Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

11. Oppgavefordeling og regelverk

Stortinget vedtok 24. mars 2015 å innføre en plikt til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Lovendringen trer i kraft så snart som mulig etter at eventuelle merkostnader for kommunene er dekket.

Arbeids- og sosialdepartementet tar sikte på å legge fram et lovforslag om at barns inntekt holdes utenfor ved vurdering av søknader om økonomisk stønad (sosialhjelp) før sommeren 2015.

Arbeids- og sosialdepartementet tar sikte på å sende på høring et forslag om endringer i sosialtjenesteloven om forvaltningens taushetsplikt knyttet til utlevering av enkelte opplysninger til politiet og kriminalomsorgen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til redegjørelsen i proposisjonen, der det fremgår at aktivitetsplikt for sosialstønad skal iverksettes når det avklart hvordan eventuelle merutgifter for kommunene skal dekkes. Disse medlemmer viser til at arbeidet med å beregne kommunale merkostnader er igangsatt, og det er etablert kontakt med KS om dette. I arbeidet inngår både en vurdering av mulige kostnader knyttet til innføring av en aktivitetsplikt og en vurdering av mulig innsparing for kommunene på kort og lengre sikt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er mot innføring av arbeidsplikt for sosialhjelp og viser til at muligheten til å stille vilkår alt i dag ligger i lov om sosiale tjenester i Nav, og at dette virker bra, gitt at det brukes på et forstandig vis der individuelle behov og muligheter legges til grunn. Det saliggjørende er ikke tvang, men gode tiltak for bedre helse, arbeidskvalifisering og bistand til å håndtere sosiale problemer. Alt for mange opplever at slike tiltak er mangelvare, og at de ikke får noe tilbud overhodet. Da er veien kort til passivitet. Dette medlem understreker at en aktivitetsplikt vil utløse store behov i kommunesektoren for flere ansatte, og for penger til nødvendige tiltak og opplæring. Dette medlem konstaterer at regjeringen ikke har bevilget penger til dette.

Dette medlem viser til forskning utført av Frisch-senteret viser at kvalifiseringsprogrammet ser ut til å hjelpe vanskeligstilte inn i eller tilbake til arbeidslivet. Analysen viser også at samlet inntekt øker betydelig, og med det blir færre fattige. Det ville derfor være naturlig å legge opp til at alle som ville kunne ha nytte av kvalifiseringsprogram skulle få tilgang på det. Men en slik innretning finnes ikke igjen i regjeringens opplegg. I stedet skal det innføres tvungent arbeid for å få sosialhjelp.

Dette medlem vil styrke kommunenes muligheter til å tilby relevant, individtilpasset aktivitet og tiltak som for eksempel kvalifiseringsprogram.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at barnetrygden er en universell ytelse som går til alle som har barn, uavhengig av inntekt og uten behovsprøving. I praksis blir imidlertid barnetrygden behovsprøvd for de mest vanskeligstilte som må ha sosialhjelp for å forsørge seg. Lov om sosiale tjenester i Nav tillater at kommuner tar barnetrygden med i inntekten ved utmålingen av sosialhjelp og avkorter sosialhjelpen for det familien får i barnetrygd. Mange kommuner gjør dette. Dette medlem viser til at mens alle som har mer i inntekt får ekstra penger fra staten fordi det koster penger å ha barn, får i realiteten mange av de barna og familiene som aller mest trenger barnetrygden, ikke noe i det hele tatt. Og det er store summer familier med lite penger går glipp av. Dette medlem viser til svar fra Finansdepartementet på spørsmål om hvor mye det vil koste i merutgifter for kommunene ved en lovendring om at barnetrygden ikke skal regnes som inntekt. Anslaget er satt til 370 mill. kroner pr. år. Departementet anslår at de faktiske merutgiftene for kommunene vil være lavere enn dette, 310 mill. kroner. Dette er store summer som de mest vanskeligstilte barnefamiliene går glipp av hvert år. Det er fullstendig urimelig, når familier med bedre råd får pengene uavkortet. Dette medlem mener det er helt nødvendig å endre loven slik at kommuner må holde barnetrygden helt utenfor ved utmåling av stønad til dekning av barns livsopphold, og viser til egne forslag om det i alternativt statsbudsjett for 2015.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at regjeringens tiltak mot barnefattigdom er bra. Like bra er det ikke at regjeringen den samme uken som den presenterer tiltakene også foreslår kutt i overgangsstønaden til aleneforeldre som i sum er dobbelt så stort som verdien av de førstnevnte tiltakene. Overgangsstønaden er svært effektiv og ubyråkratisk, og den både løfter familier med aleneforelder ut av fattigdom på kort sikt, og er en meget god ordning for å få folk i kvalifisert arbeid det er mulig å forsørge familien på. Det er helt uforståelig å kutte i et så bra tiltak overfor familier med én forsørger, der risikoen for å havne i varig fattigdom er dobbelt så stor som for andre familier.

Dette medlem viser til Navs rapport om fattigdom og levekår for 2013 der det slås fast at barn med kun én forsørger har mer enn tre ganger så stor sannsynlighet for å havne i lavinntektsgruppen enn barn med to forsørgere.

Regjeringas forslag med store skatteletter til velstående og utallige kuttforslag til de mest vanskeligstilte vil øke barnefattigdommen og de økonomiske forskjellene i samfunnet. Det er dette medlem imot.

Dette medlem viser til at sosial eksklusjon er noe av det som gjør livet vanskelig for barn fra familier med dårlig råd. Det er viktig for alle mennesker, også barn og unge, å ha venner, å kunne delta fritt i naturlige felleskap, få bekreftelse og å oppleve mestring. Deltakelse på sosiale arenaer utenom barnehage og skole er avgjørende for å bygge vennskapsbånd og ha erfaringer og mestring en trenger resten av livet. Å føle seg annerledes og bruke tid på å beskytte foreldre fra skammen ved å ha dårlig råd, kan prege barn gjennom hele barndommen og kan sette varige sår og knekke selvtilliten. Dette kan også må motvirkes. Derfor foreslår dette medlem at det innføres en selvstendig rett til aktivitetsstøtte for barn og at penger til det legges inn i kommuneøkonomien. Dette medlem viser for øvrig til en rekke andre forslag fra Sosialistisk Venstreparti for å motvirke fattigdom i barnefamilier.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet la 20. mars 2015 fram Prop. 72 L (2014–2015) Endringer i barnevernloven. Departementet foreslår blant annet å utvide kommunenes adgang til å pålegge hjelpetiltak, slik at den omfatter flere typer hjelpetiltak enn i dag. I tillegg foreslås det å lempe på vilkårene for å pålegge hjelpetiltak. Formålet er å gi barn rett til hjelp og forbedre situasjonen til barnet og forebygge mer inngripende tiltak som omsorgsovertakelse. En utvidelse av adgangen til å pålegge hjelpetiltak vil gi barnevernet et nytt virkemiddel for å gi barn den hjelpen de trenger.

For å bidra til at barn og unge som trenger det, får hjelp fra barnevernet er det i perioden 2011 til 2015 øremerket til sammen om lag 627 mill. kroner til det kommunale barnevernet. Målsetningen med satsingen er å styrke de mest utsatte barneverntjenestene. Regjeringen tar sikte på å videreføre det øremerkede tilskuddet i 2016.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har satt i gang et arbeid med å endre ansvarsfordelingen mellom stat og kommune i barnevernet. Ambisjonen er et bedre barnevern der flere barn får riktig hjelp til rett tid. En ny kommunestruktur vil kunne gi større og mer robuste barneverntjenester med bedre forutsetninger for å kunne ivareta et mer helhetlig ansvar.

Det må legges vekt på forsvarlig omstilling. Kunnskap fra forsøk skal bidra til gode endringsprosesser i forbindelse med en framtidig strukturreform i barnevernet. Det tas sikte på å utlyse forsøk våren 2015 med iverksettelse av forsøksvirksomhet fra 2016.

Regjeringen la 6. mai fram strategien Barn som lever i fattigdom – regjeringens strategi. Strategien skal bidra til å forebygge fattigdom og gi flere en vei ut av fattigdom. Regjeringen foreslår også en rekke tiltak som vil gi barn i familier med lav inntekt en bedre mulighet for å benytte tilbud om barnehage, samt å delta i fritidsaktiviteter og på ulike sosiale arenaer. Det foreslås å øke tilskuddet til utleieboliger for at flere barn kan få et godt sted å bo.

