Sammendrag
- Miljøtilstanden og særlig verdifulle og sårbare områder
- Næringsaktiviteter i den nordlige delen av forvaltningsplanområdet
- Tiltak og videreføring av systemet med forvaltningsplaner
Klima- og miljødepartementet viser i meldingen til at det er utarbeidet og lagt fram helhetlige forvaltningsplaner for alle de norske havområdene gjennom følgende meldinger til Stortinget:
St.meld. nr. 8 (2005–2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan).
St.meld. nr. 37 (2008–2009) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet (forvaltningsplan).
Meld. St. 10 (2010–2011) Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.
Meld. St. 37 (2012–2013) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak (forvaltningsplan).
Formålet med forvaltningsplanene er å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av ressurser og økosystemtjenester i havområdene og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold. Departementet viser til at forvaltningsplanene skal være et verktøy for både å fremme næringsutvikling og matsikkerhet innenfor bærekraftige rammer og sikre en god miljøtilstand. Forvaltningsplanene skal videre bidra til klarhet i overordnede rammer, samordning og prioriteringer i forvaltningen av havområdene.
Forvaltningsplanene beskriver endringer som skjer i havmiljøet som følge av klimaendringer, og de beskriver påvirkningen som menneskelige aktiviteter i det aktuelle havområdet har på økosystemene i havet. Forvaltningsplanene skal ikke være et direkte klimapolitisk verktøy.
Regjeringen ønsker med denne oppdateringen av forvaltningsplanen å rette søkelyset på den nordlige/arktiske delen av forvaltningsplanområdet Barentshavet–Lofoten. Av de norske havområdene er det disse farvannene som er minst direkte påvirket av menneskelig aktivitet. På samme tid er det her klimaendringene viser seg tidligst. Endringer i utbredelsen av havis åpner nye områder for aktivitet, spesielt skipsfart, fiskerier og petroleumsvirksomhet. Dette stiller nye krav til forvaltningen.
Regjeringen foreslår ikke nå å endre definisjonen av iskanten – slik den er fastsatt i tidligere forvaltningsplaner, men vil oppdatere beregningen av iskanten i forvaltningsplanen basert på nye registreringer av isens utbredelse.
Regjeringen legger ikke nå opp til å gjøre endringer i forvaltningsplanen for Barentshavet–Lofoten når det gjelder rammene for næringsaktivitet.
Departementet viser til at denne oppdateringen av forvaltningsplanen legger vekt på å foreta en oppdatert beregning av forvaltningsplanens iskant og gi en oppdatert beskrivelse av havområdene i de nordlige delene av forvaltningsplanområdet, særlig med bakgrunn i de raske endringene som skjer med høyere havtemperatur og redusert utbredelse av havis. Endringene i Barentshavet er blant de raskeste i arktiske havområder. Omtalen i meldingen beskriver de observerte endringene og betydningen for økosystemene i Barentshavet, og i noen grad fremtidig utvikling knyttet til klima og havis.
Departementet viser til at to rådgivende grupper på etats- og forskningsnivå arbeider med det faglige grunnlaget for forvaltningsplanene, Faglig forum som ledes av Miljødirektoratet, og Overvåkingsgruppen som ledes av Havforskningsinstituttet. Overvåkingsgruppen ga i sin rapport i 2014 en evaluering av tilstanden i økosystemet i Barentshavet–Lofoten med fokus på endringer. Denne oppdaterte faglige kunnskapen er, sammen med de oppdaterte beregningene av forvaltningsplanens iskant fra Norsk Polarinstitutt og fagrapporter om bl.a. oljevern og skipstrafikk i nordområdene, faglig grunnlag for arbeidet med denne oppdateringen av forvaltningsplanen. For revidering av forvaltningsplanen i 2020 vil det faglige grunnlaget utarbeides gjennom Faglig forum.
Det er i meldingen gitt en detaljert omtale av miljøtilstanden i Barentshavet. Departementet viser til at samlet vurdert er miljøtilstanden i Barentshavet generelt god, men økosystemet i de nordlige delene av havområdet er i betydelig endring som følge av klimaendringene.
