Vedlegg
- Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/statsråden til helse- og omsorgskomiteen, datert 13. mai 2015
Jeg viser til brev fra helse- og omsorgskomitéen av 16. april 2015 vedlagt dokument 8:88 S (2014-2015).
Stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad, Geir Jørgen Bekkevold, Kjell Ingolf Ropstad og Hans Fredrik Grøvan fremmer følgende forslag:
1. Stortinget ber regjeringen utarbeide et samfunnsregnskap for å sette søkelys på de enorme kostnadene bruk av alkohol innebærer for samfunn, arbeidsliv og ikke minst enkeltpersoner og deres familier.
2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring av alkoholloven for slik å redusere maksimal skjenketid fra kl. 03.00 til kl. 02.00.
3. Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt bevillingsgebyrene i § 6-2 i forskrift til lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. bør endres slik at gebyrene ikke lenger defineres som minimumssatser, men at bevillingsmyndigheten i særlige tilfeller kan bestemme at gebyret skal settes høyere.
4. Stortinget ber regjeringen vurdere en reversering av den siste endringen av taxfree-kvoten ut fra en evaluering av hvordan kvoten påvirker Vinmonopolets salg og stilling som et av de viktigste alkoholpolitiske instrumentene.
5. Stortinget ber regjeringen likestille regelverkene for salg og skjenking slik at det ikke blir mulig å dumpe prisene på utesteder.
6. Stortinget ber regjeringen opprettholde reklameforbudet for alkohol.
7. Stortinget ber regjeringen fremme forslag til tiltak som begrenser forbruksdrivende produktinformasjon.
8. Stortinget ber regjeringen vurdere om det ikke lenger skal kunne tillates å ha pengespillautomater på steder der det skjenkes alkohol.
9. Stortinget ber regjeringen innføre sterkere tiltak mot smugling til Norge gjennom bedre kontrollmekanismer, som blant annet flere mobile skannere og tilstrekkelige driftsmidler til kontrollarbeid.
10. Stortinget ber regjeringen styrke frivillige lag og organisasjoner som driver opplysning og holdningsskapende rusarbeid.
11. Stortinget ber regjeringen innføre et krav om at rusfrihet skal være en forutsetning for offentlig støtte til idrettsarrangementer.
12. Stortinget ber regjeringen styrke AKAN (Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk) sitt arbeid.
13. Stortinget ber regjeringen i større grad enn i dag tilrettelegge for behandlingstilbud for familier med alkoholproblemer.
14. Stortinget ber regjeringen sørge for at gravide får god informasjon om skaden alkoholinntak under svangerskap kan påføre barnet, herunder sikre at alle gravide informeres om dette på svangerskapskontroll.
15. Stortinget ber regjeringen sikre at gravide med rusavhengighet får tettere oppfølging, og vurdere å opprette egne rusavvenningsinstitusjoner for disse.
Som representantene Bollestad, Bekkevold, Ropstad og Grøvan påpeker, så følger det av Sundvolden-erklæringen at hovedlinjene i alkoholpolitikken skal ligge fast. Innenfor hovedlinjene skal vi vurdere behov for justeringer, for eksempel på grunn av endrede behov, ny kunnskap, og av hensyn til forenkling og den teknologiske utviklingen. Unødvendige reguleringer skal fjernes, og ineffektive ordninger gjøres mer effektive: Dette er bakgrunnen for at vi for eksempel allerede har gjennomført endringer med hensyn til hvilke dager alkoholsalg kan finne sted, fremmet forslag om prikkbelastningssystem for å effektivisere kontrollen med salgs- og skjenkebevillinger, samt sendt på høring forslag om en endring i den såkalte fireårsregelen.
Representantene trekker fram mange aspekter ved skadebildet ved alkohol og alkoholpolitikken som også jeg er opptatt av. Bruk av alkohol medfører skader på den enkelte, tredjeparter og samfunnet. Vi må ha en bred og kunnskapsbasert alkoholpolitikk som har støtte i befolkningen. Til grunn for regjeringens alkoholpolitikk på det forebyggende området, ligger Meld. St. 19 (2014-2015) Folkehelsepolitikken, og områdene tidlig innsats, behandling og oppfølging vil behandles i den kommende opptrappingsplanen for rusfeltet. Helheten i alkoholpolitikken vurderes med andre ord grundig av regjeringen i forbindelse med de relevante arbeider på feltet, og jeg vil henvise til disse dokumentene når det gjelder regjeringens syn på en helhetlig alkoholpolitikk. I tillegg vil jeg knytte noen kommentarer til hvert av de konkrete forslag som representantene tar opp.
