7. Kompetanse i kommunene
Det vises til proposisjonens kapittel 7 om kompetanse i kommunene. Kapitlet inneholder kapittel 7.1 Innledning, kapittel 7.2 Komptansebegrepet, kapittel 7.3 Hvorfor kompetanseutvikling, kapittel 7.4 Nasjonal kompetansepolitikk, kapittel 7.5 Tiltak for økt kompetanse, kapittel 7.6 Kommunens rolle som arbeidsgiver, kapittel 7.7 Oppsummering.
Nedenfor er oppsummeringen i kapittel 7.7 gjengitt. Det vises for øvrig til omtalen i proposisjonen.
Regjeringen har gjennom en rekke stortingsmeldinger lagt fram ulike strategier og tiltak knyttet til kompetanse. Gjennom strategien – Lærerløftet- på lag for kunnskapsskolen initierer regjeringen en betydelig satsing på kompetanse i skolen. Kompetanse for kvalitet er ett eksempel på tiltak der mer enn 5 000 lærere vil få tilbud om videreutdanning i 2015.
Videre er satsingen Ungdomstrinn i utvikling 2013–2017 under gjennomføring. Dette er et skolebasert kompetansetilbud til alle landets ungdomsskoler. De lokale prosjektene skjer med veiledning og kompetanseheving fra universitet eller høgskole.
Også Kompetanse for mangfold 2013–2017 er eksempel på igangsatte tiltak der myndigheter bidrar til barnehage- og skolebasert kompetanseheving for hele kollegiet på arbeidsplassen.
Kompetanse for framtidens barnehage- strategi for kompetanse og rekruttering 2014–2020 skal bidra til å rekruttere og beholde flere barnehagelærere og ansatte med relevant kompetanse. Strategien har også som formål å heve kompetanse og status for alle som jobber i barnehagen. For å bidra til god rekruttering og god kvalitet i tjenestene innen skole- og barnehagesektoren har Kunnskapsdepartementet satt i gang et utviklingsarbeid for å heve kvaliteten i praksisstudiene.
Det er behov for bedre informerte utdanningsvalg og dimensjonering av utdanningene i Norge. Kunnskapsdepartementet følger opp dette i et prosjekt som skal utvikle et overordnet system for analyse og formidling av framtidige kompetansebehov. Kompetanseutvikling må også basere seg på forskning og kunnskap om tjenestene.
Regjeringen har lagt fram en langtidsplan for forskning og høyere utdanning for perioden 2015–2024. Regjeringen har også lagt fram den første årlige meldingen til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet som skal gi oss et viktig grunnlag for å debattere tjenestene.
Tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning er en viktig målsetting i omsorgstjenestene. I tillegg er utvikling av eksisterende kompetanse, tjenester og fagmiljø i sektoren sentrale faktorer for å kunne gi gode tjenester også i framtiden. Kompetanseløftet 2015 inngår i Omsorgsplan 2015 og har som hovedmål å bidra til dette.
På planområdet har Kommunal- og moderniseringsdepartementet en rekke tiltak rettet mot kommunene. Grunnopplæring, videreutdanning, verktøyutvikling, veiledning og nettverksarbeid er noen av virkemidlene som blir brukt for å utvikle god plankompetanse i kommunene.
Regjeringen planlegger flere meldinger, strategier og tiltak rettet mot kompetanse i kommunene. Som varslet i statsbudsjettet for 2015 skal det utvikles en nasjonal kompetansepolitisk strategi. Arbeidet er satt i gang og ledes av Kunnskapsdepartementet.
I strategien Lærerløftet – på lag for kunnskapsskolen varsles det at det skal gjennomføres forsøk med kollegabasert videreutdanning i skolen. Videre skal det utarbeides en helhetlig politikk for voksne som har svake grunnleggende ferdigheter. Dette gjøres gjennom en melding til Stortinget i 2015 om livslang læring og utenforskap.
I regjeringens plan for omsorgstjenestene inngår både Omsorg 2020 og Kompetanseløft 2020. Dette innebærer også en plan for rekruttering, kompetanseheving og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgssektoren.
HelseOmsorg21-strategien skal følges opp med en egen handlingsplan. Videre er det nylig opprettet et HelseOmsorg21-råd som oppfølging av den samme strategien.