Det kommunale hjelpeapparatet har mye av ansvaret for å hjelpe barn, unge og familier som er rammet av fattigdom. I kommunene er det avgjørende at det arbeides på tvers av sektorene for å motvirke at barn, ungdom og familier med fattigdomsrelaterte utfordringer blir kasteballer mellom ulike hjelpeinstanser. Det er særlig viktig å styrke kunnskap, bevissthet og kompetanse i kommunene om fattigdom og konsekvenser av fattigdom blant barn og unge, herunder etablere verktøy for å ha oversikt over og følge levekårene til fattigdomsutsatte grupper lokalt. I arbeidet mot barnefattigdom legges det opp til at kommuner og frivillige aktører etablerer gode samarbeidsrelasjoner.

Komiteen synest det er positivt at regjeringa har fokus på busetting. Komiteen synest det er positivt at alle kommunar i landet no får oppmoding om busetting der tidlegare berre nokre fekk slik oppmoding.

Komiteen viser til at KS på høyringa gav uttrykk for ei endå meir positiv haldning i kommunane til å busette flyktningar. Komiteen synest det er positivt at KS og kommunesektoren vil ta eit større ansvar og håpar då det er grunnlag for å få busett fleire slik at alle dei som ventar i mottak på ein kommune å bu i, får dette på plass. Komiteen merka seg at KS på høyringa spesielt var opptekne av denne gruppa. Komiteen viser til at integreringstilskuddet er styrkt med 300 mill. kroner i 2014 og 2015. Integreringstilskuddet dekker nå 90 pst. av kommunanes gjennomsnittlege kostnad ved busetting og integrering. I tillegg er tilskot til utleiebusetnader styrka for å bidra til at kommunane har tilstrekkelig mengd busetnader.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er sterkt kritiske til at Stortingets flertall har gått inn for å svekke refusjonen til kommunene for barnevernstiltak til enslige mindreårige asylsøkere. I komiteens høring viste KS til at denne svekkelsen har vanskeliggjort bosetting av denne gruppen. Disse medlemmer ber regjeringen evaluere virkningene av budsjettkuttet og komme tilbake med en gjennomgang av ordningen i statsbudsjettet for 2016.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til rapportering fra IMDI som viser at over 5 200 personer venter i mottak og at stadig flere venter lenger enn tidligere. Flertallet mener at rask bosetting av dem som har fått opphold i Norge, er viktig for å lykkes bedre med integrering. Flertallet mener at det er viktig å understreke at bosettingspolitikken ikke må bli for byråkratisk og tungadministrert. Det kan medføre at flere må vente lenger i mottak enn nødvendig. Alle kommuner er nå anmodet om å bosette flyktninger. Flertallet forventer at alle kommuner tar sin del av ansvaret for bosettingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets forslag om midlertidig å øke integreringstilskuddet med 100 000 kroner for å gi flere pressede kommuner økonomi til å ta imot flere flyktninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til statsministerens redegjørelse i Stortinget den 30. april 2015 hvor partiene på Stortinget ble invitert til et videre samarbeid om hvordan hjelpe flere flyktninger. Alle partiene på Stortinget unntatt Fremskrittspartiet er enige om å følge opp dette, og forhandler om mer hjelp til Syria og nærområdene samt forslaget om at Norge skal ta imot flere flyktninger fra Syria. Disse medlemmer understreker at det er ventet at resultatene av disse forhandlingene vil få konsekvenser for kommunenes arbeid med dette tjenesteområdet.

Disse medlemmer viser til at kommunene står overfor store utfordringer knyttet til bosetting av flyktninger. Ved siden av asylsøkere som er innvilget opphold, vil mottak av et større antall kvoteflyktninger fra Syria stille både stat og kommune overfor store utfordringer. Disse medlemmer viser til at partsuavhengige beregninger viser at integreringstilskuddet i gjennomsnitt dekker 90 pst. av kommunenes kostnader. Disse medlemmer mener det i budsjettet for 2016 må legges fram forslag til økte satser slik at integreringstilskuddet gir full kostnadsdekning for kommunene. Slik situasjonen nå er, må kommunene finne kostnadsdekning gjennom nedtrekk fra andre kommunale tjenester. Dette kan ikke være Stortingets forutsetning.

Disse medlemmer viser til at KS fremmet flere konkrete forslag som vil øke bosettingen i komiteens høring om kommuneproposisjonen. Utover økt integreringstilskudd, pekte KS på behovet for å styrke tilskuddet gjennom Husbanken til kommunale utleieboliger og på et forslag om å utvide bostøtteordningen slik at tilskuddsordningen også dekket enslige i bokollektiv. KS understreket dessuten at bosettingen av enslige mindreårige var gjort vesentlig vanskeligere etter vedtaket om kutt i tilskuddsordningen til barnevernstiltak for denne gruppen. Disse medlemmer ber regjeringen vurdere disse tiltakene nøye og komme tilbake med konkrete forslag til forbedringer i sitt forslag til statsbudsjett for 2016.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti vil understreke kommunenes sentrale rolle i arbeidet med integrering og bosetting av flyktninger. Det er viktig at alle som skal bli i Norge så snart som mulig får etablert seg i et lokalsamfunn der barn får mulighet til å gå i barnehage eller skole, og foreldre en mulighet til jobb. Rask bosetting er avgjørende for å få til en god integrering. Disse medlemmer er positive til at alle kommuner nå får anmodning om å bosette flyktninger, og registrerer at mange kommuner også tar imot flere enn anmodningen legger opp til. Det er også nødvendig om vi skal få bosatt alle som i dag sitter i mottak, og i tillegg gjøre en ekstraordinær innsats overfor flyktninger fra Syria. Disse medlemmer mener at den alvorlige situasjonen i Syria og de pressede nabolandene som har tatt imot millioner av syrere på flukt, nødvendiggjør en nasjonal innsats utover bidrag i nærområdene. Disse medlemmer er derfor glad for at stadig flere kommuner nå åpner for å bidra i den nasjonale dugnaden i tilknytning til den humanitære krisen i Syria, i tillegg til innsatsen en allerede gjør overfor personer som venter i mottak.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at en dugnad for bosetting av flyktninger er et nødvendig tiltak nå, som følge av den ekstraordinære flyktningsituasjonen i verden. Dette medlem påpeker at problemet med at det tar lang tid å bosette flyktninger som innvilges rett til opphold i Norge, ikke er nytt og ikke kan løses ved dugnad. Dette medlem mener derfor at det trengs en ny permanent bosettingsordning. Den gamle bosettingsordningen er en ulempe for så vel kommunene som for flyktningene.

Å fortsette som før gjør at både kommunene og flyktningene taper, og integreringen går mye dårligere. Tusenvis av flyktninger sitter på asylmottak og venter på å bli bosatt i en kommune. De har fått opphold i Norge, men får ikke noe sted å bo. Integreringsminister Solveig Horne fra Fremskrittspartiet inviterer til bosettingsdugnad for å få flere kommuner til å ta imot flere flyktninger. Flere partier har i en årrekke blokkert forespørslene, og det er gjerne de samme partier som bruker konsekvensen av egne nei-vedtak, nemlig manglende bosetting, som argument mot å ta imot flere krigsflyktninger. Denne vonde sirkelen må brytes. Å bare fortsette som i dag er et uholdbart alternativ. Derfor trengs en ny bosettingsordning slik Sosialistisk Venstreparti har ønsket lenge. Dette medlem mener det først må forhandles fram enighet med kommunene om kostnadene og så må kommunene forplikte seg til å ta imot nødvendig antall. De må kunne avtale seg imellom om fordeling. Dette medlem er også enig med UDI-direktør Frode Forfang og vil åpne for at flyktningene selv kan finne seg et sted å bo som de kan ha råd til med den støtten de får i introduksjonsprogrammet. Så må kommunen de velger å bo i sørge for et introduksjonstilbud. I dag kan flyktninger som finner jobb og er selvhjulpne, bo hvor de vil. Men da har de ingen rett til introduksjonsprogram, og det har heller ikke eventuelle familiemedlemmer. Gjennom selvbosetting kan flyktninger i større grad selv ta ansvar for å påvirke livssituasjonen, bostedet og fremtiden. I stedet for å bli behandlet som passive klienter, får de en mulighet til å ta tilbake kontrollen over eget liv.

Dette medlem viser til Representantforslag 95 S (2014–2015) fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Bård Vegar Solhjell og Karin Andersen om at Norge tar imot 10 000 flyktninger fra Syria over de to neste årene og om å øke den økonomiske innsatsen i nærområdene kraftig.

