1.1 Innledning

Det mest sentrale grunnlaget for oppgjøret er regjeringens politiske plattform og Stortingets behandling av kap. 1150 og 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. i Innst. 285 S (2013–2014) og avtalen mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene av 28. mai 2014.

Evaluering av oppgjøret i 2014

I Innst. 285 S (2014–2015) skriver flertallet, bestående av regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti:

«Flertallet viser til at samarbeidspartiene mener virkningen av politikken som nå vedtas bør være gjenstand for en grundig evaluering, og at det i jordbruksoppgjøret for 2015 gjøres rede for konsekvenser som er synlige på kort sikt.»

Landbruksdirektoratet har, på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet, gjennomført en evaluering av kortsiktige effekter. Evalueringen følger proposisjonen som utrykt vedlegg.

Fjorårets oppgjør ga som resultat at målprisene ble økt på noen varer fra 1. juli 2014, med helårseffekt i 2015. Innretningen av budsjettstøtten ble endret innenfor uendret total bevilgningsramme for kalenderåret 2015. Distriktstilskuddene ble videreført uendret. Tilskuddsprofilen, med avtakende støttesatser ved økende driftsomfang, ble flatet ut og takene på tilskudd ble hevet for tilskudd til husdyr og opphevet for arealtilskudd. Dette medførte at de største produsentene fikk en noe større andel av budsjettstøtten enn tidligere. Utflatingen i tilskuddenes strukturprofil påvirker også fordelingen av tilskudd ut fra et distriktsperspektiv.

Landbruksdirektoratet har analysert endringer i tildelingen av tilskuddsmidler, inndelt etter fylker, etter bo- og arbeidsmarkedsregionene og etter struktur for grasbaserte produksjoner. Endringene i tilskuddsutmålingen gir svært små og usystematiske endringer mellom fylkene og bo- og arbeidsmarkedsregionene.

Samlet mener regjeringen at oppgjøret i 2014 vil virke positivt for økt produksjon og verdiskaping, og nøytralt for målene om bærekraftig landbruk og landbruk over hele landet. Samtidig ble virkemiddelsystemet forenklet og mulighetene for kontroll av tilskuddsutbetalingene forbedret.

1.2 Gjennomføringen av forhandlingene

Jordbrukets krav ble lagt fram 24. april. Statens tilbud ble lagt fram 5. mai. Den 8. mai meddelte jordbruket at de ville gå i forhandlinger. 14. mai la Statens forhandlingsutvalg fram et revidert tilbud som grunnlag for en sluttløsning. Den 15. mai valgte Norsk Bonde- og Småbrukarlag å bryte forhandlingene. Staten og Norges Bondelag inngikk senere samme dag jordbruksavtale for 2015–2016.

Jordbrukets forhandlingsutvalg viste i kravet særlig til en flertallsmerknad, bestående av representantene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, fra Innst. 285 S (2013–2014) om at reell økt selvforsyningsgrad skal være med grunnlag i norske ressurser.

Jordbrukets overordnede prioriteringer i kravet var økt inntekt, økt matproduksjon på norske ressurser og bærekraftig klimavennlig matproduksjon. De ville særlig (1) prioritere bærekraftig landbruk med variert bruksstruktur i hele landet, (2) styrke kornøkonomien, (3) styrke økonomien i grovfôrbaserte produksjoner, (4) styrke virkemidler mot et mer klima- og miljøtilpasset jordbruk, (5) øke investeringsmidlene og tilpasse dem bedre til ressursgrunnlaget, (6) sikre avsetningen av norske råvarer i det norske markedet.

Jordbruket krevde en netto inntektsøkning på 24 200 kroner per årsverk (7,2 pst.). Kravet hadde en økonomisk ramme på 950 mill. kroner. Det var finansiert med 380 mill. kroner i økte målpriser, 490 mill. kroner i økt budsjettstøtte, samt 25 mill. kroner i overførte midler og en beregnet økt verdi av jordbruksfradraget på 55 mill. kroner.

Statens forhandlingsutvalg viste i tilbudet til flertallsmerknaden fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, i Innst. 285 S (2013–2014) om inntektsmålet for jordbruket. I den skriver samarbeidspartiene at proposisjonen om jordbruksoppgjøret i 2014 var i tråd med gjeldende inntektsmålsetting. I Prop. 106 S (2013–2014) var det lagt opp til samme prosentvise inntektsvekst som for andre grupper.

Statens forhandlingsutvalg viste til at grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda for jordbruket viste at jordbruket ligger an til å få en vesentlig sterkere inntektsvekst enn andre grupper fra 2014 til 2015,og til at moderasjon har preget årets lønnsoppgjør. På dette grunnlaget ble jordbruket tilbudt en inntektsvekst fra 2015 til 2016 på 1 3/4 pst., tilsvarende en inntektsvekst på 10 1/2 pst. fra 2014 til 2016.

Med nær identiske tekniske forutsetninger som Jordbrukets forhandlingsutvalg hadde benyttet i kravet, hadde tilbudet en ramme på 90 mill. kroner.

I forhandlingsmøte 14. mai kl. 20 la Statens forhandlingsutvalg fram et revidert tilbud. Det reviderte tilbudet hadde en økonomisk ramme på 295 mill. kroner. Det ble foreslått å videreføre bevilgningen over kapittel 1150 uendret fra 2015 til 2016. Det var videre finansiert med 265 mill. kroner i økte målpriser og 30 mill. kroner av overførte midler. Verdien av jordbruksfradraget var beregnet til å bli uendret fra 2015. I det reviderte tilbudet hadde Statens forhandlingsutvalg kommet jordbruket i møte på flere viktige punkter, bl.a. ble det foreslått å videreføre dagens 18 produksjonsregioner for melk.

1.3 Utviklingen i jordbruket

Dette kapitlet belyser utviklingen i jordbruket i forhold til de mål og retningslinjer Stortinget har fastsatt. For jordbrukere som selvstendig næringsdrivende er det mange forhold, også utenfor forhandlingene, som påvirker inntektene og den løpende tilpasningen det enkelte år. Videre er jordbruket en kapitalintensiv næring med langsiktige tilpasninger. Derfor vil det ofte kunne ta flere år før en ser målbare resultater som følge av justeringer i politikk og virkemidler. På denne bakgrunn må virkninger av den løpende politikken og endringer i virkemiddelbruken, vurderes over tid. Videre bør utviklingen i jordbruket vurderes opp mot helheten i virkemiddelbruken.

Norsk landbruk består av om lag 180 000 landbrukseiendommer og om lag 42 000 jordbruksbedrifter. Utviklingen for gårdsbruk med ganske like muligheter vil variere. Landbrukspolitikken må videre til enhver tid ta hensyn til kostnader og konkurransekraft, både for jordbruket og matindustrien. Alle ledd i verdikjeden er viktige for å oppnå et godt samlet resultat.

Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har som hovedoppgave å legge fram og bearbeide et grunnlagsmateriale for jordbruksoppgjøret. Materialet består av følgende tre rapporter:

• Totalkalkylen for jordbruket: Jordbrukets totalregnskap og budsjett. Beregningene viser registrerte og normaliserte tall for inntekter, kostnader, arbeidsforbruk, vederlag til arbeid og kapital og vederlag til arbeid og egenkapital.

• Referansebruksberegninger: Beregningene er basert på Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsknings (NILF) driftsgranskninger, og brukes til å vurdere utslag av et oppgjør for ulike produksjoner, distrikter og bruksstørrelser.

• Resultatkontrollen for gjennomføringen av landbrukspolitikken.

