VEDLEGG
Økt trafikksikkerhet er en hovedsatsing for regjeringen, og satsingen gjenspeiles i et bredt spekter av tiltak. Det handler om å bygge bedre veier, vedlikeholde eksisterende veier, nye fysiske tiltak på utsatte veier, økt kontroll av tunge kjøretøy i risikogruppen og flere tiltak både overfor trafikanter og kjøretøy.
Foreløpige tall viser 148 drepte i vegtrafikken i 2014. Dette er 39 færre enn året før. Så langt viser tallene for 2015 en fortsatt reduksjon med 36 drepte mot 57 for de første fem månedene av 2014. Dette bekrefter den langsiktige positive trenden vi har hatt siden 1970-tallet med reduksjon i ulykkestallene.
Jeg gleder meg over denne nedgangen, men ethvert tapt liv i trafikken er ett for mye. Regjeringen vil derfor fortsette og forsterke kampen mot trafikkdøden. Ulykkesutviklingen må ses i et helhetlig perspektiv mht tiltak. For å nå nullvisjonens mål om en halvering av antall drepte og hardt skadde innen 2024 har regjeringen fokus på målrettede tiltak mot de ulykkestypene og den trafikantadferden som fører til flest ulykker med drepte og hardt skadde. Tiltak over et bredt spekter er i den sammenheng helt avgjørende.
Regjeringen har allerede satt i verk en rekke tiltak for å bedre trafikksikkerheten. En kraftig vekst i vedlikehold, forsterket midtoppmerking og bruk av midtdelere, bidrar til redusert ulykkesrisiko på veien. Økt investeringer på riksvegnettet vil gi nye trafikksikre veger. Videre er kontroll av tunge kjøretøy et satsingsområde. Regjeringen har firedoblet antallet kontroller av tunge kjøretøy og vi tar i bruk ny og bedre teknologi for å velge ut de kjøretøyene som bør kontrolleres.
Noe av dette arbeidet omtales i Statens Vegvesens årsrapport for 2014:
”Tiltak innenfor Statens vegvesens ansvarsområde i 2014 er beregnet å ha gitt om lag 11 færre drepte og hardt skadde. I Prop. 1S (2013-2014) ble det lagt til grunn at det skulle gjennomføres tiltak med en beregnet virkning på 8 færre drepte og hardt skadde. Målet og resultatet omfatter fysiske tiltak. Avviket har i stor grad sammenheng med at det i forbindelse med gjennomføring av dekkeleggingsprogrammet er etablert forsterket midtoppmerking på betydelig flere kilometer riksveg enn opprinnelig planlagt. I tillegg kommer trafikksikkerhetsvirkningen av forsert framdrift på enkelte prosjekter.”
”I 2014 ble det bygd midtrekkverk på 33 km to- og trefelts riksveger, mens målet var 22 km. Avviket skyldes i hovedsak framskyndet framdrift på prosjektene E6 Biri – Vingrom i Oppland, rv 4 Lygna sør i Oppland, E16 Nes tunnelen – Rørvik i Buskerud og E6 Mære-Vist i Nord-Trøndelag.”
”Det ble i 2014 etablert forsterket midtoppmerking på 212,7 km riksveg, mens målet var 74 km. Avviket skyldes i stor grad at Statens vegvesen har forsert dekkeleggingen i 2014 og samtidig etablert forsterket midtoppmerking på flere vegstrekninger.”
Det er også satt i gang arbeid med en trafikksikkerhetsmelding som etter planen skal legges frem for Stortinget i 2016. Denne meldingen vil gi et helhetlig bilde av regjeringens arbeid med trafikksikkerhet og overordnet samordning av trafikksikkerhetsinnsatsen mellom de ulike sentrale aktørene vil være hovedtema.
I denne sammenheng er det viktig å peke på at streknings-ATK bare er ett av mange tiltak for økt trafikksikkerhet. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg (2014-2017) inneholder 122 forskjellige tiltak rettet både mot trafikanten, kjøretøy og veien. Automatisk trafikkontroll er et virkemiddel som det allerede er satset betydelig på og hvor mye av effekten allerede er hentet ut.
Det er investert store summer i over 300 fotobokser som er installert langs norske veier. Av disse er det 23 strekninger hvor det er etablert strekningsvise målinger. Det er et uttalt mål for regjeringen at videre bruk av streknings-ATK, hvor samtlige bilister fotograferes, begrenses og virkemiddelet evalueres. Dette var bakgrunnen for at regjeringen høsten 2013 stoppet videre etablering av tiltaket før den trafikksikkerhetsmessige effekten var evaluert. Evalueringen fra Transportøkonomisk institutt viser en reduksjon i antall drepte og hardt skadde på de aktuelle strekningene på mellom 49-54 %.
Kriteriene for etablering av streknings-ATK forutsetter blant annet at tiltaket bare kan etableres på strekninger der nærmere definerte vilkår er oppfylt. Det er blant annet en forutsetning at skadekostnadene er høye, at det er registrert høyt fartsnivå på strekningen og at andre tiltak, som for eksempel kontroll, er vanskelig å gjennomføre.
Regjeringen har mer tro på oppgradering av veistandarden fremfor å etablere stadig mer S-ATK. Det reflekteres i vår sterke satsing på økt veivedlikehold. For eksempel reduserer vegbelysning antall dødsulykker i mørke med ca 60 %, i følge TØIs trafikksikkerhetshåndboken. I samme bok anslås opptil 80 % reduksjon i ulykker med trafikkdrepte ved bruk av forsterket midtoppmerking. I spesielle tilfeller, for eksempel i tunneler hvor fartsnivået er dokumentert høyt, katastrofepotensialet ved en ulykke er stort og hvor ordinær fartskontroll ikke er gjennomførbart, kan det imidlertid være aktuelt å vurdere om streknings-ATK skal etableres som et preventivt og ulykkesreduserende tiltak. Saken er nå til vurdering i regjering og sees i lys av øvrige virkemidler i trafikksikkerhetsarbeidet.