Dette medlem viser til at krigen i Syria nå er inne i sitt femte år. Den humanitære krisen blir stadig verre. Det er ingen politisk løsning i sikte, og de militære konfrontasjonene og voldsbruken øker i styrke. Tre fjerdedeler av Syrias befolkning trenger humanitær støtte for å dekke de mest grunnleggende behov. 7,6 millioner mennesker er på flukt inne i landet. I tillegg har nesten 4 millioner mennesker flyktet til Syrias naboland. Det finnes ingen tilsvarende menneskeskapte humanitære katastrofer i vår levetid. Den humanitære responsen til Syria er fremdeles alvorlig underfinansiert. FN-appellene Syrian Response Plan (SRP) og Refugee Response and Resilience Plan (3RP) på til sammen over 68 mrd. kroner utgjør dermed en av de største FN-appellene noensinne. Dette medlem mener det er riktig og viktig at Norge øker sine bidrag. Norge har ressurser og kapasitet til å bidra ytterligere, og Sosialistisk Venstreparti har derfor under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2015 foreslått å øke den økonomiske innsatsen i nærområdene kraftig.

Dette medlem vil påpeke at kun to prosent av registrerte flyktninger i dag blir tilbudt gjenbosetting, eller andre alternativer, og mange har behov som ikke kan møtes i Syrias naboland. Flyktninghjelpen understreker at rike land må sørge for at minst fem prosent av flyktningene får beskyttelse utenfor regionen i 2015. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti 27. mars 2014 fremsatte et forslag for Stortinget der vi ba regjeringen sørge for at Norge tar imot inntil 5 000 flyktninger. Situasjonen i Syria har siden den gang blitt verre. Flyktninghjelpens rapport «Failing Syria» viser at 2014 til tross for flere FN-vedtak (UNSCR 2139, UNSCR 2165 og UNSCR 2191) var et år preget av en stadig forverring.

Dette medlem viser til at det er over 1,2 millioner registrerte flyktninger i Libanon, det land i verden som huser flest flyktninger per innbygger. Hver fjerde innbygger i landet er flyktning.

Dette medlem viser til at Norge i 1993 tok imot 12 000 flyktninger fra Bosnia. I 1999 tok vi imot 6 000 fra Kosovo. Dette viser at det er fullt mulig å øke mottaket langt utover det regjeringen hevder. Dette medlem viser også til at frivillig sektor ved disse to tilfellene på 90-tallet ble invitert til et samarbeid med staten og kommunene om bosetting og integrering. Dette medlem mener regjeringen må ta initiativ til et tilsvarende samarbeid nå.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre er tilfreds med at regjeringen foreslår fortsatt øremerkede midler til økt antall stillinger i det kommunale barnevernet. For å bidra til at barn og unge som trenger det, får hjelp fra barnevernet er det i perioden 2011 til 2015 øremerket til sammen om lag 627 mill. kroner til det kommunale barnevernet. Målsettingen med satsingen er å styrke de mest utsatte barnevernstjenestene. Disse medlemmer er enig i at det øremerkede tilskuddet bør videreføres i 2016. Dette er helt nødvendig for å sikre den nødvendige opptrappingen i kommunalt barnevern. Det er helt nødvendig med flere ansatte som kan gi barn i en utsatt situasjon den hjelpen og beskyttelsen de har krav på. Det er også nødvendig å ha nok ansatte til å gå inn og støtte familier som trenger hjelp, og det er fortsatt behov for å styrke kompetansen på utsatte barn.

Disse medlemmer er enig i at det er behov for en gjennomgang av organiseringen av barnevernet og av barnevernloven, med sikte på en ny og bedre organisering, oppgavefordeling og lovverk som sikrer et bedre tilbud til barna og familiene som trenger det. Disse medlemmer ser fram til at Stortinget får regjeringens helhetlige forslag til endringer til behandling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at det største barnevernsløftet på 20 år ble startet i 2010, og har resultert i stor økning i antall stillinger til barnevernet så langt. Dette medlem er glad for at regjeringen vil videreføre dette øremerkede tilskuddet i 2016, og mener dette er helt nødvendig for å sikre den nødvendige opptrappingen i kommunalt barnevern. Dette medlem mener satsingen må økes utover det som foreslås bevilget fordi det er helt nødvendig med flere ansatte som kan gi barn i en utsatt situasjon den hjelpen og beskyttelsen de har krav på. Det er også nødvendig å ha nok ansatte til å gå inn og støtte familier som trenger hjelp. Og det er fortsatt behov for å styrke kompetansen på utsatte barn. Dette medlem mener satsingen totalt må omfatte 1 500 stillinger i barnevernet. Satsingen på kompetanseheving må økes, og samarbeid med barna og ungdommene dette gjelder må styrkes kraftig i alle ledd.

Dette medlem er enig i at det trengs en stor gjennomgang av organiseringen av barnevernet, men vil på det sterkeste advare mot at det er andre hensyn, slik som ønsket om kommunereform, som får styre endringene. Det må kun være hensynet til barna, familiene og kvaliteten på tilbudet, som må få avgjøre framtidig oppgavefordeling innen barnevernet.

Dette medlem støtter at bevilgninger til styrking av barnevernet øremerkes.

Dette medlem viser til lovforslag Prop. 72 L (2014–2015) om å kunne pålegge hjelpetiltak for å hjelpe barn og foreldre i en vanskelig situasjon. Dette medlem støtter dette og forutsetter at regjeringen legger inn finansiering av oppgaven. Dette medlem vil også påpeke viktigheten av at økonomisk vanskeligstilte familier blir fulgt opp av Nav raskt. Å leve i fattigdom skaper sykdom og psykiske problemer hos foreldre og barn, og øker risikoen for å trenge hjelp fra barnevernet. Det er også stor grunn til å anta at familier vil ha lettere for å akseptere hjelp fra Nav enn fra barnevernet og at en kan oppnå langt mer på et tidligere tidspunkt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at barnehagen er den beste arenaen for lek og læring for de minste barna. Sosialistisk Venstreparti vil gjøre barnehage billigere for alle, innføre to barnehageopptak, avsette penger til å bygge flere barnehageplasser og til et kompetanseløft for pedagogiske ledere på dispensasjon. Dette medlem viser til at regjeringen har lagt inn 400 mill. kroner til mer fleksibelt opptak uten øremerking. Dette medlem mener penger til så spesifikke satsinger må øremerkes.

Dette medlem foreslår at alle barn i barnehagealder som bor på asylmottak skal få rett til å gå i barnehage. Regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2015 å kutte pengene kommunene i dag får til å gi barnehagetilbud til 4- og 5-åringer på asylmottak. Selv om forliket opprettholdt pengene viser tallene at kommunene tilbyr færre plasser. Det er svært uheldig hvis barn på mottak ikke får gå i barnehage. Barn på asylmottak lever i en unormal bosituasjon, med få muligheter for aktivitet og lek, og de preges av usikkerheten som foreldrene deres lever under. Å bo lenge på asylmottak gjør barna utsatt for store belastninger på grunn av midlertidigheten, unaturlige og krevende boforhold, usikkerheten knyttet til oppholdsstatus, dårlig økonomi og mangelen på normalt liv og materielle ressurser. Et barnehagetilbud betyr derfor sårt tiltrengt stabilitet og positiv stimuli fra andre barn og trygge voksne. Det er helt avgjørende faktorer for barns utvikling, både når det gjelder språkutvikling og psykisk helse. Barnehage har av alle partier blitt trukket fram som et viktig integreringstiltak, blant annet som følge av språkopplæring. Flere av barna som med regjeringens forslag mister muligheten til å gå i barnehage, er barn som har fått opphold og som skal leve livet sitt i Norge og starte på norsk skole. I Sosialistisk Venstrepartis forslag til budsjett for 2015 bevilger Sosialistisk Venstreparti 145 mill. kroner slik at kommunene kan gi barnehageplass til alle barn på mottak.

Dette medlem foreslår også å utvide prosjektet med gratis halvdagsplass i barnehage og å utvide tilbudet om gratis deltidsplass i SFO. Det er avgjørende viktig å gå i barnehage for å lære norsk før en begynner på skolen. Tidlig språkopplæring i barnehage er bra for integrering, både for barna og foreldrene, og det gjør det lettere for flere kvinner med minoritetsbakgrunn å få tid og mulighet til å kvalifisere seg i arbeidslivet. Undersøkelser viser at barn med minoritetsbakgrunn profitterer stort på å gå i barnehage, og at sammenlignet med barn med majoritetsbakgrunn går færre minoritetsbarn i barnehage og SFO. Sluttrapporten fra SSB og Fafo om gratis kjernetid (publisert 18. november 2014) viser at tilbudet om gratis kjernetid har effekt på skoleresultatene til barn med innvandrerbakgrunn. Effekten er sterkere for jenter enn for gutter, samt sterkere for barn av mødre som ikke er i jobb.