For å kunne framstå som en attraktiv arbeidsgiver anbefales det at kommunene utarbeider en arbeidsgiverstrategi. Arbeidsgiverstrategien må praktiseres gjennom tydelige og kompetente ledere i kommunal sektor. Det er også et lederansvar å ivareta behovet for utvikling og innovasjon i tjenesteproduksjonen.
Oversikt over kommunens kompetansebeholdning må være oppdatert og bygge på interne kartlegginger. I tillegg er det viktig at framskrivinger og analyser av egne kompetansebehov ivaretas, og at kommunen bruker disse til å planlegge sine tjenester på en god måte. Analysene bør tas inn i kommunens kompetanseutviklingsplan, og det må arbeides strategisk og systematisk for å bidra til en god framtidig tjenesteproduksjon.
Kommunene er viktige aktører i forskning og utvikling av tjenestene. Ved å etterspørre praksisnær forskning og gjennomføre erfaringsbasert utviklingsarbeid er kommunene sentrale i å utvikle framtidens offentlige tjenester. Videre bør kommunene være bevisste og gode bestillere til universitets- og høgskolesektoren. Dette vil bidra til å sikre riktig kunnskap og kompetanse i profesjonsutdanningene i framtiden. For å utvikle kompetansen til kandidater fra profesjonsutdanningene bør kommunene i større grad tilby praksisplasser til morgendagens kommunemedarbeidere.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringa har følgt opp kommunalkomiteen sin merknad frå kommuneproposisjonen for 2015 med å omtale kompetanse i eige kapitel i proposisjonen. Dette kapitlet gjev ei god oversikt og understreker viktigheta av fokus på kompetanse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at et bredt flertall ved Stortingets behandling av kommuneproposisjonen for 2015 stilte seg bak en kompetansereform i kommunene. Flertallsmerknaden slo blant annet fast at:
«… reformen må utformes, gjennomføres og finansieres i tett samarbeid mellom kommunene, de ansatte og staten.»
Disse medlemmer registrerer at regjeringen mener denne sterke føringen fra Stortinget er fulgt opp gjennom generell omtale av kompetanse i kommuneproposisjonen. Disse medlemmer mener dette vitner om mangel på evne og vilje til å gjøre den innsatsen som kreves for at kommunene skal kunne rekruttere, beholde og videreutvikle nødvendig kompetanse i årene som kommer.
Disse medlemmer finner regjeringens manglende oppfølging av flertallsmerknadene svært skuffende, og finner det derfor nødvendig å presisere innholdet i form av et forslag, og fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen invitere KS og arbeidstakerorganisasjonene i kommunesektoren til et samarbeid om å utforme, gjennomføre og finansiere en kompetansereform. Prinsippene for reformen skal være en forventning til arbeidstakerne om at de skal holde seg faglig oppdatert, en forventning til kommunen som arbeidsgiver om at den skal tilrettelegge for faglig utvikling og etter- og videreutdanning, og tett kontakt mellom kommunene og forsknings- og utdanningsinstitusjonene.»
Disse medlemmer understreker at kvaliteten på de offentlige tjenestene blant annet påvirkes av arbeidsvilkårene til de ansatte. Disse medlemmer ønsker derfor ikke anbudsprosesser der det konkurreres på ansattes lønns- og arbeidsvilkår. På kjerneområder som helse, skole og eldreomsorg skal det være gode offentlige tilbud som omfatter alle. Hvordan tilbudet organiseres, avhenger av hva som er best for innbyggerne. Grunnleggende velferdstjenester skal ikke privatiseres eller kommersialiseres.
Å ta inn lærlinger og studenter i praksis er avgjørende for å utdanne framtidas arbeidskraft, og for å sikre kontakt mellom de kommunale tjenestene og utdanningsinstitusjonene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener derfor at kommunene skal ta inn minst to lærlinger per 1 000 innbyggere.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti ønsker en modell for finansiering av lærlingordningen der det er obligatorisk for virksomheter og bedrifter å betale inn til ordningen, og der de får tilskudd tilbake etter hvor mange lærlinger de tar inn.