Inntektsutviklingen for jordbruket vurderes i avtalesammenheng med utgangspunkt i normaliserte regnskaper i Totalkalkylen, inkl. inntektsverdien av jordbruksfradraget ved ligningen. Totalkalkylen omfatter inntekter fra jord- og hagebruk, og inkluderer effekten av strukturendringer.

1.3.1 Matsikkerhet – nasjonal matproduksjon

I Innst. 285 S (2013–2014) sier komiteens flertall, bestående av medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, at:

«Det er et mål at norsk landbrukspolitikk skal stimulere til økt matproduksjon, med intensjon om økt selvforsyning, blant annet av hensyn til norske forbrukere og av beredskapshensyn.»

Det siste tiåret har det samlede produksjonsvolumet i jordbruket målt i faste kroner, økt med ca. 2 1/2 pst. Produksjonen av husdyrprodukter har økt med ca. 6 1/2 pst., mens produksjonen av planteprodukter har falt med vel 7 pst.

Det er særlig det kraftfôrbaserte husdyrholdet som har økt. I det grovfôrbaserte husdyrholdet ligger produksjonen av kumelk relativt stabilt. Produksjonen av storfekjøtt er redusert med i overkant av 9 pst., men reduksjonen i mordyrtallet er i ferd med å flate ut. Produksjonen av sau og lammekjøtt har gått ned med 4 1/2 pst., perioden sett under ett. Produksjonen har også falt det siste tiåret for korn, frukt, poteter og blomster. Produksjonen av grønnsaker har økt med 10 1/2 pst., og fruktproduksjonen er redusert med ca. 13 1/2 pst. Produksjonen av bær er om lag uendret, perioden sett under ett. For storfekjøtt, korn og i grøntsektoren er det udekkede markedsmuligheter for norskprodusert vare. For egg, og særlig for svin, har det vært markedsoverskudd de siste årene. Fjørfekjøttmarkedet har økt sterkt i mange år. Produksjonen økte med 70 pst. fra 2006 til 2014. Som følge av blant annet oppmerksomhet rundt antibiotikaresistente bakterier i fjørfeproduksjonen, sank imidlertid salget av fjørfe kraftig mot slutten av 2014. For 2015 har BFJ budsjettert med en reduksjon i produksjonen på 14 pst.

Selvforsyningsgraden beskriver hjemmemarkedsandelen målt på energibasis, dvs. hvor mye av det vi spiser som er produsert i Norge. Fra 2005 til 2013 ble den redusert fra 52 til 47 pst. Selvforsyningsgraden sier ikke noe om opprinnelsen til innsatsvarene i produksjonen. Mange av jordbrukets produksjonsmidler importeres. Av det totale fôrbehovet (grovfôr og kraftfôr) er vel 20 pst. importerte råvarer. Av flere grunner er andelen norske råvarer i kraftfôret redusert. Etter flere dårlige avlingsår var andelen norske råvarer i kraftfôret 46 pst. i 2014.

1.3.2 Landbruk over hele landet

I behandlingen av jordbruksoppgjøret 2014 uttalte en samlet næringskomité at det er avgjørende at landbrukspolitikken som føres gir trygg og sikker mat, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og en bærekraftig næring. Produktivitetsutviklingen i jordbruket har i mange år vært større enn i andre næringer som følge av økt avling og ytelse per enhet, og gjennom redusert arbeidsinnsats som følge av teknologiske forbedringer og strukturendringer etc. Når markedet i hovedsak er avgrenset til innenlands forbruk, betyr det at samlet sysselsetting går ned. I Innst. 285 S (2013–2014) heter det bl.a. at:

«(…) Det skal satses på alternativ næringsutvikling for å gi grunnlag for en mer robust og fremtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet.»

Måloppnåelsen for landbruk over hele landet belyses gjennom følgende parametere:

• arealutvikling og -fordeling

• geografisk fordeling av produksjon og arbeidsforbruk

• rekruttering og næringsutvikling i landbruket

Arealutvikling og -fordeling

I perioden fra 2008–2013 ble over 94 000 daa areal godkjent til nydyrking. Omdisponeringen av dyrket mark er nå på det laveste registrerte nivået de siste 30 årene. I 2004 ble det satt et nasjonalt mål om at den årlige omdisponeringen skulle bli redusert til under 6 000 daa. Dette målet ble nådd i 2013, og for 2014 viser foreløpige tall at omdisponeringen er ytterligere redusert, til et nivå på 5 050 daa.

Reduksjonen i jordbruksareal i drift i perioden 1999–2014 har først og fremst skjedd på Vestlandet, i Agder-fylkene og i Nord-Norge.

Geografisk fordeling av produksjon og arbeidsforbruk

Når det gjelder produksjonsutviklingen, er hovedbildet at økningen i produksjoner med vekst kommer i mer sentrale områder. Den sterke produksjonsøkningen av kylling har først og fremst kommet i Trøndelag, Rogaland og på Østlandet. I Trøndelag har eggproduksjonen økt betydelig, mens den er relativt stabil i andre områder. Veksten i grønnsaker på friland har kommet på Østlandet. Veksten i svinekjøttproduksjonen har i størst grad kommet i Rogaland.

For de grasbaserte produksjonene har produksjonen av storfekjøtt gått noe ned det siste tiåret. Den største reduksjonen har vært i Rogaland, Vestlandet og Trøndelag, mens produksjonen har økt på Østlandet. Produksjonen av sau og lam øker mest på Østlandet. Den øker også i Trøndelag, mens den har falt noe i øvrige landsdeler.

For perioden 1999–2013 er arbeidsforbruket redusert med knapt 40 pst. Størst har nedgangen vært i Agder-fylkene og Telemark, med en nedgang på 46,8 pst., mens Rogaland og Østlandet har den laveste reduksjonen i arbeidsforbruk, med henholdsvis 30,1 pst. og 34,9 pst. Endring i fordelingen av arbeidsforbruket inndelt etter virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene påvirkes sterkt av endringer i melkeproduksjonen.

Rekruttering og næringsutvikling

Flere virkemidler over jordbruksavtalen skal bidra til næringsutvikling, rekruttering og likestilling i landbruket. Virkemidlene er hovedsakelig finansiert innenfor Landbrukets utviklingsfond (LUF). Regionale bygdeutviklingsprogram synliggjør de regionale prioriteringene i virkemiddelbruken.

De fylkesvise midlene til næringsutvikling har et todelt formål. De skal bidra både til utvikling av ny næringsvirksomhet på landbrukseiendommen, og til utvikling og modernisering av landbruket generelt.

I 2014 innvilget Innovasjon Norge støtte til 1 308 søknader. Antall innvilgede søknader er noe lavere enn i 2013. Samlet tilsagnssum for tilskudd var i overkant av 508 mill. kroner. Om lag 74 pst. av tilskuddene ble gitt til jord- og hagebruk, 20 pst. til andre bygdenæringer og om lag 6 pst. til bioenergitiltak. Gjennomsnittlig beløp for tilskudd var 388 500 kroner. Det er stor etterspørsel etter investeringsvirkemidler i landbruket. Fylkesmennene har i 2014 innvilget totalt 72,3 mill. kroner i BU-midler til 642 utrednings- og tilretteleggingstiltak. Disse midlene blir ofte brukt i en tidlig fase for utvikling av landbruksbaserte næringer, og i samfinansiering med andre lokale og regionale aktører. Rentestøtte er en del av BU-ordningen, og reguleres av forskrift om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket. Det ble i 2014 gitt rentestøtte til en låneramme på i alt 1 009 mill. kroner (inkl. overføring av ramme fra tidligere år).

