VEDLEGG
Jeg viser til brev av 12. mai 2015 vedlagt Dokument 8:114 S (2014–2015) - Representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson om å prioritere kollektivtrafikk og sykkel foran kapasitetsøkende vegprosjekter i storbyområdene. Representanten fremmer følgende forslag:
1. Stortinget ber regjeringen åpne for at staten gjennom bymiljøavtalene fullfinansierer utbygging av skinnegående trafikk i storbyområdene.
2. Stortinget ber regjeringen åpne for at staten gjennom bymiljøavtalene finansierer en større del av driftsmidlene til kollektivtransport og sykkelveier.
3. Stortinget ber regjeringen stanse planlegging av kapasitetsøkende vegprosjekter i storbyområdene.
4. Stortinget ber regjeringen sørge for at veimyndighetene legger vedtatte klimamål til grunn for transportplanlegging.
5. Stortinget ber regjeringen forutsette ved inngåelse av bymiljøavtaler at tiltakspakkene er satt sammen slik at vegtrafikken i og gjennom storbyområdene ikke øker.
Regjeringen følger opp målet vedtatt i Stortinget om at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Dette er lagt til grunn for arbeidet med revideringen av Nasjonal transportplan, og det er en forutsetning for både belønningsavtaler og bymiljøavtaler.
Den økonomiske rammen for belønningsmidlene har økt de siste to årene. Staten har belønningsavtaler med Oslo/Akershus, Trondheim/Sør-Trøndelag, Stavangerregionen, Kristiansand/Vest-Agder, Grenlandsregionen, Buskerudbyen og Nedre Glomma. Det pågår forhandlinger med Bergen/Hordaland om fornyelse av avtalen som løpte ut i 2014. Staten forhandler også med Tromsø om ny avtale. I alle avtalene legges det til grunn at personbiltrafikken i byregionene ikke skal øke.
Samferdselsdepartementet presenterte i juni 2014 et rammeverk for bymiljøavtaler. Den overordnede målsettingen for avtalene er at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. Løsningene må også bidra til å sikre bedre framkommelighet totalt sett, spesielt ved å tilrettelegge for attraktive alternativer til privatbil.
De viktige kollektivtransportløsningene i de fire største byområdene er i hovedsak fylkeskommunale prosjekter. Det legges opp til at staten gjennom et finansieringstilskudd kan dekke 50 prosent av prosjektkostnadene som en del av bymiljøavtalene. Dette gjelder både skinnegående transport, som er aktuelt i Oslo/Akershus og Bergen, og høykvalitets bussløsninger som Superbuss i Trondheim og Bussvei 2020 i Stavangerregionen.
Dersom staten skulle fullfinansiere skinnegående kollektivløsninger slik representanten foreslår, ville dette ha gitt en uforholdsmessig stor fordel til de byområdene som har valgt dette fremfor de byområdene som velger å satse på bussløsninger, som også krever store investeringer. Det ville også være et insentiv for byer å velge skinnegående løsninger med tilhørende statlig finansiering, selv om markedsgrunnlaget for en slik løsning ikke skulle være til stede.
Samferdselsdepartementet har nylig gitt Statens vegvesen i oppdrag å starte forhandlinger mellom staten og Oslo kommune og Akershus fylkeskommune om en bymiljøavtale. Forhandlingene er allerede startet opp. Departementet regner med å kunne gi Statens vegvesen tilsvarende oppdrag for Trondheimsregionen, Bergensregionen og Stavangerregionen slik at forhandlingene kan gjennomføres i 2015.
Rammeverket for bymiljøavtalene åpner ikke for å bruke statlige bymiljøavtalemidler til drift av kollektivtransport, men både belønningsmidler og bompengemidler kan brukes til dette formålet. Behovene er imidlertid så store at dette ikke løser utfordringene når det gjelder å finansiere driften av det kollektivtrafikktilbudet som er nødvendig for å bidra til å ta veksten i persontransporten. Regjeringen er opptatt av å analysere hvor store disse utfordringene er og hvordan de kan løses. Dette gjør vi i det pågående arbeidet med ny Nasjonal transportplan.
Målet om at veksten i persontransporten i de største byene skal tas av kollektivtransport, sykling og gange ligger også til grunn for det arbeidet som nå er startet med ny Nasjonal transportplan. Dette betyr at transportetatene må legge dette til grunn for transportplanleggingen i de største byområdene. I Oslo og Akershus har dessuten Samferdselsdepartementet, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune gitt Jernbaneverket, Statens vegvesen og Ruter i oppdrag å gjennomføre en konseptvalgutredning for Oslo-navet. Oppgaven er å vise hvordan kollektivtrafikken skal utvikles for å kunne ta hånd om sin del av veksten i persontransporten. Denne utredningen vil bli presentert sommeren 2015 og være et viktig grunnlag for arbeidet med Nasjonal transportplan.
Satsingen på kollektivtrafikk, sykling og gange betyr ikke at all planlegging av vegprosjekter i storbyområdene kan stoppes. Det er viktig at det overordnede vegnettet har en standard som gjør det mulig både å avlaste gater og veger i boligområder, og garantere en god framkommelighet for varetransport og annen næringstrafikk. Samtidig gir noen vegprosjekter mulighet til byutvikling og bedre livsmiljø i byene. Uten utbygging av E18 Bjørvikaprosjektet ville det ikke ha vært mulig å få til den omfattende byutviklingen som nå skjer langs fjordbyen i Oslo.