Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kjell-Idar Juvik, Ingvild Kjerkol, Sverre Myrli, Magne Rommetveit og Eirin Sund, fra Høyre, Torill Eidsheim, lederen Linda C. Hofstad Helleland, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Ingebjørg Amanda Godskesen, Åse Michaelsen og Roy Steffensen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til representantforslaget og vedlagte brev, datert 22. mai 2015, fra Samferdselsdepartementet v/statsråden i saken.

Komiteen viser til Nasjonal sykkelstrategi 2014–2023 som er en del av Nasjonal transportplan 2013–2023, og som gir prioritet til sykling som transportform og å bidra til at flere sykler, gjennom tiltak, kunnskap, organisering og ulike aktørers ansvar.

Komiteen har registrert det pågående arbeidet med å få bedre ressursutnyttelse ved utbygging av sykkelveinettet og støtter dette arbeidet.

Komiteen viser også til at økt bruk av elsykkel kan bidra til både bedre helse og miljø samt økt framkommelighet på vegnettet i storbyene. Komiteen mener det vil være naturlig å ta med tilrettelegging for elsykkel i arbeidet med revisjon av Nasjonal transportplan.

Komiteenviser til at et samlet storting har sluttet seg til at trafikkveksten i byområdene skal skje med kollektivtransport, sykkel og gange. Dette har Stortinget sluttet seg til for å redusere klimagassutslippene i transportsektoren og sørge for mer effektiv areal- og transportbruk.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om å gi økt fleksibilitet i hvordan sykkelveger, -felt og -traseer kan utformes.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er opptatt av å gjøre det enklere for folk å ta grønne valg i hverdagen. Smart og tilgjengelig infrastruktur for sykkel er etter forslagsstillers syn et bidrag til dette.

Flertallet viser også til at samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har innført en ny statlig støtteordning der staten finansierer inntil 50 pst. av planlegging og utbygging av sykkelveger og parkeringer. Sykkel vil også være en sentral del av forhandlingene av belønningsordning og bymiljøavtaler i de større byområdene. Et godt sykkelnett til og gjennom sentrum i byområdene og mellom store boligområder, kollektivknutepunkter og arbeidsplasser, bør være en del av de samordnede areal- og transportplanene i disse regionene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med fylkeskommunene, utrede og fremme forslag som sørger for at utbygging av infrastruktur for sykkel blir høyere prioritert.»

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for økt elsykkelbruk.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at økt sykling gir bedre fremkommelighet, bedre miljø og samfunnsgevinster, særlig i form av bedre helse. Videre mener disse medlemmer at det i samarbeid mellom staten, fylkeskommunene, kommunene, skoleverket, næringslivet, reiselivet, frivillige organisasjoner og andre må etableres en kultur der sykling blir et naturlig transportvalg for flere enn i dag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre tilskuddsordningen for gang- og sykkelveger.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at den største gruppen blant dem som sykler i dag, er gutter mellom 13 og 17 år. Dette speiler seg også i at reiser til skolen er den største kategorien av sykkelreiser. De som tjener minst og mest sykler mer enn de med middelsinntekt. Menn sykler mer enn kvinner. Det er fortsatt få som sykler til arbeid, fritid og hverdagshandel. Dette viser at det ligger et stort potensial i å gjøre sykkel til et attraktivt transportmiddel for vanlige folk i hverdagen. Det vil etter forslagsstillerne syn både kreve en endring i hvordan vi bygger og prioriterer infrastruktur for sykkel og mer intensiv bruk av dagens virkemidler.

Disse medlemmer viser til at helsefremmende transportløsninger er vinn-vinn, både for den enkelte og for miljøet. Det ligger store samfunnsgevinster i å bygge et samfunn der det er lettere å bevege seg, enten det er til fots eller på sykkel. Kristiansand er et eksempel på en kommune som har fått sykkelandelen av total transport opp i 10 pst., og som siden 2009 har hatt en vekst på 8,5 pst. Dette viser at politiske ambisjoner, god planlegging fra flere myndigheter og en samordning av tiltak gir effekt