De sentrale BU-midlene brukes til prosjektrettet virksomhet og tiltak av landsomfattende karakter. Rammen for de sentrale BU-midlene i 2014 var på 17 mill. kroner. Av midlene ble 8 mill. kroner forvaltet av Innovasjon Norge, mens 9 mill. kroner ble disponert av Landbruks- og matdepartementet (LMD). Ordningen med sentrale BU-midler forvaltet av Innovasjon Norge ble i jordbruksoppgjøret 2014 vedtatt avviklet fra 2015.

I jordbruksoppgjøret 2013 ble det satt av 6 mill. kroner per år i tre år fra 2014 til fjellandbruket. Målet er å styrke grunnlaget for bærekraftig verdiskaping i fjellområdene gjennom økt vare- og tjenesteproduksjon basert på landbrukets ressurser, både innenfor tradisjonelt landbruk og annen landbruksbasert næringsutvikling. Ordningen inkluderer 6 fylker. I perioden 2012–2014 har det vært satt av 9 mill. kroner til arktisk landbruk over jordbruksavtalen. I 2014 ble det innvilget 6,25 mill. kroner til 16 nye prosjekter, og i alt er 24 prosjekter tildelt midler til arktisk landbruk. Det er lagt vekt på å styrke produksjoner som er typisk for det arktiske landbruket, og som kan inngå i en felles arktisk merkevare.

I jordbruksoppgjøret 2010 ble det avsatt 4,5 mill. kroner til prosjektet Velg Landbruk, som ble avsluttet våren 2014. Prosjektets formål var å styrke rekrutteringen til landbruksutdanning på alle nivå.

Fylkeskommunene ble tildelt 20 mill. kroner til arbeid på landbruks- og matområdet i 2014, fordelt etter samme fordelingsnøkkel som de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene. Målet for ordningen er å bidra til rekruttering og kompetanseheving av næringsutøvere som kan ivareta og styrke verdiskapingen i landbruket.

KIL-midlene forvaltes av Matmerk og skal bidra til kompetanseutvikling for yrkesutøvere innen primærlandbruket, eller tilleggsnæringer til primærlandbruket. I 2014 ble 13 søknader om støtte innvilget. Til sammen ble det gitt tilsagn om tilskudd på 5,85 mill. kroner.

Forskningsmidlene over jordbruksavtalen forvaltes av et eget styre oppnevnt av avtalepartene. Formålet med midlene er å bidra til å dekke opp jordbrukets behov for forskning med hovedvekt på anvendt kunnskap. I 2014 var det satt av 53 mill. kroner til forskningsmidler over jordbruksavtalen.

Stiftelsen Matmerk har som formål å styrke konkurranseevnen til norsk matproduksjon og å styrke omdømmet til norske matprodukter hos norske forbrukere. Dette skjer gjennom arbeid med kvalitetsstyring, kompetanse og synliggjøring av norske konkurransefortrinn og norsk opprinnelse overfor forbrukere, matprodusenter og marked. Matmerk administrerer og videreutvikler Kvalitetssystem i landbruket (KSL), godkjennings- og merkeordningen for Inn på tunet, merkeordningene Nyt Norge, Beskyttede betegnelser og Spesialitet, samt KIL, generisk markedsføring av økologisk mat og enkelte andre prosjekter.

Utviklingsprogrammet samler og integrerer satsingen som tidligere lå i Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv og i Reinprogrammet. Målet med programmet er å øke verdiskapingen for primærleddet, øke kunnskapen om lokalmat og regionale konkurransefortrinn, og bidra til økt vektlegging av kvalitet. Reiselivssatsingen over programmet består i stor grad av omdømmeaktiviteter og store temakampanjer. Budsjettrammen for utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv var på 66 mill. kroner i 2014, mens rammen for Reinprogrammet var 8,2 mill. kroner (bevilget over Reindriftsavtalen). Matstreif og deltagelsen på Internationale Grüne Woche (IGW) i Berlin er de to viktigste omdømmeprosjektene i programmet.

Satsingen på bioenergi gjennom Bioenergiprogrammet skal bidra til mer miljøvennlige energiløsninger både i landbruket og i andre sektorer, og samtidig gi mulighet for økt verdiskaping for skogeiere. Det ble innvilget støtte til i underkant av 200 prosjekter. Dette er omtrent like mange saker som i 2013. Samlet tilsagn var på 65 mill. kroner fra bevilgningen over LUF.

Skogbruk og trebasert industri er en viktig verdikjede i Norge. Skogbruket og trebasert industri hadde en samlet omsetning på 43 mrd. kroner og sysselsatte i underkant av 24 000 personer i 2012. Av disse er rundt 6 800 sysselsatt i skogbruket.

Stående kubikkmasse i den norske skogen er på om lag 900 mill. m3 og den årlige tilveksten er på om lag 25 mill. m3. I 2014 var avvirkningen til industri på i underkant av 10 mill. m3. Dette er den høyeste avvirkningen siden 1990-tallet, og er en økning på 10 pst. fra 2013. Innvilgningsrammen til skogbruk over Landbrukets utviklingsfond var i 2014 på 204 mill. kroner. Gjennom ordningen for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) ble det i 2014 avsatt totalt 161 mill. kroner. Av det totale beløpet til NMSK ble det bevilget 89 mill. kroner til veibygging, taubane mv. i 2014. Totalt ble det investert i underkant av 150 mill. kroner i skogsbilveier, og i underkant av 40 mill. kroner i traktorveier.

Målet med prosjektet «Friskere geiter» er å få kontroll med CAE (Caprin Artritt Encephalitt), byllesjuke og paratuberkulose hos geit. De siste saneringene ble gjennomført i 2013. Det kan gis kompensasjonstilskudd inntil 3 år etter sanering. Derfor vil det bli gitt tilskudd til og med 2016.

4 mill. kroner av avsetningen over LUF ble overført til Sametingets midler til næringsformål i 2014. Midlene skal stimulere til næringsutvikling i landbruket i samiske områder, og skal brukes til investerings- og utviklingstiltak av mer varig karakter. Det ble også avsatt 1,5 mill. kroner til konfliktforebyggende tiltak mellom jordbruk og reindrift i 2014. I tillegg ble det avsatt 1,45 mill. kroner til samme formål over reindriftsavtalen.

1.3.3 Økt verdiskaping – inntekts- og kostnadsutviklingen

Inntekts- og kostnadsutvikling

Gode inntektsmuligheter er en forutsetning for økt matproduksjon og at dyktige næringsutøvere, og ikke minst ungdom, skal se på jordbruk som en interessant arbeidsplass for framtida. I Innst. 285 S (2013–2014) sier komiteen:

«Komiteen mener gode inntektsmuligheter er en forutsetning for økt matproduksjon. Gode inntektsmuligheter er nødvendig for at næringen skal rekruttere kompetent arbeidskraft, og at unge mennesker skal finne en fremtid innen jordbruket.»

Årets beregninger viser en økning i vederlag til arbeid og egenkapital fra 2013 til 2014 på 7,6 pst., eller 22 000 kroner per årsverk. Fra 2014 til 2015 budsjetteres det med en økning på 8,7 pst., tilsvarende 26 900 kroner per årsverk. Inntektsveksten per årsverk fra 2013 til 2014 er noe svakere enn det som ble lagt til grunn i fjor. Det er budsjettert med en økning fra 2014 til 2015, som er klart sterkere enn for gjennomsnittet av lønnsmottakerne. De viktigste enkeltårsakene til inntektsveksten er økte inntekter fra melk og kjøtt, herunder bedre markedsbalanse for svin og fall i rentekostnaden i 2015.