Det er bred enighet om at alkohol og andre rusmidler fører til store kostnader for den som bruker rusmidler, for tredjeparter og for samfunnet. Helsetjenestene påføres store kostnader knyttet til akutte skader (trafikkulykker, andre ulykker, vold), somatiske lidelser der alkohol er en medvirkende faktor, psykiske lidelser og behandling og omsorg knyttet til alkoholavhengighet. I tillegg har omsorgssvikt, frykt, ulykker, vold, fosterskader og andre tredjepartsskader uvurderlige kostnader.
De samfunnsmessige kostnadene relatert til alkohol ble i 2004 beregnet til mellom 18 og 20 milliarder kroner (2001-verdi). Analyse- og rådgivningsselskapet Oslo economics har anslått de totale alkoholrelaterte kostnadene for det norske samfunnet til over 22 milliarder kroner (2011-verdi).
Kostnadsanslag kan være nyttige. Samtidig skal vi være oppmerksomme på at det er svært utfordrende å kostnadsberegne tredjepartsskadene ved alkoholbruk. For det første er det en nærmest ubegrenset rekke av kostnadskomponenter som kan inkluderes i de samfunnsmessige kostnadene. Videre er det problematisk å aggregere kostnader som ikke lar seg sammenlikne, slik som kostnader som påføres helsetjenesten og kostnader som påføres pårørende. Samtidig har det blitt påpekt at tidligere anslag i liten grad kan settes i sammenheng med konkrete endringer i alkoholpolitikken.
For å sette søkelys på kostnadene ved bruk av alkohol er det helt nødvendig å ha god oversikt over omfanget av alkoholskadene i samfunnet, over sammenhengen mellom alkohol og skader og å ha kunnskap om virkningene av ulike alkoholpolitiske virkemidler. Årlig gir Statens institutt for rusmiddelforskning ut rapporten Rusmidler i Norge som gir en samlet oversikt over tilgjengelige registerdata og data fra ulike undersøkelser med oversikt over alkohol og andre rusmidler. Det forskes også på virkningene av ulike alkoholpolitiske tiltak. Denne type forskning gir nødvendig bakgrunnsinformasjon for alkoholpolitiske veivalg og vil fortsatt bli prioritert.
Spørsmålet om en justering av maksimaltidene for skjenking, har vært grundig vurdert flere ganger de siste årene, senest i Meld. St. 30 (2011-20120) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk. Meldingen inneholder en bred drøfting av saken. I innstillingen til meldingen, Innst. 207 S (2012-2013), fremmet KrF forslag om å endre maksimalgrensen for skjenking til klokken 02.00, noe som ikke fikk flertall. Jeg er av den oppfatning at det ikke har skjedd endringer verken i praksis eller i kunnskapsgrunnlaget som skulle tilsi at dette spørsmålet bør tas opp på ny nå.
Bevillingsgebyrene er utformet slik at de sjablonmessig skal dekke de utgifter saksbehandling og kontroll med salgs- og skjenkesteder innebærer. Jeg mener dette er en god modell, og mener at gebyrene ikke bør kunne settes høyere dersom kommunen ønsker det. Departementet gjør jevnlige vurderinger av om gebyrsatsene ligger på rett nivå sammenlignet med estimerte kommunale utgifter ved forvaltningen av ordningen. Ikke minst gjøres slike vurderinger når det gjøres endringer i alkoholloven som medfører endringer i kommunens oppgaver. Høsten 2013 ble det hørt en del forslag til endringer i alkoholloven og tilhørende forskrifter. I tillegg til at høringsinstansene ble bedt om å vurdere om de foreslåtte endringene ville medføre endringer i kommunenes oppgaver som ville tilsi endring i gebyrene, ble det bedt om innspill til om gjeldende gebyrer lå på et korrekt nivå sammenholdt med oppgavene. Det ble vist til at bevillingsgebyrene de siste årene kun har blitt inflasjonsjustert. I høringen gav enkelte kommuner innspill om at gjeldende gebyrer ikke dekket de reelle kostnadene kommunene hadde forbundet med kommunale bevillinger. Enkelte kommuner har de siste årene meldt om økning i kostnadene på grunn av mange eierskifter og konseptendringer. På denne bakgrunn ble gebyrene fra 1. januar 2015 justert opp med fem prosent i tillegg til inflasjonsjusteringen (samlet 7,385 prosent). I tillegg ble gebyret for kunnskapsprøven økt fra 300 til 400 kroner for å ivareta kostnadene ved ordningen, i og med at gebyret hadde stått stille i mange år.