Særlig verdifulle og sårbare områder er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen i havområdet, også utenfor områdene selv.
Barentshavet har flere særlig verdifulle og sårbare områder. I de nordlige delene av Barentshavet er dette iskantsonen, polarfronten og havområdene rundt Svalbard, inkludert Bjørnøya.
Særlig verdifulle og sårbare områder er områder med særlig verdifulle miljøkomponenter, og er kartfestet i arbeidet med forvaltningsplanene. Særlig verdifulle og sårbare områder gir ikke direkte virkninger i form av begrensninger for næringsaktivitet, men signaliserer viktigheten av å vise særlig aktsomhet i disse områdene. Departementet viser til at for å beskytte verdifulle og sårbare miljøverdier kan det for eksempel med hjemmel i gjeldende regelverk, stilles særlige krav til aktivitet som utøves i områdene. Kravene kan gjelde hele eller deler av det aktuelle området, og må vurderes konkret for ulike aktiviteter.
Iskanten er i naturen ikke et skarpt skille mellom åpent hav og tett drivis, men en dynamisk og gradvis overgangssone som varierer i bredde avhengig av vind og strøm. Iskantens beliggenhet varierer sterkt med årstidene, vanligvis med maksimum utbredelse i april og minimum i september. Isutbredelsen og iskantens beliggenhet varierer også mye fra år til år.
Iskantsonen er en overgangssone mellom isfritt og isdekket hav, som påvirkes av havdønning og preges av forhøyet isdrift og oppbrekking av isen. Iskantsonen strekker seg til enhver tid flere tusen kilometer gjennom Barentshavet, og beveger seg flere hundre kilometer frem og tilbake i en årlig syklus som er drevet av årstidsvariasjoner i hav- og lufttemperatur. Isen når sin maksimale utbredelse om våren, som oftest i april måned. Utover sommeren trekker iskantsonen seg gradvis nordover. Når isutbredelsen når sitt årlige minimum, som normalt skjer i september, er Barentshavet oftest tilnærmet isfritt, og iskantsonen ligger et godt stykke nord for Svalbard. Variasjonene i isutbredelse fra år til år kan også være store.
Når isen smelter og trekker seg nordover i løpet av våren og sommeren, skapes det spesielle lys- og næringsforhold i iskantsonen som gir en konsentrert oppblomstring av planteplankton.
Økosystemet i iskantsonen er sårbart både for klimaendringer, miljøgifter og akutt oljeforurensning. Området med forhøyet økologisk sårbarhet langs iskantsonen strekker seg fra den ytre grensen for isutbredelse og gjennom hele det arealet hvor lys slipper gjennom isdekket. Høye konsentrasjoner av sjøfugl og sjøpattedyr kan forekomme innenfor hele denne sonen, og ofte nær åpent hav. Lenger inn i iskantsonen ved overgangen til tettere drivis og områder med heldekkende is opptrer isbjørn i spesielt stor tetthet.
Departementet viser til at det er de siste tre tiårene observert en klar nedadgående langtidstrend i isutbredelsen både i Arktis som helhet og i Barentshavet. I Barentshavet gjelder dette både om sommeren og om vinteren. Det kan også være store variasjoner i isutbredelse fra år til år. Disse variasjonene skyldes naturlige svingninger, mens menneskeskapte klimaendringer antas å være hovedårsaken til den nedadgående langtidstrenden.
Den observerte reduksjonen i havis medfører også at den gjennomsnittlige beliggenheten til iskantsonen på en gitt tid av året flytter seg stadig lenger mot nord og øst. Det innebærer at også økosystemet knyttet til havisen og iskantsonen, og de sårbare miljøverdiene som finnes der, flytter seg i samme retning. Beregningen av iskanten som et særlig verdifullt og sårbart område er oppdatert med nye isdata, slik at avgrensningen reflekterer isforholdene i perioden frem til i dag.