Tabell 3.5 i proposisjonen viser BFJs beregninger av vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk, inkl. virkningen av jordbruksfradraget, for referansebrukene i årene 2013–2015.

Med unntak av korn, egg/planteprodukter og fjørfekjøtt/planteprodukter, viser alle referansebrukene en økning i inntekter både fra 2013 til 2014 og fra 2014 til 2015. Referansebruksberegningene for perioden 2013–2015 viser også at større bruk har større inntekt, målt per årsverk, enn mindre bruk, og at inntektsveksten per årsverk øker med økende bruksstørrelse. Inntektsveksten i hele perioden er stor for det grasbaserte husdyrholdet. Som i Totalregnskapet er fallende rente en viktig årsak til inntektsvekst i 2015.

Kostnadene økte med 2,9 pst. fra 2013 til 2014. Driftskostnadene økte med 4,1 pst. Den relativt sterke økningen skyldes særlig økning i kostnadene til gjødsel, kraftfôr og plantevernmidler.

Fra 2014 til 2015 regner BFJ med en samlet kostnadsreduksjon på -0,4 pst.

Utvikling i sysselsetting

Jordbruket stod for 1,9 pst. av samlet sysselsetting i Norge i 2014, mot 4,1 pst. i 1999. I tillegg leverer mange foretak varer og tjenester til landbruket, og det er omfattende virksomhet knyttet til foredling og omsetning av landbruksvarer. Det regnes nå med en årlig reduksjon i arbeidsforbruket på 2,2 pst. Med disse forutsetningene er nedgangen i arbeidsforbruk anslått til i underkant av 1 100 årsverk per år fra 2011–2016. Reduksjonen i antall jordbruksbedrifter er avtagende, og er nå på om lag 2 pst. per år.

Strukturutvikling

Antall jordbruksbedrifter er redusert med 22,5 pst., eller om lag 11 000 bedrifter, fra 2005–2015. Gjennomsnittlig areal per jordbruksbedrift har økt fra 195 daa i 2005 til 230 daa i 2014. Det har vært en vesentlig strukturendring i alle produksjoner. I 2014 var det 9 097 jordbruksforetak med melkeproduksjon, når samdrifter regnes som ett foretak. Dette innebærer en reduksjon i antall bedrifter med melkeproduksjon på 42,8 pst. i perioden 2005–2014. Gjennomsnittlig antall melkekyr per melkebruk har økt fra 17 i 2005 til 24,6 i 2014, en økning på 47,3 pst.

Antall daa korn per bedrift med kornproduksjon økte fra 194 daa i 2005 til 250 daa i 2014. Gjennomsnittlig sauebesetning økte fra 55 til 62 sauer. Antallet verpehøner per bedrift økte fra ca. 4 000 til 7 400, når bedrifter med under 500 høner holdes utenfor. Gjennomsnittlig besetningsstørrelse for jordbruksbedrifter med purker økte fra 47 til 78 purker per bedrift i samme periode. Andelen leid areal er i gjennomsnitt om lag 44 pst.

Overføringene til jordbruket

OECDs PSE-analyser (Producer Support Estimate) viser næringsstøttens andel av jordbrukets samlede brutto inntekt. Beregningene omfatter både budsjettstøtte og virkning av importvernet (skjermingsstøtte). Norge har, sammen med Sveits, Sør-Korea, Japan og Island, den mest omfattende jordbruksstøtten blant OECD-landene.

Støttenivået i Norge målt ved PSE-prosenten har i gjennomsnitt vært om lag 57 de siste årene. PSE-prosenten i gjennomsnitt for OECD-land var 18 i 2013.

1.3.4 Bærekraftig utvikling – miljø og klima

1.3.4.1 Miljø og klima

Nasjonalt miljøprogram har som hovedmål å sikre et åpent og variert jordbruks- og kulturlandskap, og å sikre at et bredt utvalg av landskapstyper og særlige verdifulle biotoper og kulturmiljøer ivaretas og skjøttes. Satsingen skal også bidra til at jordbruksproduksjonen fører til minst mulig forurensning og tap av næringsstoffer til luft og vann. Programmet består av både tilskuddsordninger og miljøkrav i forskrift om produksjonstilskudd.

De store ordningene over nasjonalt miljøprogram er areal- og kulturlandskapstilskuddet og tilskudd til dyr som beiter på innmark og utmark. Det var registrert om lag 2,2 mill. beitedyr i utmark i 2014.

Klima- og miljøprogrammet skal bidra til å oppnå landbrukspolitikkens målsettinger på klima- og miljøområdet gjennom utredninger og informasjonstiltak. I 2014 ble 6 mill. kroner fordelt til fylkesvise tiltak og 12 mill. kroner til sentrale tiltak. Av de sentrale tiltakene ble det innvilget støtte til 25 prosjekter innen fagområdene klimatilpasning, klimagassutslipp/karbonbinding, forurensning og kulturlandskap/biologisk mangfold.

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket består av 22 områder som representerer variasjoner av jordbrukets prioriterte kulturlandskap med spesielle verdier knyttet til biologisk mangfold og kulturminner og kulturmiljøer. Finansieringen av ordningen er en samfinansiering mellom LMD (8 mill. kroner i 2014) og Klima- og miljødepartementet (6 mill. kroner i 2014).

De regionale miljøprogrammene (RMP) omfatter en sentral del av de miljørelaterte tiltakene og virkemidlene over jordbruksavtalen. I 2014 ble det utbetalt nær 426 mill. kroner i tilskudd til 22 100 foretak for gjennomførte tiltak innenfor de regionale miljøprogrammene i vekstsesongen 2013. Det er stor variasjon i prioriteringer av tiltak mellom de ulike fylkene. Den ulike prioriteringen av tiltak mellom fylker viser behovet for å kunne tilpasse innretningen av miljøvirkemidlene til regionale utfordringer, noe som er i tråd med intensjonen for ordningen.

Formålet med Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) er å ivareta natur- og kulturminneverdiene i kulturlandskapet, samt redusere forurensningen fra jordbruket med utgangspunkt i lokale behov, utfordringer og målsettinger.

Totalt ble det i 2014 innvilget midler til over 3 800 prosjekter med samlet tilsagn på 167 mill. kroner. Det gis tilskudd på inntil 70 pst. av kostnadsoverslag. Om lag 64 pst. av midlene gikk i 2014 til investeringstiltak for å fremme verdier i kulturlandskap, kulturmiljøer og biologisk mangfold, mens 28 pst. av midlene gikk til tiltak for å redusere forurensning til vann.

Forskrift om Tilskudd til drenering av jordbruksjord trådte i kraft i juni 2013. Det ble satt av 100 mill. kroner til tilskudd til drenering for 2014, men kun innvilget søknader for 62 mill. kroner.

Det gis fylkesvis driftsstøtte til 750 beitelag fra RMP og dette omfatter 75 pst. av sau og 30 pst. av storfe på utmarksbeite.

I jordbruksoppgjøret 2012 ble det igangsatt et 3-årig prosjekt i regi av Norsk gartnerforbund: Energieffektivisering og redusert klimautslipp i veksthussektoren. Prosjektet har hatt en ramme på 1 mill. kroner per år fra 2013–2015. Sektoren har hatt en betydelig reduksjon i energiforbruk de senere år.

1.3.4.2 Økologisk produksjon og forbruk

Det er et mål at 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2020. Det legges vekt på at satsingen skal bidra til balanse mellom produksjon og etterspørsel.