Regjeringen har satt i gang arbeidet med sikte på å overføre skatteoppkreverfunksjonen (skatteinnkreving, føring av skatteregnskapet og arbeidsgiverkontroll) fra kommunene til Skatteetaten med virkning fra 1. januar 2016. Dette er et av tiltakene i regjeringens reform for å få en bedre og mer effektiv skatte- og avgiftsforvaltning.

Skattedirektoratet utredet i 2014 hvordan skatteoppkrevingen kan organiseres i Skatteetaten for å oppnå en bedre og mer effektiv skatteoppkreving. Skattedirektoratets forslag om hvordan skatteoppkrevingen kan organiseres i Skatteetaten har vært på høring, og regjeringen har fremmet et forslag om overføring av skatteoppkrevingen i Prop. 120 LS (2014–2015) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga. Regjeringen kommer tilbake med forslag til rammeoverføring fra kommunene til Skatteetaten og realisering av gevinster i Prop. 1 S (2015–2016) (Statsbudsjettet 2016). Prosessen vil bli gjennomført innenfor ordinære rammer for omstilling og utøvelse av medbestemmelse.

Videre legges det opp til at kommunene fortsatt skal ha særnamskompetanse for de kommunale kravene som skatteoppkreveren i dag kan kreve inn etter reglene i skattebetalingsloven. Det vises for øvrig til omtale i Prop. 120 LS (2014–2015) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener forslaget om statliggjøring av skatteinnkrevingen må avvises av Stortinget. Dette vil føre til en massiv sentralisering av en tjeneste som i dag løses godt av kommunene. Det er et stort paradoks at regjeringen under arbeidet med kommunereformen flytter en så stor og vesentlig oppgave fra kommunene til staten. Disse medlemmer deler KS sine vurderinger i saken og peker på at statliggjøring av skatteoppkrevingen innebærer:

  • Svekkelse av effektivitet og resultater

  • Svekket kommunal økonomisk styring

  • Gode lokalkunnskaper som er viktig for service og innkreving blir borte

  • Lokalkunnskap som er viktig i kampen mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet blir ikke brukt

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det i behandlingen og forhandlingene om revidert nasjonalbudsjettet fremkom at det ikke er flertall i Stortinget for å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til skatteetaten (staten). Dette medlem mener dagens ordning fungerer rimelig godt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til regjeringens forslag om statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen som ble fremmet i revidert nasjonalbudsjett. Uavklarte spørsmål knyttet til virksomhetsoverdragelse og ansattes rettigheter, samt uavklarte konsekvenser for kommunesektoren gjorde at Venstre ikke støttet forslaget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er sterkt uenig i å statliggjøre skatteinnkrevingen. I kommunereformen sier regjeringa at flere oppgaver skal til kommunene, samtidig foreslår de å statliggjøre skatteinnkrevingen, en oppgave som løses godt på kommunalt nivå. Da blir påstandene om styring av kommunene med nye oppgaver lite troverdig. Norges kemner- og kommuneøkonomforbund dokumenterer at skatteinnkrevingen i Norge er i verdenstoppen, at de kommunale kemnerne er mer effektive enn de statlige, og at lokalkunnskap og nærhet er vesentlig for gode løsninger også for innbyggerne. Forbundet peker også på at lokale kemnere fanger opp avvik i skatteinngang raskere og at dette er meget viktig for kommunenes økonomistyring. Kommunene vil fortsatt måtte kreve inn penger selv etter en statliggjøring, og da risikerer en å tape betydelige verdier. Regjeringen prøver å kamuflere sentraliseringsforslaget med lokalisering av de sentraliserte arbeidsplassene til noen utvalgte steder i landet. Det kan ikke skjule fakta som er at denne endringen er en sterk sentralisering der alle kommuner landet over mister viktige arbeidsplasser. Det er Sosialistisk Venstreparti mot.

Dette medlem viser til at kampen mot svart arbeid og økonomisk kriminalitet krever både økt innsats ved å forsterke utvalgte kontorer som kan ta særlig kompliserte saker, og å beholde god lokal kontroll, slik at det som virker godt i dag, ikke blir tapt.

En ny forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) ble fastsatt 20. mars 2015. Forskriften gjelder fra 1. mai 2015.

Forskriften stiller noen nye krav til de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus, samtidig som mange av endringene er en tydeliggjøring av minimumskrav som følger av det gjeldende forsvarlighetskravet. Forskriften tydeliggjør også krav til samhandling og samarbeid mellom virksomheter som yter akuttmedisinske tjenester.

På legevaktområdet stiller forskriften blant annet kompetansekrav til leger som skal ha legevakt alene uten bakvakt.

Forskriften stiller også krav til at leger i kommunal legevakt må gjennomføre kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering. Det stilles samme krav til svartid på telefonen i legevaktsentralene som til fastlegekontorene.

Forskriften legger også til rette for et nasjonalt legevaktnummer – 116 117 – som skal innføres 1. september 2015.

Kommunene vil fra 1. januar 2016 få en plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter med somatiske sykdommer. Dette medfører at øremerkede midler over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett innlemmes i kommunenes frie inntekter fra 1. januar 2016. Mange kommuner har eller er i gang med å bygge opp et slikt tilbud. Mange kommuner har valgt å organisere sitt tilbud gjennom interkommunalt samarbeid.

Det tas sikte på å innføre en plikt for kommunene til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter og brukere med psykiske lidelser og rusproblemer fra 2017.

Helse- og omsorgsdepartementet la 7. mai 2015 fram stortingsmeldingen Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. Med meldingen vil regjeringen legge grunnlaget for en framtidsrettet kommunal helse- og omsorgstjeneste for alle innbyggere. Det foreslås tiltak som skal ivareta brukere med god helse og behov for raske avklaringer, brukere med langvarige eller kroniske sykdommer og brukere med store og sammensatte behov og nedsatt funksjon. Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste. De samlede tiltakene i meldingen peker ut en retning som er i samsvar med målsetningene for samhandlingsreformen, men tar denne et skritt videre.

Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner gir nye muligheter for utvikling av den kommunale helse- og omsorgstjenesten, noe som kan bidra til gode og likeverdige tjenester over hele landet. Meldingen vektlegger betydningen av å se de kommunale helse- og omsorgstjenestene i en sammenheng der også tannhelsetjenesten er omfattet.

I meldingen til Stortinget om framtidens primærhelsetjeneste skisseres det en rekke tiltak som til sammen kan gi kommunene økte muligheter for å forebygge sykdom, tilby helse- og omsorgstjenester av høyere kvalitet og utnytte tilgjengelige ressurser bedre. Meldingen legger til rette for mer flerfaglig samarbeid innad i kommunen, flere teambaserte tjenestetilbud og tettere oppfølging av personer med kroniske lidelser.

Meldingen ser virkemidler for forskning, kunnskapsutvikling, kompetanse, ledelse og innovasjon i sammenheng i hele den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det langsiktige målet er å utvikle en mer helhetlig helse- og omsorgstjeneste.

Regjeringen vil fortsette å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, herunder jordmortjenesten. Innenfor veksten i de frie inntektene til kommunene for 2016 er 200 mill. kroner begrunnet med styrking av tjenesten. Midlene fra 2014 og 2015 ble fordelt til kommunene basert på antall innbyggere i alderen 0–19 år, med et minstenivå på 100 000 kroner per kommune. Styrkingen i statsbudsjettet for 2016 av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, inkludert jordmortjenesten, foreslås fordelt etter samme nøkkel og plassert i tabell C.

I Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet foreslår regjeringen nye og forsterkede tiltak for å bedre kvaliteten i tjenestene og styrke den medisinske oppfølgingen av brukere med store og sammensatte behov.

Det er ved behandlingen av Prop. 1 S (2014–2015), jf. Innst. 11 S (2014–2015) besluttet at det skal utvikles en ny demensplan for å bedre tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende og et nytt kompetanseløft for perioden 2016–2020. Det tas sikte på framleggelse i forbindelse med statsbudsjettet for 2016. Som del av meldingen om framtidens primærhelsetjeneste foreslår regjeringen at kompetanseløftet skal omfatte hele den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Investeringstilskuddet skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse. I 2015 er det lagt til grunn en tilsagnsramme for investeringsordningen tilsvarende 2 500 plasser. KS har spurt kommunene om deres behov og planer for utbygging av heldøgns omsorgsplasser i årene framover. Resultatene fra undersøkelsen anslår et investeringsbehov på om lag 60 000 plasser fram mot 2030. Regjeringen vil i samarbeid med KS utarbeide en plan som bygger på en forutsetning om netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser.