Etter mitt skjønn er det ikke behov for ytterligere endringer i gebyrordningen nå.
Regjeringen vil i tråd med Stortingets vedtak 2. desember 2014 legge fram en helhetlig utredning om taxfree-ordningen i inneværende stortingsperiode. Etter mitt skjønn er det derfor ikke hensiktsmessig å vurdere endringer i taxfree-kvoten nå.
Det er riktig at det ikke eksisterer rabattforbud for skjenking av alkoholholdig drikk. På den annen side er det mange elementer i regelverket som bidrar til å redusere utfordringer knyttet til prisfastsettelse på skjenkesteder.
For det første må det påses at skjenkestedets eventuelle rabattilbud ikke kommer i strid med alkoholreklameforbudet. Det vil si at et skjenkested ikke kan reklamere med at de opererer med rabattilbud som ”happy hour” og klippekort. Det er også forbudt å dele ut alkoholholdig drikk til forbruker i markedsføringsøyemed. Jeg vil også vise til at kommunene kan stille vilkår i bevillingsvedtaket om at skjenkestedet ikke kan operere med happy hour eller andre former for rabatt på alkoholholdig drikk. Det er også slik at alkoholloven krever at bevillingen skal utøves på en forsvarlig måte. Det innebærer bl.a. at selv om det ikke i seg selv er forbudt å gi spesielle rabattilbud ved skjenking, kan gratis skjenking eller skjenking til svært lav pris komme i strid med bevillingssystemet. I tilfeller hvor prisene er uvanlig lave øker faren for overskjenking noe som fører til at kravene til skjenkestedets kontroll med skjenkingen skjerpes. Avslutningsvis vil jeg peke på at et rabattforbud på skjenkesteder vil være langt mer utfordrende å håndheve enn rabattforbudet i butikker, ikke minst fordi det er svært mange aktører i markedet med svært ulike innkjøpsordninger, og det dessuten selges drikker som blandes på stedet, noe som skaper utfordringer med hensyn til hva man skal legge til grunn som henholdsvis normal og rabattert pris. På denne bakgrnn mener jeg at det ikke er behov for ytterliger forbud eller påbud på dette området.
Reklameforbudet skal opprettholdes. Jeg har sendt på høring forslag til en del justeringer av reklameforbudet, da jeg ser at den teknonologiske utviklingen og behovet for informasjon til øl- og vininteresserte forbrukere innebærer at det er behov for det. Endringene medfører ingen endring i hovedregelen om at alkoholreklame er forbudt, men er nødvendige justeringer for ikke minst å sikre forbudets legitimitet. Vi arbeider nå med å ferdigstille oppfølgingen av høringen og jeg tar sikte på å fastsette endringer i alkoholforskriften ganske snart.
Når det gjelder informasjon som ikke omfattes av reklamebegrepet, er jeg enig med representantene i at slik omtale potensielt kan være forbruksdrivende. På den annen side tilsier hensynet til ytringsfriheten at vi ikke bør begrense ytringer som ikke har markedsføringsøyemed.
Representantene viser til at Stortinget tidligere har drøftet spørsmålet om innholdsmerking av alkoholholdig drikk. Jeg kan forsikre forslagsstillerne om at jeg følger opp denne saken. Jeg tok opp saken i april da jeg deltok på EUs uformelle helseministermøte i Riga, og jeg vil fortsette å følge utviklingen i EU tett.
Spørsmålet om et forbud mot å ha pengespillautomater på steder der det skjenkes alkohol, vil måtte vurderes ut fra både spillpolitiske og alkoholpolitiske hensyn. Samtidig må det understrekes at kommunene gjennom alkoholloven har blitt tillagt myndighet til å følge opp viktige alkoholpolitiske virkemidler, blant annet gjennom å gi bevilling til salg og skjenking av alkohol. Kommunene har stor frihet til å organisere sitt alkoholpolitiske arbeid ut fra en vurdering av lokale forhold, for eksempel ved å sette vilkår for bevillingen i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler. Alkoholloven gir kommunene mulighet til å legge vekt på salgs- eller skjenkestedets karakter. Eksempelvis vil en spillearkade i et lokale kunne være et moment mot å gi skjenkebevilling i dette lokalet. Det er videre adgang til å legge vekt på at et begrenset antall bevillinger skal fordeles på ulike driftskonsepter.