Samlet for alle produktgrupper økte omsetningen av økologiske produkter i dagligvarehandelen med 26 pst. fra 2013 til 2014. De sterkeste driverne til veksten var økt salg av grønnsaker, frukt og barnemat. Omsetningsstatistikken skiller ikke mellom norskproduserte og importerte varer. Det produseres imidlertid ikke økologisk barnemat i Norge. Det er grunn til å tro at den økte omsetningen av frukt og grønt også i stor grad er basert på import. De økologiske arealene i 2014 var på 461 000 daa, og utgjorde om lag 4,7 pst. av det totale jordbruksarealet. Dette er en reduksjon på 3,5 pst. sammenliknet med 2013. Det var nedgang i de fleste typer økologiske arealer, med unntak av arealer med økologisk hvete. Arealer med økologiske grønnsaker gikk tilbake med 18 pst.

Antall økologisk sau og lam utgjør 4,5 pst., mens økologisk storfe utgjør 3,3 pst. av totalt antall storfe.

Det ble satt av 32 mill. kroner for 2014 til utviklingsprosjekter innen økologisk landbruk. I tillegg ble det satt av 2 mill. kroner til generisk markedsføring over Matmerks bevilgning til informasjonsarbeid om økologiske produksjonsformer og produkter.

1.4 Utvikling i foredlings- og omsetningsledd

Produksjonsverdien i nærings- og nytelsesmiddelindustrien i 2014 var ifølge SSB om lag 185 mrd. kroner (inkl. fisk, drikkevarer og tobakk). Økningen fra 2013 var på 7,7 pst. Næringsmiddelindustrien bidro med 42,4 mrd. kroner i verdiskaping i 2014, ifølge SSB. Norsk næringsmiddelindustri (ekskl. fiskevarebransjen) har fått redusert sin hjemmemarkedsandel de siste årene. Hjemmemarkedsandelen målt i verdi er anslått til om lag 80 pst., mens den i 1995 utgjorde 89 pst.

Prisutviklingen internasjonalt varierer. For den norske RÅK-industrien er prisutviklingen i EU-markedet mer relevant enn verdensmarkedsprisen. I tillegg til internasjonal prisutvikling, har endringer i valutakurser stor betydning for norsk jordbruk og matindustri.

1.4.1 Prisutviklingen på matvarer

Forbrukerprisene på mat i Norge var nominelt forholdsvis stabile fra sommeren 2009 til januar 2013, ifølge SSBs konsumprisindeks. Siden da har forbrukerprisene i Norge steget klart mer enn i Sverige og Danmark. Den nyeste forbruksundersøkelsen (2012) viste at 11,8 pst. av husholdningenes konsum gikk til mat og alkoholfrie drikkevarer. Det er samme konsumandel som i forrige forbruksundersøkelse (2007–2009).

Til tross for en lav konsumandel sammenlignet med andre land, er det likevel et høyt prisnivå for matvarer i Norge sammenlignet med andre europeiske land og våre naboland. Statistikken viser at prisnivået på mat i Norge i 2013 var 11 pst. høyere enn i Danmark, og 19 pst. høyere enn i Sverige.

1.4.2 Industri og konkurranseforhold

Produksjonen i norsk jordbruk og næringsmiddellindustri har vært jevnt økende over tid. Den samlede norske produksjonen av kjøtt (storfe, svin, fjørfe og sau) sank imidlertid med 0,3 pst. i 2014. Forbruket av kylling har økt sterkt de siste årene og produksjonskapasiteten er utvidet. Stor svikt i etterspørselen gjør at produsentenes kontrakter nå er redusert med 14 pst. i gjennomsnitt for 2015. I eggsektoren er det fortsatt en krevende markedssituasjon med overskudd som følge av store investeringer de siste årene. Etter flere år med overskudd, markedsregulerende tiltak og lave priser i svinesektoren, bedret markedssituasjonen for svin seg i 2014. Det prognoseres balanse i 2015.

Importen av meieriprodukter økte med ca. 9 pst. i 2014, og importen av yoghurt økte relativt sett sterkest. Totalt økte produksjonen av norsk ost med 1,7 pst., mens importen av ost økte med 5 pst.

Til tross for høy norsk produksjon fortsetter importen av landbruksvarer å øke, og importkonkurransen er krevende for næringen. Som vist i figur 4.7 i proposisjonen ble det i 2014 importert landbruksvarer til en verdi av 53,2 mrd. kroner, en økning på 7 pst. sammenlignet med 2013. Viktige importvarer er råvarer til kraftfôr, vin, bakervarer, oljer og sjokolade. Litt under halvparten av importen av landbruksvarer er import av matvarer (ikke dyre- og fiskefôr) som er i direkte konkurranse med norsk produksjon.

Bearbeidede landbruksprodukter som omfattes av ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK), er spesielt utsatt for økt importkonkurranse. Importen er økende, og i 2014 ble det importert RÅK-varer til menneskemat til en verdi av 10,1 mrd. kroner. Dette er en økning på 10 pst. fra 2013. For norsk næringsmiddelindustri er det en utfordring å beholde eller øke markedsandelen innenfor det voksende markedet for bearbeidede landbruksvarer. Rundt 70 pst. av matkornet, 20 pst. av bær- og fruktproduksjonen og 14 pst. av melkeproduksjonen inngår i produksjonen av RÅK-varer.

Rundt 90 pst. av RÅK-vareimporten til Norge kommer fra EU, og da i særlig grad fra våre nærmeste naboland. Utviklingen i råvareprisene i Norge sammenlignet med EU er således et sentralt element i konkurransevilkårene for industrien, og for avsetning av norske jordbruksprodukter.

Dagligvaremarkedet har de siste tiårene vært preget av en økende vertikal integrasjon, noe som påvirker konkurranseforholdene for matindustrien. Det er utviklet nye grossist- og distribusjonsløsninger, og dagligvarekjedene kontrollerer i dag en svært stor andel av distribusjonen av dagligvarer.

Coops oppkjøp av ICA Norge har medført at det nå er tre store dagligvarekjeder som kontrollerer om lag 96 pst. av markedet. Bunnpriskjeden, som har om lag 3 pst. av markedet, har innkjøps- og distribusjonsavtale med REMA 1000. For matindustrien betyr dette at det nå bare er tre alternative salgskanaler å forholde seg til.

1.5 Importvernet og internasjonale forhold

Importvernet for landbruksvarer

Regjeringen vil balansere ulike hensyn i den nasjonale forvaltningen av importvernet, og i internasjonale handelsforhandlinger om landbruksvarer. For forbrukerne vil økt handel med landbruksvarer kunne gi et bedre vareutvalg og lavere matvarepriser. Regjeringen vil avveie ulike hensyn mot hverandre i samsvar med regjeringens mål for landbrukspolitikken, der også hensynet til forutsigbarhet for næringen tillegges vekt.

WTO Landbruksavtalen og nye forhandlinger

Uruguay-runden, med multilaterale forhandlinger om regelverk knyttet til handel, resulterte i opprettelsen av Verdens Handelsorganisasjon (World Trade Organisation – WTO) 1. januar 1995. Samtidig ble det etablert egne avtaler om landbruk (Landbruksavtalen) og om sanitære og plantesanitære forhold (SPS-avtalen). Landbruksavtalen legger viktige rammebetingelser for den nasjonale landbrukspolitikken gjennom forpliktelser og rettigheter på de tre områdene markedsadgang, internstøtte og eksportsubsidier. Norge er bundet av disse forpliktelsene inntil en ny landbruksavtale kommer på plass.