Det er satt i gang et utredningsarbeid for å starte opp et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Forsøket vil settes i gang i 2016 med to modeller og vil løpe over tre år. I kommuner innenfor modell A skal tjenester tildeles etter nasjonale tildelingskriterier og statlig satt budsjettramme. Bevilgningen gis stikkordet overslagsbevilgning. I kommuner innenfor modell B skal kommunen tildele tjenester og midlene til sektoren øremerkes.

Forsøket skal finansieres ved at det for hver forsøkskommune gjøres et uttrekk fra kommunerammen tilsvarende de faktiske utgiftene til omsorgstjenestene. Veksten til sektoren skal følge den generelle veksten i kommuneøkonomien i de tre årene forsøket løper. I tillegg vil forsøkskommunene få et eget inntektspåslag. Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal stå for beregning og gjennomføring av uttrekket. Bevilgningen til kommuner i forsøket vil skje over en tilskuddspost på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Det anslås en årlig kostnad på om lag 230 mill. 2016-kroner i forbindelse med forsøket. Disse midlene skal benyttes til et inntektspåslag til deltakende forsøkskommuner. Inntektspåslaget i forsøksperioden vil bli gradvis avviklet over tre år, etter at forsøket er avsluttet.

Kommunene søker selv om å delta i forsøket. Helsedirektoratet vil annonsere forsøket i god tid før søknadsfristen som vil være 1. desember 2015. Det tas sikte på at forsøket starter opp 1. mai 2016.

Regjeringen vil styrke innsatsen på rusfeltet gjennom en ny opptrappingsplan som skal bidra til kapasitet og kvalitet i tilbudet til personer med rusproblemer. Regjeringen tar sikte på å fremme opptrappingsplanen for Stortinget i løpet av 2015.

I 2016 er 400 mill. kroner av veksten i de frie inntektene til kommunene begrunnet med en økt satsing på rusfeltet. Midlene foreslås fordelt etter sosialnøkkelen.

Det vises til Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter. Psykisk helse skal inkluderes som en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Regjeringen vil styrke samarbeidet på tvers av sektorer for å skape et samfunn som fremmer psykisk helse og trivsel. Psykisk helse skal ivaretas i arbeidet med å bygge opp kompetanse og utvikle og spre verktøy og modeller for folkehelsearbeid i kommunene.

Regjeringen vil legge til rette for at det skal bli enklere å velge sunt og for at hensynet til liv og helse i større grad skal være et premiss for samfunnsutviklingen. Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisasjons mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft med 25 pst. innen 2025. Eldrepolitikken skal videreutvikles og regjeringen vil legge fram en samlet strategi for en moderne eldrepolitikk. Formålet er å fremme økt yrkesdeltakelse, aktivitet, helse, trygghet og solidaritet mellom generasjonene.

Det er et mål å utvikle et mer helsefremmende miljø og beskytte befolkningen mot miljøfarer som støy, luftforurensning, miljøgifter, stråling, dårlig inneklima, risiko for ulykker og skader, samt mat- og vannbårne sykdommer. Hensynet til befolkningens helse og trivsel skal få større plass i steds-, nærmiljø- og lokalsamfunnsutviklingen. Det skal settes i gang et utviklingsarbeid i samarbeid med kommunesektoren med sikte på å etablere et program for folkehelsearbeid i kommunene. Utvikling av metoder og verktøy til bruk i folkehelsearbeidet er en viktig del av innsatsen. Innholdet i kommunehelseprofilene skal utvides, den faglige støtten til kommunene skal styrkes og statlige føringer skal koordineres bedre.

Komiteen viser til at regjeringa gjennom etablerte rapporteringsordningar vil følgje nøye med på utviklinga når det gjeld opptrapping innanfor rusfeltet. Komiteen støtter regjeringa i det, og er positiv til at dette vert gjort på ein så lite byråkratisk måte som mogleg slik at både staten og kommunane sine midlar i størst mogleg grad vert nytta på tenester framfor søknad, rapportering og så vidare.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen har økt den gjennomsnittlige statlige tilskuddsandelen per boenhet i investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger, fra 35 til 50 pst. av maksimal godkjent gjennomsnittlig anleggskostnad. Dette har ført til en betydelig økning i antall søknader og antall boenheter med tilsagn om tilskudd, fra 1 378 plasser i 2013 til 2 463 plasser i 2014. Dette innebærer at kommunene vil få både flere og bedre heldøgnsplasser i sykehjem og omsorgsboliger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at skolehelsetjenesten og helsestasjonene er lavterskeltilbud som når alle barn. Skolehelsetjenesten er der barna er og har derfor mulighet til å oppdage hvem som trenger hjelp. 1,1 millioner barn, unge og foreldre møter disse tjenestene årlig, men skolehelsetjenesten og helsestasjonene mangler svært mange årsverk for å fylle behovet. Dette medlem vil derfor bedre barne- og ungdomshelsen gjennom et løft som må inneholde en total økning over flere år på til sammen 1 500 nye stillinger (helsesøstre, fysioterapeuter, jordmødre) til helsestasjonene og skolehelsetjenestene. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ivareta det helhetlige forebyggende og helsefremmende arbeidet rettet mot gravide, barn og unge i alderen 0–20 år, ved å forebygge sykdom og skade, og å fremme god fysisk og psykisk helse. Dette medlem vil sette av anslagsvis 100 mill. kroner til dette utover de 200 mill. kronene som regjeringen planlegger, og øremerke bevilgningen.

Dette medlem mener at eldre mennesker skal kunne bestemme over sine egne liv. Alle mennesker er ulike og har ulike behov. Hva som gir god helse kan variere fra person til person, og vi kan ha gode dager og dårlige dager. De eldre vet selv best hva som skal til for at de har det bra. De eldre må få bestemme mer over velferdstilbudet, i samspill med ansatte med tid.

Dette medlem mener det er behov for mer tid, kapasitet og kompetanse i eldreomsorgen. Det er store udekkede pleie- og omsorgsbehov blant eldre, og det varsles om forhold der pårørende og ansatte fortviler over at eldre sterkt pleietrengende ikke får nødvendig omsorg og trygghet.

Dette medlem viser til egne forslag om:

  • En nasjonal bemanningsnorm for sykehjem, jf. Representantforslag 129 S (2014–2015).

  • En tillitsreform for hjemmetjenestene med større grad av selvbestemmelse for brukere og mindre bruk av stoppeklokke og unødvendig rapportering som stjeler tid, jf. Representantforslag 129 S (2014–2015).

  • Innføring av en klippekortordning der pleietrengende eldre i større grad får innflytelse over tjenestene i eldreomsorgen, etter modell fra København, jf. Representantforslag 129 S (2014–2015).

  • Menneskerettigheter i eldreomsorgen, jf. Representantforslag 108 S (2014–2015).

  • Forslag om å få utredet et forbud mot profitt der det offentlige finansierer velferdstjenesten, jf. Representantforslag 128 S (2014–2015).

  • Forslag om å sikre pensjon ved privatisering, jf. Representantforslag 109 S (2014–2015).

Dette medlem viser at denne helheten vil gi bedre omsorg og pleie, muligheter til å kunne rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte, og sikre arbeidsmiljø for ansatte som gir færre helseskader og mindre utstøting.

Dette medlem viser til at det vil være stort behov for flere helsefagarbeidere i helse- og omsorgssektoren i nær fremtid. Helse- og sosialfag er et ettertraktet fag både på videregående nivå og på høyskolenivå. Likevel er det mange på det videregående nivået som ikke fullfører læretiden for å bli helsefagarbeider. Det mangler lærlingplasser, og mange opplever at kommunene kun tilbyr små stillinger og lav lønn. Det dannes et inntrykk av lav status, hvilket antakelig bidrar til at mange hopper av i lærlingtiden. Denne utviklingen må snus, og styrking av kommuneøkonomien er sentralt for å få det til. En tilstrekkelig styrket kommuneøkonomi gir kommunene rom til å ta inn mange flere lærlinger, og til å kunne rekruttere flere til hele faste stillinger etter endt læretid. Dette medlem viser til forslag om å sikre pensjoner ved privatisering, hvilket er svært viktig for å rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte. Hjelpepleiere, renholdere og helsefagarbeidere tjener ikke for mye, og har heller ikke for høy pensjon. Det er lønn og pensjon til disse ansatte som reduseres ved anbudsutsetting, i tillegg til kutt i bemanningen generelt. Derfor er både bemanningsnormer, forbud mot profitt og vern av pensjon nødvendig, så lenge vi har partier som er villige til å sette omsorg og pleie ut på anbud.