Den oppdaterte avgrensningen av iskanten er, i likhet med den opprinnelige fra forvaltningsplanene i 2006 og 2011, satt der andelen dager det forekommer havis i et gitt område, er 30 pst. i april måned. Avgrensningen går altså fortsatt der isfrekvensen er 30 pst. At det forekommer havis betyr, som i den opprinnelige beregningen, at iskonsentrasjonen – andelen av havoverflaten som er dekket av is – er større enn 15 pst. Beregningen er gjort på grunnlag av isdata fra satellittbilder for 30-årsperioden 1985–2014. Departementet viser til at de nye isdataene som den oppdaterte iskanten er basert på, er generelt av bedre kvalitet enn de gamle dataene. En så vidt lang tidsperiode er valgt for å begrense følsomheten ved oppdatering av iskanten for kortsiktige svingninger i isforhold mellom år. Å velge en tidsserie på 30 år er også i samsvar med lengden på en standard normalperiode brukt innenfor klimatologi/meteorologi.
Departementet viser til at dersom et uhell skulle skje, vil oljeforurensning i iskantsonen kunne påvirke både høye konsentrasjoner av sjøfugl og sjøpattedyr som forekommer der, men også plankton, isalger og fiskelarver som finnes i vannmassene og under isen. Isbjørn, som kan forekomme i høy tetthet i iskantsonen, kan også bli påvirket i den delen av iskantsonen som blir forurenset av et slikt oljeutslipp.
Det er særlig de store konsentrasjonene av sjøfugl og sjøpattedyr som gjør økosystemet ved iskanten sårbart for akutt oljeforurensning. Det er fremdeles store kunnskapsmangler knyttet til hvilke skadevirkninger oljeforurensning vil kunne ha for økosystemene i iskantsonen, men sårbarheten anses å være høy. Disse økosystemene er sentrale for store deler av livet i Barentshavet, og departementet viser til at et større akutt utslipp i iskantsonen derfor potensielt vil kunne få alvorlige konsekvenser. Konsekvensutredningen for Barentshavet sørøst viste at et langvarig utslipp med store oljepåslag særlig kan få alvorlige konsekvenser for marine pattedyr knyttet til iskantsonen.
Departementet viser til at sannsynligheten for et større, akutt utslipp fra petroleumsvirksomheten er generelt lav. Risiko knyttet til akutte utslipp av olje fra skipsfart og petroleumsvirksomhet er nærmere omtalt i meldingen.
Departementet viser til at neste oppdatering av iskanten som et særlig verdifullt og sårbart område vil skje i forbindelse med revideringen av forvaltningsplanen for Barentshavet–Lofoten i 2020. Som en del av det faglige grunnlaget for denne revideringen vil det også bli foretatt en gjennomgang av definisjonen som ligger til grunn for beregningen av iskanten.
Det er også behov for å vurdere tilbaketrekkingen av iskanten i sammenheng med andre særlig verdifulle og sårbare områder rundt Svalbard, og hvorvidt disse til sammen dekker de mest verdifulle og sårbare delene av det nordlige Barentshavet.
I forvaltningsplanen for Barentshavet–Lofoten er både polarfronten og havområdene rundt Svalbard, inkludert Bjørnøya, identifisert og beskrevet som særlig verdifulle og sårbare områder. Disse områdene overlapper delvis med iskanten.
Det er i meldingen gitt en omtale av næringsaktiviteter i den nordlige delen av forvaltningsplanområdet. Dette gjelder fiskerier, skipstrafikk og petroleumsvirksomhet som er de viktigste aktivitetene i området. Det pågår produksjon av petroleum i Barentshavet sør, og nye felt er både under utbygging og i planleggingsfasen. Letevirksomheten har pågått i 35 år og fortsetter i området.
I meldingen er det gitt en beskrivelse av beredskap mot akutt forurensning og særlige utfordringer med oljevernberedskap i isfylte farvann.