1. august 2004 ble det vedtatt et rammeverk som la føringer for de videre forhandlingene for landbruksvarer, industrivarer inkl. fisk, tjenester og forenkling av handelsprosedyrer. Dette rammeverket lå til grunn for ministererklæringen som ble vedtatt i desember 2005. På bakgrunn av ministererklæringen fra 2005 ble det forhandlet fram avtaletekster for landbruk og industrivarer, inkl. fisk. Forhandlinger på ministermøtet i juli 2008 om ferdigstilling av disse tekstene stoppet opp, da det viste seg at avstanden mellom enkelte av aktørene – på sentrale punkter– var for stor. På ministerkonferansen i desember 2013 oppnådde WTOs 160 medlemsland enighet på flere områder, blant annet om handelsforenkling. På landbruksområdet ble det enighet om ministerbeslutninger vedrørende tollkvoteadministrasjon og matvaresikkerhet for utviklingsland, i tillegg til en ministererklæring om å utvise tilbakeholdenhet i bruken av alle former for eksportstøtte i påvente av en endelig avtale der eliminering av slike støtteordninger inngår. Resultatet på ministerkonferansen åpner muligheten for å gjenoppta forhandlingene om kjerneområdene i Doha-runden; markedsadgang for landbruksvarer, industrivarer, fisk og tjenester, subsidier og oppdatering av WTO-regelverket.

Forhandlingsprosessen i 2014 og 2015 har vært preget av begrenset framgang.

Import fra u-land

Verdien av importen av landbruksvarer fra alle u-land utgjorde 13,6 mrd. kroner i 2014, tilsvarende om lag 25 pst. av totalimporten. U-landsimporten er klart størst fra Brasil med en importverdi på 4,6 mrd. kroner. Importen fra de fattigste landene (nulltoll-land) utgjorde bare 1,2 pst. av den totale importen av landbruksvarer i 2014.

EUs felles landbrukspolitikk og forhandlinger med EU

Landbrukspolitikken er ikke en del av EØS-avtalen. Utviklingen av EUs felles landbrukspolitikk har likevel betydning for norsk landbruk og næringsmiddelindustri. Prisutviklingen på landbruksproduktene i EU påvirker omfanget av grensehandelen og konkurransekraften til næringsmiddelindustrien.

Landbrukspolitikken i EU (CAP) gjennomgikk en stor reform i 2003. Etter noen års erfaring med den nye landbrukspolitikken, ble det vedtatt en ny reform i 2013. Denne reformen innebærer i betydelig grad en videreføring av tidligere reformer, men med justeringer av virkemiddelbruken. Reformen gjennomføres fra 2015. Mer enn 80 pst. av støtten til landbruket i EU er nå produksjonsuavhengig støtte. Det er fortsatt store ulikheter i støttenivå mellom land, og innen land i EU. Den nye reformen tar sikte på å jevne ut disse forskjellene. EU er verdens største importør – og verdens største eksportør – av landbruksvarer. Reformen legger opp til fortsatt styrking av konkurranseevnen for landbruket i EU.

Forhandlinger med EU

I henhold til EØS-avtalens artikkel 19 skal EU og Norge søke å gradvis liberalisere handelen med basislandbruksvarer innenfor rammen av partenes landbrukspolitikk, og på en gjensidig fordelaktig måte.

Norge og EU har inngått to artikkel 19-avtaler som trådte i kraft henholdsvis 1. juli 2003 og 1. januar 2012. Første forhandlingsrunde mellom Norge og EU om en ny artikkel 19-avtale ble gjennomført i februar 2015.

1.6 Hovedtrekk i avtalen

I utformingen av avtalen har partene særlig lagt vekt på avtalen mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene av 28. mai 2014 og Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret i 2014, jf. Innst. 285 S (2013–2014).

Mens inntektsveksten i jordbruket i 2015 er beregnet til 8,7 pst., har moderasjon preget årets lønnsoppgjør. Lønnsveksten i Norge er på vei nedover. LO/NHO-oppgjøret og statsoppgjøret ga enighet om en ramme på 2,7 pst. for 2015. Det er lavere enn SSBs anslag for lønnsveksten så sent som midt i mars. Det er grunn til å tro at utviklingen med lavere lønnsvekst enn tidligere fortsetter i 2016, som årets jordbruksoppgjør i hovedsak dreier seg om.

Internasjonale forhold påvirker i økende grad rammebetingelsene for jordbruket og matindustrien. Importen av jordbruksprodukter er økende. Internasjonalt faller prisene på jordbruksprodukter. Det gjør at forskjellen mellom norske og internasjonale priser øker, selv om det varierer mellom produkter og markeder. Matsektorens konkurransekraft må være en viktig premiss for utformingen av jordbruksavtalene, både på kort og lengre sikt. Det er avgjørende for å opprettholde en høy hjemmemarkedsandel og målet om økt matproduksjon i Norge. Hensynet til matsektorens konkurransekraft, markedssituasjonen og behovet for prisnedskrivingsordninger over budsjettet, tilsier tilbakeholdenhet med prisøkninger.

Et jordbruk med høyere produktivitet og lavere kostnader er et mer konkurransedyktig jordbruk som på en bedre måte kan møte framtida. Det er et viktig grunnlag for et fortsatt sterkt jordbruk over hele landet. De offentlige rammebetingelsene må utformes slik at bøndene kan utnytte produksjonskapitalen mer effektivt. I dimensjoneringen av de økonomiske virkemidlene mener regjeringen det er viktig å prioritere bruk som har ressursgrunnlag til å være heltidsbruk og en arbeidsplass for profesjonelle utøvere.

Regjeringen vil prioritere å styrke landbruket gjennom forenkling av lover, regler og støtteordninger. Det ble gjennomført 26 større og mindre forenklinger i fjorårets jordbruksoppgjør. I den inngåtte avtalen gjennomføres det ytterligere 14 forenklingstiltak.

Gode inntektsmuligheter er et viktig virkemiddel for å sikre tilstrekkelig rekruttering og å nå de landbrukspolitiske målene over tid. Inntektsutviklingen har alltid hatt avgjørende betydning for rammen i jordbruksoppgjørene. Årets tall viser en inntektsutvikling fra 2014 til 2015 som er klart sterkere enn avtalen med samarbeidspartiene la til grunn.

1.6.1 Grunnlagsmaterialet

Utviklingen i viktige indikatorer fra Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) er gjengitt i kapittel 3 i proposisjonen.

Årets totalkalkyle viser at sektorens gjennomsnittlige vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk økte med 7,6 pst. i 2014. For 2015 budsjetterer BFJ med en økning på 8,7 pst. Økte inntekter fra melk og kjøtt, pluss sterk reduksjon i rentekostnaden, er vesentlige årsaker til økningen. I flere år har det vært overproduksjon av svinekjøtt. For 2015 er det budsjettert med markedsbalanse. Iht. avtalesystemet har jordbruket det økonomiske ansvaret for overproduksjon for målprisprodukter, og i forhandlingssammenheng må det korrigeres for den klart forbedrede markedsbalansen i svinekjøttmarkedet. Korrigert for dette forholdet øker inntekten med 6,6 pst. både i 2013 og 2014.

Referansebrukene bygger på regnskapstall fra 2013 i NILFs driftsgranskinger, som Budsjettnemnda har regnet fram til 2015. Driftsgranskingsbrukene er valgt ut blant foretak over en minstegrense, mht. økonomisk driftsomfang. Referansebrukene viser, i gjennomsnitt, en enda sterkere inntektsvekst fra 2013 til 2014, og fra 2014 til 2015 enn totalkalkylen. Særlig sterk er inntektsveksten for det grasbaserte husdyrholdet, poteter/korn og kombinasjonen korn/svin, hvor bedre markedsbalanse i svineholdet har stor betydning for resultatforbedring. Inntektsutviklingen er klart svakere for korn og kombinasjonene korn/egg og planteprodukter/fjørfekjøtt. For de to siste betyr negativ markedsbalanse/markedsutvikling mye for resultatutviklingen.