Dette medlem viser også til egne forslag om en ekstra lærlingpott til fylkeskommunene og en sterk økning i kommuneøkonomien slik at de kan ta inn flere lærlinger. Offentlig sektor har i motsetning til privat sektor ikke inntjening på lærlingenes arbeid, kun økte utgifter. Lærlinglønn går derfor av ordinært lønnsbudsjet og når økonomien er stram, blir lærlingene de første som faller ut.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at gjennomføringen av et kunnskapsløft for alle er et av regjeringens hovedsatsingsområder. Disse medlemmer viser til at det er iverksatt tiltak på en rekke områder, herunder en rekordsterk satsing på etter- og videreutdanning for lærere. Mange av tiltakene er presentert i kapittel 7 Kompetanse i kommunene. Disse medlemmer viser til at det skal etableres en nasjonal kompetansestrategi slik det er varslet i statsbudsjettet for 2015. Strategien skal bidra til en målrettet utvikling av befolkningens kompetanse. Arbeidet ledes av Kunnskapsdepartementet og utføres i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet og andre relevante departementer. Partene i arbeidslivet og andre kompetansepolitiske aktører trekkes med i arbeidet. Dette vil være et viktig verktøy for prioritering og evaluering av tiltak og gi bedre koordinering av virkemidler for en mer effektiv kompetansepolitikk. Strategien vil også bli førende for den statlige kompetansepolitikken rettet mot regionalt og lokalt nivå.
Disse medlemmer viser videre til at departementet har tett samarbeid med KS og hovedsammenslutningene (UNIO, LO Kommune, YS Kommune og Akademikerne) gjennom en avtale om utviklingsprogrammet Sammen om en bedre kommune. Her er et av målene å:
«Styrke evnen til strategisk kompetanseplanlegging, og realisere kompetanse- og rekrutteringstiltak som er tilpasset innbyggernes forventninger og kommunens utfordringer.»
I programmet deltar ca. 100 kommuner med egne lokale prosjekter. Eksempler fra disse lokale prosjektene nevnes også i kapittel 7 i proposisjonen. Programmet har utviklet et inspirasjonshefte for strategisk kompetanseutvikling i kommunene. Erfaringer fra programmet og prosjektene formidles til andre gjennom ulike kanaler. Programmet avsluttes i 2015 og andre samarbeid skal vurderes.
Komiteen vil påpeke at det er behov for flere tiltak for å tilby hele stillinger til alle som ønsker det.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til proposisjonen der regjeringen selv viser til at KS beregner at for å opprettholde dagens tjenestetilbud vil behovene for ansatte i 2023 være 6 000 flere årsverk i barnehage, 10 000 flere i grunnskolen og 23 000 flere i helse- og omsorgssektoren. Dette forutsetter en langt mer aktiv politikk på kompetanse og rekruttering enn det regjeringen legger opp til.
Disse medlemmer vil påpeke at «Saman om ein betre kommune» må videreføres og forsterkes. Dette er en god måte å utvikle moderne kommuner på.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det i Danmark er innført en «Tillidsreform» i offentlig sektor, der man ønsker å erstatte kontroll- og markedsregimer med styringsprinsipper basert på faglighet og tillit. Reformen er basert på en avtale mellom myndighetene, arbeidsgiverne og de ansatte om syv overordnede prinsipper for samarbeid. Disse medlemmer mener Norge bør se på hvilke erfaringer man har gjort med dette arbeidet i Danmark, med sikte på å lære av det som er oppnådd.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at proposisjonen dokumenterer svært store mangler i bemanning og kompetanse i dag og viser svært store behov framover som må dekkes. Det forutsetter en større satsing gjennomgående på kvalifisering, rekruttering, hele stillinger og nok lærlingplasser/praksisplasser.
Dette medlem vil også understreke at det er behov for en tillitsreform og endringer i styringa og målesystemet i kommunene, for å styrke fagligheten, medbestemmelse fra ansatte og brukere, og for å fjerne tidstyver, og markedsrettede styringsformer.
Dette medlem mener offentlige oppgaver løses best når de ansatte har tid og mulighet til å bruke sitt faglige skjønn i arbeidet sitt. Mange ansatte opplever i dag at deres faglige handlingsrom begrenses av byråkratiske krav eller markedsprinsipper som griper inn i deres arbeidshverdag. Tiden den ansatte bruker i møtet med eleven, pasienten eller andre innbyggere blir spist opp av andre og mindre viktige oppgaver – enten det er i skolen, i barnehagen, i helsevesenet, i politiet eller i NAV. Dette medlem mener derfor tiden er inne for en tillitsreform, der de ansattes faglige handlingsrom styrkes på bekostning av markedsprinsipper og byråkratisk kontroll. Dette medlem sier nei til privatisering av offentlige tjenester, og vil redusere antall mål og rapporter i det offentlige. Grunnbemanningen i det offentlige må styrkes, slik at de ansatte får bedre tid.