Departementet viser til at petroleumsvirksomheten i Norge skjer under strenge krav til helse, miljø og sikkerhet og ivaretakelse av det ytre miljø. Det tillegges stor vekt å sikre god sameksistens med andre næringer, som også gjelder i Barentshavet og for 23. konsesjonsrunde.
I tråd med de rammer Stortinget har sluttet seg til for 23. konsesjonsrunde, settes det tidsbegrensninger for leteboring langs den faktiske/observerte iskanten (der isen til enhver tid befinner seg). Det vises til at i 23. konsesjonsrunde har regjeringen gjort disse tidsbegrensningene gjeldende for hele Barentshavet. Departementet viser til at med de rammene som settes for nye utvinningstillatelser i Barentshavet, ivaretas miljøverdiene ved iskanten.
Departementet viser i tillegg til at nyere havisdata viser at iskanten, slik den er fastsatt på bakgrunn av isdata fra perioden 1985–2014, ligger nord for de områdene som er åpnet for petroleumsvirksomhet. Dette innebærer at det ikke vil drives petroleumsvirksomhet ved iskanten i denne stortingsperioden.
Departementet viser til at forvaltningsplanene skal bidra til klarhet i overordnede rammer, samordning og prioriteringer i forvaltningen av havområdene. Gjeldende sektorregelverk ligger til grunn for regulering av aktivitet i områdene, og Norge har – gjennom systemet med forvaltningsplaner – vært et foregangsland for en helhetlig og økosystembasert havforvaltning.
En full revidering av forvaltningsplanene for de enkelte havområdene vil bygge på en grundig faglig vurdering av næringsutvikling, ny kunnskap, resultater fra overvåking og annen kunnskap om langsiktige endringer i økosystemene. Regjeringen vil legge til grunn for sitt videre arbeid at Stortinget tidligere har sluttet seg til at forvaltningsplanen for Norskehavet skal revideres senest i 2025, og forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak senest i 2030.
Regjeringen vil:
Videreføre systemet med forvaltningsplaner.
Fremme en melding til Stortinget om revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten i 2020.
Starte opp arbeidet i Faglig forum med det faglige grunnlaget for revideringen i inneværende stortingsperiode.
Oppdatere forvaltningsplanene ved behov.
Departementet viser til at det ikke skal iverksettes petroleumsvirksomhet ved iskanten, og nyere havisdata viser at den oppdaterte beregningen av iskanten ikke overlapper med områder som er åpnet for petroleumsvirksomhet.
Regjeringen vil:
Videreføre definisjonen av iskanten som et særlig verdifullt og sårbart område og med avgrensning der det forekommer is 30 pst. av dagene i april. Denne iskanten beregnes på grunnlag av isdata for 30-årsperioden 1985–2014.
Foreta neste oppdatering av beregningen av iskanten i revideringen av forvaltningsplanen for Barentshavet–Lofoten i 2020.
Departementet viser til at styrking av grunnleggende kunnskap om marine økosystemer skal bidra til å opprettholde og videreutvikle Norges rolle som marin kunnskapsnasjon og en ansvarlig forvalter av havet.
Regjeringen vil:
Vurdere hvordan kunnskapsoppbyggingen om økosystemene i de arktiske delene av norske havområder, inkludert forskning på betydningen av klimarelaterte endringer i arktiske marine økosystemer, mest hensiktsmessig kan samordnes og styrkes.
Videreføre arbeidet med kartlegging av havbunn gjennom MAREANO-programmet.
Videreføre arbeidet med miljøovervåking i havområdene.
Videreføre arbeidet med å utvikle samhandlingssystemet Barents Watch.
Departementet viser til at samarbeid over landegrensene er avgjørende for å oppnå en god miljøstatus i havområder som er delt med andre land, slik som Barentshavet og Polhavet.
Regjeringen vil:
Styrke havmiljøsamarbeidet med de andre arktiske statene, herunder i Arktisk råd.
Videreføre havmiljøsamarbeidet med Russland med mål om økosystembasert forvaltning på begge sider av avgrensningslinjen i Barentshavet.