Avtalepartene er enige om å inkludere verdien av jordbruksfradraget ved vurdering av inntektsutviklingen i jordbruket. For 2015 har BFJ beregnet at jordbruksfradraget har en verdi før skatt på 31 900 kroner per årsverk.

1.6.2 Rammen

Jordbrukets brutto inntekter består av inntjening fra markedet og overføringer fra staten. Oppbyggingen av rammen er basert på anslag for utviklingen i jordbrukets produksjon, kostnadsutvikling, arbeidsforbruk og anslag på lønnsvekst for andre grupper, jf. tabell 6.2. For de makroøkonomiske størrelsene har partene i stor grad lagt til grunn SSBs prognoser i Økonomisk utsyn. Fra 2014 til 2015, er det lagt til grunn en årslønnsvekst for lønnsmottagere på 2,7 pst. For 2016 har partene benyttet 3,1 pst., som SSB anslo i mars. I lys av LO/NHO- og statsoppgjøret for 2015, kan det nå synes noe høyt. Avtalepartene har lagt følgende tekniske forutsetninger for rammen:

• Økning i produksjonsvolumet på 0,5 pst. fra 2015 til 2016.

• Prisøkning på 2,2 pst. i gjennomsnitt for inntektsposter som ikke er avtaleregulert. Disse utgjør om lag 38 pst. av brutto markedsinntekter.

• Vekst i volumet av ikke-varige driftsmidler med 0,1 pst. fra 2015 til 2016.

• Prisøkning på jordbrukets ikke-varige driftsmidler på 2,5 pst. fra 2014 til 2015.

• Kapitalslit og leasing er beregnet av budsjettnemndas sekretariat med grunnlag i samme investeringsnivå i 2015 som i 2014, generell prisvekst på 2,0 pst., og 0,3 prosentpoeng reduksjon i bankenes utlånsrente.

• Normalisert rentekostnad er beregnet med samme forutsetninger og økning i lånemassen til en samlet næringsgjeld på 57 mrd. kroner.

• 2,2 pst. reduksjon i arbeidsforbruk, som prognosert av budsjettnemnda.

• 2,7 pst. lønnsøkning for andre grupper fra 2014 til 2015 og 3,1 pst. fra 2015 til 2016.

Totalt gir disse anslagene en prognosert økning i brutto inntekter som følge av økt produksjon og prisøkning i sektorer uten målpris på 405 mill. kroner. Prognosert kostnadsvekst blir 580 mill. kroner.

Totalkalkylen viser at jordbrukets inntekter er budsjettert å øke med 8,7 pst. fra 2014 til 2015. Korrigert til samme markedsbalanse i svineholdet begge år, er inntektsveksten beregnet til 6,6 pst. Det betyr at inntektsveksten i 2015 ligger an til å bli om lag 3 prosentpoeng høyere enn forutsatt i 2014, og nesten 4 prosentpoeng større enn for andre grupper.

I den inngåtte avtalen er partene enige om en ramme for oppgjøret på 400 mill. kroner, med grunnlag i prognoser for kalenderåret 2016, for endringer i inntekts- og kostnadsposter som ikke er avtalebestemt.

Partene er enige om en finansiering av rammen som vist i tabell 1. Det gjennomføres målprisøkninger fra 1. juli 2015 med en årsvirkning på 315 mill. kroner. Bevilgningene til gjennomføring av jordbruksavtalen økes med 45 mill. kroner i 2016, og det disponeres 30 mill. kroner i overførte midler. Rammen og forutsetningene i tabell 6.2 gjør at utnyttingen av jordbruksfradraget vil øke med om lag 10 mill. kroner.

Tabell 1 Økonomisk ramme for avtalen.

Rammen legger grunnlag for en inntektsøkning per årsverk på 3 ¾ pst. fra 2015, før oppgjør, til 2016. Dette tilsvarer om lag 13 000 kroner per årsverk. Økningene i målpriser vil få inntektseffekt fra 1. juli 2015. Forutsatt at prisøkningen realiseres fullt ut, vil inntekten i 2015 øke med om lag 1 3/4 pst. i 2015 og ytterligere 2 pst. i 2016. Avtalen legger til rette for en inntektsvekst per årsverk på 12 3/4 pst. fra 2014–2016. Korrigert for bedret markedsbalanse for svin blir inntektsveksten om lag 10 1/2 pst. fra 2014–2016.

1.6.3 Fordeling på priser og tiltak

Foreslåtte endringer i målprisene er vist i tabell 6.4 i proposisjonen. Målprisene økes innenfor en samlet ramme på 315 mill. kroner.

Bevilgningene på kapittel 1150, Til gjennomføring av jordbruksavtalen, foreslås endret som vist i tabell 6.5 i proposisjonen. Satsendringer på de enkelte ordningene går fram av vedlegg til sluttprotokollen.

Budsjettnemndas sekretariat har beregnet det isolerte utslaget av pris- og tilskuddsendringer i avtalen på referansebrukene, jf. tabell 2. Beregningen inkluderer forutsetninger om pris- og kostnadsendringer, og økt utnytting av jordbruksfradraget, tilsvarende forutsetningene for rammen.Beregningen inkluderer ikke volumendringer fra 2015 til 2016. Endringer i volum og kapitalslit må legges til dersom beregningene skal kunne leses som en prognose på inntektsendring fra 2015 til 2016.

Høyre kolonne i tabell 2 viser beregnet inntekt per foretak i 2016 (ikke per årsverk), inkl. effekt av avtalen. Kolonnen viser vederlag til egenkapital og alt arbeid, inkl. det leide arbeidet. Kostnaden til leid arbeid er altså ikke trukket fra.

Tabell 2 Beregnet helårsvirkning på referansebrukene av pris- og tilskuddsendringer, inkl. anslåtte kostnadsendringer til 2016, men uten volumendringer fra 2015 til 2016. Kroner per årsverk og kroner per foretak.

1.6.4 Andre hovedpunkter

Avtalens fordelingsprofil har grunnlag i prioriteringene som er omtalt i kapittel 6.1 i proposisjonen. Det ble gjennomført omlegging av en del virkemidler i fjorårets oppgjør. Distrikts- og strukturprofilen er i stor grad opprettholdt.

For å styrke kornøkonomien økes målprisene på korn slik at bruttoinntektene i kornproduksjonen vil øke med vel 79 mill. kroner ved normalårsavlinger. Av hensyn til kostnadene i husdyrholdet, legger avtalen vekt på at råvarer til kraftfôr ikke skal bli dyrere. Derfor økes prisnedskrivingstilskuddet til norsk korn innenfor en ramme på vel 70 mill. kroner.

I avtalen er partene enige om å videreføre dagens 18 produksjonsregioner for kumelk. Målprisen for melk økes med 8 øre per liter. Driftstilskudd til melk og ammekyr økes tilsvarende 10,6 mill. kroner. Kvalitetstilskuddet til storfeslakt økes tilsvarende 13,5 mill. kroner. Grunntilskuddet til geitemelk økes med 10 øre per liter, og for å tilpasse produksjonen til behovet holdes geitemelkkvote som selges til staten i omsetningsrunden 2015 tilbake.

Saueholdet har en god utvikling. I avtalen økes tilskuddet til sau over 1 år innenfor en ramme på vel 20 mill. kroner, begrenset til de første 100 dyr per foretak. Øvrige ordninger videreføres med uendret bevilgningsnivå, men kvalitetstilskuddet til lammeslakt skal betales ut sammen med slakteoppgjøret.