Kommunenes alkoholpolitiske frihet følges av et tilsvarende ansvar. Det er ønskelig at kommunene i større grad skal ta ut potensialet i alkohollovgivningen som en del av arbeidet med å fremme folkehelsen og begrense rusmiddelrelaterte skader. Arbeidet med ansvarlig alkoholhåndtering understøtter kommunenes arbeid og bidrar til en god balanse mellom næringsmessige og nytelsesmessige hensyn på den ene siden og nødvendige begrensninger for å hindre skadelig bruk og skade på andre. Satsingen har som mål å utvikle et best mulig samarbeid mellom kommune, politi og bransje, heve kompetansen om alkoholhåndtering i salgs- og skjenkebransjene og øke kvaliteten på salgs- og skjenkekontrollene. Satsingen bidrar til å legge grunnlaget for en ansvarlig og forutsigbar alkoholhåndtering i kommunene.
Jeg vil videre vise til at spillproblemer tas opp i Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen. Forebygging og behandling av problematisk spillatferd skal ses i tettere sammenheng med forebygging og behandling av annen avhengighet og innsatsen mot rusmiddelproblemer. Helsedirektoratet forvalter tilskuddsordninger til rusmiddelforebyggende arbeid i regi av frivillige organisasjoner. Det vil være aktuelt å vurdere om innsats for å forebygge problematisk spillatferd kan tas inn i disse tilskuddsordningene fra 2016. Spillproblemer vil også være et tema i den kommende opptrappingsplanen for rusfeltet.
En av drivkreftene bak regjeringens initiativ for en mer helhetlig og effektiv skatte- og avgiftsforvaltning er ønsket om sterkere grensekontroll. For å utnytte Toll- og avgiftsetatens strategiske posisjon på grensen til en mer effektiv og målrettet grensekontroll skal Toll- og avgiftsetaten styrkes og rendyrkes til en grenseetat. Etaten fikk som del av dette initiativet 28. mars 2014 i oppdrag å utrede hvordan etatens grensekontroll kan styrkes. Finansdepartementet mottok 18. november 2014 Toll- og avgiftsetatens anbefalinger. Blant anbefalingene i rapporten er at det utredes hvordan etaten kan få begrenset Politimyndighet, samt at det etableres elektronisk kameraovervåkning ved alle landeveis grenseoverganger. Anbefalingene behandles nå fortløpende i Finansdepartementet, og vil blant annet bli fulgt opp som del av fremtidige budsjettprosesser. Stortinget vil allerede i revidert budsjett for 2015 bli orientert om at Regjeringen har besluttet at en av rapportens sentrale anbefalinger skal gjennomføres. Toll- og avgiftsetatens kjøretøy i grensekontrollen skal fra 1. juli 2015 kunne benytte seg av utrykningsstatus (blålys). Dette er den første av flere konkrete oppfølginger av rapportens anbefalinger og vil styrke etatens evne til å gjennomføre mobile kontroller særlig ved ubemannede grenseoverganger. Regjeringen vil i tiden som kommer presentere flere tiltak for å styrke grensekontrollen.
Samarbeid mellom frivillige organisasjoner og myndighetene er avgjørende for å videreutvikle folkehelsearbeidet. Frivillige organisasjoner når mange vi ikke når gjennom offentlige tilbud og tjenester. Frivillig innsats er med på å bygge samfunnet. Regjeringen ønsker å skape større rom for frivillig initiativ, bedre vilkårene for frivillige organisasjoner og legge til rette for et godt samspill mellom frivillig sektor og myndighetene.
På oppdrag fra Helsedirektoratet har forsker Håkon Lorentzen gått gjennom de tre tilskuddsordningene for frivillig rusmiddelforebyggende arbeid, og sett på utfordringer og muligheter knyttet til dagens organisering. Gjennomgangen er oppsummert i rapporten «Faglighet og frivillighet – En gjennomgang av tre tilskuddsordninger for frivillig rusmiddelforebygging» (IS-2216). Helsedirektoratet samarbeider med de frivillige organisasjonene for å se på mulige løsninger og muligheter for frivillighetens rolle i årene som kommer. Rapporten har vært på høring hos frivillige organisasjoner på feltet, slik at de har fått mulighet til å komme med sine innspill. Som en følge av gjennomgangen og høringen mener Helsedirektoratet det er behov for å gå gjennom og foreta noen justeringer knyttet til regelverk og innretning, men formålet med tilskuddsordningene til frivillige organisasjoner bør ligge fast. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til innretningen av tilskuddsordningene for å sikre en økonomisk selvstendig og trygg ramme for de frivillige rusmiddelpolitiske organisasjonene.
