Vedlegg
Jeg viser til brev fra helse- og omsorgskomiteen av 28. april 2015 vedlagt Dokument 8:96 S (2014-2015) Representantforslag om å avvikle foretaksmodellen og innføre folkevalgt styring av sykehusene.
Stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Per Olaf Lundteigen og Janne Sjelmo Nordås fremmer følgende forslag:
1. Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag der helseforetaksloven erstattes av en ny helseforvaltningslov med folkevalgt styring av sykehusene.
2. Stortinget ber regjeringen sørge for at politiske prioriteringer for kvalitet, rekruttering og utdanning, funksjonsfordeling, lokalisering og organisering av spesialisthelsetjenesten skjer gjennom nasjonal helse- og sykehusplan. Denne planen skal legge rammene for folkevalgt styring av sykehusene.
3. Stortinget ber regjeringen gjennom ny helseforvaltningslov opprette 20 sykehusstyrer tilsvarende dagens 20 helseforetak der flertallet i styret er valgt av og blant fylkestingsmedlemmene.
4. Stortinget ber regjeringen gjennom ny helseforvaltningslov opprette virksomhetsstyrer ved sykehusene der flertallet av medlemmene er folkevalgte, og innføre stedlig ledelse med faglig, økonomi- og personalansvar.
5. Stortinget ber regjeringen endre finansieringen av spesialisthelsetjenesten slik at sykehusene i all hovedsak rammefinansieres.
I regjeringens plattform er det slått fast at regjeringen vil fremme en nasjonal helse- og sykehusplan for Stortinget for å skape åpenhet og forutsigbarhet i sektoren. Som tidligere varslet til Stortinget (Prop. 1 S Tillegg 1 (2013-2014)) vil nedleggelse av de regionale helseforetakene først kunne skje når den nasjonale helse- og sykehusplanen er utformet, vedtatt og virker.
Regjeringen mener vi har behov for mer politisk styring med hvordan spesialisthelsetjenesten utvikler seg. Nasjonal helse- og sykehusplan vil gi Stortinget større innflytelse på hvordan en samlet spesialisthelsetjeneste skal utvikles i Norge. Helse- og sykehusplanen vil skissere nasjonale prinsipper for ulike typer sykehus og sykehusstruktur. Den skal utarbeides med utgangspunkt i pasientenes behov, bygge på oppdatert kunnskap og på de strategier og planer som er utviklet i helseforetaksstrukturen.
Når Stortinget har behandlet de overordnede prinsippene for hvordan en samlet spesialisthelsetjeneste skal utvikles, er det helsemyndighetene som skal nedfelle disse prinsippene i faglige kriterier og kvalitetskrav som kan stilles til virksomhetene for framtiden. Helseforetakene vil også framover ha ansvar for å planlegge og gjennomføre det utviklings- og omstillingsarbeidet som er nødvendig for å imøtekomme de nasjonale prinsippene og faglige kriteriene som blir satt. Regjeringens nasjonale helse- og sykehusplan kommer til å være innrettet slik at denne rollefordelingen respekteres.
Representantforslaget innebærer at staten fortsatt skal ha eierskap til helseforetakene, og dermed at Helse- og omsorgsministeren er konstitusjonelt ansvarlig for tjenesten overfor Stortinget. Det må da legges til grunn at helsepolitikken forankres i Stortinget og utøves av regjeringen. Helse- og omsorgsministerens redskap for å gjennomføre helsepolitikken vil være styrene i helseforetakene. I følge forslaget skal disse velges blant folkevalgte i fylkestinget. Dette vil føre til svært uklare ansvarsforhold og innebære pulverisering av det politiske ansvaret for en svært stor og viktig samfunnssektor. Styrerepresentantene vil kunne komme i et krysspress mellom å gjennomføre den politikken som de som medlemmer av fylkestinget har vært med å vedta og å gjennomføre den politikken som Storting og regjering ønsker å få gjennomført. Helse- og omsorgsministeren vil i tilfeller der styrene ikke gjennomfører vedtatt politikk i ytterste konsekvens bytte ut styrene. Etter denne modellen vil en da være avhengig av å velge nye medlemmer fra samme fylkesting og statsråden kan da risikere fortsatt å ha styrer som ikke gjennomfører den politikken som Stortinget og regjeringen har vedtatt.
Modellen skaper et inntrykk av at fylkestinget og fylkespolitikerne har et direkte ansvar for sykehusdriften, mens de i realiteten må forholde seg til de budsjettene og de styringsdokumentene som kommer fra Storting og regjering. Dette vil også undergrave deres rolle som folkevalgte.
Jeg vil derfor sterkt advare mot forslaget som både undergraver Stortingets rolle som det folkevalgte nivået med ansvar for spesialisthelsetjenesten, Helse- og omsorgsministerens konstitusjonelle ansvar overfor Stortinget, og fylkestingsmedlemmenes rolle som folkevalgte på det regionale nivået. Modellen skaper uklare ansvarsforhold og åpner for den type politisk spill som dagens styringsmodell for spesialisthelsetjenesten hadde som hensikt å rydde opp i.
Utformingen av en framtidig styringsmodell for spesialisthelsetjenesten skal understøtte målet om å sikre befolkningen likeverdige tjenestetilbud med god kvalitet og effektiv utnyttelse av ressursene som Stortinget stiller til disposisjon. Organisering av eierskapet til spesialisthelsetjenesten er ett av flere virkemidler for å sikre mer nasjonal politisk styring av sektoren, og må sees i forhold til øvrige styringstiltak som vil bli lagt fram i nasjonal helse- og sykehusplan. Styringsmodellen må sikre godt samarbeid, god koordinering og ressursutnyttelse mellom sykehus og andre aktører, herunder den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Pasienter, brukere og andre berørte skal sikres innflytelse på tjenestetilbudet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte etter at nasjonal helse- og sykehusplan er lagt fram.