viktig å bidra med støtte til flyktningene fra Syria, både med å ta imot kvoteflyktninger og å gi bistand til regionen. Regjeringens politikk har vært å gjøre begge deler. Regjeringen er imidlertid av den oppfatning at vi kan hjelpe flest gjennom å gi bistand til regionen. Det er der den største delen av flyktningene befinner seg.
Regjeringen foreslo i revidert nasjonalbudsjett å øke støtten til humanitær innsats og utviklingsaktiviteter i Syria og nabolandene med 250 millioner kroner, slik at den totale norske støtten i år blir på èn milliard. Støtten går blant annet til mat, helse, husly, utdanning, vann og sanitære tjenester, og vil kunne bidra til hjelp for svært mange syriske flyktninger. Med dette vil Norge ved utgangen av 2015 ha bidratt med nesten tre milliarder kroner i bistand til Syria og regionen siden borgerkrigen startet.
Videre foreslår regjeringen å øke antallet plasser på den medisinske delkvoten. Antallet plasser på denne delkvoten ble økt fra 20 til 40 plasser i 2015. Regjeringen ønsker nå å øke denne med ytterligere 20 plasser som foreslått i revidert nasjonalbudsjett, noe som er en tredobling fra 2014. Dette vil bidra til at flere særlig sårbare flyktninger kan få hjelp i Norge.
Når det gjelder å øke kvoten utover det som allerede er gjort i 2015, må det sees hen til kommunenes kapasitet til å bosette flyktningene. Det gjelder både kvoteflyktninger og flyktninger fra mottak. Jeg viser til at det konstitusjonelle ansvaret for bosetting ligger hos barne-, likestillings- og inkluderingsministeren.
På bakgrunn av den pågående diskusjonen om Norge skal ta i mot 10 000 syriske kvoteflyktninger i år og neste år, har Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sendt brev til alle landets kommuner, der hun ba dem kartlegge hvor mange flyktninger den enkelte kommune kan bosette i år og neste år. Tallene fra kommunenes innmeldte bosettingskapasitet oppdateres jevnlig på Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets hjemmesider.
Jeg viser til at statsministeren som avslutning på redegjørelsen 30. april inviterte Stortinget til en prosess knyttet til de tre sentrale utfordringene hun tok opp i redegjørelsen, hhv. Norges bidrag til krisen i Middelhavet, behovet for mer nødhjelp til Syria og nærområdene og ambisjonsnivået for mottak av kvoteflyktninger for 2016. Formålet er å finne løsninger på disse utfordringene som kan gi grunnlag for bred politisk tilslutning. Som kjent pågår nå forhandlingene om disse forholdene.