Justis- og beredskapsdepartementet la 6. mars 2015 Prop. 61 LS (2014–2015) Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen) fram for Stortinget.

Målet med reformen er et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, samt sikre innbyggernes trygghet.

Regjeringen vil redusere antall politidistrikter fra 27 til 12, og antall tjenestesteder vil også bli redusert, men ikke så mye som Politianalysens anslag på 210. Politidirektoratet skal beslutte den lokale tjenestestrukturen. Det er utarbeidet sentrale krav til politiets arbeid som blant annet skal være retningsgivende for hvilke tjenestesteder som skal opprettholdes og hvilke som skal slås sammen. Politimesteren skal ta berørte kommuner med på råd i saker om endring i tjenestestedsstrukturen.

Kommunene skal ha saker om mulige endringer til uttalelse før beslutningen reelt sett treffes, og med en rimelig tid til behandling i kommunen. Det forutsettes også at politiet følger de retningslinjer som gjelder for utredning mv. i forbindelse med lokalisering av statlige arbeidsplasser.

Hver kommune skal ha minst én fast kontaktperson ved lensmannskontoret eller politistasjonen (politikontakt). Politikontakten skal bistå det kriminalitetsforebyggende arbeidet i kommunen.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, har merka seg at forliket om politireformen legg opp til tett samarbeid mellom politi og kommunane, og at politimeistarane skal ha kommunane med på råd i diskusjon om tenestesteder.

Fleirtalet har og merka seg at regjeringa legg til grunn at kommunesamanslåingar skal kunne skje på tvers av politidistriktgrenser og at desse i dei høva vil tilpasse seg slik at nye kommunar etter kommunereformen tilhøyrar eitt distrikt.

Fleirtalet viser til at regjeringa omtaler forholdet til politireforma der distriktsgrenser i nokon tilfelle går på tvers av kommunar som diskuterer samanslåing. Fleirtalet er positiv til at regjeringa legg til grunn at nye samanslåtte kommunar skal tilhøyra eitt politidistrikt. Fleirtalet ber regjeringa i slike saker finne gode praktiske løysingar der politidistriktstilhøyrigheita som den nye kommunen føretrekker, skal vera utgangspunktet.

Fleirtalet viser til at ved handsaminga om politireforma står dette:

«Det foreslåtte Rogaland politidistrikt endrer navn til Sør-Vest politidistrikt. Kommunene Bømlo, Fitjar og Stord legges til Sør-Vest politidistrikt. Disse kommunene legges til Vest politidistrikt når forventede transportløsninger (som Hordfast) er på plass. Dersom bygging av forventede transportløsninger ikke er startet innen 2023, skal Bømlo, Fitjar og Stord likevel vurderes lagt til politidistrikt Vest.»

Fleirtalet kjenner til at det er samtaler om kommunereform i Sunnhordland der kommunar på begge sider av politidistriktsgrensene inngår i samtalene. Fleirtalet legg til grunn at om desse samtalene ender opp i kommunesammenslåing, vil flyttinga av kommunar frå distrikt Sør-Vest til Vest skje samtidig som ny kommunestruktur er fastlagt.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, understreker viktigheten av et godt samarbeid mellom politiet og kommunene. Lokalt eierskap til prosessen er en viktig suksessfaktor for endringene som kommer. Lokalt eierskap til prosessen sikres blant annet ved at det opprettes styringsgrupper hvor minimum politiet og kommunen deltar når det gjelder endring av tjenestested og er med på å sikre at berørte kommuner har rett til å uttale seg om endring og plassering av geografiske driftsenheter.

Dette flertallet viser for øvrig til sine merknader i Innst. 306 S (2014–2015), jf. Prop. 61 LS (2014–2015).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, påpeker at den nye politireformen skal sikre et lokalt forankret politi. Flertallet viser til at de kommunene som ikke har tjenestested, skal ha en politikontakt til stede én eller flere dager i uken. Lokalt forankret politi er avgjørende for å sikre god forebygging og bekjempelse av kriminalitet. Gjennom krav til responstid samt tilstedeværelse, sikrer vi politikraft i hele landet. Flertallet viser til at kommunene får en sentral rolle i endring av lokal struktur, ved å sikre eierskap og innflytelse på prosessen. Flertallet viser til at ved lokal uenighet om endring av tjenestestruktur skal vedtaket fattes politisk.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringens forslag til politireform vil føre til en svekket trygghet og et mindre synlig og tilgjengelig politi for innbyggerne.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets merknader og forslag i egen sak om dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti ikke kunne bli med på flertallets kompromiss om politireformen, fordi det legges opp til for sterk sentralisering, og fordi reformen ikke legger opp til helt nødvendige forbedringer i politiets kultur og ledelse.

Forskriften om fremmede organismer vil etter planen tre i kraft senest 1. januar 2016. Dette regelverket vil berøre kommuner som blant annet står for utsetting av planter i parkanlegg mv. Regelverket vil også stille krav til håndtering av løsmasser i forbindelse med for eksempel byggearbeider. Kommunene er ansvarlige for avfallshåndtering, og regelverket vil kunne medføre at det vil bli økt behov for håndtering av fremmede organismer i hageavfall mv.

Kommuner som har mindre verneområder som naturreservater, biotopvernområder og mindre landskapsvernområder som per i dag ikke forvaltes av nasjonalpark-/verneområdestyrene, har fått tilbud om å overta forvaltningsmyndighet for disse verneområdene.

Klima- og miljødepartementet la 28. november 2014 fram Prop. 35 L (2014–2015) Endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag mv. Forslaget vil gi kommunene økt ansvar og myndighet når det gjelder motorferdsel i utmark, og det åpnes for at kommunene kan fastsette snøscooterløyper for fornøyelseskjøring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til forpliktelser i klimaforliket om å redusere klimautslippene og at regjeringen på sektor etter sektor unnlater å følge opp dette. I Stortingets klimaforlik slås det fast at kommunene kan spille en viktig rolle for å redusere klimagassutslippene. Til tross for dette inneholder kommuneproposisjonen ingen støtte til kommunene i dette arbeidet.

Disse medlemmer påpeker at kommunen som arealmyndighet har en viktig rolle i å tilrettelegge for reduserte utslipp, og for å sørge for at lokalsamfunn tilpasser seg og blir mindre sårbare for klimaendringer.

Disse medlemmer foreslår at det opprettes en finansieringsordning for lokale klimatiltak som skal støtte kommuner og fylkeskommuner i å gjennomføre prosesser for klimavennlig omstilling. KS sitt forslag om KLOK (Klimakutt lokalt gjennom kommunale tiltak) kan danne et utgangspunkt for en slik ordning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag om en kraftig styrking av kommunene og fylkeskommunenes klimaarbeid, og om støtte til nødvendige klimatilpassinger.

Våren 2014 foreslo regjeringen en rekke forenklinger i bygningsdelen av plan- og bygningsloven. Forenklingene ble vedtatt av Stortinget i juni 2014. Forenklingene i bygningsdelen av plan- og bygningsloven og byggesaksforskriften (SAK) vil tre i kraft 1. juli 2015.

Intensjonen med endringene er å effektivisere byggesaksprosessene. Endringene vil bety færre saker for kommunene, enklere behandling for tiltakshavere, og at tiltakshaver dermed får større ansvar for tiltakenes lovlighet i tilknytning til kommunale planer, regelverk og andre myndigheter.

Regjeringen vil også gjøre det enklere og billigere for folk flest å tilpasse eksisterende bolig til egne behov og slik også gjøre at det blir lettere å leie ut deler av boligen. Et høringsforslag om endringer i byggesaksforskriften (SAK10) og byggtekniske forskrift (TEK10) ble derfor sendt ut 24. februar 2015. Høringsfristen er 26. mai 2015. Departementet antar at endringer tidligst vil kunne tre i kraft fra 1. januar 2016.

Oppheving av lokal godkjenning av ansvarlige foretak i byggesaker vil tre i kraft 1. januar 2016.