Idrett og rusmidler er ingen god kombinasjon. Særlig gjelder dette for arenaer der barn og unge møtes. Spørsmålet om et krav om at rusfrihet skal være en forutsetning for offentlig støtte til idrettsarrangementer, vil måtte vurderes ut fra både idrettspolitiske hensyn og dernest av alkoholpolitiske grunner. Etter min oppfatning bør det ikke lovfestes noe slikt krav. Igjen må det understrekes at kommunene gjennom alkoholloven har stor frihet til å organisere sitt alkoholpolitiske arbeid ut fra en vurdering av lokale forhold, for eksempel ved å bestemme bevillingspraksis. Kommunestyret kan for eksempel vedta at det ikke er ønskelig med bevillinger i tilknytning til idrettsanlegg eller stille vilkår for å hindre kombinasjonene alkohol og idrett eller alkohol og spill.
Arbeidslivet er en viktig arena i folkehelsearbeidet, og en viktig arena for rusmiddelforebygging. Regjeringen vil motivere stat og kommune som arbeidsgivere til å gå foran med et godt eksempel gjennom en ledelsesforankret rusmiddelpolicy. Akan er en av flere naturlige alliansepartnere i dette arbeidet.
I tillegg til driftsstøtten til Akan over kapittel 718, er tilskuddsordningen for rusmiddelforebygging i arbeidslivet et viktig virkemiddel på dette området. Formålet med tilskuddsordningen er å støtte prosjekter og kunnskapsbaserte tiltak som kan være med å styrke arbeidsgivers kunnskap om og ansvar for rusmiddelforebyggende innsats. Tilskuddsordningen skal gi mer kunnskap om hvordan ulike rusmiddelpolicyer kan utvikles og tas i bruk på de forskjellige arbeidsplassene. Gjennom ordningen gis det i 2015 om lag 5 millioner kroner i tilskudd. For å gjøre ordningen godt kjent arrangerte Helsedirektoratet nylig et kunngjøringsseminar med relevante organisasjoner, arbeidslivsaktører, politikere og fagfolk.
Akan en viktig støtte for norsk arbeidsliv, særlig for små og mellomstore bedrifter. I folkehelsemeldingen slås det fast at regjeringen vil styrke engasjementet for Akan-samarbeidet gjennom en tydeligere politisk forankring av statens interesser. På Akans årsmøte i år deltok både helse- og omsorgsminister Bent Høie og statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet Kristian Dahlberg Hauge. Et styrket politisk engasjement for Akan-samarbeidet et uttrykk for at staten tar sitt eierskap alvorlig og kan være vel så viktig som økte bevilgninger.
Jeg er enig med representantene om at det er behov for å forbedre behandlingstilbudet til personer med rusproblemer, herunder familier med alkoholproblemer og gravide med rusavhengighet. Dette er i tråd med samarbeidsavtalen mellom regjeringen og KrF og Venstre, hvor det fremgår at vi vil forbedre og styrke tilbudet til personer med rusproblemer, blant annet ved å legge frem en ny opptrappingsplan. I påvente av opptrappingsplanen har regjeringen i 2014 styrket behandlingskapasiteten innen tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) med kjøp av 200 nye plasser ved private institusjoner. I denne styrkingen lå også kjøp av plasser for gravide/familier med rusproblemer. I tillegg vil Helsedirektoratet i løpet av inneværende år sluttføre arbeidet med nasjonale retningslinjer for alle deler av TSB, inkludert behandling av pasienter med alkoholavhengighet.
Gjennom bevilgningene på kapittel 718 har Helsedirektoratet gjennomført flere kampanjer for å øke kunnskapen om alkohol og svangerskap. Satsingen på informasjonsarbeid på alkoholfeltet og de andre levevaneområdene vil fortsette, og jeg legger til grunn at kunnskap om alkohol og svangerskap vil være en av flere aktuelle tematikker også framover.