Importkonkurranse begrenser mulighetene for prisøkninger i grøntsektoren. Målprisene for frukt og grønnsaker økes innenfor en ramme på 2,2 pst. Arealtilskuddet til økologisk produksjon av grønnsaker, frukt og bær økes med 275 kroner per dekar.

Rammen for innvilging av tilskudd fra LUF reduseres med 6,3 mill. kroner. Bevilgningen til fondet reduseres med 2,6 mill. kroner. Det legges også opp til å benytte vel 28,6 mill. kroner fra fondet i 2015 til å øke prisnedskrivingen til norsk korn.

Forslaget innebærer bl.a. følgende:

• Rammen for bedriftsrettede midler til investering og utvikling økes med 20 mill. kroner.

• Det etableres en ny ordning for rydding av kulturlandskap, veikanter og utsiktspunkt av særlig verdifull karakter sett fra landbrukets og reiselivsnæringens side, innenfor en ramme på 20 mill. kroner. Bevilgningen til bioenergiprogrammet økes med 7 mill. kroner.

• Fylkesvise utviklings- og tilretteleggingsmidler reduseres med 7 mill. kroner, med bakgrunn i udisponerte midler.

• Avsetningen til drenering reduseres med 20 mill. kroner, pga. stort underforbruk.

• Midlene til utviklingsprogrammet, skogbruk, Matmerk, forskning, og klima- og miljøprogrammet videreføres uendret.

Miljø- og klimavirkemidlene foreslås videreført innenfor en samlet ramme på 4,7 mrd. kroner. Bevilgningen til regionale miljøprogram tilpasses behovet ved gjeldende satser på 428,5 mill. kroner.

Avtalen innebærer følgende satsing på tiltak som kan bidra til reduserte utslipp av klimagasser fra jordbruket, jf. kapittel 7 i proposisjonen:

• doble satsen for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg

• øke bevilgningen til bioenergiprogrammet med 7 mill. kroner

• øremerke midler til forskning og utredning til klimaformål

• avsette midler til drenering av jordbruksjord

Det ble i oppgjøret i 2014 gjennomført 26 større og mindre forenklinger. Bl.a. med grunnlag i forslag fra to arbeidsgrupper er partene i årets avtale enige om:

• 1. å avvikle tilskudd til reparasjon av vinterskadd eng

• 2. å avvikle tilskudd ved tap av bifolk

• 3. å utbetale kvalitetstilskuddet til lammeslakt sammen med slakteoppgjøret

• 4. å avvikle rentestøtteordningen under LUF

• 5. å avvikle omdømmemidlene under LUF

• 6. å avvikle produksjonstilskudd til hester

• 7. å avvikle tilskudd til utjevning av kostnadene til frakt av pelsdyrfôr

• 8. å avvikle tre delordninger innenfor regionale miljøprogram

• 9. å slå sammen tilskudd til bevaringsverdige husdyr på nasjonalt og regionalt nivå

• 10. å avvikle distriktstilskudd til fjørfekjøtt

• 11. å avvikle distriktstilskudd til egg i Trøndelag

• 12. å avvikle kravet til permanent gjerde mellom innmarks- og utmarksbeite

• 13. å slå sammen ordningene utvalgte kulturlandskap og verdensarvsatsingen

• 14. å slå sammen avsetningstiltak hagebruk med kollektiv dekning av omsetningsavgift

I avtalen settes det av nødvendige midler til å fornye fagsystemet Saturn og videreføre arbeidet med nytt IKT-system for produksjonstilskudd; eStil. Det legges opp til å ta i bruk kart i søknadsprosessen i det nye systemet. Virkemidlene skal fortsatt kunne differensieres regionalt, samtidig som forvaltningen av produksjonstilskudd og RMP innenfor eStil så langt som mulig skal samordnes.

Avtalen viderefører i stor grad bevilgningsnivå og innretning for viktige tilskuddsordninger. Satsene i tilskudd til avløsning ved ferie og fritid økes med 1 pst. og maksimal utbetaling per foretak økes til 74 200 kroner.

1.7 Oversikt over postene på kapittel 1150 og 4150

Jordbruksoppgjøret dreier seg om budsjettmessige endringer for budsjettåret 2016. Videre utarbeides det prognoser for forbruket i 2015 på de enkelte ordninger med gjeldende satser og regelverk. På bakgrunn av dette fremmes det nye bevilgningsforslag for Stortinget som innebærer endringer og omdisponeringer innenfor gjeldende budsjett i 2015 som tilpasser bevilgningene til det faktiske behov. I den forbindelse legges det til grunn en omdisponering av tidligere bevilgede, men ikke disponerte beløp (overførte beløp), som engangsbevilgninger i inneværende budsjettår.

1.7.1 Overførte beløp fra 2014 og omdisponering av bevilgninger i 2015

På de overførbare postene er det godkjent overført 30,1 mill. kroner fra 2014 til 2015. Forbruksprognoser utarbeides av Landbruksdirektoratet ut fra gjeldende satser for alle poster og underposter på kap. 1150 og kap. 4150. Det gir grunnlag for å tilpasse bevilgningene til behovet. Forbruksprognosene på de overførbare postene med gjeldende satser i 2015 viser et overforbruk på 8,573 mill. kroner, sammenlignet med vedtatt budsjett for 2015.

Summen av udisponerte, overførte midler fra 2014 og prognoserte innsparinger i 2015, utgjør 21,527 mill. kroner, som ligger til grunn for de foreslåtte omdisponeringer av budsjettet for 2015.

I avtalen er det vedtatt en økning i kornprisene fra 1. juli 2015 på i gjennomsnitt ca. 8 øre per kg der matkornprisen økes noe mer enn prisene for fôrkornet. Det er lagt til grunn at økningen i målprisene på korn ikke skal bidra til økte råvarekostnader i kraftfôrproduksjon. Det forutsetter en økt prisnedskriving av alt norsk korn på 7,3 øre per kg. For å unngå markedsforstyrrelser, og bidra til at forutsetningene om uendret råvarekostnad i kraftfôrproduksjonen oppfylles, må den økte prisnedskrivingen av norsk korn gjennomføres fra 1. juli 2015. Samlet behov for økt prisnedskriving i 2015 blir etter dette 50,1 mill. kroner. Dette finansieres gjennom omdisponering av ledige midler tilsvarende 21,527 mill. kroner. kroner. Det resterende beløp foreslås dekket inn gjennom en reduksjon i bevilgningen på post 50 LUF i 2015 med 28,572 mill. kroner.

1.7.2 Budsjettmessige endringer fra 2015 til 2016

De budsjettmessige konsekvenser i 2016 av dette jordbruksoppgjøret vil bli fremmet for Stortinget i Landbruks- og matdepartementets Prop. 1 S (2015–2016), jf. forslag til vedtak II. I de etterfølgende tabeller i kapittel 8 i proposisjonen vises de justerte bevilgningsbehov som følge av endringene som foreslås i dette jordbruksoppgjøret.

Bevilgningsendringene for 2016 er basert på prognosert utvikling i bevilgningsbehovet for de enkelte poster, justert for de endringer som avtalepartene har blitt enige om. Prognoser for internasjonal prisutvikling og valutakurser i 2016 er usikker. I avtalen er partene enige om å øke bevilgningene med 37,5 mill. kroner i 2016 for å ta høyde for økt bevilgningsbehov til RÅK-ordningen i første halvår. Ved behov vil bevilgningen bli foreslått justert i proposisjonen om jordbruksoppgjøret i 2016.

Endringer som skyldes konsekvensjusteringer eller justerte volumprognoser på overslagsbevilgningene, er ikke innarbeidet.