Gjennom klimaforliket sluttet Stortinget seg til at energikravene i byggteknisk forskrift (TEK10) skal skjerpes til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020, jf. Innst. S 390 (2011–2012). Et forslag til nye energikrav ble sendt på offentlig høring 16. februar 2015 med høringsfrist 18. mai 2015. Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar sikte på at nye energikrav i byggteknisk forskrift kan gjelde fra 1. januar 2016. Kommunene er lokal bygningsmyndighet.

I tråd med plan- og bygningsloven utarbeider regjeringen i 2015 nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de distriktspolitiske tiltakene over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett er blitt svært svekket etter regjeringsskiftet. De regionale utviklingsmidlene er redusert med ca. 30 pst., eller 500 mill. kroner, på to år. Dette har svekket fylkeskommunenes rolle som samfunnsutvikler og støttespiller i etablering av ny næringsvirksomhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til sine respektive partiers alternative statsbudsjett for 2015 i Innst. 16 S (2014–2015).

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for 2015 fremmet forslag om å styrke bevilgningene til regional utvikling gjennom fylkeskommunene med 600 mill. kroner for 2015. I budsjettet for 2016 vil Senterpartiet komme tilbake til dette.

Fra 1. september 2015 vil ikke prestene lenger ha plikt til å bo i tjenestebolig. Et betydelig antall av prestenes tjenesteboliger stilles i dag til disposisjon av kommunene mot en årlig refusjon fra staten etter særskilte bestemmelser. Som følge av at bopliktordningen avvikles, vil ikke lenger kommunene bli pålagt å stille tjenesteboliger til rådighet for prestene.

Selv om bopliktordningen avvikles fra 1. september, vil likevel prestene ha rett til å bo i boligene så lenge nåværende arbeidsforhold varer.

I Kulturdepartementets rundskriv V-7B/2015, datert 13. mars 2015, som også er sendt til kommunene, er det orientert nærmere om avviklingen av prestenes bopliktordning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at alle landets kommuner gjennom Folkebiblioteksloven er pålagt å ha et folkebibliotektilbud for sine innbyggere. For å sikre dette, og for å sikre at bibliotekene er i stand til å levere digitale produkter til sine brukere i tiden som kommer, har Sosialistisk Venstreparti foreslått et femårig nasjonalt bibliotekløft, Dokument 8:79 S (2013–2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Vegar Solhjell, Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valen om nasjonalt bibliotekløft. Dette medlem viser til at bevilgningen er første steg i dette bibliotekløftet, og har satt av anslagsvis 200 mill. kroner til folkebibliotekene i kommunenes frie midler til dette.

Forslag til endringer i barnehageloven har vært på offentlig høring. Kunnskapsdepartementet foreslo blant annet å innføre en hjemmel i barnehageloven til at fylkesmannen i særlige tilfeller kan føre tilsyn med barnehager og barnehageeiere. Det ble også foreslått en presisering av reglene om dokumentasjon og vurdering. Innspillene fra høringsinstansene er nå til vurdering i departementet.

Kunnskapsdepartementet har fastsatt forskriftsendringer om innføring av en nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetaling for en barnehageplass til familier med lav inntekt. Forskriftsendringen trådte i kraft 1. mai 2015. Foreldrebetalingen skal maksimalt utgjøre seks pst. av husholdningens samlede skattepliktige kapital- og personinntekt, begrenset oppad til maksimalprisen. I statsbudsjettet for 2015 bevilget Stortinget 235 mill. kroner til denne ordningen, jf. Prop. 1 S (2014–2015) og Innst. 2 S (2014–2015) Tillegg 1. Helårseffekten i 2016 er 391 mill. kroner. Innføringen av ordningen vil kunne medføre økte administrative utgifter i en overgangsperiode, siden kommunene må tilpasse seg en ny ordning underveis i et barnehageår. I Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015 er det derfor foreslått en engangsbevilgning på 41,7 mill. kroner over kommunenes rammetilskudd.

I statsbudsjettet for 2015 er det over budsjettet til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet bevilget 51 mill. kroner til gratis kjernetid til alle fire- og femåringer i familier med lav inntekt, jf. Innst. 2 S (2014–2015) Tillegg 1. Helårseffekten i 2016 er 102 mill. kroner. Forslaget til regulering innebærer at alle fire- og femåringer i familier med en inntekt under en inntektsgrense fastsatt av Stortinget, har rett på 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke. For 2015 har regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett foreslått at denne inntektsgrensen settes til 405 000 kroner. Forskriftsendringen skal etter planen tre i kraft 1. august 2015. Midlene til ordningen er i Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015 foreslått overført til kommunenes rammetilskudd.

Kunnskapsdepartementet tar sikte på å sende på høring forslag til endringer i opplæringsloven høsten 2015 som omhandler friere skolevalg på tvers av fylkesgrenser. Forslaget vil i hovedsak innebære en ubetinget rett til gjesteelevsgaranti fra hjemfylket til søkeren. Forslaget vil videre innebære at elever som av tungtveiende sosiale eller pedagogiske grunner søker plass i andre fylker, prioriteres foran andre gjesteelever. Forslaget vil ikke gi fylkeskommunen eleven søker seg til, plikt til å gi inntak.

Kunnskapsdepartementet la 27. mars 2015 fram Prop. 82 L (2014–2015) Endringar i opplæringslova og privatskolelova (krav om relevant kompetanse i undervisningsfag m.m.). I lovproposisjonen foreslås følgende endringer som vil berøre kommunesektoren:

  • Endring av reglene om krav om relevant kompetanse i undervisningsfag. Det foreslås at dagens kompetansekrav for undervisning blir gjeldende også for de lærerne som var ferdig utdannet før 1. januar 2014, og som underviser i fagene matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk i grunnskolen.

  • Klargjøring av hvilke avgjørelser som barneverntjenesten har rett til å ta på vegne av barnet i skolesammenheng når barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barnet.

  • Endring av navnet på faget religion, livssyn og etikk (RLE) og innføring av en bestemmelse om tidsbruk knyttet til kristendomskunnskap i læreplanen i faget.

Kunnskapsdepartementet la 27. mars 2015 fram Prop. 84 L (2014–2015) Endringar i privatskolelova mv. I lovproposisjonen foreslås det å beholde dagens ordning med krav til særskilt godkjenningsgrunnlag. I tillegg foreslås det å føye til to nye godkjenningsgrunnlag; videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogrammer og profilskoler.

I Prop. 1 S (2014–2015) for Kunnskapsdepartementet ble det varslet at innretningen av midlene på kap. 226 post 60 fra 2016 skal vurderes i sammenheng med Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring. Kunnskapsdepartementet tar sikte på at midlene på posten i 2016 skal benyttes til å sette i gang tiltak i videregående opplæring for bedre gjennomføring, som skal utprøves systematisk og effektevalueres. Etter departementets vurdering er det behov for å utvikle og formidle mer kunnskapsbaserte tiltak for å forebygge frafall i skolen og tilbakeføre ungdom utenfor opplæring og arbeid.

En slik utprøving krever betydelig forarbeid og forankring i praksisfeltet, blant annet basert på erfaringer fra andre land med tilsvarende evalueringsformer. For at tiltakene skal kunne iverksettes og evalueres fra skolestart høsten 2016 er det nødvendig å lyse ut midlene for 2016 før sommeren 2015.

Regjeringen ønsker å beholde flere dyktige lærere i klasserommet. Lærere skal kunne ha en faglig karrierevei, samtidig som de beholder undervisning som sin hovedoppgave. Som en del av Lærerløftet vil regjeringen derfor prøve ut en toårig ordning med om lag 200 lærerspesialister i skolen fra høsten 2015. Ved siden av å undervise skal lærerspesialistene være pådrivere for det faglige utviklingsarbeidet på skolen. Både offentlige og private skoleeiere har fått tilbud om å delta i piloten. Det skal prøves ut to modeller, én modell der de utvalgte lærerspesialistene får 48 000 kroner i lønnstillegg og én modell som kombinerer lønn og redusert undervisningstid. Staten dekker halvparten av kostnaden. De utvalgte skoleeierne vil lyse ut funksjonen som lærerspesialist i løpet av våren 2015.

I forbindelse med forvaltningsreformen ble drifts- og finansieringsansvaret for fagskolene overført til fylkeskommunene i 2010, og tilskuddet ble innlemmet i inntektssystemet. For årene 2010 til 2015 ble det gjort en særskilt fordeling av tilskuddet utenfor utgiftsutjevningen, på basis av antall registrerte fagskolestudenter. Det tas sikte på at midlene også for 2016 gis som en særskilt fordeling basert på studenttall (antall registrerte studenter høsten 2014).

