Vedlegg
Jeg viser til brev av 16. april 2015 der helse- og omsorgskomiteen ber om min uttalelse til representantforslag nr. 8:84 S (2014-2015) fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes, Audun Lysbakken og Kirsti Bergstø om sykestuer i Nord-Troms.
Representantforslaget inneholder følgende forslag:
Stortinget ber regjeringen sikre at sykestuene i Nord-Troms videreføres fra 1. januar 2016, og at de sikres samme finansieringsløsning som sykestuene i Finnmark.
Nedenfor følger min uttalelse til forslaget:
Sykestuene i Nord-Troms er et eksempel på et tilbud regjeringen vil ha mer av i samhandlingsreformen. Å legge til rette for helsetjenester utenfor sykehus der den enkelte bor er bra for den enkelte, og det er god samfunnsøkonomi.
Jeg mener at organiseringen og finansieringen av sykestuene i Nord-Troms må avtales mellom de berørte kommunene og Helse Nord RHF. Det er ikke planer om å svekke finansieringsgrunnlaget for sykestuedriften i Nord-Troms i 2016. Det er naturlig at finansiering av sykestuene ses i sammenheng med tilskuddene til etablering av nye døgntilbud i kommunene i forbindelse med samhandlingsreformen og eventuelle andre tilskudd.
Videre utvikling og eventuelle justeringer i sykestuetilbudet må skje lokalt basert på kjennskap til lokale forhold. Dette vil kunne få konsekvenser for tilbudet i den enkelte kommune.
Det er ikke planer om tilskudd over statsbudsjettet til driften av sykestuene i Nord-Troms. Tilskuddet på statsbudsjettet til sykestuene i Finnmark har historiske årsaker og springer ut av en forsøksordning med aktivitetsbasert finansiering av sykestuene i Finnmark på 2000-tallet. Som en følge av de økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen ble det ikke lenger vurdert som aktuelt å videreføre en slik forsøksordning, og forsøket ble derfor avsluttet. Tilskuddet på statsbudsjettet ble likevel videreført.
Regjeringen vil ha en helse- og omsorgstjeneste som sikrer hele befolkningen likeverdig tilgang til forsvarlige tjenester. Et slikt tilbud kan vi bare realisere gjennom tett samarbeid mellom kommuner og sykehus. Samhandlingsreformen med vektlegging på sammenhengende behandlingsforløp gjelder fortsatt. Et av de viktigste målene i samhandlingsreformen er at tjenestene på sykehus og i kommuner skal henge sammen.
Høsten 2015 legger regjeringen frem en nasjonal helse- og sykehusplan for Stortinget. Planen vil bli regjeringens viktigste verktøy for hvordan vi skal innrette sykehusene og spesialisthelsetjenesten fremover.
Nasjonal helse- og sykehusplan skal bli regjeringens operative redskap for å møte det framtidige behovet for spesialisthelsetjenester. Planen utarbeides med utgangspunkt i hvordan pasienter og brukere mener helsetjenesten bør se ut. Den skal gi konkret innhold til begrepet "pasientens helsetjeneste". Både prosess og plan skal reflektere brukernes erfaringer, kompetanse og synspunkter. Gjennom å fremlegge en nasjonal helse- og sykehusplan vil regjeringen sørge for at overordnede politiske beslutninger om sykehusene og spesialisthelsetjenesten fattes av Stortinget.
Nasjonal helse- og sykehusplan utarbeides og sees i sammenheng med annet pågående arbeid i Helse- og omsorgsdepartementet, som for eksempel den nylig framlagte stortingsmeldingen om folkehelse, de kommende stortingsmeldingene om kvalitet- og pasientsikkerhet, primærhelsetjeneste, den varslede opptrappingsplanen for rusfeltet, samt pågående arbeid innen prehospitale tjenester.