Det offentlig oppnevnte Fagskoleutvalget la fram sin rapport i desember 2014, jf. NOU 2014:14 Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg. Kunnskapsdepartementet tar sikte på å legge fram en melding til Stortinget om fagskolene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for 2015, avsatte 155 mill. kroner til frukt og grønt for alle grunnskoleelever. Dette er et tiltak Senterpartiet vil komme tilbake til også i sitt budsjett for 2016.

Dette medlem viser for øvrig til partiets omtale av andre saker som er gitt omtale i kommuneproposisjonen i egne merknader fra behandlingen av sakene i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin generelle merknader og sterk kritikk av den ensrettingen, skjematiseringen og det overdrevne testregimet som Høyre og Fremskrittspartiet ønsker i skolen.

Dette medlem viser til at PISA-testene og andre tester nå tar altfor stor plass både i skolen og i diskusjonen om skolen.

Dette medlem påpeker det paradoksale i at de som har kritisert enhetsskolen for å ikke å være elevtilpasset nok, er de samme som nå ivrer mest for den ensrettingen som følger av PISA-testen og andre tester. Dette hindrer nødvendig mangfold i skolen.

Dette medlem vil vise til artikkel i tidsskriftet Skola og samhelle 10. mars 2014 professor Svein Sjøberg skriver følgende:

«Det er viktig å kjenne noen grunntrekk ved PISA-testen hvis man skal kunne vurdere hvilken betydning den skal tillegges, og om man skal «tro» på den eller ikke. Et viktig poeng er at PISA faktisk er helt tydelig på at de ikke tester skolekunnskaper. Like klart sier PISA at de ikke forholder seg til landenes læreplaner, og at oppgaver ikke kan tas med i PISA hvis de er typiske skoleoppgaver. Likevel hevder de å ha utviklet et universelt gyldig mål for kvaliteten til et lands skolesystem. Det er ikke helt lett å gripe logikken.»

Dette medlem ser at på tross av disse fakta, blir allikevel PISA omtalt som om det er noe som sier noe om skolekunnskaper.

Dette medlem viser til at i PISA-testene er lesing, regning og naturfag viktig, men ikke historie, geografi, samfunnsfag, fremmedspråk, kunst, musikk, litteratur, praktiske eller estetiske fag, etikk, filosofi etc. Dette er en altfor snever læringshorisont og dekker ikke alle de ferdighetene, kunnskaper og den personlige utvikling grunnlaget for norsk skole skal bygge på. Likevel presenteres og tolkes PISA-rankingen som et mål for kvalitet i skolen vår.

Det er alvorlig, og rett og slett feil. Å lære basisfag er viktig, men skolen skal lære å utvikle så mye mer- Gagns mennesker, ikke mindre enn det, og da trengs et bredt læringssyn, metoder og emner.

Dette medlem mener skolen skal handle om barnas behov og lærernes mulighet til å oppfylle hele formålsparagrafen. Den er omfattende, men for å nevne noe som er viktig:

«Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.

Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.

Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.»

Dette medlem viser til at heldagsskolen er framtidas viktigste reform for læring, sosial utjevning og folkehelse. Dette medlem vil styrke den offentlige fellesskolen. Da kan alle barn lære mer, utvikle alle sine evner og få et positivt syn på seg selv og sin framtid, og oppleve at de er trygge på at læreren har tid til dem. Læreren er nøkkelen til god læring, og da må eleven og læreren får mer tid sammen. For å styrke lærer-elev-relasjonen, foreslår Sosialistisk Venstreparti i sine alternative budsjett en ressursnorm for lærertetthet som sikrer maksimalt 15 elever per lærer på 1.–4. trinn, og maksimalt 20 elever per lærer på 5.–10. trinn. Samtidig foreslår Sosialistisk Venstreparti flere tiltak som vil styrke skoledagen, og samtidig bidra til forebygging og bedre folkehelse: et løft for skolehelsetjenesten, frukt og grønt til alle elever og et brødmåltid for de aller minste, fysisk aktivitet hver dag og gjeninnføring av den gratis kulturskoletimen.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor Sosialistisk Venstrepartis heldagsskolereform beskrives og at dette følges opp i dette medlems forslag til kommuneøkonomi. Når en ressursnorm er på plass, bør neste skritt være å legge deler av dagens SFO-tilbud inn i skoledagen, slik at dagen blir et gratis heldagstilbud på om lag seks timer. Da vil de minste elevene kunne gjøre hoveddelen av øvingsarbeidet på skolen med en lærer til stede.

Nærings- og fiskeridepartementet fremmet 10. april i år Prop. 89 L (2014–2015) Endringer i lov om Innovasjon Norge (eierforhold og forvaltning av selskapet). I proposisjonen er det foreslått at eierskapet til selskapet skal tilbakeføres til staten. Når fylkeskommunene ble deleiere av Innovasjon Norge, måtte hver av dem skyte inn om lag 0,5 mill. kroner i egenkapital. Departementet legger opp til at innskuddet kan kompenseres ved at fylkeskommunene beholder økningen i rammeoverføringene knyttet til forvaltningen av eierskapet i Innovasjon Norge, tilsvarende et halvt årsverk per fylkeskommune.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Prop. 89 L (2014–2015) ligger til behandling i næringskomiteen, og at behandlingen av denne saken er utsatt til høsten 2015. Flertallet viser til at spørsmålet om eierskapet til Innovasjon Norge behandles i denne forbindelse, og at partiene vil fremsette sitt syn der.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti går imot forslagene som er framsatt av regjeringen om å tilbakeføre eierskapet i Innovasjon Norge til staten og til forslaget om å sentralisere regionkontorene. Disse medlemmer viser til at Innovasjon Norge er en viktig samarbeidspartner for fylkeskommunene i deres arbeid med næringsutvikling. Det er derfor viktig at fylkeskommunene opprettholder sitt direkte eierskap i Innovasjon Norge og at selskapet er til stede med regionkontor i alle fylker.

Samferdselsdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som har fått i oppdrag å evaluere og vurdere revisjon av lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven). Arbeidsgruppen skal levere sin rapport innen 31. desember 2015. Havne- og farvannsloven fordeler forvaltningsansvar og myndighet mellom stat og kommune. I tillegg er de havner som inngår i transportnettverket i hovedsak kommunale, og virksomheten reguleres blant annet av havne- og farvannsloven. Det må derfor antas at en eventuell lovrevisjon kan få konsekvenser for kommunene.

Det tas sikte på å tiltre og implementere vrakfjerningskonvensjonen (Den internasjonale Nairobi-konvensjonen om fjerning av vrak) i norsk rett i løpet av 2015 eller tidlig i 2016. Implementering av vrakfjerningskonvensjonen vil bedre mulighetene for det offentlige til å få dekket kostnader i forbindelse med heving av vrak. Det antas at implementering av konvensjonen kan få betydning for kommunene, sett hen til det ansvaret som i dag tilligger kommunene etter forurensningsloven og havne- og farvannsloven.

Fra 1. januar 2016 vil det bli innført en ny tilskuddsordning til ikke-statlige lufthavner som erstatter dagens ordninger. Forslag til ny tilskuddsordning ble lagt fram i Prop. 1 S (2014–2015) for Samferdselsdepartementet. De aktuelle ikke-statlige flyplassene vil i 2015 bli invitert til å søke om tilskudd fra den nye ordningen.

Samferdselsdepartementet gir tilskudd til flere regionale flyruter for å sørge for en akseptabel transportstandard. Fra 1. april 2016 vil det bli endringer i hvilke ruter staten kjøper og i hvilket omfang. Flyruten Fagernes–Oslo er allerede vedtatt nedlagt, og statens eierskap for Fagernes lufthavn vil bli vurdert av Samferdselsdepartementet i samarbeid med lokale myndigheter og næringsliv, jf. Prop. 1 S (2014–2015) og Innst. 13 S (2014–2015).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker kortbanenettets avgjørende betydning for å gi innbyggerne over hele landet gode samferdselstjenester. Svekkelse av dette har store konsekvenser for næringslivet, transport til sykehus og for andre reisende i distriktene. Nedleggingen av flyruten Fagernes–Oslo har også konsekvenser for chartertrafikken til Fagernes lufthavn. Stenging av Røros Lufthavn på dagtid og redusert setekapasitet på Røros-ruta er andre aktuelle eksempel på et svekket tilbud på kortbanenettet som Senterpartiet vil motarbeide.

Forrige kapittelNeste kapittel